Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor er den tsjekkoslovakiske ulvehunden forbudt i Norge?


Artemis
 Share

Recommended Posts

Guest Kåre Lise

Pablos bakgrunn. Begge vitnemålene ble knust av hundedommerne.

Synsing på høyt nivå! Hundedommere har da i utgangspunktet ikke erfaring med blandingsraser og hvertfall ikke oppdatert erfaring på de som er ulovlige! Ett objektivt syn på dette skal man prise seg lykkelig over Pablos skjebne og at det ikke var disse hundedommerne som ble knust,

Det var veldig interessant å se hvordan de gjør dette i Danmark. ( om vi for ett øyeblikk kan se utenfor rettsalen ). Atferdsekspert som jobber utelukkende med å sile ut potensielt ulovlige hunder til omplassering. Blant annet går en del av dette på håndtering, wow det kan jo ikke stemme, for "kamphunder" er jo som alle andre hunder? Blant annet viser disse hundene mindre motstand ved håndtering av poter. Shit, det var jo sånn de ble avlet på 1800tallet det kan jo ikke være mulig? Sammen med en mye dypere beskrivelse av rasetypiske trekk, utseende form, farge, pels og størrelse osv satt opp i system med alle mulige kjente faktorer.

Jeg kan ikke huske at disse hundedommerne i Pablosaken gjorde noe som helst annet enn å bare se på hundene og sveve høyt på sin egen glorie og erfaring med å dele ut sløyfer. Komplett amatørmessig i 2013 og bør vel ikke bli noen hvilepute for fremtidige saker. Som jeg skrev over, de sa jo selv at tvilen gikk Pablo tilgode. Ingen garanti for at det går samme veien i neste rettsak, selv med 200 laken på konto.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 148
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

I fjor hadde jeg et fag som bestod av medias påvirkningskraft til samfunnet, og hvilke paradigmer som var gjeldende i hver enkelt periode. Rundt andre verdenskrig ble denne påvirkningskraften ansett f

gjerrigknarken aner ikke om det funker da

Det gjorde det. Trykket inn 3 taster og så kunne jeg lese den på www.Aftenposten.no

Når en hund blir bedømt som så farlig at den bør avlives bare pga utseendet, så er det vel korrekt at man bruker eksteriørdommere som ekspertvitner, vil jeg tro. Atferd er jo noe man ikke bryr seg døyten om når man tauer inn disse papirløse hundene, de blir jo huka inn fordi de SER farlige ut, ikke fordi de har oppført seg farlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synsing på høyt nivå! Hundedommere har da ikke erfaring med blandingsraser.

Det var veldig interessant å se hvordan de gjør dette i Danmark. ( om vi for ett øyeblikk kan se utenfor rettsalen ). Atferdsekspert som jobber utelukkende med å sile ut potensielt ulovlige hunder til omplassering. Blant annet går en del av dette på håndtering, wow det kan jo ikke stemme, for "kamphunder" er jo som alle andre hunder? Blant annet viser disse hundene mindre motstand ved håndtering av poter. Shit, det var jo sånn de ble avlet på 1800tallet det kan jo ikke være mulig? Sammen med en mye dypere beskrivelse av rasetypiske trekk, utseende form, farge, pels og størrelse osv satt opp i system med alle mulige kjente faktorer.

Jeg kan ikke huske at disse hundedommerne i Pablosaken gjorde noe som helst annet enn å bare se på hundene og sveve høyt på sin egen glorie og erfaring med å dele ut sløyfer. Komplett amatørmessig i 2013 og bør vel ikke bli noen hvilepute for fremtidige saker. Som jeg skrev over, de sa jo selv at tvilen gikk Pablo tilgode. Ingen garanti for at det går samme veien i neste rettsak, selv med 200 laken på konto.

Jeg aner ikke hvordan man gjør det i Danmark, men ettersom jeg har danske hundeeiende bekjente som driver egne hundeskoler og andre som er medlemmer av FairDog skal jeg jammen undersøke :)

Det er ikke noe som heter potensielt ulovlige blandingshunder. Enten er de ulovlige eller så er de ikke det. Om eieren ikke kan dokumentere eller utover tvil kan synliggjøre avstamningen er hundene pr def ulovlige. Akkurat som her i Norge.

M h t dommerne i Pablo saken var vel de de eneste som hadde bred kunnskap om raseutseende og atferd på hunder som det var aktuelt og sammenligne Pablo med. Siden vi pr idag ikke har andre muligheter til å rasebestemme hunder enn dokumentasjon og fagfolk på eksteriør ser jeg ikke helt faren med å bruke slike fagfolk i saker som handler om å la leve eller dø for helt vanlige familiehunder. Det er etter min mening mer betryggende enn at en tilfeldig politiansatt uten eller med minimal hundeerfaring skal avgjøre om helt normale hunder skal leve eller dø.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Når en hund blir bedømt som så farlig at den bør avlives bare pga utseendet, så er det vel korrekt at man bruker eksteriørdommere som ekspertvitner, vil jeg tro. Atferd er jo noe man ikke bryr seg døyten om når man tauer inn disse papirløse hundene, de blir jo huka inn fordi de SER farlige ut, ikke fordi de har oppført seg farlig.

Bare fordi hunden blir tauet inn pga utseendet er det ingenting i veien for at man kan bruke en større helhet inkludert atferd i en rettsak vil jeg tro? I en rettsak er det raseopphavet som skal vurderes, ikke utseendet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Jeg aner ikke hvordan man gjør det i Danmark, men ettersom jeg har danske hundeeiende bekjente som driver egne hundeskoler og andre som er medlemmer av FairDog skal jeg jammen undersøke :)

Jeg mener ganske sikkert det er http://www.dyrevaernet.dk/ jeg viser til. Som sagt har ikke jeg eller sett dette gjøre si en rettsak men for å unngå å omplassere ulovlige blandinger. :)

Dette går forresten på TV, jeg husker bare ikke kanalen. Enten en av NGC eller en av Viasatkanalen, tror det heter dyrevernet Danmark e.l.

Men når en organisasjon som har en "No Kill" politikk med egne folk på atferd satt av til formålet må det jo være noe i det. Selv syns jeg det var vel veldig interesannt å se. Konstruktiv handling i sterkt kontrast til munnhuggeriet som foregår her på berget. Me like.

Jeg vil tro uten at jeg vet noe som helst at en vurdering de gjør vil kunne være svært verdifull i en ev. rettsak. På ett helt annet nivå enn synsingen vi så i Pablosaken. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener ganske sikkert det er http://www.dyrevaernet.dk/ jeg viser til. Som sagt har ikke jeg eller sett dette gjøre si en rettsak men for å unngå å omplassere ulovlige blandinger. :)

Men når en organisasjon som har en "no kill" politikk med egne folk på atferd satt av til formålet må det jo være noe i det. Selv syns jeg det var vel veldig interesannt å se. Konstruktiv handling i sterkt kontrast til munnhuggeriet som foregår her på berget.

Dyreværnet i Danmark har vel samme funksjon som den norske dyrebeskyttelsen har?

På hjemmesiden til den danske står "Aflivning af dyr hos Dyreværnet kommer kun på tale, hvis et dyr er uhelbredeligt sygt, og dyrlægen skønner, at aflivning er til dyrets bedste, eller hvis dyret har så store adfærdsproblemer, at det er uforsvarligt at bortadoptere. I de, meget få, tilfælde, er det Dyreværnets professionelle adfærdseksperter, der tester og vurderer dyrets mentale tilstand, og hvis adfærdsproblemerne kan trænes væk, bruger vi tid og ressourcer på at sende dyret i ”træningspleje”, indtil den ønskede adfærd er opnået."

Såvidt jeg vet har den norske dyrebeskyttelsen ikke aktivt deltatt "problemet" forbudte raser. Dyrebeskyttelsen skrev i sin tid endel betenkninger vedrørerende innføringen av den norske hundeloven men utover det vet jeg ikke om at beskyttelsen har innvolvert seg rundt hundeloven. Jeg ser heller ikke noe som tyder på at den danske Dyreværnet skriver noe om den danske hundeloven men at de tester hunder som blir brakt inn for omplassering. Dersom mulighetene for evt atferdsproblemer kan trenes vekk så blir dette forsøkt. Om Dyreværnet har egne eksperter vet jeg ikke, men jeg har en svak mistanke om at dette kjøper tjenester av fagfolk utenfor værnet.

Den danske foreningen som jobber mot den danske hundeloven heter FairDog

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Dyreværnet i Danmark har vel samme funksjon som den norske dyrebeskyttelsen har?

Eneste funksjonen dyrebeskyttelsen i Norge har er å hjelpe katter og å vise seg i media når det måtte passe seg.

Dyreværnet i Danmark tar seg av dyr, i hovedsak hunder så om det er noen samme funksjon er i såfall det også forskjellen. :)

Når de omplasserer hunder i det omfanget de gjør er det vel naturlig å tenke seg at de vil unngå å omplassere potensielt ulovlige raser dømt til døden er det ikke? Dette er ikke noe jeg har lest på nettsiden dems men sett i ett program om og med organisasjonen på TV. OG hvorvidt denne personen er innleid eller får lønn spiller vel strengt tatt egentlig ingen kasserolle. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare fordi hunden blir tauet inn pga utseendet er det ingenting i veien for at man kan bruke en større helhet inkludert atferd i en rettsak vil jeg tro? I en rettsak er det raseopphavet som skal vurderes, ikke utseendet.

Men pr i dag så blir ikke atferd lagt noe større vekt på, hverken når de henter inn såkalte ulovlige hunder eller under rettsaker som omhandler såkalte ulovlige hunder, gjør det vel? Det er basert på hvordan hunden ser ut, hva det ser ut til at hunden har for slags avstamning, ikke at den oppfører seg som en farlig hund. Og har du ikke papirer som beviser at hunden din ikke er iblandet ulovlige raser, så skal du ha ganske mye ressurser til rådighet for at hunden ikke blir avlivet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Men pr i dag så blir ikke atferd lagt noe større vekt på, hverken når de henter inn såkalte ulovlige hunder eller under rettsaker som omhandler såkalte ulovlige hunder, gjør det vel? Det er basert på hvordan hunden ser ut, hva det ser ut til at hunden har for slags avstamning, ikke at den oppfører seg som en farlig hund. Og har du ikke papirer som beviser at hunden din ikke er iblandet ulovlige raser, så skal du ha ganske mye ressurser til rådighet for at hunden ikke blir avlivet.

Og det er vel det jeg prøver si her er det ikke? Jeg kan ikke se noe sted at det er noenting i veien for å benytte en større kompetanse i denne vurderingen. Dette går jo begge veier til begge parter, det står ikke skrevet i stein hvem midler de som ikke har papirer kan benytte seg av og ikke benytte seg av. Det så vi jo i Pablosaken når de kan dra inn utstillingsdommere burde det være fullt mulig å dra inn sterkere kompetanse. Det vil jo bare styrke troverdigheten. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det så vi jo i Pablosaken når de kan dra inn utstillingsdommere burde det være fullt mulig å dra inn sterkere kompetanse. Det vil jo bare styrke troverdigheten. :)

Hvilken sterkere kompetanse er det du viser til i saker som omhandler avstamningen til blandingshunder når det ikke finns troverdige DNA(eller andre tekniske)-resultater å vise til?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Hvilken sterkere kompetanse er det du viser til i saker som omhandler avstamningen til blandingshunder når det ikke finns troverdige DNA(eller andre tekniske)-resultater å vise til?

Trøtt? Ett eksempel på hva det kan være har jeg prøvd å forklare nå gjennom flere innlegg. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trøtt? Ett eksempel på hva det kan være har jeg prøvd å forklare nå gjennom flere innlegg. :lol:

Sikkert trøtt, men du må gjerne gjenta hvilken kompetanse som krevs for eksteriørt å synliggjøre avstamningen til blandingshunder når det ikke finns tekniske metoder som kan.

Red: Det blir omtrent som med meg og hester. Jeg har engang i en fjern fortid sittet på en hest og vet at det er en hest når jeg ser den. Men å avgjøre hvilken rase og hva en blandingshest er laget av trengs det folk med mere kunnskap enn meg. En hestedommer f eks burde klare det, tror jeg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Sikkert trøtt, men du må gjerne gjenta hvilken kompetanse som krevs for eksteriørt å synliggjøre avstamningen til blandingshunder når det ikke finns tekniske metoder som kan.

Jeg gir meg nå. Dette blir bare for dumt. Verden går videre, 10 års erfaring med hundeloven er på ingen måte presedens for all fremtid og nedskrevet i stein. Vedder skjorta mi på at vi kan få se an utvikling her i fremtidige saker både på tekniske metoder likevel som eksteriørt og på atferd. Selv hadde jeg aldri overlatt hunden min sin skjebne til synsingen fra utstillingdommere når det finnes annen ekspertise.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Red: Det blir omtrent som med meg og hester. Jeg har engang i en fjern fortid sittet på en hest og vet at det er en hest når jeg ser den. Men å avgjøre hvilken rase og hva en blandingshest er laget av trengs det folk med mere kunnskap enn meg. En hestedommer f eks burde klare det, tror jeg?

Isolert til det eksteriøre kanskje ja. En hestedommer har vel heller ikke nødvendigvis erfaring med blanding av hester? Og om vi hadde hesteraser som var ulovlige eller på annen måte fraværende i Norge ville vel heller ikke norske hestedommere nødvendigvis hatt erfaring med de ulovlige eller på annen måte fraværende hesterasene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og det er vel det jeg prøver si her er det ikke? Jeg kan ikke se noe sted at det er noenting i veien for å benytte en større kompetanse i denne vurderingen. Dette går jo begge veier til begge parter, det står ikke skrevet i stein hvem midler de som ikke har papirer kan benytte seg av og ikke benytte seg av. Det så vi jo i Pablosaken når de kan dra inn utstillingsdommere burde det være fullt mulig å dra inn sterkere kompetanse. Det vil jo bare styrke troverdigheten. :)

Det er mulig hukommelsen min svikter meg her, men jeg er forholdsvis sikker på at det både er og blir brukt "sterkere kompetanse" enn eksteriødommere i disse sakene, uten at det har gjort noen større forskjell, hverken under utforminga av loven eller i ettertid. Så da blir det igjen snakk om hva slags ressurser hundeeier har til rådighet i tvilstilfeller. Hvis man ikke har ressurser, så avlives hunden. Fordi den kan se ut som en ulovlig blanding, ikke fordi den er farlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gir meg nå. Dette blir bare for dumt. Verden går videre, 10 års erfaring med hundeloven er på ingen måte presedens for all fremtid og nedskrevet i stein. Vedder skjorta mi på at vi kan få se an utvikling her i fremtidige saker både på tekniske metoder likevel som eksteriørt og på atferd. Selv hadde jeg aldri overlatt hunden min sin skjebne til synsingen fra utstillingdommere når det finnes annen ekspertise.

Jeg er helt enig i at utviklingen går videre og at det blir enklere å avgjøre hunders opphav. Men du svarer fortsatt ikke på det jeg spør om: vi lever idag og hvilken kompetanse finns idag for synliggjøre avstammingen til blandingshunder når vi ikke ved hjelp av biologiske hjelpemidler kan avgjøre det. Jeg er ikke interessert i å spå om hva fremtiden kan bringe og hvor lang tid det tar. Men hvor finner du kompetansen idag? Jeg og sikkert mange med meg ville juble om forklarer oss uvitende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Det er mulig hukommelsen min svikter meg her, men jeg er forholdsvis sikker på at det både er og blir brukt "sterkere kompetanse" enn eksteriødommere i disse sakene, uten at det har gjort noen større forskjell, hverken under utforminga av loven eller i ettertid. Så da blir det igjen snakk om hva slags ressurser hundeeier har til rådighet i tvilstilfeller. Hvis man ikke har ressurser, så avlives hunden. Fordi den kan se ut som en ulovlig blanding, ikke fordi den er farlig.

Siden vi snakker om Pablosaken, har man 200.000 til rådighet har man vel ett par lapper til overs for å leie inn profesjonelle.

Ikke vet jeg hva disse utstillingsdommerne fikk eller ikke fikk. Det må jo bli opp til hver enkelt hva man ønsker å benytte som sakkyndig. For å repetere meg til det kjedsommelige, det står da virkelige ikke nedskrevet i stein at det er de samme som ble brukt i Pablosaken som skal brukes til de ligger 6 fot under.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden vi snakker om Pablosaken, har man 200.000 til rådighet har man vel ett par lapper til overs for å leie inn profesjonelle.

Ikke vet jeg hva disse utstillingsdommerne fikk eller ikke fikk. Det må jo bli opp til hver enkelt hva man ønsker å benytte som sakkyndig. For å repetere meg til det kjedsommelige, det står da virkelige ikke nedskrevet i stein at det er de samme som ble brukt i Pablosaken som skal brukes til de ligger 6 fot under.

Har du ei liste over hvilke sakkyndige som ble brukt i Pablosaken?

Det står ikke skrevet i stein nei, og ingenting ville gjøre meg mer glad om man faktisk vurderte farlige hunder som farlige, i stedet for å gå ut i fra at hunder er farlige fordi de har den avstamningen de har. Seriøst! Men de fagkyndige ble ikke hørt under utforminga av denne loven, så det skal betraktelig med ressurser og holdningsendringer til for å forandre dagens praksis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden vi snakker om Pablosaken, har man 200.000 til rådighet har man vel ett par lapper til overs for å leie inn profesjonelle.

Til det mest kjedsommelige: Hvem er disse profesjonelle som du til stadighet referer til? Hvor finner man dem?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Har du ei liste over hvilke sakkyndige som ble brukt i Pablosaken?

Det står ikke skrevet i stein nei, og ingenting ville gjøre meg mer glad om man faktisk vurderte farlige hunder som farlige, i stedet for å gå ut i fra at hunder er farlige fordi de har den avstamningen de har. Seriøst! Men de fagkyndige ble ikke hørt under utforminga av denne loven, så det skal betraktelig med ressurser og holdningsendringer til for å forandre dagens praksis.

Det finnes nok "lister" på lovdata.no :)

Greit å holde utformingen av loven utenfor debatten om praktiseringen av den. Det er to vidt forskjellige ting. Som vivere lever jeg i dag, desember 2013 mens loven ble utformet tidlig på 2000tallet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Greit å holde utformingen av loven utenfor debatten om praktiseringen av den. Det er to vidt forskjellige ting. Som vivere lever jeg i dag, desember 2013 mens loven ble utformet tidlig på 2000tallet.

Ehh... Praktiseringen av loven er basert på lovens forarbeid og utforming.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Til det mest kjedsommelige: Hvem er disse profesjonelle som du til stadighet referer til? Hvor finner man dem?

Tja, det finnes da andre folk med peil på hund enn utstillingsdommere. Bl.a. din venninne, Gry Løberg. Mener faktisk hun har hatt egen tjeneste som tilbyder av sakkyndig i politisaker. Ser den bare ikke nå på hjemmesiden men den har da vært der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, det finnes da andre folk med peil på hund enn utstillingsdommere. Bl.a. din venninne, Gry Løberg. Mener faktisk hun har hatt egen tjeneste som tilbyder av sakkyndig i politisaker. Ser den bare ikke nå på hjemmesiden men den har da vært der.

Vel, Løberg lite å bidra med når det gjelder eksteriør hos blandingshunder. Som du ser av dommen var det også et atferdsmenneske blant de sakkyndige - men det var ikke hundens (eksemplariske) atferd som var til doms.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begynner bli bra gammeldags det der ja.

Selv reagerte jeg på denne:

Beviset for en hunds rasetilhørighet ligger ikke i DNA-et, men i stamtavle, registreringsbevis og ID-merking.

Samme greia, greit nok sånn det har vært men ingenting som tilsier at det vil forbli sånn. Med bioteknologi er det i DNA vi vil finne bevis for alt og stamtavle, reg-bevis og ID vil bli underordnet DNA.

Det er nok mer trass og DNA-materiale i form av en slags database alt hviler på mer enn noe annet.

Bio-teknologi er fremtiden, Trist at denne studenten har gått glipp av det.

Hei!

Jeg har ikke tenkt å engasjere meg så veldig mye i denne debatten, men tenkte bare å orientere om at jeg ikke har gått glipp av bioteknologi og DNA-analyser :) Som kulturviter er det for meg imidlertid først og fremst interessantå se på hvilke spørsmål vi velger å stille til det materialet vi har til rådighet, og hvilke svar som er mulige. Selv om en DNA-analyse med tiden vil kunne gi god informasjon om en hunds genetiske opphav, er "rase" fremdeles en rent menneskelig konstruksjon. Å si at en hund er "40 % golden retriever" forteller strengt tatt ikke så veldig mye mer enn nettopp det.

Ellers: Så vidt meg bekjent, er analysene i USA kun gyldige for nettopp USA, da de ulike rasenes genetiske profil har store lokale variasjoner. DNA-analyser kan heller aldri bevise at en hund er "renraset", da "ren" rase igjen er en historisk konstruksjon. Og de genetiske markørene som brukes for å identifisere rase, er heller ikke knyttet til atferd - husk at selv om hundens genom er kartlagt, er det slett ikke sånn at man vet hva alle genene koder for (i likhet med hos mennesker).

Og med det sier jeg takk for meg :)

Mvh

Ane Møller Gabrielsen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...