Gå til innhold
Hundesonen.no

Trening - gå for sakte fram - gå for fort fram..


Cirkamor

Recommended Posts

En instruktør på et kurs som jeg var på nylig sa at den største feilen mange gjør er å gå for sakte fram i trening.. Man setter seg for lave mål egentlig. Man står på ettt punkt og så kommer man seg ikke framover.

En annen sa til meg at det er ikke så farlig at hunden feiler flere ganger på rad.. Da er det bare å gå tilbake eller å senke kriteriere og så starte på nytt.

Sitter her og tenker over dette.. hvem skal lykkes og hvem skal ha framgang. Ja, det er jo begge to men vi har så forskjellige forutstninger. Men hvem setter vi først?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er ikke jeg sånn helt inne på det med mål og slikt, men hvis man er for lenge på ett punkt kan hunden kjøre seg fast og ikke komme noen vei. Som du selv sier så kan man bare senke kriteriene hvis man går for fort fram.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg går alltid for sakte frem så jeg kan være enig med instruktøren der...Jeg er liksom litt redd for å ta det neste steget..Vi har faktisk ikke kommet oss av flekken på noen av øvelsene de 2 siste månedene og det skyldes ikke bare Loke`s pubertetskonsentrasjon.Det er jeg som stagnerer og mister motivasjonen.Det er vel den biten som skiller en god hundtrener fra en dårlig og det er der jeg daler elegant igjennom desverre :oops:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg går alltid for sakte frem så jeg kan være enig med instruktøren der...Jeg er liksom litt redd for å ta det neste steget..Vi har faktisk ikke kommet oss av flekken på noen av øvelsene de 2 siste månedene og det skyldes ikke bare Loke`s pubertetskonsentrasjon.Det er jeg som stagnerer og mister motivasjonen.Det er vel den biten som skiller en god hundtrener fra en dårlig og det er der jeg daler elegant igjennom desverre :oops:

Kjenner meg så igjen i det du beskriver.. Men hvordan få opp gutsen? Forslag? Du tenker jo selv om din hund er i dvale om dagen.. Få opp speeden liksom

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg setter opp realistiske mål for hver uke..kjenner hunden min såpass godt nå at jeg vet hva han sytest er vanskelig, men i begynnelsen var det ett problem, jeg gikk nok litt sakte frem og så tok jeg det opp igjen...

har følt at jeg har stått fast noen ganger ja, men da går jeg heller tilbake enn å hopper over visst du forstår...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hele handler om å finne "mellomtingen". Å ikke sitte fast på et steg og ikke komme videre, og ikke ta for mange steg av gangen. Før var jeg flink til å sette for høye kriterier, noe som førte til en elendig stimuluskontroll. Vi kjørte alt på nytt, senket alle krav og begynte nesten alle lp øvelser på ny, og det har vel egentlig fungert veldig bra. Man lærer av sine feil.

Jeg prøvde faktisk bare for å eksprimentere en helt unyttig øvelse vi ikke kom til å bruke uansett. Det gjaldt å shape inn en øvelse å slå av kontrolampen. Det bestod av flere momenter: Hoppe opp på stolen. Hoppe videre opp på pulten. Legge labben på den store knappen. Trykke på knappen. Hoppe ned igjen uten å trykke 500 ganger.

Dette var en ganske så grov inndeling, men som dere ser er både å hoppe opp på stolen og så hoppe videre opp på pulten øvelser som ikke er særlig vanskelige å shape inn med en meget klikkerklok hund. Å legge labben på lampeknappen er heller ikke noe problem, men knappen er tung å trykke ned, og det kreves veldig mye kraft.

Om vi skulle ha farget de vanskeligste momentene blå, og de enkleste rød ville det ha blitt slik:

Hoppe opp på stolen. Hoppe videre opp på pulten. Legge labben på den store knappen.

Det mange hundeeiere gjør er å utsette og utsette det vanskeligste momentet. Hvorfor vet jeg ikke, kanskje fordi de er redd for å feile? Jeg ville prøve å med vilje sitte meg fast på trinnet før det vanskeligste momentet. Å shape opphoppet var enkelt, og labben på knappen også. Men jeg klikket bare for å legge poten lett oppå knappen. Dette holdt jeg på med i flere uker, og de tidligere momentene hadde bare tatt 1 treningsøkt! Etter flere uker med bare å legge poten på knappen, så lot jeg være å klikke. Og steike så vanskelig det plutselig var! Jeg er sikker på at om jeg hadde gått fortere videre til det vanskelige trinnet hadde det gått mye fortere! Huff, lite effektiv trening.

Må bare si at vi til slutt fikk til det harde trykket, men gav oss med hele øvelsen der;-)

Edit: klønete skrivefeil

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner meg så igjen i det du beskriver.. Men hvordan få opp gutsen? Forslag? Du tenker jo selv om din hund er i dvale om dagen.. Få opp speeden liksom

Tja..det beste for meg hadde vært å dra på Canis`oppfølgingskurs.jeg trenger et dytt i ..stumpen.. skal det gå fremover.Desverre er jeg ikke sikker på om Loke er helt klar og så er det de penga og den jobben...

Men å ha noen som hjelper deg å se deg selv er uvurderelig,problemet er desverre at de rundt meg (og deg vil jeg anta)ikke klikkertrener og da stopper det gjerne litt opp.Jeg synes det er den største bakdelen med å klikkertrene;man surrer så mye rundt på egenhånd :)

Greit for de som er naturtalenter alà hun over meg her,men litt krise for surrehuer som meg :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hele handler om å finne "mellomtingen". Å ikke sitte fast på et steg og ikke komme videre, og ikke ta for mange steg av gangen. Før var jeg flink til å sette for høye kriterier, noe som førte til en elendig stimuluskontroll. Vi kjørte alt på nytt, senket alle krav og begynte nesten alle lp øvelser på ny, og det har vel egentlig fungert veldig bra. Man lærer av sine feil.

Jeg prøvde faktisk bare for å eksprimentere en helt unyttig øvelse vi ikke kom til å bruke uansett. Det gjaldt å shape inn en øvelse å slå av kontrolampen. Det bestod av flere momenter: Hoppe opp på stolen. Hoppe videre opp på pulten. Legge labben på den store knappen. Trykke på knappen. Hoppe ned igjen uten å trykke 500 ganger.

Dette var en ganske så grov inndeling, men som dere ser er både å hoppe opp på stolen og så hoppe videre opp på pulten øvelser som ikke er særlig vanskelige å shape inn med en meget klikkerklok hund. Å legge labben på lampeknappen er heller ikke noe problem, men knappen er tung å trykke ned, og det kreves veldig mye kraft.  

Om vi skulle ha farget de vanskeligste momentene blå, og de enkleste rød ville det ha blitt slik:

Hoppe opp på stolen. Hoppe videre opp på pulten. Legge labben på den store knappen.

Det mange hundeeiere gjør er å utsette og utsette det vanskeligste momentet. Hvorfor vet jeg ikke, kanskje fordi de er redd for å feile? Jeg ville prøve å med vilje sitte meg fast på trinnet før det vanskeligste momentet. Å shape opphoppet var enkelt, og labben på knappen også. Men jeg klikket bare for å legge poten lett oppå knappen. Dette holdt jeg på med i flere uker, og de tidligere momentene hadde bare tatt 1 treningsøkt! Etter flere uker med bare å legge poten på knappen, så lot jeg være å klikke. Og steike så vanskelig det plutselig var! Jeg er sikker på at om jeg hadde gått fortere videre til det vanskelige trinnet hadde det gått mye fortere! Huff, lite effektiv trening.

Må bare si at vi til slutt fikk til det harde trykket, men gav oss med hele øvelsen der;-)

Edit: klønete skrivefeil

Ja, det er som du skriver; prøve å finne mellomtingen som for meg i hvert fall kan være vanskelig. Det går nok på at jeg er for redd for å feile. Men ser også at jeg blir mindre redd for det etter hvert som jeg blir sikrere og får mer erfaring med klikkertrening.

Jeg har også gjordt som deg; eksprimentert meg litt fram med øvelser som ikke er så viktige for å se hvordan progresjonen blir. Og det har vært veldig nyttig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja..det beste for meg hadde vært å dra på Canis`oppfølgingskurs.jeg trenger et dytt i ..stumpen.. skal det gå fremover.Desverre er jeg ikke sikker på om Loke er helt klar og så er det de penga og den jobben...

Men å ha noen som hjelper deg å se deg selv er uvurderelig,problemet er desverre at de rundt meg (og deg vil jeg anta)ikke klikkertrener og da stopper det gjerne litt opp.Jeg synes det er den største bakdelen med å klikkertrene;man surrer så mye rundt på egenhånd :P

Greit for de som er naturtalenter alà hun over meg her,men litt krise for surrehuer som meg :wink:

Ja tror det er helt riktig det du skriver. Vi surrer vel litt for mye for oss selv og så setter vi oss kanskje ikke gode nok mål og plan for treninga. Det hjelper utrolig å ha noen å trene sammen med som også trener klikker...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er som du skriver; prøve å finne mellomtingen som for meg i hvert fall kan være vanskelig. Det går nok på at jeg er for redd for å feile. Men ser også at jeg blir mindre redd for det etter hvert som jeg blir sikrere og får mer erfaring med klikkertrening.

Ja, det er ikke særlig lett. Jeg har ennå problemer med det på en del øvelser (f.eks trenger jeg et hardt spark bak for å komme igang baklengskjedingen med stå under innkalling. Sist gang jeg prøvde feilet jeg, jeg gikk for fort fram, og av redsel for å feile på nytt - så utsetter jeg det med tåpelige unskyldninger som "det blir så fort mørkt ute, og da kan jeg ikke trene det". Det værste er vel at jeg sitter her og analyserer min egen atferd og vet ganske godt hva som er problemet mitt, hihi).

Jeg har også gjordt som deg; eksprimentert meg litt fram med øvelser som ikke er så viktige for å se hvordan progresjonen blir. Og det har vært veldig nyttig.

Ja, jeg har lært en god del av å eksprimentere slik - så får man testet ut teorien i praksis og kan se evt problemer, og hvordan løse dette.

Jeg synes det er den største bakdelen med å klikkertrene;man surrer så mye rundt på egenhånd

Ja! Helt enig. Jeg kjenner hundemiljøet i Bergen ut og inn, men er ennå ikke kommet over noen andre enn meg selv som ikke benytter seg av lokking og luring og annen påvirkning under trening. Jeg var på stevne i går med Cita, og jeg så at nesten alle hundene "datt ut" på fri ved foten fordi eieren ikke lenger kunne gå og godsnakke med de. Det er lett gjort å bli hjelpeavhengig!

Jeg er derimot ganske så glad for at det er mange klikkertrenere som jeg har kontakt over på nett, og det er mye mer jeg lærer av dem enn folka på treningen som prøver å overtale meg til å kjefte på Cita når hun snuser på gresset under trening. Vi er altfor spredt, vi klikkertrenere! Kan ikke alle f.eks flytte til Trondheim, så kan vi starte vår egen klubb? hihi

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...