Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Chanto har hatt prolaps siden august og har vært på medisiner i 6 uker ca. Ble friskmeldt etter de ukene, men fikk tilbakefall nå i november der han har tydelig vondt, men skjuler det ganske godt. Har sett på hvordan han har gått og blitt mere aggressiv osv.

Iallefall, han har nå hatt en behandling med depo-medrol og dermed bedøvelse, altså kortison rett i korsryggen der han har prolapset. Dette skal han gjøre etter planen 2 ganger til. Iflg Nevrologen på dyrlegekontoret skal vi se om han har hatt noe positiv virkning av dette på tirsdag, isåfall får han en sprøyte til. Hvis ikke blir det operasjon.

Så driver jeg å tenker. Chanto er 7 år, har vært aktiv (ikke nå av naturlige årsaker) og jeg tenker om jeg skal si ja til operasjon eller ikke? Jeg ser for meg at det er sinnsykt mye rehab og er det verdt det? han begynner jo å dra på åra (vel, eller kanskje ikke?) jeg ser jo at han ikke har det noe godt når han ikke får løpe en gang, men jeg ønsker jo at han ikke skal ha det vondt. Hvis operasjonen er velykket og det ikke er så mye rehab så er jo det for det beste.

hva tenker dere? Hva hadde dere gjordt? Hvis jeg ikke opererer så er det vel bare spørsmål om tid når prolapset kommer tilbake.

Skrevet

Vært i liknende situasjon selv, og droppet operasjon. Ble fortalt at prognose var 50/50, og opptrening over mange mnd. Det hadde nok ikke min hund taklet mentalt, han ble såpass preget av kroniske (tilbakevendene) smerter at jeg valgte å avlive han tidligere i år. Ca 2 1/2 år etter skaden oppsto. Når hunden ikke orket løpe i hagen engang, og hadde meget kort lunte med alt annet enn meg og mannen syns jeg det var nok.. MEN dette vil jo variere fra hund til hund, hvor og hvordan prolapset er osv, så vil ikke uttale meg om deres tilfelle.. Snakket med kirurgen på Veths?

Skrevet

Vært i liknende situasjon selv, og droppet operasjon. Ble fortalt at prognose var 50/50, og opptrening over mange mnd. Det hadde nok ikke min hund taklet mentalt, han ble såpass preget av kroniske (tilbakevendene) smerter at jeg valgte å avlive han tidligere i år. Ca 2 1/2 år etter skaden oppsto. Når hunden ikke orket løpe i hagen engang, og hadde meget kort lunte med alt annet enn meg og mannen syns jeg det var nok.. MEN dette vil jo variere fra hund til hund, hvor og hvordan prolapset er osv, så vil ikke uttale meg om deres tilfelle.. Snakket med kirurgen på Veths?

Ja Chanto vil gjerne løpe og kose seg, men du ser han løper helt anderledes og prøver å ikke belaste korsryggen. Vi har jo 2 hunder til og hvis de kommer nær ryggen hans skriker han, men hvis jeg tar på sier han ingen ting. Han har helt klart vondt, men han gjør alt for å ikke vise det til meg dessverre. Han er mere "aggresiv" enn han har pleid. Heldigvis kjenner jeg hunden såpass godt at jeg ser det på han. Vi dro til vet. og jeg hadde riktig. han hadde vondt igjen.

Det er flere som har sagt de har avlivet hunden sin pga prolaps og det kom tilbake ofte. Så er så usikker på hva jeg skal gjøre. Jeg vil iallefall ikke at han skal gå rundt å ha vondt. Og det er lang opptrening etter en slik operasjon.

Men tenk om han blir kjempe bra og kan leve et normalt og aktivt liv igjen! :)

Tenke jeg skulle ringe til dem å høre hva de sier etterpå :)

Skrevet

Det er nok noe hver enkelt må veie for og i mot selv tenker jeg, og ta hensyn til hva som føles rett både for deg/dere og for hunden (som jo dere kjenner best). Operasjon kan virke, men det kan også hende det ikke virker, det kan også hende at han får det tilbake senere selv om operasjonen virket der og da.

Sånn ellers, har dere gjort noe for og holde muskulaturen i området myk? Ofte kan feilbelastningsskader (stivemuskler og låsninger) som kommer når hunden går og avlaster der prolapsen gjør vondt, være et like stort problem som prolapsen i seg selv. Disse problemene vil jo heller ikke forsvinne når prolapsen forsvinner, om de har satt seg. Her kommer det jo an på hva hunden får til og hva den aksepterer at andre gjør (før det blir vondt), men svømming og/eller vanntredemølle er jo fint, akupunktur, back on track dekken, dere kan massere litt forsiktig hjemme.

Skrevet

Det er nok noe hver enkelt må veie for og i mot selv tenker jeg, og ta hensyn til hva som føles rett både for deg/dere og for hunden (som jo dere kjenner best). Operasjon kan virke, men det kan også hende det ikke virker, det kan også hende at han får det tilbake senere selv om operasjonen virket der og da.

Sånn ellers, har dere gjort noe for og holde muskulaturen i området myk? Ofte kan feilbelastningsskader (stivemuskler og låsninger) som kommer når hunden går og avlaster der prolapsen gjør vondt, være et like stort problem som prolapsen i seg selv. Disse problemene vil jo heller ikke forsvinne når prolapsen forsvinner, om de har satt seg. Her kommer det jo an på hva hunden får til og hva den aksepterer at andre gjør (før det blir vondt), men svømming og/eller vanntredemølle er jo fint, akupunktur, back on track dekken, dere kan massere litt forsiktig hjemme.

Ja jeg skjønner jo at det er opp til hver enkelt, men det er jo så vanskelig :lol: Hva er rett for oss? Umulig å si egentlig pr. dags dato.

Vi fikk beskjed om at når han var friskmeldt var det bare å kjøre på med turer og trening igjen (jeg konkurerer med han i LP) og det har jeg også gjordt, men fikk jo dårlig samvittighet når det nå viser seg at han har vondt. dagen før jeg dro til vet tok jeg han ut av bilen for å trene, han løp tilbake til bilen å sto foran buret for å komme inn der istedenfor å trene og det er absolutt ikke noe han pleier å gjøre. Han er veldig med når vi trener og er helt cratzy på leke... Jeg har et back on track dekken som jeg har brukt litt, men ikke noe annet enn det. Jeg vet ikke hvordan jeg skal massere det heller for vi har ikke fått noe om hvordan vi kan gjøre det :)

Skrevet

Ja jeg skjønner jo at det er opp til hver enkelt, men det er jo så vanskelig :lol: Hva er rett for oss? Umulig å si egentlig pr. dags dato.

Vi fikk beskjed om at når han var friskmeldt var det bare å kjøre på med turer og trening igjen (jeg konkurerer med han i LP) og det har jeg også gjordt, men fikk jo dårlig samvittighet når det nå viser seg at han har vondt. dagen før jeg dro til vet tok jeg han ut av bilen for å trene, han løp tilbake til bilen å sto foran buret for å komme inn der istedenfor å trene og det er absolutt ikke noe han pleier å gjøre. Han er veldig med når vi trener og er helt cratzy på leke... Jeg har et back on track dekken som jeg har brukt litt, men ikke noe annet enn det. Jeg vet ikke hvordan jeg skal massere det heller for vi har ikke fått noe om hvordan vi kan gjøre det :)

Det er vanskelig, og dette er liksom en situasjon hvor det ene ikke nødvendigvis er verre eller bedre enn det andre, det er ikke noe tydelig rett og galt, så da synes jeg det blir utrolig vanskelig og ha noen mening om det, spesielt når man ikke kjenner hunden. Dere finner nok ut av det etter hvert.

Altså ikke massere i den forstand, men bare bruk hendene og stryk/klø litt osv for og bedre blodsirkulasjon og hjelpe stive muskler litt, helst i tillegg til profesjonell behandling, ikke bare det alene. Og bruk bot dekkenet så mye du kan.

  • Like 1
Skrevet

Det er vanskelig, og dette er liksom en situasjon hvor det ene ikke nødvendigvis er verre eller bedre enn det andre, det er ikke noe tydelig rett og galt, så da synes jeg det blir utrolig vanskelig og ha noen mening om det, spesielt når man ikke kjenner hunden. Dere finner nok ut av det etter hvert.

Altså ikke massere i den forstand, men bare bruk hendene og stryk/klø litt osv for og bedre blodsirkulasjon og hjelpe stive muskler litt, helst i tillegg til profesjonell behandling, ikke bare det alene. Og bruk bot dekkenet så mye du kan.

Takk for svar og hjelp! :)

Jeg fikk beskjed om fullstendig ro nå, kun 10 min ute i bånd for å tisse så inn igjen. så tør ikke helt å massere og holde på for mye rundt der enda :) Dekkene må jeg bruke mere da ja! :)

Skrevet

Snakket med vetrinærhøyskolen nå og de var ikke så mye til hjelp. Jeg måtte bli satt opp på en time også måtte de ha epikrisen osv for å vurdere hva de syntes. De kunne ikke gi noen råd om det før de hadde sett hunden og epikrisen. Jeg forstår og skjønner jo det, men var ikke helt det jeg var ute etter :lol:

Skrevet

Har sett hunder som har vært oppegående, happy og travet rundt dagen etter operasjon (seinest denne uka, en hund på 8 år), og hunder som må bruke bæresele i begynnelsen på hver eneste luftetur, trening i vanntredemølle, muskelbyggingstrening, laserbehandling mot smerter og hevelse osv. Spørs så veldig på hvor prolapsen sitter, hvilke nerver som evt er berørt m.m. Om han virker oppegående nå, om enn med smerter, så er det mye mulig han blir fort bra. Men såklart ingen garanti.. Har vært med på hunder som har vært totalt lammet i bakpart og som har blitt helt friske, og på hunder som aldri blir helt bra.

Ville fått en time på NVH for vurdering jeg, og så sett an. Dyktige folk der også har man sånne trivelige som meg som lufter hunder og koser masse med både hund og katt innimellom søppeltømming og prøve-leveringer. :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
    • Er det SÅ lett for dem å bytte ut en kjøper da? Som de forhåpentligvis har hatt et par møter med, snakket med og "godkjent"?   De kan faktisk heller ikke bare trekke kjøpet der og da, isåfall kan du anmelde dem for svindel. I motsetning til en del andre lovbrudd i "hundebransjen" mistenker jeg at det også vil bli tatt mer på alvor siden det er et økonomisk lovbrudd og ikke dyrevelferdsmessig.
    • Beklager først innlegg, trolig en hang up. Ja vet det er avtalebrudd, men oppdrettere har mye makt. Har selv vært ute for det selv. Og kjøpte valp derfra. Prisen sto der, og jeg bare nevnte at det var en høyere pris en retrieverklubben hadde. Fikk da beskjed om at ho hadde masse på venteliste så jeg fikk betale eller miste valpen... 
    • Har ikke vært borti det selv personlig, men har hørt om andre som har det; og som da har betalt 'ekstra'. Dette har vært blandingsrase i tillegg.   Men som Simira skriver, avtalebrudd ja.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...