Gå til innhold
Hundesonen.no

Overivirg, eller totalt uinteressert


Guest bikkje1
 Share

Recommended Posts

Guest bikkje1

Siden jeg er syk og ikke har en dritt å gjøre, så dukker det opp mange spørsmål, spesielt med tanke på Simba.

Enten er han kjempeivrig, og hopper og spretter og småhyler, men da klarer han heller ikke å utføre en eneste øvelse uten hyl og skrik, så da pleier vi bare å trene på impulskontroll for å roe ned. Det pleier å være på de dagene vi ikke har gjort noe som helst, og hvis jeg har pølse, ost eller lignende.

Eller så er han totalt uinteressert. Da tenker jeg mer på når vi trener ute, på kunstgressbanen. Plutselig er det for kaldt for han, og plutselig var det visst et støvkorn som bevgde på seg. Alt skal undersøkes, og han bare ser på meg som om jeg skulle vært en idiot med godbiter i hånden.
Jeg har prøvd med pølse ute også, men jeg har litt angst mot pølselukt på fingrene (:P), og han blir alt for ivrig.

Jeg har også prøvd med leke som belønning, men den skal han bare drepe, så den sparer vi til innkalling. Men jeg aner ikke hva jeg skal gjøre. Enten så har han såå lyst på godbiten så han ikke vet hvor han skal gjøre av seg og blir helt hysterisk (okei, litt overdriving men), eller så driter han i det. Ikke noe mellomting, ved mindre det er i stuen når han har fått sin dose med aktivisering.

Så, hva kan jeg gjøre for å trene på å kunne trene med hvilken som helst godbit, uten at han skal fly i taket? Jeg skjønner jo at fôr ikke er så stas ute. Og ting skal skje fort, her skal vi ikke vente i mer enn et halvt sekund. "Nå har jeg ligget i to hele sekunder, nå gidder jeg ikke mer". :gaah:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Er han kommet i puberteten, tro? Angus har vært dust en lang periode nå når det kommer til trening, men nå som han har blitt eldre merker jeg at ting løser seg veldig greit. I perioden hvor han var dust var det akkurat som du beskrev over: Enten var det tjo og hei og hurra skal vi trene, eller så var det total ignorering og undersøke alt i miljø. Nå er han sitt gamle treningsglade seg (hurra!) :)

I mellomtiden ville jeg jobbet en del med miljøtrening, gjort det uinteressant. Satt meg ned og bare ventet til han roer seg ned. Trent en del på forstyrrelser også og bare gjort det superenkelt, altså bare trent kontakt og evt hva han hadde tilbudt deg. Korte økter, mange pauser, bra belønninger. Venteøvelser/bliøvelser er også noe jeg ville trent på. F.eks dekk/ligg. Gi mange godbiter rett etter hverandre, også vente ett sekund, to sekunder osv mellom hver godbit. Det kommer seg etter hvert se!

Har du noen godbiter som er av mindre verdi? Altså at han spiser dem, men ikke blir helt gaaaaaal? Fôrer du med tørrfôr? Hva med å bruke frokosten/middagen som treningsgodbiter?

Ellers tenker jeg mye løser seg med alderen. Nettopp vært gjennom det samme, og jeg føler med deg :P Til gjengjeld sitter jeg nå med en fantastisk og voksen treningshund, og vedder på at det samme skjer med deg bare han får kommet gjennom den kneika :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ozu er ganske lik. Han er en snusehund, og ofte kan bakken være mye mer interessant enn meg. Jeg har faktisk brukt en del tid på fellestreninger på bare å trene på å få opp motivasjonen hans til trening. Jeg ser at alfa og omega for ham er at jeg er engasjert og hoppende glad fra det øyeblikk jeg tar ham ut av bilen. Jeg fikk en uvane med bare å stå rett opp og ned, klikke og gi godbit med et lite "bra".

Det syntes han fort ble kjedelig, han datt ut og brukte enten tid på bare å se seg rundt eller helst å snuse masse. Snusingen jobber jeg enda med. Da holder jeg båndet såpass stramt at han ikke når ned i bakken også venter jeg ham ut. Da får han ikke snust og det blir fort kjedelig for ham å bare stå slik. Med en gang han da snur seg og ser på meg så er det klikk og julaften.

Selv om jeg også belønner mest med godbiter, så gjør jeg mer utav dem - jubler og hopper, kaster godbiter i luften, kaster dem foran ham så han må løpe etter dem, løper fra ham med godbit i hånda så han må jage meg... da blir han mye mer gira og "på" og jeg får fokuset. Også er det korte økter, selvsagt, siden en slik intensitet er krevende for både ham og meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Står i samme situasjon. Enten er hun DER, og gjør alle triksene sine på en gang og lager lyder i frustrasjon for at "ingenting" av det hun gjør er riktig, eller så er hun totalt uintressert. Kommer kanskje inn å setter seg inn på utgangstilling, får godbit, og vandrer videre igjen. Ute kan jeg i allefall ikke trene, for INGENTING slår snusing og lek ute i snøen eller i sanden. Alt skal luktes på, høres etter, osv. Som du sier trådstarter, så står jeg også der som et nek med godbiter.. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest bikkje1

Er han kommet i puberteten, tro? Angus har vært dust en lang periode nå når det kommer til trening, men nå som han har blitt eldre merker jeg at ting løser seg veldig greit. I perioden hvor han var dust var det akkurat som du beskrev over: Enten var det tjo og hei og hurra skal vi trene, eller så var det total ignorering og undersøke alt i miljø. Nå er han sitt gamle treningsglade seg (hurra!) :)

I mellomtiden ville jeg jobbet en del med miljøtrening, gjort det uinteressant. Satt meg ned og bare ventet til han roer seg ned. Trent en del på forstyrrelser også og bare gjort det superenkelt, altså bare trent kontakt og evt hva han hadde tilbudt deg. Korte økter, mange pauser, bra belønninger. Venteøvelser/bliøvelser er også noe jeg ville trent på. F.eks dekk/ligg. Gi mange godbiter rett etter hverandre, også vente ett sekund, to sekunder osv mellom hver godbit. Det kommer seg etter hvert se!

Har du noen godbiter som er av mindre verdi? Altså at han spiser dem, men ikke blir helt gaaaaaal? Fôrer du med tørrfôr? Hva med å bruke frokosten/middagen som treningsgodbiter?

Ellers tenker jeg mye løser seg med alderen. Nettopp vært gjennom det samme, og jeg føler med deg :P Til gjengjeld sitter jeg nå med en fantastisk og voksen treningshund, og vedder på at det samme skjer med deg bare han får kommet gjennom den kneika :)

Han har vel vært sånn halvveis sånn hele livet, tror jeg. Fôrer med tørrfôr, og bruker 1/3 ca. av det til trening. Får håpe det løser seg, eller så må noen dra i butikken å få kjøpt noen middels gode godbiter. :P

Ozu er ganske lik. Han er en snusehund, og ofte kan bakken være mye mer interessant enn meg. Jeg har faktisk brukt en del tid på fellestreninger på bare å trene på å få opp motivasjonen hans til trening. Jeg ser at alfa og omega for ham er at jeg er engasjert og hoppende glad fra det øyeblikk jeg tar ham ut av bilen. Jeg fikk en uvane med bare å stå rett opp og ned, klikke og gi godbit med et lite "bra".

Det syntes han fort ble kjedelig, han datt ut og brukte enten tid på bare å se seg rundt eller helst å snuse masse. Snusingen jobber jeg enda med. Da holder jeg båndet såpass stramt at han ikke når ned i bakken også venter jeg ham ut. Da får han ikke snust og det blir fort kjedelig for ham å bare stå slik. Med en gang han da snur seg og ser på meg så er det klikk og julaften.

Selv om jeg også belønner mest med godbiter, så gjør jeg mer utav dem - jubler og hopper, kaster godbiter i luften, kaster dem foran ham så han må løpe etter dem, løper fra ham med godbit i hånda så han må jage meg... da blir han mye mer gira og "på" og jeg får fokuset. Også er det korte økter, selvsagt, siden en slik intensitet er krevende for både ham og meg.

åkai, da må jeg prøve det. :D

Står i samme situasjon. Enten er hun DER, og gjør alle triksene sine på en gang og lager lyder i frustrasjon for at "ingenting" av det hun gjør er riktig, eller så er hun totalt uintressert. Kommer kanskje inn å setter seg inn på utgangstilling, får godbit, og vandrer videre igjen. Ute kan jeg i allefall ikke trene, for INGENTING slår snusing og lek ute i snøen eller i sanden. Alt skal luktes på, høres etter, osv. Som du sier trådstarter, så står jeg også der som et nek med godbiter.. :P

Å, det er så sykt frustrerende. :getlost: Får håpe det blir bedre med tiden, eller så vet jeg om en som kommer til å måtte trene på å holde frustrasjonen inne. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Han har vel vært sånn halvveis sånn hele livet, tror jeg. Fôrer med tørrfôr, og bruker 1/3 ca. av det til trening. Får håpe det løser seg, eller så må noen dra i butikken å få kjøpt noen middels gode godbiter. :P

Det er ikke så veldig mange hunder som gidder å jobbe mye for tørrforkuler altså. Finn noen skikkelig gode godbiter og lær han å like leke. Det er greiere å jobbe med å lære en motivert hund å roe ned og konsentrere seg enn å få en hund til å jobbe for noe den ikke vil ha :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest bikkje1

Det er ikke så veldig mange hunder som gidder å jobbe mye for tørrforkuler altså. Finn noen skikkelig gode godbiter og lær han å like leke. Det er greiere å jobbe med å lære en motivert hund å roe ned og konsentrere seg enn å få en hund til å jobbe for noe den ikke vil ha :hmm:

Vi har en leke, og den digger han - helt til han ser et menneske eller noe sånt..

Har du noen tips til å roe ned en overivirig unghund? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Ikke noe? Pleier som oftest å bare gå videre (når han er løs)..

Da velger han jo helt selv om han vil trene med deg eller ikke. Dette syns jeg det er litt umulig å gi gode tips på uten å ha sett dere (kanskje du kan filme litt når dere trener? det kan ihvertfall hjelpe litt), men jeg ville helt klart ikke latt han velge og gått videre. Jobb heller med å engasjere han, senk kravene til hva han skal gjøre når han er sånn, men jobb med å få han til å synes det er moro å trene med deg. Men kanskje du kunne fått mer ut av å gå et kurs hvor noen som ser dere sammen kan hjelpe deg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest bikkje1

Da velger han jo helt selv om han vil trene med deg eller ikke. Dette syns jeg det er litt umulig å gi gode tips på uten å ha sett dere (kanskje du kan filme litt når dere trener? det kan ihvertfall hjelpe litt), men jeg ville helt klart ikke latt han velge og gått videre. Jobb heller med å engasjere han, senk kravene til hva han skal gjøre når han er sånn, men jobb med å få han til å synes det er moro å trene med deg. Men kanskje du kunne fått mer ut av å gå et kurs hvor noen som ser dere sammen kan hjelpe deg?

Jeg kan prøve å få filmet det i kveld. Men det som skjer er at vi f.eks. er på fotballbanen, og jeg roper på han. Han kommer, får godbit, og så kommanderer jeg sitt eller lignende. Men så driter han bare i meg, reiser seg opp og går rundt å snuser..

Men jeg skal se hvordan det blir med en godbit som er bedre enn fôr og frolic, men ikke fult så kult som pølse. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei, altså dette er egentlig ikke noe problem bare et visst familiemedlem holder ham inne om morgenen. Ellers har han program han, masse trim - får han mer så hadde han kunnet risikere belastningsskader så jeg har kuttet litt ned på det, bilturer, lek osv, her er det full rulle nesten til leggetid og utenom en tid på dagen jeg ofte trener. Han har luke og kan gå ut i hundegården som han vil når døra ut er låst (han åpner dører selv), men det er mest for å ligge der og glane eller tisse. Om han ikke har 50-100 meter å løpe på så er det nesten ingen vits med gjerde for den typen hund, en hundegård er bare en startgrop for ham. Men på det nye stedet vi flytter vil han få det sånn, med 1.5 meter høyt gjerde. Og det har vi bestemt uavhengig av dere akuratt pga denne uvanen hans med å stikke av (flytte skulle vi uansett). Før har det gått hunder fritt her i alle år, de har åpnet dørne på huset selv og gått inn og ut som de ville, og det har aldri vært noe problem, men nå har det blitt det.
    • Ikke ta ting personlig. Opplysning om gjeldende lovverk er ikke et angrep på deg. Det er mange gæmliser her som har hatt hund før det var lover mot å la hundene løpe løse. Jeg (vi) kan relatere og forstår deg. Tror ikke du er et dårlig menneske. De lovene er forholdsvis nye, de er i konflikt med tradisjonelt hundehold på bygda og de står ikke på forsiden av avisene hver dag, en må søke etter dem eller få informasjon fra andre. Det er langt mellom lovverket og gjengs oppfatning av hva som er ok blant folk flest, utenfor typiske hundemiljøer. Folk flest bare har hund og gjør som alle andre rundt som også bare har hund. Slipper dem løse overalt fordi de synes de trenger å få løpe fra seg, helt uvitende om at det ikke er lov. ..men det er altså forbudt ved lov og kan medføre bøter ved overtredelse, selv om hunden ikke lager problemer for noen. Får dere til å sette opp en god løpestreng med retractable line som reduserer faren for at hunden vikler seg inn? Om det er folk hjemme som kan høre om hunden bjeffer, i tilfelle noe skjer, så kunne en sånn kanskje vært en løsning på morgenen, om ingen har tid til å lufte hunden godt nok. (Tror jeg. Den er ikke under FULL kontroll for den KAN vikle seg ut av selen eller noe kan løsne, men.. 🤷🏼‍♀️ Bedre enn å bare slippe den løs da) Så lenge opplegget holder hunden er den under kontroll.   
    • Nå har han hundegård da, men det er litt for lite for ham, så han får gå løs når vi har oversikt. Dit vi flytter om et år er det 4 mål tomt som vi planlegger å gjerde inn, det blir noe annet. Men dette synes jeg begynner blir tåpelig. Skal jeg fortelle hele livshistorien min mens vi holder på eller skrive en roman om livet og hunden min? Høres ut som mange her ville kjøpt den boken.
    • "Det gjelder ikke min hund" er dessverre en alt for vanlig unnskyldning. Helt til den dagen det gjør det. Gjerde inn tomta, problemet løst. Selv kunne jeg aldri tenkt meg å bo uten trygg inngjerding for hund rundt boligen.
    • Dette vet jeg og hadde det vært tilfelle så hadde det vært noe helt annet, men for å repetere: det som er greia her er at et familiemedlem som ikke altid er helt enkelt å forholde seg til slipper ut bikkja om morgenen - uten tilsyn - mens jeg og et annet familiemedlem har sagt ifra om akuratt dette her flere ganger, men det går inn ene øret og ut det andre.  Og bikkja jager ikke vilt, han går og snuser i veikanten fordi andre hunder har gått der, dette begynte han med seint i vinter, det var ikke noe problem før da.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...