Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Det har seg slik at snuppa er så priviligert å ha ei studentmatmor som har hatt en svært fleksibel hverdag, mye egenstudium og få dager på skolen. Det har resultert i at hun ikke har vært hjemme alene regelmessig, men vi har koooost oss sammen i 6 mnd :heart: Vi har så klart øvd på å være hjemme alene, så i seg selv er ikke det noe problem. Hun har vært alene en arbeidsdag uten problemer, noen timer her og der, når vi gjør ærend osv. På nyåret vil dette o' så gode studentlivet endre seg ( :cry:), og hun må være alene ca 6-7 timer daglig. Da vil hun være 9 mnd.

Det jeg lurer på er om jeg bør bruke desember til en gradvis tilvenning til å være hjemme alene daglig i og med hun ikke er vant til det? Eller er ikke det noe poeng i i og med at hun klarer fint å være hjemme alene, og det er kun rutiner det er snakk om?

Hva ville dere soniser gjort? :Grin:

Skrevet

Høres da ikke ut som om hun har noe problemer med å være alene hjemme. Og hun har jo vært det før, opptil hele "arbeidsdager" som du sier.

Jeg ville laget minst mulig oppstuss, og bare latt henne være alene jeg. Er jo ikke noe stort som skjer. Eneste jeg merket på mi var at hun krevde mer de timene jeg var hjemme. De ligger jo på lading hele dagen ;)

Lykke til :)

Skrevet

Om hun har taklet fint å være lenge alene hjemme før, så går det nok helt fint uten videre tilvenning. Dersom det blir et "samvittighetsproblem" for deg kan du jo se om noen kan lufte henne midt på dagen for deg eller noe sånn.

Skrevet

Neida, det er ingen problem for henne å være hjemme alene :) Hun er rolig når vi går og sover når vi kommer tilbake. Naboene har ikke hørt noe fra henne heller, så regner med hun ligger på lading som du sier ;)

Tenkte bare det var litt forskjell for henne å gå fra å være alene 7 timer kanskje en gang hver andre uke, og nå å skulle være alene 6-7 timer daglig. Vil ikke gjøre slik at hun får problemer med å være alene..

Skrevet

Vel, jeg ville, for sikkerhetskyld, trappet opp dette gradvis. Det er fryktelig kjipt OM det skulle være sånn at hun en dag plutselig synes du er veldig mye borte, og så begynne å bråke elle å ikke like å være alene hjemme. Jeg er sånn at jeg blir stressa om jeg ikke vet at bikkja ligger rolig hjemme, mens jeg er borte, så under opptrapping osv så har jeg alltid filmet henne. Slik at jeg VET hva hun gjør når jeg er borte. Heldigvis så sover hun jo bare, men det har vært betryggende for min del å vite det :P

Skrevet

Jeg ville nok helst trappet det gradvis opp. Det virker kanskje dillete, og er sannsynligvis unødvendig - men jeg ville gjort det for sikkerhets skyld).

(Nå skal det sies at jeg faktisk har en hund som fint klarer å være alene 6-7 timer en gang i blant, men som blir urolig hvis hun må være alene hele arbeidsdager hver dag. Jeg tror ikke det er så vanlig, og sier det ikke for å skremme deg - bare en forklaring på hvorfor jeg ville investert tid i gradvis opptrapping)

Skrevet

Jeg gikk rett på sak hvertfall, fra å være fulltidsstudent til fulltidsjobb. Flyttet attpåtil til et helt nytt og fremmmed hus ;)

Zera var vel rundt 10-11 mnd når dette fant sted. Og hun har aldri hatt problemer med å være alene hjemme fra før.

Som sagt, eneste jeg merket var at vi måtte endre litt rutiner, og legge inn en lang tur (1-2 timer) rett etter jobb. Hun var jo vant til å få tur i ca 13-tiden... Mens nå er hun vant til å få den etter jobb ;)

Skrevet

Hmm. Tror jeg må gå litt i tenkeboksen jeg da.. Det er som sagt ikke noe problem for henne å være alene når hun først er det, men igjen, det er ikke så veldig ofte hun er alene over lang tid. Tenkte det i utgangspunktet ikke var noe å dille med i og med det ikke er noe problem, men så kom tanken om at det kunne være lurt å trappe gradvis opp slik at overgangen ikke blir så brå. Har lest noen skrekkhistorier her inne om hunder med seperasjonsangst og problemer med å være alene, og det er det siste jeg vil.. :hmm:

Kanskje jeg skulle investert i et kamera av noe slag så jeg får sett hva hun faktisk gjør på når hun er alene.

Takk for svar dere! :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...