Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Det har seg slik at snuppa er så priviligert å ha ei studentmatmor som har hatt en svært fleksibel hverdag, mye egenstudium og få dager på skolen. Det har resultert i at hun ikke har vært hjemme alene regelmessig, men vi har koooost oss sammen i 6 mnd :heart: Vi har så klart øvd på å være hjemme alene, så i seg selv er ikke det noe problem. Hun har vært alene en arbeidsdag uten problemer, noen timer her og der, når vi gjør ærend osv. På nyåret vil dette o' så gode studentlivet endre seg ( :cry:), og hun må være alene ca 6-7 timer daglig. Da vil hun være 9 mnd.

Det jeg lurer på er om jeg bør bruke desember til en gradvis tilvenning til å være hjemme alene daglig i og med hun ikke er vant til det? Eller er ikke det noe poeng i i og med at hun klarer fint å være hjemme alene, og det er kun rutiner det er snakk om?

Hva ville dere soniser gjort? :Grin:

Skrevet

Høres da ikke ut som om hun har noe problemer med å være alene hjemme. Og hun har jo vært det før, opptil hele "arbeidsdager" som du sier.

Jeg ville laget minst mulig oppstuss, og bare latt henne være alene jeg. Er jo ikke noe stort som skjer. Eneste jeg merket på mi var at hun krevde mer de timene jeg var hjemme. De ligger jo på lading hele dagen ;)

Lykke til :)

Skrevet

Om hun har taklet fint å være lenge alene hjemme før, så går det nok helt fint uten videre tilvenning. Dersom det blir et "samvittighetsproblem" for deg kan du jo se om noen kan lufte henne midt på dagen for deg eller noe sånn.

Skrevet

Neida, det er ingen problem for henne å være hjemme alene :) Hun er rolig når vi går og sover når vi kommer tilbake. Naboene har ikke hørt noe fra henne heller, så regner med hun ligger på lading som du sier ;)

Tenkte bare det var litt forskjell for henne å gå fra å være alene 7 timer kanskje en gang hver andre uke, og nå å skulle være alene 6-7 timer daglig. Vil ikke gjøre slik at hun får problemer med å være alene..

Skrevet

Vel, jeg ville, for sikkerhetskyld, trappet opp dette gradvis. Det er fryktelig kjipt OM det skulle være sånn at hun en dag plutselig synes du er veldig mye borte, og så begynne å bråke elle å ikke like å være alene hjemme. Jeg er sånn at jeg blir stressa om jeg ikke vet at bikkja ligger rolig hjemme, mens jeg er borte, så under opptrapping osv så har jeg alltid filmet henne. Slik at jeg VET hva hun gjør når jeg er borte. Heldigvis så sover hun jo bare, men det har vært betryggende for min del å vite det :P

Skrevet

Jeg ville nok helst trappet det gradvis opp. Det virker kanskje dillete, og er sannsynligvis unødvendig - men jeg ville gjort det for sikkerhets skyld).

(Nå skal det sies at jeg faktisk har en hund som fint klarer å være alene 6-7 timer en gang i blant, men som blir urolig hvis hun må være alene hele arbeidsdager hver dag. Jeg tror ikke det er så vanlig, og sier det ikke for å skremme deg - bare en forklaring på hvorfor jeg ville investert tid i gradvis opptrapping)

Skrevet

Jeg gikk rett på sak hvertfall, fra å være fulltidsstudent til fulltidsjobb. Flyttet attpåtil til et helt nytt og fremmmed hus ;)

Zera var vel rundt 10-11 mnd når dette fant sted. Og hun har aldri hatt problemer med å være alene hjemme fra før.

Som sagt, eneste jeg merket var at vi måtte endre litt rutiner, og legge inn en lang tur (1-2 timer) rett etter jobb. Hun var jo vant til å få tur i ca 13-tiden... Mens nå er hun vant til å få den etter jobb ;)

Skrevet

Hmm. Tror jeg må gå litt i tenkeboksen jeg da.. Det er som sagt ikke noe problem for henne å være alene når hun først er det, men igjen, det er ikke så veldig ofte hun er alene over lang tid. Tenkte det i utgangspunktet ikke var noe å dille med i og med det ikke er noe problem, men så kom tanken om at det kunne være lurt å trappe gradvis opp slik at overgangen ikke blir så brå. Har lest noen skrekkhistorier her inne om hunder med seperasjonsangst og problemer med å være alene, og det er det siste jeg vil.. :hmm:

Kanskje jeg skulle investert i et kamera av noe slag så jeg får sett hva hun faktisk gjør på når hun er alene.

Takk for svar dere! :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...