Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor er den tsjekkoslovakiske ulvehunden forbudt i Norge?


Artemis
 Share

Recommended Posts

  • Svar 148
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

I fjor hadde jeg et fag som bestod av medias påvirkningskraft til samfunnet, og hvilke paradigmer som var gjeldende i hver enkelt periode. Rundt andre verdenskrig ble denne påvirkningskraften ansett f

gjerrigknarken aner ikke om det funker da

Det gjorde det. Trykket inn 3 taster og så kunne jeg lese den på www.Aftenposten.no

Kanskje du da 2ne kan fortelle meg hva som er så mye bedre bevist med å dra inn noen utstillingsdommere i en sånn sak?

Tja. Når det er eksteriøret som "beviser" om en hund er farlig eller ikke, er det vel greiest å bruke eksteriør-dommere som sakkyndig. Jeg antar de ville brukt en mentaltest-dommer eller en mentalbeskriver hvis man mente at hunder var farlige ut fra hvordan de var mentalt, fremfor hvordan de så ut, men det gjør vi jo ikke i dag, Snusken. Det er hvordan hunden ser ut som gjør den farlig, ikke hvordan den oppfører seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Snusken, amerikansk pitbull og amstaff er samme rase det, det er fortsatt en hel del individer som registres som begge deler. Hvordan i all verden skal DNA testen skille på det AKC regner som forskjellige raser, når stamtavlene er identiske om man går noen år tilbake i tid? Dette beviser atter mitt poeng at DNA tester idag ikke finnes det spøtt trygge på å bestemme hvilke rase® en hund er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Tja. Når det er eksteriøret som "beviser" om en hund er farlig eller ikke, er det vel greiest å bruke eksteriør-dommere som sakkyndig. Jeg antar de ville brukt en mentaltest-dommer eller en mentalbeskriver hvis man mente at hunder var farlige ut fra hvordan de var mentalt, fremfor hvordan de så ut, men det gjør vi jo ikke i dag, Snusken. Det er hvordan hunden ser ut som gjør den farlig, ikke hvordan den oppfører seg.

Dette er jo bare tull. I Pablosaken gjorde de redefor hva de anså som mulig opphav som i rase. Disse farlige hundene er i Norge definert pr. rase ikke eksteriørt.

Det er ingenting i veien for at man skal kunne bruke f.eks en veterinær som også i sin vurdering tar i bruk DNA. Det blir opp til retten å vurdere troverdigheten som i alle andre saker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Hvordan i all verden skal DNA testen skille på det AKC regner som forskjellige raser, når stamtavlene er identiske om man går noen år tilbake i tid?

Avhenger jo helt av markørene det testes opp i mot. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Avhenger jo helt av markørene det testes opp i mot. :)

Iom at det er samme rase, må jo markørene nødvendigvis være de samme, ellers har man jo blandet inn andre raser, og de er ikke lenger raserene... Det er eneste måten å få inn nye markører på, iom at markørene skal være et gen som er typisk for rasen. Ta gråsch og utssch som et eksempel, hvor mange unike markører tror du skille de to typene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er jo bare tull. I Pablosaken gjorde de redefor hva de anså som mulig opphav som i rase. Disse farlige hundene er i Norge definert pr. rase ikke eksteriørt.

Det er ingenting i veien for at man skal kunne bruke f.eks en veterinær som også i sin vurdering tar i bruk DNA. Det blir opp til retten å vurdere troverdigheten som i alle andre saker.

Hva er "bare tull"? At rasene på forbudslista er forbudt fordi de ser farlige ut? Hvilken andre grunner ligger bak da, Snusken? Opplys meg sånn at jeg slipper å komme med "bare tull".

Det hjelper ikke at det er veterinær som tar DNA-prøve når DNA-prøven ikke kan bevise at det ikke er iblandet en ulovlig rase. Hvilket jeg skreiv i forrige innlegg - 3 DNA-prøver, 2 forskjellige resultater. Det beviser ingenting før man kan finne markøren i DNAet som sier eksakt hvilken rase det er, og pr i dag så gjør den ikke det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Hva er "bare tull"? At rasene på forbudslista er forbudt fordi de ser farlige ut? Hvilken andre grunner ligger bak da, Snusken? Opplys meg sånn at jeg slipper å komme med "bare tull".

I en sak hvor en hund er mistenkt for å være av forbudt rase er det revnende likegyldig hvorfor de rasene ble forbudt. Det er akkurat like idiotisk som å begynne diskutere fartsgrensa når du blir tatt i fartskontroll.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I en sak hvor en hund er mistenkt for å være av forbudt rase er det revnende likegyldig hvorfor de rasene ble forbudt. Det er akkurat like idiotisk som å begynne diskutere fartsgrensa når du blir tatt i fartskontroll.

Selvsagt er ikke grunnen til at de ble forbudt "revnende likegyldig". Pitbullen ble forbudt fordi det var en "kamphund" - det er mange raser som har kamphund-opprinnelse som ikke er forbudt (engelsk bulldog, boston terrier, boxer for å nevne noen). Amstaffen ble forbudt fordi den kan SE ut som en pitbull. Det var ikke noe flere ulykker med amstaff enn det har vært med andre raser, så det er ingen saklig grunn til å forby amstaffen, det er alle hundesakkyndige enige om, men de ble ikke hørt. Siden tråden handler om tsjekkoslovakisk ulvehund, det fantes EN av de i landet når forbudet kom, det er neppe basert på noen ulykker det heller. De rasene som er forbudt, er i det store og hele forbudt fordi folk syns de ser skumle ut, ikke for at de faktisk er farligere enn andre raser.

Om hunden din SER ut som en ulovlig blanding, må du motbevise at den ikke er det. Det holder at den SER skummel ut. Når man bedømmer utseendet på hund og ikke atferd, bruker man sakkyndige på utseendet. Det er ikke "bare tull". Det er fakta det, ref Pablo-saken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som du ikke har berørt Snusken, er at det ikke bare må utvikles en 100% sikker metode for å påvise avstamningen av blandingshunder, "uansett grad av innblanding" skriver departementet. Skal man følge departementets formulering skal det ikke bare synliggjøres men heves over enhver tvil at det i en blandingshund ikke finns innslag av forbudte raser. Altså, om en blandingshund kan mistenkes å ha en eksteriør arv fra en forbudt rase må det kunne bevises at selv ikke oldemora på mor eller farsiden har innslag av en eller flere forbudte raser.

En annen sak er om slike tester overhode blir lovlige her til lands. Såvidt jeg vet og husker har det i minst et tiår rast en diskusjon om hvor langt man skal gå m h t DNA-testing. Pr idag og sålenge det finns grupperinger og politiske partier som ikke ønsker slik testing kan det hende at det minst vil gå et nytt tiår før en slik sak blir avgjort.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I en sak hvor en hund er mistenkt for å være av forbudt rase er det revnende likegyldig hvorfor de rasene ble forbudt. Det er akkurat like idiotisk som å begynne diskutere fartsgrensa når du blir tatt i fartskontroll.

Ikke revnende likegyldig nei, det er essensen i denne diskusjonen. Det er også bakgrunnen for Gabrielsens doktorgrad og for mastergraden som tidligere er publisert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er jo bare tull. I Pablosaken gjorde de redefor hva de anså som mulig opphav som i rase. Disse farlige hundene er i Norge definert pr. rase ikke eksteriørt.

Unnskyld? Vi diskuterer kamphunder nå, ikke sant? Og hunder som av utseende kan minne om forbudte raser. Amstaff ble forbudt fordi den av utseende lignet den tidligere forbudte Pitbull. Dersom utseende ikke er eksteriør bør du nesten forklare hva eksteriør betyr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Så berørt folk er av denne saken nytter det ikke å diskutere objektivt. Med det gir jeg meg, orker ikke bruke mer tid på det som vi garantert kommer til å se mer av i nær fremtid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så berørt folk er av denne saken nytter det ikke å diskutere objektivt. Med det gir jeg meg, orker ikke bruke mer tid på det som vi garantert kommer til å se mer av i nær fremtid.

For en måte å argumentere på. Vi andre ser det ikke objektivt fordi vi er berørt? Jeg er ikke berørt av noe raseforbud, jeg har aldri eiet en hund som står på forbudslista, og jeg ønsker meg heller ikke en av rasene på forbudslista. Jeg bare mener at grunnlaget for loven og hvordan den praktiseres er feil. Med stor F, til og med. Det er ikke noen saklig grunn for å forby de rasene som er forbudt, det er basert på fordommer. Inntil det er bevist at disse rasene er farligere enn andre hunder, så vil jeg ikke være enig i hverken raseforbud eller hvordan det praktiseres. Det er så enkelt som det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I en sak hvor en hund er mistenkt for å være av forbudt rase er det revnende likegyldig hvorfor de rasene ble forbudt. Det er akkurat like idiotisk som å begynne diskutere fartsgrensa når du blir tatt i fartskontroll.

Vel, hvorfor ble en hund som den tsjekkoslovakiske ulvehunden som genetikerne som "skapte rasen" definerte som en s k "low content" hund forbudt mens Saarloos wolfhound som vel må sies å være medium evt "high content" tillatt? Hvorfor ble disse to rasene som aldri har gjort seg bemerket som farlige og aggressive i andre land i det hele tatt foreslått forbudt i Norge? Gabrielsen nevner i artikkelen som det lenkes til i startinnlegget en mulig årsak men det er neppe hele svaret. Hvorfor ikke ta med andre ulvelike raser som Alaska Husky. Øst og Vest Sibirsk Laika som også er ulvelike raser ligger skyhøyt over ulvehundrasene m h t jaktlyst og angrepsvilje? Klart det ikke er likegyldig hvorfor rasene forbys.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vivere. Les hva jeg skrev. I en sak hvor en hund er mistenkt for å være av forbudt rase. Altså der man må bevise at hunden er lovlig. Men nå gidder jeg virkelig ikke mer.

Det er din mening. Hvorfor en rase blir forbudt er i aller høyeste grad aktuelt i saker der hunder ikke gjør noe annet "galt" enn å se ut som de gjør. Det er min mening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vivere. Les hva jeg skrev. I en sak hvor en hund er mistenkt for å være av forbudt rase. Altså der man må bevise at hunden er lovlig. Men nå gidder jeg virkelig ikke mer.

Helt greit av du ikke gidder :) Men du kan ikke stoppe diskusjonen av den grunn. Altså for å forby noen raser må det være en grunn, enig? Når det gjelder forbudet av 1991 prøvde en bekjent av meg å få et fornuftig svar av Justisdepartementet. De kunne ikke svare og sendte vedkommende videre til Landbruksdepartementet som ikke hadde noe svar fordi saksbehandleren, sjefveterinær Presthus var død. Landbruksdepartementet sendte derfor den som spurte videre til kennelklubben som heller ikke hadde noe svar. I år skriver Bertling som har skrevet masteroppgave om hundeloven at det eneste dokumentet som kan oppdrives var et A4-ark med de foreslått forbudte rasene. M a o vet ingen hvorfor rasene som omfattes av forbudet av 1991 ble forbudt. Med unntak av et tjuetalls Pitbull som på ingen måte hadde gjort seg bemerket, fanns ingen av de andre rasene i Norge. Så hvorfor ble de omtalte rasene forbudt i 1991? Så videre: forutsetningen for hundeloven av 1991 var at den skulle evalueres etter et gitt antall år. Det ble aldri gjort, justisdepartementet bare videreførte det eksisterende forbudet uten å evaluere det slik stortingets forutsetning var. Bakgrunnen for å forby Amstaff var at den lignet Pitbull, men hvorfor Pitbull ble forbudt finns det ingen forklaring på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På et folkelig språk:

http://www.globalanimal.org/2011/09/25/only-seven-different-genes-for-all-those-dogs/

https://www.princeton.edu/genomics/kruglyak/publication/PDF/2004_Parker_Genetic.pdf

Så innen forskning kan man skille mellom raser, men skal man genteste en hund for å avklare opphav, må man også vite hvem foreldrene er, og noen raser har flere felles genomer enn andre og er nærmere beslektet. Så dette vil nok, når den tid kommer, bli så dyre tester at de færreste har råd til dem.

Å skulle avklare blandingshunder ser jeg for meg blir ganske fåfengt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å skulle avklare blandingshunder ser jeg for meg blir ganske fåfengt.

Jeg er stygt redd for at jeg er på linje med deg :) Men nå tenker jeg å absentere meg fra diskusjonen. Det gir ingen mening i å gå rundt å være enig med folk. Ikke er det spesielt utfordrende heller :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Å skulle avklare blandingshunder ser jeg for meg blir ganske fåfengt.

Jeg er stygt redd for at jeg er på linje med deg :)

Makan til arroganse.

§ 2. Dokumentasjonskrav

Dersom det er tvil om et dyr er en farlig hund etter § 1 kan politi og tollmyndigheter kreve at hundeholderen dokumenterer dens rase eller type.

Som minstedokumentasjon etter at en hund er blitt fire måneder gammel, kreves at hunden er identitetsmerket med microchip og at dette identitetsmerket knytter hunden til et registreringsbevis påført DNA-koding med en tilknyttet stamtavle.

Når det foreligger særskilte omstendigheter kan politiet, i enkelttilfeller, bestemme at annen tilfredsstillende dokumentasjon kan tre i stedet for kravet etter andre ledd.

Dersom ikke fremlagt bevis fjerner tvilen på stedet, regnes hunden som en farlig hund. Ved slik tvil som nevnt kan politiet eller tollmyndigheter ta hånd om hunden straks, jf. hundeloven § 24. Hundeholderen skal på begjæring gis en rimelig frist til å supplere dokumentasjonen mens hunden tas hånd om etter annet punktum.

---

Og som svar til alle gjentakelsene med at det bare er det eksteriøre som teller:

Her er ett lite utdrag fra rundskrivet:

Dokumentasjonskravet etter lovforslaget her kan altså ramme hunder som etter politiets skjønn på stedet har en fysikk, fremtoning eller egenskaper som kan indikere kamphundopphav eller ulveopphav, selv om hunden ikke direkte likner på kjente kamphundtyper eller på ulv.

Nå forventer jeg ikke lenger at andre her skal lese det samme som meg men med det uthevede leser jeg helt klart og tydelig atferd.

http://www.regjeringen.no/en/dep/jd/dok/regpubl/otprp/20022003/otprp-nr-48-2002-2003-/15.html?id=173055

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja?

For å sitere fra lenken "Forskrift 25. oktober 1991 nr. 718 regner opp hvilke hundetyper som uten videre regnes som farlige hunder etter kamphundloven: Pitbullterrier, fila brasileiro, Tosu Inu og dogo argentino. Om en hund av annen type enn forskriften nevner, f.eks. rottweiler, schäfer, dobermann eller amerikansk staffordshire terrier, anses som en farlig hund, avhenger altså av en konkret bedømmelse av den enkelte hunden."

Det finns ingen som helst dokumentasjon i den norske lovgivingen som tilsier at de omtalte rasene er mer farlig enn andre raser. Det finns etter det jeg vet inget forarbeid til kamphundloven av 1991. Og det er jo akkurat det punktet som er det essensielle i motstanden mot lovens raseforbud - manglende dokumentasjon på at hundene kollektivt har utøvd farlig atferd her til lands.og av den grunn er ansett som farlige som rase. Farlige hunder av de andre rasene skal vurderers individuelt mens Pitbull som det fanns et tjuetalls av før 1991 og hadde under hele sin eksistens her vært "usynlig" - både i hundeverden og for politi og allmenhet skal vurderes som rase. Ingen av de andre forbudte rasene fanns i Norge på den tiden. De andre momentene som du har uthevet er "fysikk, framtoning og egenskaper som indikerer kamphundopphav". Hva menes med fysikk? Utholdenhet eller andre egenskaper som ingen andre hunder har? De to første er relatert til eksteriør. "Muskelhunder" Hvilke felles egenskaper indikerer kamphundopphav? Hvilke egenskaper har "kamphunder" som ikke finns hos andre raser? Og som tidligere er anført ble Amstaff forbudt p g a forvekslingsfaren med Pitbull. Igjen eksteriør - "hunder som av utseende kan forveksles med tidligere forbudte raser". Som man ikke kan dokumentere har utvist farlig atferd i Norge fordi alle unntatt en ikke fanns her.

Forbudet av tsjekkoslovakisk ulvehund har en helt annen bakgrunn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Tar opp igjen tråden når du ønsker å snakke om det samme og ikke bare svare med alt mulig annet. Jeg er fullstendig klar over det der ei heller betviler jeg det. det er bare ikke det jeg diskuterer. :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...