Gå til innhold
Hundesonen.no

I disse angivelig opplyste tider: Hvordan innavls-deprivere en rase (collie).


Gjest
 Share

Recommended Posts

Der finnes nå hemmelige grupper som jobber for å dele langhårscollien i to adskilte raser:

1. Den engelske.

2. Den ikke-engelske - dvs alt som kan ha amerikansk, brasiliansk eller annen ikke-engelsk innblanding.

Her går nasjonalitet foran både helse, gen-pool og rasestandard.

Dette blogginnlegget forklarer på en utmerket måte hva som skjer i disse gruppene, og hvorfor.

Man skulle tro folk var mer opplyst enn som så.
Men dengang ei. :thumbsdown2: :nesebus:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, ikke spesielt overasket egentlig. I england så er det jo fortsatt vanlig i mange raser og pare far med datter osv.. Og mange er ganske mye mer ekstrem på rase og avl enn her, ikke akkurat noe nytt, men selvfølgelig er det synd, også kan man jo lure på hvor disse menneskene har gjemt seg de siste par 100 åra..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Prøvde de seg ikke med dette på sheltiene også for noen år siden? En eller annen hat-kampanje mot de amerikanske typene.. Hvis det er tilsvarende kampanje så er det vel ikke vanskeligere enn å se hvordan det gikk med den.

Eller man kan se på hvordan noen faktisk fikk det til med Akita inu - som ble delt i japansk og amerikansk type / to forskjellige raser.

Personlig synes jeg at bildene i bloggen over her viser ganske tydelig hvilken av "rasene" som ser mest opprinnelig og faktisk sunnere ut. Men merkelig hvordan de engelske hundene (i mange raser) beveger seg mot pomeranian - mens amerikanerne vil ha "alt" større, lengre, elegantere og mer flashy...

Susanne

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hjelp! Har ikke fått med meg colliens utvikling i England hvis det er den veien det går som i blogginnlegget :no: Har vokst opp med en tante som har drevet med både collie og sheltie, så er nok litt preget der, men jeg liker ikke den grove typen til de amerikanske sheltiene. Der er den britiske typen mer moderat, så merkelig hvis dem vil ha collien i en annen retning.. Det har vel noe med børstingen å gjøre også, men får mer chow chow assiasjoner med den manken der..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vanskelig for å tro at The Kennel Club kan gå med på dette. Det ville jo være et skritt i en retning kritikerne av raseavl ville kastet seg på med det de måtte ha av rettferdig harme og forakt. Kanskje resultatet blir at de til og med kan føle seg presset til å slå sammen border collie og collie? :Grin:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vanskelig for å tro at The Kennel Club kan gå med på dette. Det ville jo være et skritt i en retning kritikerne av raseavl ville kastet seg på med det de måtte ha av rettferdig harme og forakt. Kanskje resultatet blir at de til og med kan føle seg presset til å slå sammen border collie og collie? :Grin:

Ja, det har jeg tenkt på. "Heldigvis" så har The Kennel Club dette presset på seg og ikke kan/bør innskrevne genmonopoler noe særlig mer.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eller man kan se på hvordan noen faktisk fikk det til med Akita inu - som ble delt i japansk og amerikansk type / to forskjellige raser.

Nå vil jeg vel si at det er en vesensforskjell på det å splitte en rase med felles opphav i to basert på eksteriør og linjer, og det å splitte en rase i to hvor det opprinnelig var en rase, men hvor innblanding av andre typer hunder (pga krigen) førte til en utvanning av det opprinnelige, og hvor den nye typen etterhvert blei veldig homogen. Det er forøvrig ganske morsomt å se hvordan akitaer i gamle hundebøker fra 60- og 70-taller ser ut, for de har fargene og kroppene til japanerne, men ofte amerikansk mastiffansikt.

Navnet Akita er avledet av det japanske embetsdistriktet Akita i den nordlige delen av øya Honshu der rasen har sin opprinnelse. I 1919 ble det igangsatt arbeide med å finne tilbake til den opprinnelige typen. I 1930 fikk Akita (eller Akita Inu som den også kalles, stavelsen "Inu" betyr ikke annet enn hund) sin rasestandard og året etter ble den utropt til "nasjonaleiendom" og det ble blant annet nedlagt forbud mot eksport av rasen. Dette forbudet varte til i 1945 da det igjen ble tillatt å ta med Akita ut av Japan.

Arbeidet med rasen fikk en alvorlig knekk under den andre verdenskrig. Antall individer var svært lavt og for å prøve å bevare mest mulig ble kravet til type senket. Resultatet ble at en lite homogen rase ble spredt ut i verden. Brist i kommunikasjonen og dermed i informasjonen mellom Japan og resten av verden gjennom mange år må vel ta skylden for at vi etter hvert fikk to hovedtyper som skilte seg klart fra hverandre. I bl.a. USA gikk avlen mot større og tyngre hunder mens i Japan var den foretrukne Akitaen noe lettere. Størst forskjell finner vi nok allikevel ved hodet hvor det framkommer en helt klar typeforskjell. Forskjeller mellom Akita og Great Japanese Dog, som den amerikanske Akitaen fikk som navn den 1/1 2000, finner vi også i hvilke farger som er tillatt.

Sitat: www.akita.no

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...