Gå til innhold
Hundesonen.no

Fatal Dog Attacks Share Common Factors


MiO
 Share

Recommended Posts

http://positively.com/2013/12/05/fatal-dog-bites-share-common-factors/

Starten på artikkelen (presentert på Victoria Stillwell's side):

"The Journal of the American Veterinary Association has released the most comprehensive study to date regarding fatal dog bites and the common factors that link them. The authors of the study found that there were some significant errors reported by the media in certain stories, so rather than relying on a potentially biased media source, their findings are based on investigative reports from interviews with animal control agencies, investigators, and homicide detectives."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

#3: The dog is not spayed or neutered (84.4%)

There are many reasons why spaying and neutering is important, but this might be the top one. In almost 85 percent of cases, the dogs responsible for fatal attacks on humans were unaltered. Be a smart, responsible owner and spay or neuter your dogs. You lessen the chance of your dog being the perpetrator of a fatal attack, and your dogs will be happier and healthier as a result.

:Pissed:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

#3: The dog is not spayed or neutered (84.4%)

There are many reasons why spaying and neutering is important, but this might be the top one. In almost 85 percent of cases, the dogs responsible for fatal attacks on humans were unaltered. Be a smart, responsible owner and spay or neuter your dogs. You lessen the chance of your dog being the perpetrator of a fatal attack, and your dogs will be happier and healthier as a result.

:Pissed:

vell... Usa!! :P I'm not shocked!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne undersøkelsen må da være nada overførbar til norske forhold. Ergo så sier den ingenting om norske "bittfaktorer".

Hundene i denne undersøkelsen er ikke familiehunder, de lever under dårlige kår, hundene har ikke vært under tilsyn av voksne etc. Dette blir liksom så annerledes enn et normalt norsk hundehold som det kan bli. Og at de ikke er kastrerte har lite å si for at de har bitt tenker jeg. De er ikke kastrerte fordi de tilhører den gruppen hunder som ikke er familiehunder. Hadde disse vært familiehunder og ukastrerte ville de ikke vært i statistikken over "bitehunder".

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

#3: The dog is not spayed or neutered (84.4%)

There are many reasons why spaying and neutering is important, but this might be the top one. In almost 85 percent of cases, the dogs responsible for fatal attacks on humans were unaltered. Be a smart, responsible owner and spay or neuter your dogs. You lessen the chance of your dog being the perpetrator of a fatal attack, and your dogs will be happier and healthier as a result.

:Pissed:

Jeg tror det handler litt om følgende; i USA har de et gigantisk overpopulasjonsproblem. Det blir avlivet millioner av katter og hunder hvert år fordi det ikke er hjem for de. Derfor har de en massiv speuter-greie der for å begrense uhell og mer produksjon av valper. Ansvarlige eiere gjennomfører dette, de ønsker å biddra og er bevisste på hele den biten. De som gir beng gidder ikke kastrere hunden(e) sin(e). Hunder som biter er ofte eiet av mennesker som ikke er så ansvarlige, de som er løsslupne eller gir beng. Derfor tror jeg at det er en sammenheng her, ikke fordi intakte hunder er farligere enn kastrerte. Det er iallfall en del av bildet som burde bli belyst mer, akkurat dette punktet med kastrering har blitt pushet så lenge jeg har researchet farlig hund-problematikk.

Det bør også sies at mange av de studiene som ofte siteres er veldig gamle og noen av de er utrolig dårlig gjennomført. Så dårlig at de aldri burde ha blitt publisert som forskning. Jeg vet ikke om det gjelder de i denne artikkelen, jeg er for lat til å sjekke. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Det bør også sies at mange av de studiene som ofte siteres er veldig gamle og noen av de er utrolig dårlig gjennomført. Så dårlig at de aldri burde ha blitt publisert som forskning. Jeg vet ikke om det gjelder de i denne artikkelen, jeg er for lat til å sjekke. :P

Dette tilfellet er nok som KristinR skriver.. :)

#5: The dog is not kept as a family pet (76.2%)

We've all seen a "backyard dog"--the dog who barks incessantly at all hours of the day and night and who has minimal interaction with people or other animals. Dogs who live in this way are much more prone to aggressive behavior since they live most of their life without any positive social interaction. This is why chaining and tethering is such a bad idea--it breeds the pent-up frustration that is often a precursor to aggression.

Så ja, det blir lite sammenligbart når under 1/4 av hundene er familiehunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette tilfellet er nok som KristinR skriver.. :)

#5: The dog is not kept as a family pet (76.2%)

We've all seen a "backyard dog"--the dog who barks incessantly at all hours of the day and night and who has minimal interaction with people or other animals. Dogs who live in this way are much more prone to aggressive behavior since they live most of their life without any positive social interaction. This is why chaining and tethering is such a bad idea--it breeds the pent-up frustration that is often a precursor to aggression.

Så ja, det blir lite sammenligbart når under 1/4 av hundene er familiehunder.

Det er en blanding. Karen Delise har en god bok hvor hun skriver om alle biteulykkene med dødelig utfall som har skjedd i USA til langt tilbake. Det er mange faktorer som spiller inn. Det kan godt være intakte familiehunder, men de kan være omplasseringshunder med bite/aggresjons-historikk, det kan handle om hunder som bor hjemme men som er anskaffet til vakt/forsvar. Ja, rett og slett mange ting.

Det er en interessant problemstilling og det viser hvor lite den har for seg, den tankegangen hvor det første spørsmålet som kommer etter en alvorlig bitehendelse som i overveldende mange tilfeller er "hvilken rase var det?". Jeg tar meg i det selv jeg, det sitter godt det der. Men det er heller ikke så rart, det er noe så håndfast på en måte, noe en kan føle at en kan beskytte seg mot. Det er mye vanskeligere når man begynner å grave og ser at alle slike hendelser er et resultat av en lang rekke hendelser og en lang rekke faktorer hvor alle må stemme. Det er komplekst rett og slett, og derfor kan det være utfordrende å forebygge.

Jeg synes det er fascinerende. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så ja, det blir lite sammenligbart når under 1/4 av hundene er familiehunder.

I Amerika (og også England) har man et noe annerledes forhold til kastrering i her i Norge hvor man har et annet lov- og regelverk.

At man i Amerika mener at kastrering er et nyttig tiltak i f t det store antall løshunder som finns, synes jeg er forståelig. Å hindre reproduksjon av løshunder er et dyrevelferdsmessig tiltak.

Når det gjelder kastrering av atferdsmessige grunner er vel vitenskapen enig i at det kan slå ut på ulike måter. Gry Løberg skrev en artikkel om emnet i slutten av forrige år. Artikkelen kan leses her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At man i Amerika mener at kastrering er et nyttig tiltak i f t det store antall løshunder som finns, synes jeg er forståelig. Å hindre reproduksjon av løshunder er et dyrevelferdsmessig tiltak.

Det ironiske er at det, så vidt jeg vet, har null effekt på overpopulasjon. :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det ironiske er at det, så vidt jeg vet, har null effekt på overpopulasjon. :(

Det har jo sikkert med det du sa i sted om at de som er ansvarlige de kastrerer, mens de som ikke er det, de kastrerer ikke og da blir det masse valper da.

Jeg har vært med på div amerikanske/internasjonale(med amerikanere) grupper på facebook, og ærlig talt så skjønner jeg at de har litt problemer, de er jo helt kørka hele gjengen. Det ble OT, men.. (neida, ikke alle, men det er veldig annerledes enn her sånn på det gjevne)

Jeg synes det er litt vanskelig og skulle forholde meg til amerikanske (og kanskje engelske?) studier, da de har en helt annen kultur enn her. Og jeg tror kastrering eller mangel på det er veldig lite relevant. Jeg tror det er mye mer relevant med vaner og holdninger. Hund er hund over dammen virker det som, uansett rase så er det bare en hund. Det er ikke samme kultur for tur/trening/aktivisering som her, har man en stor hage så har jo hunden det fint der i 10-12 år liksom. Mange omplasseringshunder med ymse bakgrunner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det ironiske er at det, så vidt jeg vet, har null effekt på overpopulasjon. :(

Aner ikke hvilken effekt det har hatt, men sånn rent umiddelbart ville jeg trodd at hindrer man en hanhund eller ei tispe i å produsere valper ville det har en viss effekt. Men dersom det finns en million eller fem andre ukastrerte/usteriliserte så... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært med på div amerikanske/internasjonale(med amerikanere) grupper på facebook, og ærlig talt så skjønner jeg at de har litt problemer, de er jo helt kørka hele gjengen. Det ble OT, men.. (neida, ikke alle, men det er veldig annerledes enn her sånn på det gjevne)

Jeg har hengt (intarwebs) i det engasjerte pit bull mijøet i USA i mange herrans år. Makan til fantastiske folk som er sitt ansvar bevisst, jeg har møtt gode venner der! Det er jo litt komisk det der, siden det er disse folka man tror minst om. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hengt (intarwebs) i det engasjerte pit bull mijøet i USA i mange herrans år. Makan til fantastiske folk som er sitt ansvar bevisst, jeg har møtt gode venner der! Det er jo litt komisk det der, siden det er disse folka man tror minst om. :)

Jeg tror kanskje det er de jeg tror mest om egentlig, de seriøse da selvfølgelig, nettopp fordi de er så opptatt av og få et mer korrekt syn på pit bullen og det og være gode ambasadører for en kontroversiell rase. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror kanskje det er de jeg tror mest om egentlig, de seriøse da selvfølgelig, nettopp fordi de er så opptatt av og få et mer korrekt syn på pit bullen og det og være gode ambasadører for en kontroversiell rase. :)

Det er klart. :) Jeg ville bare si at det finnes utrolig mange flinke og seriøse amerikanere også. USA er så stort og har et enormt mangfold. Jeg vet at du ikke sa det altså, men det er en greie vi ofte har, at vi elsker å hate amerikanerne.

Det er helt riktig at amerikansk forskning har veldig lite verdi å overføre til Norge. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er klart. :) Jeg ville bare si at det finnes utrolig mange flinke og seriøse amerikanere også. USA er så stort og har et enormt mangfold. Jeg vet at du ikke sa det altså, men det er en greie vi ofte har, at vi elsker å hate amerikanerne.

Det er helt riktig at amerikansk forskning har veldig lite verdi å overføre til Norge. :)

Ja, men det er nettopp det som er problemet deres i stor grad, tror jeg. De er mange og selv om det finnes mange seriøse så finnes det også mange som ikke er det, og når man snakker slike antall så blir det konsekvenser. Og når det er "normalt" og være litt i steinalderen mtp hundehold, oppførsel og ansvar blant den gjengse borger som "bare" har hund, så får det fort konsekvenser. Jeg har måtte melde meg ut av alle disse gruppene rett og slett fordi jeg ikke klarte mer, og her snakker jeg om folk som nok er over middels interessert i hund, glad i hund og relativt oppegående og ansvarlige (om ikke helt der at de trener masse, driver oppdrett e.l.). Men det er noen holdninger som sitter i, det er liksom "normen" der, alle gjør det og da er det greit liksom, uansett hva konsekvensen er. Og jeg har inntrykk av at normalen der er veeldig annerledes enn normalen her i norge feks, selv om det absolutt er litt og gå på her også.

Jeg tror de hadde hatt minst like mye igjen for og satse på endring i holdning/vaner/kunnskap mtp hundeproblematikken, som de har med kastrering (uten at jeg mener at de skal slutte med det).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...