Hvorfor er den tsjekkoslovakiske ulvehunden forbudt i Norge?

[Gjest]

Snodig definisjon av arroganse……"å ha en velbegrunnet mening"….

[Guest vivere]

Tar opp igjen tråden når du ønsker å snakke om det samme og ikke bare svare med alt mulig annet. Jeg er fullstendig klar over det der ei heller betviler jeg det. det er bare ikke det jeg diskuterer. :-)

Jeg er faktisk veldig usikker på hva du diskuterer? Kamphundloven av 1991 har ingen begrunnelse for hvorfor akkurat disse rasene ble valgt. Et A4-papir med rasenavn er ikke det som jeg betrakter som et faglig begrunnet og dokumentert forslag. Forbudet av Amstaff er direkte basert på forvekslingsfaren med Pitbull - som vi ikke vet hvorfor ble forbudt.

Red: For å konkretisere problemet: På våren 2004 var jeg invitert til et NKK foredrag og paneldebatt rundt tema farlige hunder. En svensk politimann med spesielt ansvar for det svenske "kamphundproblemet" fortalte om politiets arbeid med å få avviklet hundekamping som var ulovlig og brudd på dyrevelferd. Arbeidet resulterte i en lov som forbød hold av Pitbull. Etter en tid var det svært få Pitbull å se men hundekampene fortsatte. Politiets spaning avslørte at hundekampenes baltiske bakmenn hadde delvis smuglet/delvis importert andre raser og blandinger fra Balkan. Hunder med utseende som ingen forbandt med kamphunder slik man tror kamphunder skal se ut. Så hvordan identifiserer man kamphundraser når det ikke finns noen standard for slike?

Endret 2. Desember 2013 av vivere

[Guest 2ne]

Makan til arroganse.

§ 2. Dokumentasjonskrav

Dersom det er tvil om et dyr er en farlig hund etter § 1 kan politi og tollmyndigheter kreve at hundeholderen dokumenterer dens rase eller type.

Som minstedokumentasjon etter at en hund er blitt fire måneder gammel, kreves at hunden er identitetsmerket med microchip og at dette identitetsmerket knytter hunden til et registreringsbevis påført DNA-koding med en tilknyttet stamtavle.

Når det foreligger særskilte omstendigheter kan politiet, i enkelttilfeller, bestemme at annen tilfredsstillende dokumentasjon kan tre i stedet for kravet etter andre ledd.

Dersom ikke fremlagt bevis fjerner tvilen på stedet, regnes hunden som en farlig hund. Ved slik tvil som nevnt kan politiet eller tollmyndigheter ta hånd om hunden straks, jf. hundeloven § 24. Hundeholderen skal på begjæring gis en rimelig frist til å supplere dokumentasjonen mens hunden tas hånd om etter annet punktum.

---

Og som svar til alle gjentakelsene med at det bare er det eksteriøre som teller:

Her er ett lite utdrag fra rundskrivet:

Dokumentasjonskravet etter lovforslaget her kan altså ramme hunder som etter politiets skjønn på stedet har en fysikk, fremtoning eller egenskaper som kan indikere kamphundopphav eller ulveopphav, selv om hunden ikke direkte likner på kjente kamphundtyper eller på ulv.

Nå forventer jeg ikke lenger at andre her skal lese det samme som meg men med det uthevede leser jeg helt klart og tydelig atferd.

http://www.regjeringen.no/en/dep/jd/dok/regpubl/otprp/20022003/otprp-nr-48-2002-2003-/15.html?id=173055

Du forutsetter jo at man har en stamtavle, Snusken.

[Guest Kåre Lise]

Du forutsetter jo at man har en stamtavle, Snusken.

Say what?

[Nowisclee]

Du forutsetter jo at man har en stamtavle, Snusken.

Uhm nei, Snusken forutsetter vel at man hardokumentasjon på hva hunden er blanding av/ikkr blanding av. Og hvis vi får sikre gentester som iallefall kan -utelukke- de forbudte rasene 100% fra blandingen, så har man jo dokumentasjon.

Problemet er vel å få 100% sikre dna-tester.

Edit: men såklart, den beste løsningen må jo være å bli kvitt raseforbudet og heller få en hundelov som forbyr aggressive/farlige hunder og tar utgangspunkt KUN i det, ikke i hvilke raser som kanskje er i hunden...! Slik at man kun har atferdstester/mentaltester i forbindelse med anmeldelser av farlige hunder, i stedet for at hunder kan avlives fordi de SER ulovlige ut.

[Guest vivere]

Edit: men såklart, den beste løsningen må jo være å bli kvitt raseforbudet og heller få en hundelov som forbyr aggressive/farlige hunder og tar utgangspunkt KUN i det, ikke i hvilke raser som kanskje er i hunden...! Slik at man kun har atferdstester/mentaltester i forbindelse med anmeldelser av farlige hunder, i stedet for at hunder kan avlives fordi de SER ulovlige ut.

I dagens hundelov har vi tiltak og virkemidler som kan settes inn i f m bekymringsfullt hundehold og aggressive hunder. Men her har både fagfolk og Dyrebeskyttelsen poengtert behovet for nyansering av lovteksten eller evt en forskrift.

[Guest 2ne]

Uhm nei, Snusken forutsetter vel at man hardokumentasjon på hva hunden er blanding av/ikkr blanding av. Og hvis vi får sikre gentester som iallefall kan -utelukke- de forbudte rasene 100% fra blandingen, så har man jo dokumentasjon.

Problemet er vel å få 100% sikre dna-tester.

Edit: men såklart, den beste løsningen må jo være å bli kvitt raseforbudet og heller få en hundelov som forbyr aggressive/farlige hunder og tar utgangspunkt KUN i det, ikke i hvilke raser som kanskje er i hunden...! Slik at man kun har atferdstester/mentaltester i forbindelse med anmeldelser av farlige hunder, i stedet for at hunder kan avlives fordi de SER ulovlige ut.

Dersom det er tvil om et dyr er en farlig hund etter § 1 kan politi og tollmyndigheter kreve at hundeholderen dokumenterer dens rase eller type.

Som minstedokumentasjon etter at en hund er blitt fire måneder gammel, kreves at hunden er identitetsmerket med microchip og at dette identitetsmerket knytter hunden til et registreringsbevis påført DNA-koding med en tilknyttet stamtavle.

Når det foreligger særskilte omstendigheter kan politiet, i enkelttilfeller, bestemme at annen tilfredsstillende dokumentasjon kan tre i stedet for kravet etter andre ledd.

I praksis vil det si "stamtavle", nettopp fordi det ikke finnes DNA-tester i dag som beviser hva slags raser det er i en blandingshund. Hva for slags annen dokumentasjon kan tre i stedet for kravet etter andre ledd, liksom? At det en gang i fremtiden kanskje er DNA-tester som er brukbare - som i hevet over enhver tvil at er korrekte - som bevis, hjelper ikke for alle de hundene som har blitt avlivet og kommer til å bli pga denne loven.

Vi har alt dekket farlige hunder med dagens hundelov:

§ 17. Umiddelbare polititiltak for å vareta sikkerheten og tryggheten til enkeltpersoner, allmennheten og dyr

Politiet kan i samsvar med reglene i politiloven § 6 gripe inn overfor hunder og hundeholdere for å vareta enkeltpersoners eller allmennhetens sikkerhet eller trygghet, eller for å verne andre dyr.

Politiet kan for øvrig i slike tilfeller blant annet pålegge båndtvang eller tidsbegrenset bruk av munnkurv, gi detaljerte pålegg om inngjerding av eiendom der hund oppholder seg, pålegge å redusere antall hunder, forby hunders tilstedeværelse i bestemte områder, gi andre pålegg eller forbud som gjelder hundeholdet eller sikring av hunder, ta seg inn på privat eiendom eller område, og om nødvendig ta hånd om hunder. Politiets vedtak har virkning straks, om ikke annet blir fastsatt.

Unnlater hundeholderen å etterkomme pålegg eller forbud, kan politiet for hundeholderens regning sørge for at det nødvendige blir gjort for å vareta de hensyn som er nevnt i første ledd.

Dersom en hund har drept eller påført et menneske vesentlig skade eller angrepet et barn, kan hunden og andre hunder i hundeholderens varetekt eller eie avlives av politiet der de finnes, dersom hensynet til noens sikkerhet eller allmennhetens trygghet klart tilsier en umiddelbar avliving.

Reglene om grunngiing og klage i forvaltningsloven kapittel V og VI gjelder for politiets vedtak etter § 17 annet ledd, dog slik at det ikke er klagemulighet på umiddelbar avlivning.

Samt:

§ 18. Avliving eller omplassering av en hund etter en eller flere uønskede hendelser

En hund som har angrepet eller skadet et menneske, kan politiet i ettertid vedta å avlive dersom ikke dette fremstår som et uforholdsmessig tiltak. Det samme gjelder hvis hunden har jaget eller skadet tamrein, husdyr eller hjortevilt, eller hvis den har skadet en annen hund eller kjæledyr. Ved vurderingen skal det særlig legges vekt på hvilken fare som har vært tilstede, påført skade, den risiko og utrygghetsfølelse hunden og hundeholdet kan antas å medføre i fremtiden og hundens nytteverdi. Hundens økonomiske verdi eller det økonomiske tap etter påført skade skal ikke tillegges vekt.

Dersom det anses praktisk mulig og forsvarlig, skal politiet søke å omplassere en hund fremfor å avlive den.

Hvis hundeholdet ikke anses sikkerhetsmessig forsvarlig, kan vedtak om avliving eller omplassering omfatte alle andre hunder som hundeholderen har hånd om.

Følgende særlige bestemmelser gjelder foran de generelle reglene i første og annet ledd:

a) En hund som har påført barn vesentlig skade, bør normalt avlives.

b) En hund som har angrepet eller vesentlig skadet dyr i landbruket eller tamrein, bør normalt avlives hvis dyrets eier ber om det.

c) En hund som ved ensidig angrep har vesentlig skadet andre husdyr, medregnet andre hunder, bør normalt avlives hvis dyrets eier ber om det, unntatt der hunden ikke antas å utgjøre større risiko i fremtiden enn hunder vanligvis gjør, og heller ikke kan fryktes å angripe og skade samme eiers dyr på nytt.

En hund som har gått ulovlig løs eller uten godt nok tilsyn, etter at politiet har gitt hundeholderen mer enn én skriftlig advarsel i løpet av de siste tre år, kan avlives eller omplasseres av politiet. Dette gjelder uten hensyn til om advarselen gjelder samme hund. Vedtaket kan omfatte alle de hunder som hundeholderen har hånd om. Advarselen regnes ikke som enkeltvedtak.

Og:

§ 19. Farlige hunder

Kongen kan gi forskrift om forbud mot å holde, avle eller innføre farlige hunder, eller å innføre sæd eller embryo fra farlige hunder. Forskriften kan sette krav til dokumentasjon av hundens rase eller type.

Med farlige hunder menes hunder eller hundetyper som spesielt aggressive, kampvillige og utholdende, og som på grunn av disse egenskapene er farlige for mennesker og dyr. Første ledd gjelder også for hundetyper som lett kan forveksles med farlige hunder.

Det er forbudt å holde eller innføre hunder som

a) er gitt trening i eller for å angripe eller forsvare seg eller hundeholderen mot mennesker,

b) er gitt trening i eller for å angripe andre hunder, eller

c) enkelthunder som fremstår som spesielt aggressive, kampvillige eller med andre sterkt uønskede egenskaper eller fremtreden, slik at de kan være farlige for mennesker eller dyr.

Er det tvil om en hund går inn under tredje ledd bokstav c, kan politiet ta hunden i forvaring og kreve at hundeholderen bekoster og medvirker ved en kyndig undersøkelse av hundens atferd for å avklare om den er vel avbalansert eller har en lav terskel for aggresjon eller andre farlige egenskaper mv. Politiet fastsetter hvem som skal undersøke hunden. Dersom ikke hundeholderen følger opp innen en rimelig frist satt av politiet, regnes hunden for å gå inn under tredje ledd bokstav c.

Hunder som blir avlet, innført eller holdt i strid med regler i eller i medhold av denne paragraf, kan avlives eller pålegges utført av riket ved vedtak av politiet.

Endret 3. Desember 2013 av 2ne

[Guest Kåre Lise]

Dersom det er tvil om et dyr er en farlig hund etter § 1 kan politi og tollmyndigheter kreve at hundeholderen dokumenterer dens rase eller type.

Som minstedokumentasjon etter at en hund er blitt fire måneder gammel, kreves at hunden er identitetsmerket med microchip og at dette identitetsmerket knytter hunden til et registreringsbevis påført DNA-koding med en tilknyttet stamtavle.

Når det foreligger særskilte omstendigheter kan politiet, i enkelttilfeller, bestemme at annen tilfredsstillende dokumentasjon kan tre i stedet for kravet etter andre ledd.

I praksis vil det si "stamtavle", nettopp fordi det ikke finnes DNA-tester i dag som beviser hva slags raser det er i en blandingshund. Hva for slags annen dokumentasjon kan tre i stedet for kravet etter andre ledd, liksom? At det en gang i fremtiden kanskje er DNA-tester som er brukbare - som i hevet over enhver tvil at er korrekte - som bevis, hjelper ikke for alle de hundene som har blitt avlivet og kommer til å bli pga denne loven.

I praksis har man sett det har blitt vist skjønn både i politisaker og rettsaker.

Det er ganske interessant at du med flere her så bastant kan spå hva som vil bli og ikke vil kunne bli godtatt som "annen tilfredstillende dokumentasjon" i fremtidige politisaker og rettsaker. Jeg ikke forstå, men så er heller ikke overnaturlige evner min greie.

Her er det snakk om en vurdering i hvert enkelt tilfelle, akkurat som en DNA-test av den typen jeg har prøvd å diskutere vil kunne styrke beviset i noen tilfeller, andre åpenbart ikke. Noe annet har jeg heller aldri ment.

[Guest vivere]

I praksis har man sett det har blitt vurdert etter skjønn både i politisaker og rettsaker.

Det er ganske interessant at du med flere her så bastant kan spå hva som vil bli og ikke vil kunne bli godtatt som "annen tilfredstillende dokumentasjon" i fremtidige politisaker og rettsaker. Jeg ikke forstå, men så er heller ikke overnaturlige evner min greie.

Her er det snakk om en vurdering i hvert enkelt tilfelle, akkurat som en DNA-test av den typen jeg har prøvd å diskutere vil kunne styrke beviset i noen tilfeller, andre åpenbart ikke. Noe annet har jeg heller aldri ment.

1. Det er vel det som til det mest kjedsommelige er blitt hevdet i denne tråden - at om en sak om vurdering av opphavet til en blandingshund (det er jo det vi i første omgang diskuterer) kommer så langt som til retten (pr idag er det de færreste som kommer dit), bruker retten og partene den/de personen(e) som er best egnet (har best erfaring/best skjønn) til å mene noe opp opphavet til den konkrete hunden. Og så blir det opp til retten å bedømme resultatet av det som blir framført og avsi dom etter det. I Prinsessa-saken mente retten at det IKKE var godt nok synliggjort at Prinsessa ikke hadde trekk av Pitbull, mens i Pablo-saken mente retten at de to hundedommerne hadde framført "beviser" som holdt for en frikjenning.

2. Pr idag er man vel nokså enige om det ikke er mulig å avgjøre blandinghunders avstamning over flere ledd v h a DNA. Om det blir det er ikke avhengig av teknisk mulighet men av lovlighet, Diskusjonen om bruk av DNA skal tillates har rast i minst 10 år. Om det skal tillates må det avgjøres av Stortinget i form av lov . Men om det blir mulig og lovlig faller selvsagt den visuelle vurderingen bort.

Endret 4. Desember 2013 av vivere

[Nowisclee]

vivere & 2ne, jeg vet godt om hundeloven. Det jeg sa var at det beste hadde vært en lov som KUN tok utgangspunkt i atferd. Altså at generell lovgivning KUN tok utgangspunkt i atferd hos hunden.

Det jeg mente var vel: Det beste hadde vært om raseforbudet ble opphevet og graden av farlighet hos hunden KUN ble bedømt på atferd.

[Guest vivere]

Det jeg mente var vel: Det beste hadde vært om raseforbudet ble opphevet og graden av farlighet hos hunden KUN ble bedømt på atferd.

For en tid tilbake leste jeg en artikkel om sosiale forhold rundt den norske forbudspolitikken. Visste du f eks av rundt 1930 var det et sterkt nasjonalt trekk ved hundeholdet. Renrasede hunder skulle primært være norske og framfor alt renrasede. De renrasede var forbeholdt de som hadde sosial status og kunne brukes til blant annet å skremme og forsvare de etablerte mot forbrytere, omstreifere og annet pakk som bare hadde bastarder.

Så det kom "tyskere" som schäferhunder og dobermann til landet. Disse ble også holdt av den gemene hop og gjerne som løshunder. "Tyskerne" ble ansett som uønskede og det ble fremmet et Stortingsforslag om å forby rasene. NKK intervernerte og forslaget ble lagt tilside for videre behandling og glemt. Så fikk politiet schäferhunder som tjenestehunder og rasene ble plutselig "stuerene" og ingen nevnte mer forslag om forbud. Idag skriver myndighetene at om en schäferhund angriper eller biter eller begge deler skal denne hunden vurderes individuelt, i motsetning til Amstaff som pr def både ser farlig ut og som kollektiv er farlig.

Når man sammenholder dengangens retorikk med dagens finner man igjen de samme elementene. Bare se på hundebitt.no og politiet hvor Amstaff omtales som "forbryternes forlengede arm", som skumle kamphunder i kriminelle miljøer enda det pr dags dato vel ikke er ført bevis som holder for en rett om at det virkelig finns noe særlig hundekamping her til lands. Ikke at det ikke finns - det gjør det nok, men pr idag er det vel bare politiet som vet noe om det, og politiet holder kortene tett inntil brystet.

[Guest Kåre Lise]

1. Det er vel det som til det mest kjedsommelige er blitt hevdet i denne tråden - at om en sak om vurdering av opphavet til en blandingshund (det er jo det vi i første omgang diskuterer) kommer så langt som til retten (pr idag er det de færreste som kommer dit), bruker retten og partene den/de personen(e) som er best egnet (har best erfaring/best skjønn) til å mene noe opp opphavet til den konkrete hunden. Og så blir det opp til retten å bedømme resultatet av det som blir framført og avsi dom etter det. I Prinsessa-saken mente retten at det IKKE var godt nok synliggjort at Prinsessa ikke hadde trekk av Pitbull, mens i Pablo-saken mente retten at de to hundedommerne hadde framført "beviser" som holdt for en frikjenning.

2. Pr idag er man vel nokså enige om det ikke er mulig å avgjøre blandinghunders avstamning over flere ledd v h a DNA. Om det blir det er ikke avhengig av teknisk mulighet men av lovlighet, Diskusjonen om bruk av DNA skal tillates har rast i minst 10 år. Om det skal tillates må det avgjøres av Stortinget i form av lov . Men om det blir mulig og lovlig faller selvsagt den visuelle vurderingen bort.

1. her svarer du igjen bare med å røre i grøten. Og selvfølgelig kan disse personene som måtte ha best erfaring / best skjønn også bruke de bevis som måtte passe i den enkelte sak, f.eks DNA. Før du kverulerer noe mer på det må du vise meg fakta, gjerne i form av lovtekst på hva disse kan bruke og ikke bruke.

2. Hvem lovendring, som over host opp de lovtekstene som definerer hvordan disse personene kan og ikke kan mene noe om opphavet. Det uthevede er jo heller ikke nødvendigvis riktig, jeg har nå vist til at man i mange tilfeller kan det og mens du sitter her og repeterer deg selv uten å dokumentere noe som som helst leser jeg bare om flere tilfeller i USA hvor de går mer og mer mot bru av DNA. Og ja det blir vanskeligere over flere ledd, men om de nærmeste leddene er renrasede så er også flere ledd i denne sammenheng uinteressant. Eller er du uenig i det også?

[Guest vivere]

Du har vel gjenom hele diskusjonen harselet over at hundedommere blir brukt i retten for å synliggjøre opphavet til blandingshunder. Idag har vi ikke tekniske hjelpemidler som kan. Hadde vi hatt det ville de selvfølgelig blitt brukt.

At man i USA kanskje bruker mer DNA-analyse betyr ikke at det automatisk blir tillatt i Norge. En blandingshund som kjøpes på Finn.no, omplasseringsforetak eller får gratis på gata har man svært få opplysninger om m h t foreldre og avstamning. Det holder ikke at man kjenner tispa som i og for seg også kan være en blandingshund.

[Guest Kåre Lise]

1. Du har vel gjenom hele diskusjonen harselet over at hundedommere blir brukt i retten for å synliggjøre opphavet til blandingshunder. Idag har vi ikke tekniske hjelpemidler som kan. Hadde vi hatt det ville de selvfølgelig blitt brukt.

2. At man i USA kanskje bruker mer DNA-analyse betyr ikke at det automatisk blir tillatt i Norge.

1. Det er vel en kjensgjerning at det er uhyre vanskelig å synliggjøre opphavet til blandingshunder er det ikke? Av alt jeg har lest de siste dagene så er man i resten av verden i motsetning til deg enig om at selvom DNA heller ikke nødvendigvis er nøyaktig så er det langt bedre enn synsing. Synsing med en feilrate på 90%.

2. Igjen. For at noe skal bli tillatt må det være forbudt. Hvis meg det forbudet i form av lovtekst eller hva det nå enn er du har som grunnlag mot å kunne bruke det. Takk.

[Guest vivere]

1. Det er vel en kjensgjerning at det er uhyre vanskelig å synliggjøre opphavet til blandingshunder er det ikke? Av alt jeg har lest de siste dagene så er man i resten av verden i motsetning til deg enig om at selvom DNA heller ikke nødvendigvis er nøyaktig så er det langt bedre enn synsing.

2. Igjen. For at noe skal bli tillatt må det være forbudt. Hvis meg det forbudet i form av lovtekst eller hva det nå enn er du har som grunnlag mot å bruke det. Takk.

Lovteksten sier at blandingshunder som kan mistenkes ha innblanding av forbudte raser skal avlives "uansett grad av innblanding". Slik lovteksten er utformet gir den ikke rom for tvil. DNA-analysen må derfor være så sikker at det ikke forekommer tvil om opphavet til hunden.

M h t utvidet DNA-testing her til lands kan du neppe unngått å ha lest at det er en het potet blant vitenskapsfolk, politikere og ikke minst i religiøse miljøer og parti som ikke ønsker slikt. Pr idag har man ikke lovhjemmel til å foreta slike tester som du ønsker, og svjv har man heller ikke metoder som er nøyaktige nok.

[Guest Kåre Lise]

1. Lovteksten sier at blandingshunder som kan mistenkes ha innblanding av forbudte raser skal avlives "uansett grad av innblanding". Slik lovteksten er utformet gir den ikke rom for tvil. DNA-analysen må derfor være så sikker at det ikke forekommer tvil om opphavet til hunden.

2. M h t utvidet DNA-testing her til lands kan du neppe ha unngått å ha lest at det er en het potet blant videnskapsfolk, politikere og ikke minst i religiøse miljøer som ikke ønsker slikt. Pr idag har man ikke lovhjemmel til å foreta slike tester som du ønsker, og svjv har man heller ikke metoder som er nøyaktige nok.

1. § 2. Dokumentasjonskrav

Dersom det er tvil om et dyr er en farlig hund etter § 1 kan politi og tollmyndigheter kreve at hundeholderen dokumenterer dens rase eller type.

2. Nå blander du hete poteter til potetstappe her. Det er ingenting i veien for å bruke DNA til kartlegge din egen hunds opphav i Norge. Det du snakker om gjelder helt andre forhold og i all hovedsak på mennesker i følge bioteknologiloven som overhodet ikke omhandler hunder.

Kapittel 1. Formål og virkeområde

§ 1-1. Lovens formål

Formålet med denne loven er å sikre at medisinsk bruk av bioteknologi utnyttes til beste for mennesker i et samfunn der det er plass til alle. Dette skal skje i samsvar med prinsipper om respekt for menneskeverd, menneskelige rettigheter og personlig integritet og uten diskriminering på grunnlag av arveanlegg basert på de etiske normer nedfelt i vår vestlige kulturarv.

§ 1-2. Lovens virkeområde

Loven gjelder humanmedisinsk bruk av bioteknologi m.m. og omfatter assistert befruktning, forskning på befruktede egg og kloning, fosterdiagnostikk, genetiske undersøkelser av fødte og genterapi m.m.

Loven gjelder ikke for forskning som ikke har diagnostiske eller behandlingsmessige konsekvenser for deltakeren eller hvor opplysninger om den enkelte ikke føres tilbake til vedkommende. Unntatt fra dette er bestemmelsene i kap. 3.

Loven gjelder ikke for obduksjon som faller inn under lov 9. februar 1973 nr. 6 om transplantasjon, sykehusobduksjon og avgivelse av lik m.m., kapittel II og sakkyndig likundersøkelse, jf. lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker § 228.

Loven gjelder i riket. Kongen kan i forskrift bestemme at loven helt eller delvis skal gjelde for Svalbard og Jan Mayen.

[Guest vivere]

Jeg forstår ikke hva du mener med dette? Jeg kan hundeloven og forskriften og har lest alle tilgjengelige dokumenter i f m forarbeidet til loven pluss noen som ikke er fullt så offentlige. Å dokumentere rase eller type handler om kunne forevise godkjente registreringsdokumenter/stamtavle.

Jeg forstår heller ikke hvorfor du nå trekker rasehunder inn i denne diskusjonen. Dokumentasjon av rasehunder har aldri vært noe problem. Problemet med blandingshunder er at de ikke kan framvise noe som dokumenterer noe som helst. De er papirløse hunder.

[Guest Kåre Lise]

Jeg forstår ikke hva du mener med dette? Jeg kan hundeloven og forskriften og har lest alle tilgjengelige dokumenter i f m forarbeidet til loven pluss noen som ikke er fullt så offentlige. Å dokumentere rase eller type handler om kunne forevise godkjente registreringsdokumenter/stamtavle.

Og enda kan du ikke hoste opp det jeg spør etter? Det burde jo være veldig grei skuring sånn du briljerer med å kunne dette.

Jeg forstår heller ikke hvorfor du nå trekker rasehunder inn i denne diskusjonen. Dokumentasjon av rasehunder har aldri vært noe problem. Problemet med blandingshunder er at de ikke kan framvise noe som dokumenterer noe som helst. De er papirløse hunder.

Du vil virkelig bare ikke forstå du. Hvis man kan bevise tilstrekkelig nok at hunden er av lovlig rase® så er den vel ikke forbudt er den det?

Det eneste du gjør er å insistere på at det er umulig, fordi det var det for ti år siden når loven ble utformet. Du kan hverken dokumentere det eller vise til ett eksempel hvor det er forsøkt. Hverken som politisak eller i en rettsak.

[Guest vivere]

Du vil virkelig bare ikke forstå du. Hvis man kan bevise tilstrekkelig nok at hunden er av lovlig rase® så er den vel ikke forbudt er den det?

Det eneste du gjør er å insistere på at det er umulig, fordi det var det for ti år siden når loven ble utformet. Du kan hverken dokumentere det eller vise til ett eksempel hvor det er forsøkt. Hverken som politisak eller i en rettsak.

Æh... ? En renraset hund med papirer er jo lovlig som bare det dersom den var her i landet før hundeloven tråtte i kraft. For å ta et eksempel: En Amstaff som var født før 2004 er like lovlig idag selv om rasen ble forbudt i 2004. En lov har ikke tilbakevirkende kraft. Renrasede hunder med papirer har aldri vært noe problem i f t hundeloven og forskriften. En renraset Amstaff født før 2004 med papirene i orden har et helt uproblematisk forhold til lovverket, men en renraset Amstaff født i 2004 og senere har absolutt et problem fordi den er ulovlig i h t hundelovens forskrift. For raser/typer som ble forbud i medhold av Kamphundloven av 1991 gjelder selvfølgelig 1991som aktuelt årstall.

Hunder som av utseende kan minne om ulovlige raser og typer har det samme problemet dersom de bliir "hanket inn". Utseende avgjør om hunden skal avlives eller ikke men om eieren av blandingshunden kan dokumentere at den stammer fra hunder uten arv av forbudte raser det ikke noe problem. Dersom eieren ikke har noen dokumentasjon som blir godtatt av politiet vil hunden bli avlivet, - med mindre eieren velger å gå rettens vei for å få prøvd avlivingsvedtaket. Dokumentet som bekrefter at hunden Pablo ikke har Amstaff/Pitbull blant forfedre og -mødre er rettsdokumentet som ble utferdiget etter dommen i Øvre Romerike tingrett.

Jeg insisterer ikke på noenting jeg Det jeg skriver er at det pr idag er ikke mulig å få utført en DNA-analyse som holder for en norsk rett. Både fordi teknikken ikke er fullgod nok og fordi det må et lovvedtak som gjør det mulig. Om en slik analyse blir tilgjengelig er det mange blandingshundeiere som vil danse på bordet.

Endret 4. Desember 2013 av vivere

[Guest Kåre Lise]

Jeg insisterer ikke på noenting jeg Det jeg skriver er at det pr idag er ikke mulig å få utført en DNA-analyse som holder for en norsk rett. Både fordi teknikken ikke er fullgod nok og fordi det må et lovvedtak som gjør det mulig. Om en slik analyse blir tilgjengelig er det mange blandingshundeiere som vil danse på bordet.

Du insisterer jo her igjen, uten noe som helst dokumentasjon. Det er ikke opp til deg å bestemme hva som holder for norsk rett.

[Guest 2ne]

Du insisterer jo her igjen, uten noe som helst dokumentasjon. Det er ikke opp til deg å bestemme hva som holder for norsk rett.

Og du insisterer på at man kan bruke DNA-prøver som bevis, uten noe som helst dokumentasjon.

Når ikke DNA-prøvene kan bevise hvilke raser det er i en hund 100 %, og ALLE former for blandingsforhold av en eller flere av de ulovlige rasene er forbudt, HVORDAN kan DNA-prøver holde som bevis da, Snusken? Det er en logisk brist der som du åpenbart ikke ser.

[Guest vivere]

Du insisterer jo her igjen, uten noe som helst dokumentasjon. Det er ikke opp til deg å bestemme hva som holder for norsk rett.

Det jeg jeg da aldri insistert på Hvorfor tror du at de rettssaker om "farlige hunder" som har vært gjennomført her til lands har basert seg på visuell bedømmig av eksteriør dersom det enkelt og sikkert kunne avgjøres v h a DNA?

Mener du at eierne av de anslagsvis hundre hunder eller mer som er avlivet p g a hundeloven ikke ville ha prøvd den enkle DNA-metoden dersom den var tilgjengelig,sikker nok og lovlig.?

Etter min mening er dette den rene skjære kverulering fra din side Snusken. Det har neppe noen hensikt for meg å fortsette denne diskusjonen lengre

Red: Jeg kom over denne. Be my guest. Jeg tror neppe Stortinget lager en egen lov for testing av blandingshunder.

[Guest Kåre Lise]

Red: Jeg kom over denne. Be my guest. Jeg tror neppe Stortinget lager en egen lov for testing av blandingshunder.

146 sider dokument Om lov om medisinsk bruk av bioteknologi m.m. (bioteknologiloven)

Fint om du kan sitere og linke direkte til det som ev. måtte være aktuelt i denne sammenheng.

Søk på ordet "hund" kommer opp med ett-1 treff i dokumentet:

I et fåtall tilfeller vil det utføres fosterdiag­nostikk hvor det ikke er mistanke om genetisk syk­dom, f. eks. undersøkelser som foretas fordi kvin­nen har hatt røde hunder

Ikke så veldig aktuelt eller?

Endret 4. Desember 2013 av Kåre Lise

[Guest vivere]

I et fåtall tilfeller vil det utføres fosterdiag­nostikk hvor det ikke er mistanke om genetisk syk­dom, f. eks. undersøkelser som foretas fordi kvin­nen har hatt røde hunder

Ikke så veldig aktuelt eller?

Ref svaret mitt om at jeg ikke tror at det kommer en egen lov om gentesting av blandingshunder.

Nå har vi gjennom denne tråden diskutert alt annet enn det som den sansynligvis var ment for.

Takk for diskusjonen