Gå til innhold
Hundesonen.no

Overivirg, eller totalt uinteressert


Guest bikkje1
 Share

Recommended Posts

Guest bikkje1

Siden jeg er syk og ikke har en dritt å gjøre, så dukker det opp mange spørsmål, spesielt med tanke på Simba.

Enten er han kjempeivrig, og hopper og spretter og småhyler, men da klarer han heller ikke å utføre en eneste øvelse uten hyl og skrik, så da pleier vi bare å trene på impulskontroll for å roe ned. Det pleier å være på de dagene vi ikke har gjort noe som helst, og hvis jeg har pølse, ost eller lignende.

Eller så er han totalt uinteressert. Da tenker jeg mer på når vi trener ute, på kunstgressbanen. Plutselig er det for kaldt for han, og plutselig var det visst et støvkorn som bevgde på seg. Alt skal undersøkes, og han bare ser på meg som om jeg skulle vært en idiot med godbiter i hånden.
Jeg har prøvd med pølse ute også, men jeg har litt angst mot pølselukt på fingrene (:P), og han blir alt for ivrig.

Jeg har også prøvd med leke som belønning, men den skal han bare drepe, så den sparer vi til innkalling. Men jeg aner ikke hva jeg skal gjøre. Enten så har han såå lyst på godbiten så han ikke vet hvor han skal gjøre av seg og blir helt hysterisk (okei, litt overdriving men), eller så driter han i det. Ikke noe mellomting, ved mindre det er i stuen når han har fått sin dose med aktivisering.

Så, hva kan jeg gjøre for å trene på å kunne trene med hvilken som helst godbit, uten at han skal fly i taket? Jeg skjønner jo at fôr ikke er så stas ute. Og ting skal skje fort, her skal vi ikke vente i mer enn et halvt sekund. "Nå har jeg ligget i to hele sekunder, nå gidder jeg ikke mer". :gaah:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Er han kommet i puberteten, tro? Angus har vært dust en lang periode nå når det kommer til trening, men nå som han har blitt eldre merker jeg at ting løser seg veldig greit. I perioden hvor han var dust var det akkurat som du beskrev over: Enten var det tjo og hei og hurra skal vi trene, eller så var det total ignorering og undersøke alt i miljø. Nå er han sitt gamle treningsglade seg (hurra!) :)

I mellomtiden ville jeg jobbet en del med miljøtrening, gjort det uinteressant. Satt meg ned og bare ventet til han roer seg ned. Trent en del på forstyrrelser også og bare gjort det superenkelt, altså bare trent kontakt og evt hva han hadde tilbudt deg. Korte økter, mange pauser, bra belønninger. Venteøvelser/bliøvelser er også noe jeg ville trent på. F.eks dekk/ligg. Gi mange godbiter rett etter hverandre, også vente ett sekund, to sekunder osv mellom hver godbit. Det kommer seg etter hvert se!

Har du noen godbiter som er av mindre verdi? Altså at han spiser dem, men ikke blir helt gaaaaaal? Fôrer du med tørrfôr? Hva med å bruke frokosten/middagen som treningsgodbiter?

Ellers tenker jeg mye løser seg med alderen. Nettopp vært gjennom det samme, og jeg føler med deg :P Til gjengjeld sitter jeg nå med en fantastisk og voksen treningshund, og vedder på at det samme skjer med deg bare han får kommet gjennom den kneika :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ozu er ganske lik. Han er en snusehund, og ofte kan bakken være mye mer interessant enn meg. Jeg har faktisk brukt en del tid på fellestreninger på bare å trene på å få opp motivasjonen hans til trening. Jeg ser at alfa og omega for ham er at jeg er engasjert og hoppende glad fra det øyeblikk jeg tar ham ut av bilen. Jeg fikk en uvane med bare å stå rett opp og ned, klikke og gi godbit med et lite "bra".

Det syntes han fort ble kjedelig, han datt ut og brukte enten tid på bare å se seg rundt eller helst å snuse masse. Snusingen jobber jeg enda med. Da holder jeg båndet såpass stramt at han ikke når ned i bakken også venter jeg ham ut. Da får han ikke snust og det blir fort kjedelig for ham å bare stå slik. Med en gang han da snur seg og ser på meg så er det klikk og julaften.

Selv om jeg også belønner mest med godbiter, så gjør jeg mer utav dem - jubler og hopper, kaster godbiter i luften, kaster dem foran ham så han må løpe etter dem, løper fra ham med godbit i hånda så han må jage meg... da blir han mye mer gira og "på" og jeg får fokuset. Også er det korte økter, selvsagt, siden en slik intensitet er krevende for både ham og meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Står i samme situasjon. Enten er hun DER, og gjør alle triksene sine på en gang og lager lyder i frustrasjon for at "ingenting" av det hun gjør er riktig, eller så er hun totalt uintressert. Kommer kanskje inn å setter seg inn på utgangstilling, får godbit, og vandrer videre igjen. Ute kan jeg i allefall ikke trene, for INGENTING slår snusing og lek ute i snøen eller i sanden. Alt skal luktes på, høres etter, osv. Som du sier trådstarter, så står jeg også der som et nek med godbiter.. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest bikkje1

Er han kommet i puberteten, tro? Angus har vært dust en lang periode nå når det kommer til trening, men nå som han har blitt eldre merker jeg at ting løser seg veldig greit. I perioden hvor han var dust var det akkurat som du beskrev over: Enten var det tjo og hei og hurra skal vi trene, eller så var det total ignorering og undersøke alt i miljø. Nå er han sitt gamle treningsglade seg (hurra!) :)

I mellomtiden ville jeg jobbet en del med miljøtrening, gjort det uinteressant. Satt meg ned og bare ventet til han roer seg ned. Trent en del på forstyrrelser også og bare gjort det superenkelt, altså bare trent kontakt og evt hva han hadde tilbudt deg. Korte økter, mange pauser, bra belønninger. Venteøvelser/bliøvelser er også noe jeg ville trent på. F.eks dekk/ligg. Gi mange godbiter rett etter hverandre, også vente ett sekund, to sekunder osv mellom hver godbit. Det kommer seg etter hvert se!

Har du noen godbiter som er av mindre verdi? Altså at han spiser dem, men ikke blir helt gaaaaaal? Fôrer du med tørrfôr? Hva med å bruke frokosten/middagen som treningsgodbiter?

Ellers tenker jeg mye løser seg med alderen. Nettopp vært gjennom det samme, og jeg føler med deg :P Til gjengjeld sitter jeg nå med en fantastisk og voksen treningshund, og vedder på at det samme skjer med deg bare han får kommet gjennom den kneika :)

Han har vel vært sånn halvveis sånn hele livet, tror jeg. Fôrer med tørrfôr, og bruker 1/3 ca. av det til trening. Får håpe det løser seg, eller så må noen dra i butikken å få kjøpt noen middels gode godbiter. :P

Ozu er ganske lik. Han er en snusehund, og ofte kan bakken være mye mer interessant enn meg. Jeg har faktisk brukt en del tid på fellestreninger på bare å trene på å få opp motivasjonen hans til trening. Jeg ser at alfa og omega for ham er at jeg er engasjert og hoppende glad fra det øyeblikk jeg tar ham ut av bilen. Jeg fikk en uvane med bare å stå rett opp og ned, klikke og gi godbit med et lite "bra".

Det syntes han fort ble kjedelig, han datt ut og brukte enten tid på bare å se seg rundt eller helst å snuse masse. Snusingen jobber jeg enda med. Da holder jeg båndet såpass stramt at han ikke når ned i bakken også venter jeg ham ut. Da får han ikke snust og det blir fort kjedelig for ham å bare stå slik. Med en gang han da snur seg og ser på meg så er det klikk og julaften.

Selv om jeg også belønner mest med godbiter, så gjør jeg mer utav dem - jubler og hopper, kaster godbiter i luften, kaster dem foran ham så han må løpe etter dem, løper fra ham med godbit i hånda så han må jage meg... da blir han mye mer gira og "på" og jeg får fokuset. Også er det korte økter, selvsagt, siden en slik intensitet er krevende for både ham og meg.

åkai, da må jeg prøve det. :D

Står i samme situasjon. Enten er hun DER, og gjør alle triksene sine på en gang og lager lyder i frustrasjon for at "ingenting" av det hun gjør er riktig, eller så er hun totalt uintressert. Kommer kanskje inn å setter seg inn på utgangstilling, får godbit, og vandrer videre igjen. Ute kan jeg i allefall ikke trene, for INGENTING slår snusing og lek ute i snøen eller i sanden. Alt skal luktes på, høres etter, osv. Som du sier trådstarter, så står jeg også der som et nek med godbiter.. :P

Å, det er så sykt frustrerende. :getlost: Får håpe det blir bedre med tiden, eller så vet jeg om en som kommer til å måtte trene på å holde frustrasjonen inne. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Han har vel vært sånn halvveis sånn hele livet, tror jeg. Fôrer med tørrfôr, og bruker 1/3 ca. av det til trening. Får håpe det løser seg, eller så må noen dra i butikken å få kjøpt noen middels gode godbiter. :P

Det er ikke så veldig mange hunder som gidder å jobbe mye for tørrforkuler altså. Finn noen skikkelig gode godbiter og lær han å like leke. Det er greiere å jobbe med å lære en motivert hund å roe ned og konsentrere seg enn å få en hund til å jobbe for noe den ikke vil ha :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest bikkje1

Det er ikke så veldig mange hunder som gidder å jobbe mye for tørrforkuler altså. Finn noen skikkelig gode godbiter og lær han å like leke. Det er greiere å jobbe med å lære en motivert hund å roe ned og konsentrere seg enn å få en hund til å jobbe for noe den ikke vil ha :hmm:

Vi har en leke, og den digger han - helt til han ser et menneske eller noe sånt..

Har du noen tips til å roe ned en overivirig unghund? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Ikke noe? Pleier som oftest å bare gå videre (når han er løs)..

Da velger han jo helt selv om han vil trene med deg eller ikke. Dette syns jeg det er litt umulig å gi gode tips på uten å ha sett dere (kanskje du kan filme litt når dere trener? det kan ihvertfall hjelpe litt), men jeg ville helt klart ikke latt han velge og gått videre. Jobb heller med å engasjere han, senk kravene til hva han skal gjøre når han er sånn, men jobb med å få han til å synes det er moro å trene med deg. Men kanskje du kunne fått mer ut av å gå et kurs hvor noen som ser dere sammen kan hjelpe deg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest bikkje1

Da velger han jo helt selv om han vil trene med deg eller ikke. Dette syns jeg det er litt umulig å gi gode tips på uten å ha sett dere (kanskje du kan filme litt når dere trener? det kan ihvertfall hjelpe litt), men jeg ville helt klart ikke latt han velge og gått videre. Jobb heller med å engasjere han, senk kravene til hva han skal gjøre når han er sånn, men jobb med å få han til å synes det er moro å trene med deg. Men kanskje du kunne fått mer ut av å gå et kurs hvor noen som ser dere sammen kan hjelpe deg?

Jeg kan prøve å få filmet det i kveld. Men det som skjer er at vi f.eks. er på fotballbanen, og jeg roper på han. Han kommer, får godbit, og så kommanderer jeg sitt eller lignende. Men så driter han bare i meg, reiser seg opp og går rundt å snuser..

Men jeg skal se hvordan det blir med en godbit som er bedre enn fôr og frolic, men ikke fult så kult som pølse. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Saarlos Wolfhound, 8 år, kastrert. Bitt av hoggorm H barfot (kne). Stor hevelse lårmuskel. 2 kurer med Keflex 500 mg, Onsior 40 mg. Etter hver kur, så kommer hevelsen raskt tilbake. Nå ferdig med 3 kur, Keflex 500 mg og Prednicortone 20 mg. Hevelsen er der fortsatt og ser han ikke har der så bra... Vært til 3 forskjellige dyrleger, som anbefaler samme medisiner. De er ærlige på at de ikke vet hva mer de kan gjøre, og har foreslått avlivning når ikke medisiner virker... Er det noen som har opplevd lignende, eller som har gode råd om hva som kan hjelpe? På forhånd takk for gode råd og tips! Igor 8
    • Jeg synes det høres ut som dere har gjort en god jobb tross alt. Han virker fin i passeringer, og gir tydelige signaler i møter og sosiale situasjoner. Jeg synes dere gjør en bra jobb med å gå unna og gi ham plass i passeringer når han trenger det. Det virker som en hund som ikke har behov for å hilse på fremmede, og det må være helt greit. Pga. aggresjon mot andre har jeg også hatt en hund som svært sjelden fikk hilse på andre, og jeg tror han hadde det helt fint med det. Noen ganger gikk vi turer med venner eller passet andre hunder, og det gikk også helt fint med god introduksjon. Hvis dere har folk dere omgåes regelmessig, f.eks. om dere går tur med denne kompisen og tispa med jevne mellomrom, så kan det godt være at det endrer seg mellom de to. Men jeg ville ikke gjort det bare som mål for å sosialisere hunden deres, jeg tenker at han har det helt fint med flokken sin, som er dere.
    • Vi har en shiba hann på 3 år, som vi fikk som valp i en korona-Desember. Da var alle sosialiseringsmulighetene som jeg hadde blinket meg ut før vi fikk han, stengt, og de få gangene vi møtte andre hunder var det gjerne i situasjoner hvor valpen allerede var overtrøtt eller full av andre inntrykk, så de møtene gikk ikke så bra. Oppdretter driver utstillingstrening, så vi tok turen dit et par ganger og tenkte han fikk hilse på andre shibaer, men alle de voksne shibaene ga voldsom beskjed når han nærmet seg (ingen av eierne ga noe forhåndsvarsel på at hilsing ikke var ønsket, eller reagerte noe særlig på hundenes reaksjon). Vi bodde i et borettslag hvor det bodde svært reaktive voksne hunder, så han fikk ofte kjeft så snart de så han (samme behandling omtrent alle hundene der fikk). Vi bor nå i rekkehus, og bruker ikke denne hunden til annet en turkamerat og familiemedlem. Nå på tur så er han det jeg vil si er helt ok. Han kan fint gå forbi hunder på smale fortau uten lyd (kan dra litt i bånd for å prøve å komme bort). Møter han veldig sinte hannhunder med mye lyd kan han svare disse, men kan også ignorere mindre raser med mye lyd (f.eks pomeranian/chihuahua). Problemet er mest at han kan se ut som om han ønsker å hilse, men hvis de er innenfor ca. 20 cm av fjeset hans, vil han knurre/bjeffe og dra. For utenforstående kan det se ut som om han går fra 0 til 100. Jeg pleier alltid å si at vi ikke ønsker å hilse, krysser gjerne til andre fortau om mulig osv for å skape den distansen som er mest komfortabel, eller går inn bak en bil eller inn til siden e.l for å markere at vi ikke vil hilse.  I går fikk vi besøk av en kompis med ung tispe, som vi gikk tur sammen med uten hilsing. Det startet ugreit, men endte med en harmonisk tur. Vi prøvde å slippe de samtidig i en inngjerdet hage etterpå, men da fikk ungtispen beskjed om at hun ikke fikk komme i nærheten med mye lyd, men ingen fysisk kontakt. Tok vår hann i bånd og lot ungtispen snuse rundt, men hun tok ikke hintet fra første gang og hun fikk olme blikk og flekkede tenner når hun nærmet seg flere ganger. Besøket endte med at begge hundene lå i hagen uten kontakt, og ungtispen sovnet, så det virket på meg som om det var greit at hun var der, så lenge hun ikke plaget han eller var i nærheten av han på noen måte.  Hilsing på voksne mennesker og barn på tur går veldig fint, og besøk av alle slags mennesker går fint (selv om det er mye lyd akkurat de første 2 minuttene de kommer inn døren).    Spørsmålet mitt er vel egentlig mest: er det ok å ha en hund som aldri hilser på andre hunder?  Er det mulig å sosialisere opp en så voksen hund, og er det hensiktsmessig? 
    • Takk for tips ☺️ Ja, sikkert lurt at området får litt hvile for friksjon. Håper inderlig at pelsen vokser ut igjen. Skal undersøke om det finnes en type sele som ikke «tar» akkurat under brystet/på magen.
    • Jeg ville prøvd en sele som er mer paddet foran. Og kanskje midlertidig en sele som ligger tvers foran brystet og ikke går ned mellom bena, slik at pelsen der får "hvile". Det er ikke optimalt, men det går for en periode. Kanskje du kan finne noe rimelig brukt på Finn?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...