Gå til innhold
Hundesonen.no

Spørsmål om å være hjemme alene


M&M
 Share

Recommended Posts

Det har seg slik at snuppa er så priviligert å ha ei studentmatmor som har hatt en svært fleksibel hverdag, mye egenstudium og få dager på skolen. Det har resultert i at hun ikke har vært hjemme alene regelmessig, men vi har koooost oss sammen i 6 mnd :heart: Vi har så klart øvd på å være hjemme alene, så i seg selv er ikke det noe problem. Hun har vært alene en arbeidsdag uten problemer, noen timer her og der, når vi gjør ærend osv. På nyåret vil dette o' så gode studentlivet endre seg ( :cry:), og hun må være alene ca 6-7 timer daglig. Da vil hun være 9 mnd.

Det jeg lurer på er om jeg bør bruke desember til en gradvis tilvenning til å være hjemme alene daglig i og med hun ikke er vant til det? Eller er ikke det noe poeng i i og med at hun klarer fint å være hjemme alene, og det er kun rutiner det er snakk om?

Hva ville dere soniser gjort? :Grin:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres da ikke ut som om hun har noe problemer med å være alene hjemme. Og hun har jo vært det før, opptil hele "arbeidsdager" som du sier.

Jeg ville laget minst mulig oppstuss, og bare latt henne være alene jeg. Er jo ikke noe stort som skjer. Eneste jeg merket på mi var at hun krevde mer de timene jeg var hjemme. De ligger jo på lading hele dagen ;)

Lykke til :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om hun har taklet fint å være lenge alene hjemme før, så går det nok helt fint uten videre tilvenning. Dersom det blir et "samvittighetsproblem" for deg kan du jo se om noen kan lufte henne midt på dagen for deg eller noe sånn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neida, det er ingen problem for henne å være hjemme alene :) Hun er rolig når vi går og sover når vi kommer tilbake. Naboene har ikke hørt noe fra henne heller, så regner med hun ligger på lading som du sier ;)

Tenkte bare det var litt forskjell for henne å gå fra å være alene 7 timer kanskje en gang hver andre uke, og nå å skulle være alene 6-7 timer daglig. Vil ikke gjøre slik at hun får problemer med å være alene..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, jeg ville, for sikkerhetskyld, trappet opp dette gradvis. Det er fryktelig kjipt OM det skulle være sånn at hun en dag plutselig synes du er veldig mye borte, og så begynne å bråke elle å ikke like å være alene hjemme. Jeg er sånn at jeg blir stressa om jeg ikke vet at bikkja ligger rolig hjemme, mens jeg er borte, så under opptrapping osv så har jeg alltid filmet henne. Slik at jeg VET hva hun gjør når jeg er borte. Heldigvis så sover hun jo bare, men det har vært betryggende for min del å vite det :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville nok helst trappet det gradvis opp. Det virker kanskje dillete, og er sannsynligvis unødvendig - men jeg ville gjort det for sikkerhets skyld).

(Nå skal det sies at jeg faktisk har en hund som fint klarer å være alene 6-7 timer en gang i blant, men som blir urolig hvis hun må være alene hele arbeidsdager hver dag. Jeg tror ikke det er så vanlig, og sier det ikke for å skremme deg - bare en forklaring på hvorfor jeg ville investert tid i gradvis opptrapping)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gikk rett på sak hvertfall, fra å være fulltidsstudent til fulltidsjobb. Flyttet attpåtil til et helt nytt og fremmmed hus ;)

Zera var vel rundt 10-11 mnd når dette fant sted. Og hun har aldri hatt problemer med å være alene hjemme fra før.

Som sagt, eneste jeg merket var at vi måtte endre litt rutiner, og legge inn en lang tur (1-2 timer) rett etter jobb. Hun var jo vant til å få tur i ca 13-tiden... Mens nå er hun vant til å få den etter jobb ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm. Tror jeg må gå litt i tenkeboksen jeg da.. Det er som sagt ikke noe problem for henne å være alene når hun først er det, men igjen, det er ikke så veldig ofte hun er alene over lang tid. Tenkte det i utgangspunktet ikke var noe å dille med i og med det ikke er noe problem, men så kom tanken om at det kunne være lurt å trappe gradvis opp slik at overgangen ikke blir så brå. Har lest noen skrekkhistorier her inne om hunder med seperasjonsangst og problemer med å være alene, og det er det siste jeg vil.. :hmm:

Kanskje jeg skulle investert i et kamera av noe slag så jeg får sett hva hun faktisk gjør på når hun er alene.

Takk for svar dere! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://www.spleis.no/project/445754 Jeg har null venner å minimalt med familie så jeg har ingen nettverk så håper på at dere kan være så snille å hjelpe meg å dele. Forventer ingenting og setter ekstremt stor pris på all hjelp vi får ❤️ Bucky kom inn i livet mitt som en liten sjarmør med et stort hjerte. Han er min bestevenn, min lille baby og midtpunktet i livet mitt. Han har gitt meg utallige smil, trøstet meg når livet har vært tøft og spredd mye glede til alle han møter Etter jeg kom hjem fra operasjon på Jack (andre hunden min) på tirsdag så jeg at Bucky ikke var i form å det var rett inn på dyresykehuset med han. Viste seg at han hadde svulst med veske i buken. Etter en rekke prøver og bilder så kom de frem til at han har kreft i leveren. Jeg tokk da valget i å prøve å gi han en kjanse da han fortsatt har mye livsglede igjen. Han ble operert på torsdag og de fikk ut hele kreften. Han mener at det er den possitive typen men vi vet ikke mer før prøvene kommer tilbake om 3-5 uker. Han så heller ikke tegn til noe flere kuler men vi må ta ct om noen uker/måneder igjen for å se om det er flere inni leveren. Men så langt så virker alt bra å jeg får kanskje hente han hjem i morgen ❤️ På tlf i sta så nevnte veterinæren at regningen er nå på nærmere 90 000kr (ink ligge over til mandag). Jeg har igjen ca 50 000kr på forsikringen i tillegg til noe på buffer konto men det er ikke nokk da jeg måtte ha en operasjon på Jack som blir delvis dekket og har måtte ut med en del penger i sommer da hvitevarer røyk og måtte spyle tett rør osv.. Så har valgt å prøve å spørre om hjelp selv om jeg syns det er flaut å ikke liker å spørre om hjelp..  Har over lengre tid prøvd å selge det jeg eier på finn uten hell så tviler på at jeg plutselig får solgt noe mer der nå, skal prøve å male bilder å selge men sliter mye med kronisk migrene utmattelse depresjon osv.. så vet ikke hvor mye jeg får til der. plukker også sopp på bestilling men var helt tørka ut når jeg skulle inn å se på onsdag så max uflaks. Har også valgt å kutte ut behandlinger,legetimer og medisiner fremover for å ta vare på Bucky å få betalt ned det jeg evt må ta opp i lån  
    • Det er masse ekle planter der ute. I områder med f.eks. borree (urt), hundegress eller boress (også gress) er det høyst sannsynlig noe plantemateriale som sitter fast i svelget. De nevnte gressartene har blader som kan forårsake skader, men det finnes mange flere gressarter som har frø med mothaker fra *******. 
    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...