Gå til innhold
Hundesonen.no

Overivirg, eller totalt uinteressert


Guest bikkje1
 Share

Recommended Posts

Guest bikkje1

Siden jeg er syk og ikke har en dritt å gjøre, så dukker det opp mange spørsmål, spesielt med tanke på Simba.

Enten er han kjempeivrig, og hopper og spretter og småhyler, men da klarer han heller ikke å utføre en eneste øvelse uten hyl og skrik, så da pleier vi bare å trene på impulskontroll for å roe ned. Det pleier å være på de dagene vi ikke har gjort noe som helst, og hvis jeg har pølse, ost eller lignende.

Eller så er han totalt uinteressert. Da tenker jeg mer på når vi trener ute, på kunstgressbanen. Plutselig er det for kaldt for han, og plutselig var det visst et støvkorn som bevgde på seg. Alt skal undersøkes, og han bare ser på meg som om jeg skulle vært en idiot med godbiter i hånden.
Jeg har prøvd med pølse ute også, men jeg har litt angst mot pølselukt på fingrene (:P), og han blir alt for ivrig.

Jeg har også prøvd med leke som belønning, men den skal han bare drepe, så den sparer vi til innkalling. Men jeg aner ikke hva jeg skal gjøre. Enten så har han såå lyst på godbiten så han ikke vet hvor han skal gjøre av seg og blir helt hysterisk (okei, litt overdriving men), eller så driter han i det. Ikke noe mellomting, ved mindre det er i stuen når han har fått sin dose med aktivisering.

Så, hva kan jeg gjøre for å trene på å kunne trene med hvilken som helst godbit, uten at han skal fly i taket? Jeg skjønner jo at fôr ikke er så stas ute. Og ting skal skje fort, her skal vi ikke vente i mer enn et halvt sekund. "Nå har jeg ligget i to hele sekunder, nå gidder jeg ikke mer". :gaah:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Er han kommet i puberteten, tro? Angus har vært dust en lang periode nå når det kommer til trening, men nå som han har blitt eldre merker jeg at ting løser seg veldig greit. I perioden hvor han var dust var det akkurat som du beskrev over: Enten var det tjo og hei og hurra skal vi trene, eller så var det total ignorering og undersøke alt i miljø. Nå er han sitt gamle treningsglade seg (hurra!) :)

I mellomtiden ville jeg jobbet en del med miljøtrening, gjort det uinteressant. Satt meg ned og bare ventet til han roer seg ned. Trent en del på forstyrrelser også og bare gjort det superenkelt, altså bare trent kontakt og evt hva han hadde tilbudt deg. Korte økter, mange pauser, bra belønninger. Venteøvelser/bliøvelser er også noe jeg ville trent på. F.eks dekk/ligg. Gi mange godbiter rett etter hverandre, også vente ett sekund, to sekunder osv mellom hver godbit. Det kommer seg etter hvert se!

Har du noen godbiter som er av mindre verdi? Altså at han spiser dem, men ikke blir helt gaaaaaal? Fôrer du med tørrfôr? Hva med å bruke frokosten/middagen som treningsgodbiter?

Ellers tenker jeg mye løser seg med alderen. Nettopp vært gjennom det samme, og jeg føler med deg :P Til gjengjeld sitter jeg nå med en fantastisk og voksen treningshund, og vedder på at det samme skjer med deg bare han får kommet gjennom den kneika :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ozu er ganske lik. Han er en snusehund, og ofte kan bakken være mye mer interessant enn meg. Jeg har faktisk brukt en del tid på fellestreninger på bare å trene på å få opp motivasjonen hans til trening. Jeg ser at alfa og omega for ham er at jeg er engasjert og hoppende glad fra det øyeblikk jeg tar ham ut av bilen. Jeg fikk en uvane med bare å stå rett opp og ned, klikke og gi godbit med et lite "bra".

Det syntes han fort ble kjedelig, han datt ut og brukte enten tid på bare å se seg rundt eller helst å snuse masse. Snusingen jobber jeg enda med. Da holder jeg båndet såpass stramt at han ikke når ned i bakken også venter jeg ham ut. Da får han ikke snust og det blir fort kjedelig for ham å bare stå slik. Med en gang han da snur seg og ser på meg så er det klikk og julaften.

Selv om jeg også belønner mest med godbiter, så gjør jeg mer utav dem - jubler og hopper, kaster godbiter i luften, kaster dem foran ham så han må løpe etter dem, løper fra ham med godbit i hånda så han må jage meg... da blir han mye mer gira og "på" og jeg får fokuset. Også er det korte økter, selvsagt, siden en slik intensitet er krevende for både ham og meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Står i samme situasjon. Enten er hun DER, og gjør alle triksene sine på en gang og lager lyder i frustrasjon for at "ingenting" av det hun gjør er riktig, eller så er hun totalt uintressert. Kommer kanskje inn å setter seg inn på utgangstilling, får godbit, og vandrer videre igjen. Ute kan jeg i allefall ikke trene, for INGENTING slår snusing og lek ute i snøen eller i sanden. Alt skal luktes på, høres etter, osv. Som du sier trådstarter, så står jeg også der som et nek med godbiter.. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest bikkje1

Er han kommet i puberteten, tro? Angus har vært dust en lang periode nå når det kommer til trening, men nå som han har blitt eldre merker jeg at ting løser seg veldig greit. I perioden hvor han var dust var det akkurat som du beskrev over: Enten var det tjo og hei og hurra skal vi trene, eller så var det total ignorering og undersøke alt i miljø. Nå er han sitt gamle treningsglade seg (hurra!) :)

I mellomtiden ville jeg jobbet en del med miljøtrening, gjort det uinteressant. Satt meg ned og bare ventet til han roer seg ned. Trent en del på forstyrrelser også og bare gjort det superenkelt, altså bare trent kontakt og evt hva han hadde tilbudt deg. Korte økter, mange pauser, bra belønninger. Venteøvelser/bliøvelser er også noe jeg ville trent på. F.eks dekk/ligg. Gi mange godbiter rett etter hverandre, også vente ett sekund, to sekunder osv mellom hver godbit. Det kommer seg etter hvert se!

Har du noen godbiter som er av mindre verdi? Altså at han spiser dem, men ikke blir helt gaaaaaal? Fôrer du med tørrfôr? Hva med å bruke frokosten/middagen som treningsgodbiter?

Ellers tenker jeg mye løser seg med alderen. Nettopp vært gjennom det samme, og jeg føler med deg :P Til gjengjeld sitter jeg nå med en fantastisk og voksen treningshund, og vedder på at det samme skjer med deg bare han får kommet gjennom den kneika :)

Han har vel vært sånn halvveis sånn hele livet, tror jeg. Fôrer med tørrfôr, og bruker 1/3 ca. av det til trening. Får håpe det løser seg, eller så må noen dra i butikken å få kjøpt noen middels gode godbiter. :P

Ozu er ganske lik. Han er en snusehund, og ofte kan bakken være mye mer interessant enn meg. Jeg har faktisk brukt en del tid på fellestreninger på bare å trene på å få opp motivasjonen hans til trening. Jeg ser at alfa og omega for ham er at jeg er engasjert og hoppende glad fra det øyeblikk jeg tar ham ut av bilen. Jeg fikk en uvane med bare å stå rett opp og ned, klikke og gi godbit med et lite "bra".

Det syntes han fort ble kjedelig, han datt ut og brukte enten tid på bare å se seg rundt eller helst å snuse masse. Snusingen jobber jeg enda med. Da holder jeg båndet såpass stramt at han ikke når ned i bakken også venter jeg ham ut. Da får han ikke snust og det blir fort kjedelig for ham å bare stå slik. Med en gang han da snur seg og ser på meg så er det klikk og julaften.

Selv om jeg også belønner mest med godbiter, så gjør jeg mer utav dem - jubler og hopper, kaster godbiter i luften, kaster dem foran ham så han må løpe etter dem, løper fra ham med godbit i hånda så han må jage meg... da blir han mye mer gira og "på" og jeg får fokuset. Også er det korte økter, selvsagt, siden en slik intensitet er krevende for både ham og meg.

åkai, da må jeg prøve det. :D

Står i samme situasjon. Enten er hun DER, og gjør alle triksene sine på en gang og lager lyder i frustrasjon for at "ingenting" av det hun gjør er riktig, eller så er hun totalt uintressert. Kommer kanskje inn å setter seg inn på utgangstilling, får godbit, og vandrer videre igjen. Ute kan jeg i allefall ikke trene, for INGENTING slår snusing og lek ute i snøen eller i sanden. Alt skal luktes på, høres etter, osv. Som du sier trådstarter, så står jeg også der som et nek med godbiter.. :P

Å, det er så sykt frustrerende. :getlost: Får håpe det blir bedre med tiden, eller så vet jeg om en som kommer til å måtte trene på å holde frustrasjonen inne. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Han har vel vært sånn halvveis sånn hele livet, tror jeg. Fôrer med tørrfôr, og bruker 1/3 ca. av det til trening. Får håpe det løser seg, eller så må noen dra i butikken å få kjøpt noen middels gode godbiter. :P

Det er ikke så veldig mange hunder som gidder å jobbe mye for tørrforkuler altså. Finn noen skikkelig gode godbiter og lær han å like leke. Det er greiere å jobbe med å lære en motivert hund å roe ned og konsentrere seg enn å få en hund til å jobbe for noe den ikke vil ha :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest bikkje1

Det er ikke så veldig mange hunder som gidder å jobbe mye for tørrforkuler altså. Finn noen skikkelig gode godbiter og lær han å like leke. Det er greiere å jobbe med å lære en motivert hund å roe ned og konsentrere seg enn å få en hund til å jobbe for noe den ikke vil ha :hmm:

Vi har en leke, og den digger han - helt til han ser et menneske eller noe sånt..

Har du noen tips til å roe ned en overivirig unghund? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Ikke noe? Pleier som oftest å bare gå videre (når han er løs)..

Da velger han jo helt selv om han vil trene med deg eller ikke. Dette syns jeg det er litt umulig å gi gode tips på uten å ha sett dere (kanskje du kan filme litt når dere trener? det kan ihvertfall hjelpe litt), men jeg ville helt klart ikke latt han velge og gått videre. Jobb heller med å engasjere han, senk kravene til hva han skal gjøre når han er sånn, men jobb med å få han til å synes det er moro å trene med deg. Men kanskje du kunne fått mer ut av å gå et kurs hvor noen som ser dere sammen kan hjelpe deg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest bikkje1

Da velger han jo helt selv om han vil trene med deg eller ikke. Dette syns jeg det er litt umulig å gi gode tips på uten å ha sett dere (kanskje du kan filme litt når dere trener? det kan ihvertfall hjelpe litt), men jeg ville helt klart ikke latt han velge og gått videre. Jobb heller med å engasjere han, senk kravene til hva han skal gjøre når han er sånn, men jobb med å få han til å synes det er moro å trene med deg. Men kanskje du kunne fått mer ut av å gå et kurs hvor noen som ser dere sammen kan hjelpe deg?

Jeg kan prøve å få filmet det i kveld. Men det som skjer er at vi f.eks. er på fotballbanen, og jeg roper på han. Han kommer, får godbit, og så kommanderer jeg sitt eller lignende. Men så driter han bare i meg, reiser seg opp og går rundt å snuser..

Men jeg skal se hvordan det blir med en godbit som er bedre enn fôr og frolic, men ikke fult så kult som pølse. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...