Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor er den tsjekkoslovakiske ulvehunden forbudt i Norge?


Artemis
 Share

Recommended Posts

Guest Kåre Lise

Pablos bakgrunn. Begge vitnemålene ble knust av hundedommerne.

Synsing på høyt nivå! Hundedommere har da i utgangspunktet ikke erfaring med blandingsraser og hvertfall ikke oppdatert erfaring på de som er ulovlige! Ett objektivt syn på dette skal man prise seg lykkelig over Pablos skjebne og at det ikke var disse hundedommerne som ble knust,

Det var veldig interessant å se hvordan de gjør dette i Danmark. ( om vi for ett øyeblikk kan se utenfor rettsalen ). Atferdsekspert som jobber utelukkende med å sile ut potensielt ulovlige hunder til omplassering. Blant annet går en del av dette på håndtering, wow det kan jo ikke stemme, for "kamphunder" er jo som alle andre hunder? Blant annet viser disse hundene mindre motstand ved håndtering av poter. Shit, det var jo sånn de ble avlet på 1800tallet det kan jo ikke være mulig? Sammen med en mye dypere beskrivelse av rasetypiske trekk, utseende form, farge, pels og størrelse osv satt opp i system med alle mulige kjente faktorer.

Jeg kan ikke huske at disse hundedommerne i Pablosaken gjorde noe som helst annet enn å bare se på hundene og sveve høyt på sin egen glorie og erfaring med å dele ut sløyfer. Komplett amatørmessig i 2013 og bør vel ikke bli noen hvilepute for fremtidige saker. Som jeg skrev over, de sa jo selv at tvilen gikk Pablo tilgode. Ingen garanti for at det går samme veien i neste rettsak, selv med 200 laken på konto.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 148
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

I fjor hadde jeg et fag som bestod av medias påvirkningskraft til samfunnet, og hvilke paradigmer som var gjeldende i hver enkelt periode. Rundt andre verdenskrig ble denne påvirkningskraften ansett f

gjerrigknarken aner ikke om det funker da

Det gjorde det. Trykket inn 3 taster og så kunne jeg lese den på www.Aftenposten.no

Når en hund blir bedømt som så farlig at den bør avlives bare pga utseendet, så er det vel korrekt at man bruker eksteriørdommere som ekspertvitner, vil jeg tro. Atferd er jo noe man ikke bryr seg døyten om når man tauer inn disse papirløse hundene, de blir jo huka inn fordi de SER farlige ut, ikke fordi de har oppført seg farlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synsing på høyt nivå! Hundedommere har da ikke erfaring med blandingsraser.

Det var veldig interessant å se hvordan de gjør dette i Danmark. ( om vi for ett øyeblikk kan se utenfor rettsalen ). Atferdsekspert som jobber utelukkende med å sile ut potensielt ulovlige hunder til omplassering. Blant annet går en del av dette på håndtering, wow det kan jo ikke stemme, for "kamphunder" er jo som alle andre hunder? Blant annet viser disse hundene mindre motstand ved håndtering av poter. Shit, det var jo sånn de ble avlet på 1800tallet det kan jo ikke være mulig? Sammen med en mye dypere beskrivelse av rasetypiske trekk, utseende form, farge, pels og størrelse osv satt opp i system med alle mulige kjente faktorer.

Jeg kan ikke huske at disse hundedommerne i Pablosaken gjorde noe som helst annet enn å bare se på hundene og sveve høyt på sin egen glorie og erfaring med å dele ut sløyfer. Komplett amatørmessig i 2013 og bør vel ikke bli noen hvilepute for fremtidige saker. Som jeg skrev over, de sa jo selv at tvilen gikk Pablo tilgode. Ingen garanti for at det går samme veien i neste rettsak, selv med 200 laken på konto.

Jeg aner ikke hvordan man gjør det i Danmark, men ettersom jeg har danske hundeeiende bekjente som driver egne hundeskoler og andre som er medlemmer av FairDog skal jeg jammen undersøke :)

Det er ikke noe som heter potensielt ulovlige blandingshunder. Enten er de ulovlige eller så er de ikke det. Om eieren ikke kan dokumentere eller utover tvil kan synliggjøre avstamningen er hundene pr def ulovlige. Akkurat som her i Norge.

M h t dommerne i Pablo saken var vel de de eneste som hadde bred kunnskap om raseutseende og atferd på hunder som det var aktuelt og sammenligne Pablo med. Siden vi pr idag ikke har andre muligheter til å rasebestemme hunder enn dokumentasjon og fagfolk på eksteriør ser jeg ikke helt faren med å bruke slike fagfolk i saker som handler om å la leve eller dø for helt vanlige familiehunder. Det er etter min mening mer betryggende enn at en tilfeldig politiansatt uten eller med minimal hundeerfaring skal avgjøre om helt normale hunder skal leve eller dø.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Når en hund blir bedømt som så farlig at den bør avlives bare pga utseendet, så er det vel korrekt at man bruker eksteriørdommere som ekspertvitner, vil jeg tro. Atferd er jo noe man ikke bryr seg døyten om når man tauer inn disse papirløse hundene, de blir jo huka inn fordi de SER farlige ut, ikke fordi de har oppført seg farlig.

Bare fordi hunden blir tauet inn pga utseendet er det ingenting i veien for at man kan bruke en større helhet inkludert atferd i en rettsak vil jeg tro? I en rettsak er det raseopphavet som skal vurderes, ikke utseendet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Jeg aner ikke hvordan man gjør det i Danmark, men ettersom jeg har danske hundeeiende bekjente som driver egne hundeskoler og andre som er medlemmer av FairDog skal jeg jammen undersøke :)

Jeg mener ganske sikkert det er http://www.dyrevaernet.dk/ jeg viser til. Som sagt har ikke jeg eller sett dette gjøre si en rettsak men for å unngå å omplassere ulovlige blandinger. :)

Dette går forresten på TV, jeg husker bare ikke kanalen. Enten en av NGC eller en av Viasatkanalen, tror det heter dyrevernet Danmark e.l.

Men når en organisasjon som har en "No Kill" politikk med egne folk på atferd satt av til formålet må det jo være noe i det. Selv syns jeg det var vel veldig interesannt å se. Konstruktiv handling i sterkt kontrast til munnhuggeriet som foregår her på berget. Me like.

Jeg vil tro uten at jeg vet noe som helst at en vurdering de gjør vil kunne være svært verdifull i en ev. rettsak. På ett helt annet nivå enn synsingen vi så i Pablosaken. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener ganske sikkert det er http://www.dyrevaernet.dk/ jeg viser til. Som sagt har ikke jeg eller sett dette gjøre si en rettsak men for å unngå å omplassere ulovlige blandinger. :)

Men når en organisasjon som har en "no kill" politikk med egne folk på atferd satt av til formålet må det jo være noe i det. Selv syns jeg det var vel veldig interesannt å se. Konstruktiv handling i sterkt kontrast til munnhuggeriet som foregår her på berget.

Dyreværnet i Danmark har vel samme funksjon som den norske dyrebeskyttelsen har?

På hjemmesiden til den danske står "Aflivning af dyr hos Dyreværnet kommer kun på tale, hvis et dyr er uhelbredeligt sygt, og dyrlægen skønner, at aflivning er til dyrets bedste, eller hvis dyret har så store adfærdsproblemer, at det er uforsvarligt at bortadoptere. I de, meget få, tilfælde, er det Dyreværnets professionelle adfærdseksperter, der tester og vurderer dyrets mentale tilstand, og hvis adfærdsproblemerne kan trænes væk, bruger vi tid og ressourcer på at sende dyret i ”træningspleje”, indtil den ønskede adfærd er opnået."

Såvidt jeg vet har den norske dyrebeskyttelsen ikke aktivt deltatt "problemet" forbudte raser. Dyrebeskyttelsen skrev i sin tid endel betenkninger vedrørerende innføringen av den norske hundeloven men utover det vet jeg ikke om at beskyttelsen har innvolvert seg rundt hundeloven. Jeg ser heller ikke noe som tyder på at den danske Dyreværnet skriver noe om den danske hundeloven men at de tester hunder som blir brakt inn for omplassering. Dersom mulighetene for evt atferdsproblemer kan trenes vekk så blir dette forsøkt. Om Dyreværnet har egne eksperter vet jeg ikke, men jeg har en svak mistanke om at dette kjøper tjenester av fagfolk utenfor værnet.

Den danske foreningen som jobber mot den danske hundeloven heter FairDog

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Dyreværnet i Danmark har vel samme funksjon som den norske dyrebeskyttelsen har?

Eneste funksjonen dyrebeskyttelsen i Norge har er å hjelpe katter og å vise seg i media når det måtte passe seg.

Dyreværnet i Danmark tar seg av dyr, i hovedsak hunder så om det er noen samme funksjon er i såfall det også forskjellen. :)

Når de omplasserer hunder i det omfanget de gjør er det vel naturlig å tenke seg at de vil unngå å omplassere potensielt ulovlige raser dømt til døden er det ikke? Dette er ikke noe jeg har lest på nettsiden dems men sett i ett program om og med organisasjonen på TV. OG hvorvidt denne personen er innleid eller får lønn spiller vel strengt tatt egentlig ingen kasserolle. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare fordi hunden blir tauet inn pga utseendet er det ingenting i veien for at man kan bruke en større helhet inkludert atferd i en rettsak vil jeg tro? I en rettsak er det raseopphavet som skal vurderes, ikke utseendet.

Men pr i dag så blir ikke atferd lagt noe større vekt på, hverken når de henter inn såkalte ulovlige hunder eller under rettsaker som omhandler såkalte ulovlige hunder, gjør det vel? Det er basert på hvordan hunden ser ut, hva det ser ut til at hunden har for slags avstamning, ikke at den oppfører seg som en farlig hund. Og har du ikke papirer som beviser at hunden din ikke er iblandet ulovlige raser, så skal du ha ganske mye ressurser til rådighet for at hunden ikke blir avlivet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Men pr i dag så blir ikke atferd lagt noe større vekt på, hverken når de henter inn såkalte ulovlige hunder eller under rettsaker som omhandler såkalte ulovlige hunder, gjør det vel? Det er basert på hvordan hunden ser ut, hva det ser ut til at hunden har for slags avstamning, ikke at den oppfører seg som en farlig hund. Og har du ikke papirer som beviser at hunden din ikke er iblandet ulovlige raser, så skal du ha ganske mye ressurser til rådighet for at hunden ikke blir avlivet.

Og det er vel det jeg prøver si her er det ikke? Jeg kan ikke se noe sted at det er noenting i veien for å benytte en større kompetanse i denne vurderingen. Dette går jo begge veier til begge parter, det står ikke skrevet i stein hvem midler de som ikke har papirer kan benytte seg av og ikke benytte seg av. Det så vi jo i Pablosaken når de kan dra inn utstillingsdommere burde det være fullt mulig å dra inn sterkere kompetanse. Det vil jo bare styrke troverdigheten. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det så vi jo i Pablosaken når de kan dra inn utstillingsdommere burde det være fullt mulig å dra inn sterkere kompetanse. Det vil jo bare styrke troverdigheten. :)

Hvilken sterkere kompetanse er det du viser til i saker som omhandler avstamningen til blandingshunder når det ikke finns troverdige DNA(eller andre tekniske)-resultater å vise til?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Hvilken sterkere kompetanse er det du viser til i saker som omhandler avstamningen til blandingshunder når det ikke finns troverdige DNA(eller andre tekniske)-resultater å vise til?

Trøtt? Ett eksempel på hva det kan være har jeg prøvd å forklare nå gjennom flere innlegg. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trøtt? Ett eksempel på hva det kan være har jeg prøvd å forklare nå gjennom flere innlegg. :lol:

Sikkert trøtt, men du må gjerne gjenta hvilken kompetanse som krevs for eksteriørt å synliggjøre avstamningen til blandingshunder når det ikke finns tekniske metoder som kan.

Red: Det blir omtrent som med meg og hester. Jeg har engang i en fjern fortid sittet på en hest og vet at det er en hest når jeg ser den. Men å avgjøre hvilken rase og hva en blandingshest er laget av trengs det folk med mere kunnskap enn meg. En hestedommer f eks burde klare det, tror jeg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Sikkert trøtt, men du må gjerne gjenta hvilken kompetanse som krevs for eksteriørt å synliggjøre avstamningen til blandingshunder når det ikke finns tekniske metoder som kan.

Jeg gir meg nå. Dette blir bare for dumt. Verden går videre, 10 års erfaring med hundeloven er på ingen måte presedens for all fremtid og nedskrevet i stein. Vedder skjorta mi på at vi kan få se an utvikling her i fremtidige saker både på tekniske metoder likevel som eksteriørt og på atferd. Selv hadde jeg aldri overlatt hunden min sin skjebne til synsingen fra utstillingdommere når det finnes annen ekspertise.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Red: Det blir omtrent som med meg og hester. Jeg har engang i en fjern fortid sittet på en hest og vet at det er en hest når jeg ser den. Men å avgjøre hvilken rase og hva en blandingshest er laget av trengs det folk med mere kunnskap enn meg. En hestedommer f eks burde klare det, tror jeg?

Isolert til det eksteriøre kanskje ja. En hestedommer har vel heller ikke nødvendigvis erfaring med blanding av hester? Og om vi hadde hesteraser som var ulovlige eller på annen måte fraværende i Norge ville vel heller ikke norske hestedommere nødvendigvis hatt erfaring med de ulovlige eller på annen måte fraværende hesterasene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og det er vel det jeg prøver si her er det ikke? Jeg kan ikke se noe sted at det er noenting i veien for å benytte en større kompetanse i denne vurderingen. Dette går jo begge veier til begge parter, det står ikke skrevet i stein hvem midler de som ikke har papirer kan benytte seg av og ikke benytte seg av. Det så vi jo i Pablosaken når de kan dra inn utstillingsdommere burde det være fullt mulig å dra inn sterkere kompetanse. Det vil jo bare styrke troverdigheten. :)

Det er mulig hukommelsen min svikter meg her, men jeg er forholdsvis sikker på at det både er og blir brukt "sterkere kompetanse" enn eksteriødommere i disse sakene, uten at det har gjort noen større forskjell, hverken under utforminga av loven eller i ettertid. Så da blir det igjen snakk om hva slags ressurser hundeeier har til rådighet i tvilstilfeller. Hvis man ikke har ressurser, så avlives hunden. Fordi den kan se ut som en ulovlig blanding, ikke fordi den er farlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gir meg nå. Dette blir bare for dumt. Verden går videre, 10 års erfaring med hundeloven er på ingen måte presedens for all fremtid og nedskrevet i stein. Vedder skjorta mi på at vi kan få se an utvikling her i fremtidige saker både på tekniske metoder likevel som eksteriørt og på atferd. Selv hadde jeg aldri overlatt hunden min sin skjebne til synsingen fra utstillingdommere når det finnes annen ekspertise.

Jeg er helt enig i at utviklingen går videre og at det blir enklere å avgjøre hunders opphav. Men du svarer fortsatt ikke på det jeg spør om: vi lever idag og hvilken kompetanse finns idag for synliggjøre avstammingen til blandingshunder når vi ikke ved hjelp av biologiske hjelpemidler kan avgjøre det. Jeg er ikke interessert i å spå om hva fremtiden kan bringe og hvor lang tid det tar. Men hvor finner du kompetansen idag? Jeg og sikkert mange med meg ville juble om forklarer oss uvitende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Det er mulig hukommelsen min svikter meg her, men jeg er forholdsvis sikker på at det både er og blir brukt "sterkere kompetanse" enn eksteriødommere i disse sakene, uten at det har gjort noen større forskjell, hverken under utforminga av loven eller i ettertid. Så da blir det igjen snakk om hva slags ressurser hundeeier har til rådighet i tvilstilfeller. Hvis man ikke har ressurser, så avlives hunden. Fordi den kan se ut som en ulovlig blanding, ikke fordi den er farlig.

Siden vi snakker om Pablosaken, har man 200.000 til rådighet har man vel ett par lapper til overs for å leie inn profesjonelle.

Ikke vet jeg hva disse utstillingsdommerne fikk eller ikke fikk. Det må jo bli opp til hver enkelt hva man ønsker å benytte som sakkyndig. For å repetere meg til det kjedsommelige, det står da virkelige ikke nedskrevet i stein at det er de samme som ble brukt i Pablosaken som skal brukes til de ligger 6 fot under.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden vi snakker om Pablosaken, har man 200.000 til rådighet har man vel ett par lapper til overs for å leie inn profesjonelle.

Ikke vet jeg hva disse utstillingsdommerne fikk eller ikke fikk. Det må jo bli opp til hver enkelt hva man ønsker å benytte som sakkyndig. For å repetere meg til det kjedsommelige, det står da virkelige ikke nedskrevet i stein at det er de samme som ble brukt i Pablosaken som skal brukes til de ligger 6 fot under.

Har du ei liste over hvilke sakkyndige som ble brukt i Pablosaken?

Det står ikke skrevet i stein nei, og ingenting ville gjøre meg mer glad om man faktisk vurderte farlige hunder som farlige, i stedet for å gå ut i fra at hunder er farlige fordi de har den avstamningen de har. Seriøst! Men de fagkyndige ble ikke hørt under utforminga av denne loven, så det skal betraktelig med ressurser og holdningsendringer til for å forandre dagens praksis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden vi snakker om Pablosaken, har man 200.000 til rådighet har man vel ett par lapper til overs for å leie inn profesjonelle.

Til det mest kjedsommelige: Hvem er disse profesjonelle som du til stadighet referer til? Hvor finner man dem?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Har du ei liste over hvilke sakkyndige som ble brukt i Pablosaken?

Det står ikke skrevet i stein nei, og ingenting ville gjøre meg mer glad om man faktisk vurderte farlige hunder som farlige, i stedet for å gå ut i fra at hunder er farlige fordi de har den avstamningen de har. Seriøst! Men de fagkyndige ble ikke hørt under utforminga av denne loven, så det skal betraktelig med ressurser og holdningsendringer til for å forandre dagens praksis.

Det finnes nok "lister" på lovdata.no :)

Greit å holde utformingen av loven utenfor debatten om praktiseringen av den. Det er to vidt forskjellige ting. Som vivere lever jeg i dag, desember 2013 mens loven ble utformet tidlig på 2000tallet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Greit å holde utformingen av loven utenfor debatten om praktiseringen av den. Det er to vidt forskjellige ting. Som vivere lever jeg i dag, desember 2013 mens loven ble utformet tidlig på 2000tallet.

Ehh... Praktiseringen av loven er basert på lovens forarbeid og utforming.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Til det mest kjedsommelige: Hvem er disse profesjonelle som du til stadighet referer til? Hvor finner man dem?

Tja, det finnes da andre folk med peil på hund enn utstillingsdommere. Bl.a. din venninne, Gry Løberg. Mener faktisk hun har hatt egen tjeneste som tilbyder av sakkyndig i politisaker. Ser den bare ikke nå på hjemmesiden men den har da vært der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, det finnes da andre folk med peil på hund enn utstillingsdommere. Bl.a. din venninne, Gry Løberg. Mener faktisk hun har hatt egen tjeneste som tilbyder av sakkyndig i politisaker. Ser den bare ikke nå på hjemmesiden men den har da vært der.

Vel, Løberg lite å bidra med når det gjelder eksteriør hos blandingshunder. Som du ser av dommen var det også et atferdsmenneske blant de sakkyndige - men det var ikke hundens (eksemplariske) atferd som var til doms.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begynner bli bra gammeldags det der ja.

Selv reagerte jeg på denne:

Beviset for en hunds rasetilhørighet ligger ikke i DNA-et, men i stamtavle, registreringsbevis og ID-merking.

Samme greia, greit nok sånn det har vært men ingenting som tilsier at det vil forbli sånn. Med bioteknologi er det i DNA vi vil finne bevis for alt og stamtavle, reg-bevis og ID vil bli underordnet DNA.

Det er nok mer trass og DNA-materiale i form av en slags database alt hviler på mer enn noe annet.

Bio-teknologi er fremtiden, Trist at denne studenten har gått glipp av det.

Hei!

Jeg har ikke tenkt å engasjere meg så veldig mye i denne debatten, men tenkte bare å orientere om at jeg ikke har gått glipp av bioteknologi og DNA-analyser :) Som kulturviter er det for meg imidlertid først og fremst interessantå se på hvilke spørsmål vi velger å stille til det materialet vi har til rådighet, og hvilke svar som er mulige. Selv om en DNA-analyse med tiden vil kunne gi god informasjon om en hunds genetiske opphav, er "rase" fremdeles en rent menneskelig konstruksjon. Å si at en hund er "40 % golden retriever" forteller strengt tatt ikke så veldig mye mer enn nettopp det.

Ellers: Så vidt meg bekjent, er analysene i USA kun gyldige for nettopp USA, da de ulike rasenes genetiske profil har store lokale variasjoner. DNA-analyser kan heller aldri bevise at en hund er "renraset", da "ren" rase igjen er en historisk konstruksjon. Og de genetiske markørene som brukes for å identifisere rase, er heller ikke knyttet til atferd - husk at selv om hundens genom er kartlagt, er det slett ikke sånn at man vet hva alle genene koder for (i likhet med hos mennesker).

Og med det sier jeg takk for meg :)

Mvh

Ane Møller Gabrielsen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Da sitter jeg her og klyper meg i armen, fordi Edeward ga meg både utgangsstilling og flere meter med fot gjennom tre vendinger og flere stopp med sitt uten å ha forventninger om verken lek eller godis for det. Hadde ingenting fremme, og attituden hans tilsa at han gjorde det bare for interaksjonen og noe å gjøre sammen. Kanskje er metoden effektiv - han har begynt forbinde handlingen i seg selv med noe bra? Det er den faglige forklaringen. ..men ved å antropomorfisere kan det også ha vært for å belønne meg for å ha vært flink mams og servert ham rikelig med vom for å sitte pent og vente mens jeg kaster "apporten" - som jeg sliter med å kommunisere hvordan jeg ønsker levert. Det er vårt nye problem for tiden. Han blir forbanna fordi jeg ikke tar imot når han bare slipper den foran meg og begynner kjefte på meg fordi jeg krever å få den i hånden før jeg serverer noe. Vi har hatt mange sånne runder nå, og jeg forstod endelig at vi må tilbake noen skritt og trene på å holde apporten igjen. Gått altfor fort og klønete frem.  Ellers har Jokke kommet tilbake. Antar det er fordi testikkelen som ikke har kommet ned i pungen vokser i størrelse og er ukomfortabel der den sitter. På gjerdet om å fjerne den, fordi jeg er usikker på om jeg vil fjerne bare den ene som ikke har kommet ned, eller kastrere ham fullstendig. Har på følelsen av at den avgjørelsen blir tatt litt uti puberteten ^^ Det er vanskelig, altså. På den ene siden virker den ballen på feil sted ubehagelig for ham, og det er en fare for kreft i den. På den andre siden er kirurgi kirurgi. Fordi den har vært jojo, nede i pungen i perioder og ligget utenfor kanalen, i lysken, så er det stadig en sjanse for at den kommer helt ned. Da er det dumt å utsette ham for kirurgi unødvendig. Hormonene har flere effekter på helse og humør, er ikke bare der for forplantning. Noen av effektene vil en helst være foruten, men å fjerne dem kan også medføre uønskede helse- og adferdsendringer. En kan vel tilføre hormoner kunstig dersom det blir et problem. Et mindre onde enn testikkelkreft. ..men fjerne en eller begge, og når?  Antakelig er han 8 år og har fått en kreftdiagnose innen jeg klarer bestemme meg.   
    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...