Gå til innhold
Hundesonen.no

Schäfertise, "antakelig må valpene tas med keisersnitt".


Recommended Posts

Skrevet

Å parre en hann på 40 kg og en tispe på 25 kg. Er det seriøst? Jeg var ikke klar over hannen var så stor, og virket ikke slik, men tett og muskuløs.

Enda mer skepsis kom, de trodde fødselen var i gang, men dabbet av. På ultralyd sa dyrlegen de var veldig store, og mente det var minst åtte, og antakelig måtte tas med keisersnitt. De skulle vente en uke, hvis fødselene ikke kom i gang, ble det kisersnitt på fullgått dato.

Rygger jeg baklengs, uten grunn?

Første kullet hennes også. Jeg er skeptisk til valp fra et kull, hvis de må tas med keisersnitt. Får de en god (nok) start på livet?

Skrevet

Jeg vet ikke helt om jeg skjønner hva du lurer på. Altså, venter du valp fra dette kullet, men er usikker på om du skal trekke deg fordi det muligens vil bli utført et keisersnitt?

  • Like 1
Guest Kåre Lise
Skrevet

Hannen er stor men fortsatt i øvre grenseland for rasestandarden så jeg ser ikke helt problemet uten at jeg kjenner avl og størrelser i avl i detalj.

Størrelse og vekt:
Mankehøyde:
Hannhunder: 60-65 cm
Tisper: 55-60 cm
Vekt:
Hannhunder: 30-40 kg
Tisper: 22-32 kg
Skrevet

Jepp, du rygger baklengs utengrunn :) Som Snusken kopierer og limer til deg, hannhunder ligger på vekten.

Selv om de blir tatt med keisersnitt så er det ikke dermed sagt at valpene får det dårlig, de kommer til livet som alle andre valper bare via en annen utgang. Så om du er ute etter valper fra dette kullet, så er det ikke dermed sagt at du får en gal gigant som ikke har hatt en god start på livet :)

  • Like 6
Skrevet

Jeg fikk et kull på tre valper, første kullet til moren og valpene måtte tas med keisersnitt.
Riene kom ikke skikkelig i gang, og valpene var store (nå skal det sies at jeg generelt sett har hatt store velfødde valper når de blir født uten at det har blitt keisersnitt av den grunn). Moren var verdens beste mor, og valpene fikk akkurat den samme starten på livet som mine andre har hatt og er blitt helt normale belgere.

Edit: Glemte å si at det var litt samme størrelsesforholdet på tispen og hannen hos meg og. Ikke det at jeg tror det har noen videre betydning, da hannen har hatt kull med tisper både før og etter uten fødselsproblemer.

  • Like 1
Skrevet

Jeg vet ikke helt om jeg skjønner hva du lurer på. Altså, venter du valp fra dette kullet, men er usikker på om du skal trekke deg fordi det muligens vil bli utført et keisersnitt?

Ja, vi vil få en valp fra kullet hvis alt går bra :) og får velge først, denne gangen også :)

Jeg ble usikker, om det var grunn til å bli usikker over vektforskjellen oppdretterene har valgt, og hvis det blir keisersnitt, hva det innebærer for valper, på lang sikt. (Ble det klarere nå? :cry: )

Begynte å lure, mens jeg tenkte, det har jeg sikkert ikke grunn til, men er det noe hikkemikk likevel? Skikkelige schäfere, er nær sagt umulig å få tak i. Oppdretterne er et miljø, hvor de er opptatt av best mulig hunder, ikke flest mulig hunder.

Og ble nærmest paranoid, ved tilbud om valp derfra :lol:.

Til mitt forsvar: Litt sunn skepsis, og forhøre seg med med mer erfarne, er nok ikke dumt. Det kommer av at jeg har sett mye trist her.

Jepp, du rygger baklengs utengrunn :) Som Snusken kopierer og limer til deg, hannhunder ligger på vekten.

Selv om de blir tatt med keisersnitt så er det ikke dermed sagt at valpene får det dårlig, de kommer til livet som alle andre valper bare via en annen utgang. Så om du er ute etter valper fra dette kullet, så er det ikke dermed sagt at du får en gal gigant som ikke har hatt en god start på livet :)

Så bra! Nå ser jeg mye lysere på livet :lol:

(Men risikoen er der?)

Det er så mye jeg ikke vet! Og jo mer jeg vet, jo mindre blir det.

Skrevet

Kjenner flere valper som er tatt med keisersnitt, har gått veldig bra med de :-)

Jeg fikk et kull på tre valper, første kullet til moren og valpene måtte tas med keisersnitt.

Riene kom ikke skikkelig i gang, og valpene var store (nå skal det sies at jeg generelt sett har hatt store velfødde valper når de blir født uten at det har blitt keisersnitt av den grunn). Moren var verdens beste mor, og valpene fikk akkurat den samme starten på livet som mine andre har hatt og er blitt helt normale belgere.

Edit: Glemte å si at det var litt samme størrelsesforholdet på tispen og hannen hos meg og. Ikke det at jeg tror det har noen videre betydning, da hannen har hatt kull med tisper både før og etter uten fødselsproblemer.

Mer Valpe-beroligende takk :lol: .

:CarolSingers:

  • 2 months later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...