Gå til innhold
Hundesonen.no

Dyrleger klapper ikke dyr


Recommended Posts

Skrevet

Sikkert ikke kjempeinteressant for de fleste, men velskrevet om veterinæryrket.

http://www.nvh.no/no/Aktuelt/Nyheter/Dyrleger-klapper-ikke-dyr/

Den beste veterinæren vi har brukt- er en som tar seg tid til å hilse på og klappe hunden før hun behandler den. Så- ja takk til veterinærer som ikke bare er faglig intr i kasuset "syk hund" men også hunden bak kasuset. Det er nemlig viktig for velferden til akkurat DEN hunden.

(joda, jeg ser at jeg er litt på kanten av poenget med artikkelen, men dog! Det hjelper ikke å være faglig dyktig om du behandler bikkjene mine dårlig. jeg finner da en som er veldig faglig dyktig OG som håndterer hundene bra)

  • Like 1
Skrevet

Den beste veterinæren vi har brukt- er en som tar seg tid til å hilse på og klappe hunden før hun behandler den. Så- ja takk til veterinærer som ikke bare er faglig intr i kasuset "syk hund" men også hunden bak kasuset. Det er nemlig viktig for velferden til akkurat DEN hunden.

(joda, jeg ser at jeg er litt på kanten av poenget med artikkelen, men dog! Det hjelper ikke å være faglig dyktig om du behandler bikkjene mine dårlig. jeg finner da en som er veldig faglig dyktig OG som håndterer hundene bra)

Det var da heller ikke poenget?

Skrevet

Det var da heller ikke poenget?

Uten den tittelen hadde innlegget vært mye bedre. Jeg vil påstå at en god praktiserende veterinær "klapper dyr" (kan omgås og håndtere dem) på riktig måte SAMT har den faglige kunnskapen som trengs.

Skrevet (endret)

jeg ser en yrkesgruppe som prøver å forsvare sin faglige dyktighet (men det er da ingen som har mener noe annet?), men glemmer at de faktisk også bør "klappe" dyra...

Uten den tittelen hadde innlegget vært mye bedre.

Var det det du fikk ut av det? Slik jeg ser det er er det en yrkesgruppe som ønsker å sette fokus på de viktige rollene veterinærer har i samfunnet. Man prøver å fremheve at veterinærer ikke bare er dette romantiserte "klappe hunden"-yrket, men at man har viktige samfunnsroller også. Jeg tror du leser det feil om du leser det slik at man unnskylder at man ikke skal klappe dyrene. Det står jo opptil flere steder at veterinærer skal vise omsorg og ivareta dyrenes egenverdi.

Dyrevelferdsloven slår fast at dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker, og de skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og plager. Dette skal og må være en grunnleggende rettesnor for vår virksomhet.

Veterinærene skal ha mot og integritet nok til å ta alle dyrs parti. Det er vi som skal gi klar beskjed om at elefanter ikke hører hjemme i en trang vogn på E6 for å underholde barn fra Lindesnes til Nordkapp. Det er også veterinærene som må sette ned foten og si stopp når motepresset for å skape stadig rarere hunder og katter blir så stort at disse dyrene ikke lenger kan leve et verdig liv. Selv en hund som bæres i en veske største delen av sitt liv trenger å ha en nese som gjør det mulig å puste normalt.

Endret av Nemi
Skrevet

Tittelen er spot on den. Ingen sier noe om at veterinærer ikke skal ta seg tid til dyrene de behandler. Artikkelen sier noe om hva veterinærens rolle er og skal være i framtiden. Den sier "ikke reduser oss til dyreklappere, det er ikke det vi er selv om vi naturligvis klapper dyr".

  • Like 3
Skrevet

Var det det du fikk ut av det? Slik jeg ser det er er det en yrkesgruppe som ønsker å sette fokus på de viktige rollene veterinærer har i samfunnet. Man prøver å fremheve at veterinærer ikke bare er dette romantiserte "klappe hunden"-yrket, men at man har viktige samfunnsroller også. Jeg tror du leser det feil om du leser det slik at man unnskylder at man ikke skal klappe dyrene. Det står jo opptil flere steder at veterinærer skal vise omsorg og ivareta dyrenes egenverdi.

ai ai ai. Jeg er vist kjempegod på å få frem poenget mitt ser jeg (host). Veterinærene HAR en viktig rolle i samfunnet, og det er synd de må fremheve at de ikke bare "klapper hunder" på jobb (de som tror det, kan ikke ha videre kjennskap til en veterinærs hverdag). JEG vil hevde at dyreblikket og det å "klappe dyr" faktisk likevel ER viktig for en veterinær. Det vet de gode veterinærene også :) Derfor synes jeg ikke tittelen er så bra. Men om samfunnet må ha det inn med t-skje, så skjønner jeg valg av tittel.

og for å presisere min reaksjon: jeg kjenner til flere veterinærer som er faglige dyktige, men som kanskje hadde trengt mer opplæring i "klappe dyr", for de påtvinger dyra unødige negative hendelser. og da snakker vi ikke om god dyrevelferd vel?

Skrevet

ai ai ai. Jeg er vist kjempegod på å få frem poenget mitt ser jeg (host). Veterinærene HAR en viktig rolle i samfunnet, og det er synd de må fremheve at de ikke bare "klapper hunder" på jobb (de som tror det, kan ikke ha videre kjennskap til en veterinærs hverdag). JEG vil hevde at dyreblikket og det å "klappe dyr" faktisk likevel ER viktig for en veterinær. Det vet de gode veterinærene også :) Derfor synes jeg ikke tittelen er så bra. Men om samfunnet må ha det inn med t-skje, så skjønner jeg valg av tittel.

Dessverre tror jeg ofte samfunnet må ha det inn på teskje... :( Var vel Hermes her inne som en gang sa i chatten at han alltid hadde tenkt på veterinærutdannelsen omtrent som en sykepleieutdannelse (og da ikke en legeutdannelse som det kanskje er mer naturlig å sidestille det med). Og så bør det kanskje nevnes at dette er fra hjemmesiden til NVH. Publikumet er vel ikke nødvendigvis samfunnet generelt, men mer veterinærer, veterinærstudenter og andre i fagmiljøet (selv om jeg kanskje tenkte at andre kanskje hadde interesse av å lese det). Og jeg opplever at selv innenfor fagmiljøet så må man ha det inn med teskje at vi har viktige samfunnsoppgaver også. "Vi" (veterinærstudenter) og veterinærer får ofte kritikk for at vår stemme er veldig fraværende i debatter om dyrevelferd, og det synes jeg stemmer. Så kanskje litt som en påminnelse til veterinærmiljøet om at man må være mer synlig i samfunnet? :)'

EDIT: Til det du la til, det er jeg helt enig med deg i! Opplever jo at på kullet mitt er det ganske varierende hvilken erfaring man har i "håndtering" av dyr, om man kan kalle det det, og det tror jeg nok vil variere når man er ferdig som veterinær også. Jeg bare opplevde at det var en diskusjon som kanskje var litt lite relevant til tråden her?

Skrevet

Dessverre tror jeg ofte samfunnet må ha det inn på teskje... :( Var vel Hermes her inne som en gang sa i chatten at han alltid hadde tenkt på veterinærutdannelsen omtrent som en sykepleieutdannelse (og da ikke en legeutdannelse som det kanskje er mer naturlig å sidestille det med). Og så bør det kanskje nevnes at dette er fra hjemmesiden til NVH. Publikumet er vel ikke nødvendigvis samfunnet generelt, men mer veterinærer, veterinærstudenter og andre i fagmiljøet (selv om jeg kanskje tenkte at andre kanskje hadde interesse av å lese det). Og jeg opplever at selv innenfor fagmiljøet så må man ha det inn med teskje at vi har viktige samfunnsoppgaver også. "Vi" (veterinærstudenter) og veterinærer får ofte kritikk for at vår stemme er veldig fraværende i debatter om dyrevelferd, og det synes jeg stemmer. Så kanskje litt som en påminnelse til veterinærmiljøet om at man må være mer synlig i samfunnet? :)'

EDIT: Til det du la til, det er jeg helt enig med deg i! Opplever jo at på kullet mitt er det ganske varierende hvilken erfaring man har i "håndtering" av dyr, om man kan kalle det det, og det tror jeg nok vil variere når man er ferdig som veterinær også. Jeg bare opplevde at det var en diskusjon som kanskje var litt lite relevant til tråden her?

har dere ikke eget fagpolitisk forum da? Oppfatter det som om det i dag er en del veldig engasjerte veterinærer, og at dyrevelferd er noe de setter mer fokus på enn tidligere (kanskje?) - for ikke snakke om forskningsaktiviteten på NVH?

Men jeg brenner altså for at dette også skal gjelde grasrota. At veterinæren husker at det er viktig for Fido nr 45 denne dagen å få øret sitt renset på en måte som ikke skaper unødig smerte, på samme måte som Fido nr 1. eller at den forb... katta som ikke vil komme ut av buret sitt, hentes ut skånsomt, selv om det snart er stengetid og den er redd og sint (ikke ta tak i ansiktet og ørene og dra liksom. Selv"opplevd"). Vi snakker om å ha syn for individet også. OG samfunnsrolle. Men nok om det. :)

Skrevet

har dere ikke eget fagpolitisk forum da? Oppfatter det som om det i dag er en del veldig engasjerte veterinærer, og at dyrevelferd er noe de setter mer fokus på enn tidligere (kanskje?) - for ikke snakke om forskningsaktiviteten på NVH?

Men jeg brenner altså for at dette også skal gjelde grasrota. At veterinæren husker at det er viktig for Fido nr 45 denne dagen å få øret sitt renset på en måte som ikke skaper unødig smerte, på samme måte som Fido nr 1. eller at den forb... katta som ikke vil komme ut av buret sitt, hentes ut skånsomt, selv om det snart er stengetid og den er redd og sint (ikke ta tak i ansiktet og ørene og dra liksom. Selv"opplevd"). Vi snakker om å ha syn for individet også. OG samfunnsrolle. Men nok om det. :)

Fagpolitisk forum har vært dødt i halvannet år nå, da det ikker noen studenter som har tatt seg tid til å dra i gang noe aktivitet. Jeg vurderer selv å starte det opp igjen til våren, men jeg har så mye verv nå at det kommer litt ann på hva jeg orker. VSFF (veterinærstudentens fagpolitiske forum) har også en åpen facebookgruppe, men der er det også lite aktivitet (generelt dominert av Are Thoresen og Sissel Grana om dagen av en eller annen grunn). Jeg opplever i hvert fall ikke at dyrevelferd er en del av min studiehverdag til noen stor grad-dessverre.

Enig i at det er viktig med grassrota også. :) På ingen måte uenig med noe av det du skriver, og kommer til å prøve å ta med meg det gjennom både studie og videre i yrket.

Skrevet

Og så bør det kanskje nevnes at dette er fra hjemmesiden til NVH. Publikumet er vel ikke nødvendigvis samfunnet generelt, men mer veterinærer, veterinærstudenter og andre i fagmiljøet (selv om jeg kanskje tenkte at andre kanskje hadde interesse av å lese det). Og jeg opplever at selv innenfor fagmiljøet så må man ha det inn med teskje at vi har viktige samfunnsoppgaver også. "Vi" (veterinærstudenter) og veterinærer får ofte kritikk for at vår stemme er veldig fraværende i debatter om dyrevelferd, og det synes jeg stemmer. Så kanskje litt som en påminnelse til veterinærmiljøet om at man må være mer synlig i samfunnet? :)'

?

Som et lite apropos, så stod dette innlegget på trykk i Nationen i dag :)

Skrevet

Som et lite apropos, så stod dette innlegget på trykk i Nationen i dag :)

Ah! :) Pleier å lese Nationen, bare ikke kommet så langt i dag. :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...