Gå til innhold
Hundesonen.no

Mellom Puddel


Snoffe
 Share

Recommended Posts

Fant nylig ut at min mor er vokst opp med mellom Puddel. Og nysgjerrig som jeg er lurer jeg på hvordan denne rasen er.

-Forstår at de krever en del pelsstell, men hvis man ikke skal stille hunden og man lærer seg å klippe/barbere selv hvor mye er det da snakk om?

Min mor forteller at de ikke holdt så veldig mye på med pelsstell, men så legger hun til at de ikke hadde den peneste puddelen heller :P

-Hvordan er aktivitets nivået?

Her får jeg fortalt at mamma sin hund ikke ville være med henne på jogge/løpeturer. Hun nektet å være med mer enn 600meter. Er det vanlig at rasen er så lite aktiv?

Er det store forskjeller på de forskjellige rasene/størrelsene på puddel?

Ellers så er det jo bare å komme med masse info om rasen.

Har prøvd å finne en del på nettet med det står som regel bare masse om alt pelsstellet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke hatt puddel selv men trener agility sammen med to mellompudler og jeg har ikke inntrykk av at aktivitetsnivået er slik du har fått det beskrevet. De hopper og løper rundt som sprettballer begge to, veldig lærevillige og aktive :)

For min del blir det litt for mye av det gode, den ene står konstant på to bein og henger fremover i båndet og eier ikke ro i kroppen, den andre er litt mer behersket da :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en mellompuddel og storpuddel, og for å være helt ærlig, nå ser begge to ut som en mopp. Det er på høy tid å klippe de, og jeg må si som det er at det er en greit krevende jobb med pelsstellet, men heller det enn røyting!

For at de skal se nogenlunde pene ut så bør de bades, klippes og den pakka ca. hver tredje uke, men vi barberer stort sett bare snuten hver tredje uke og tar kropp++ ca. hver sjette uke i late perioder.

Mellompuddelen vår har blitt utpreget lat de siste årene, og foretrekker en kort luftings rett utenfor huset før det er rett inn igjen. Men hun er gjerne med på lengre turer hvis vi går runder vi ikke ofte går. Jeg tror mye av grunnen til at hun ikke gidder lengre turer (særlig om vinteren) er fordi hun blir kald (selv med klær på), og trives mye bedre i sofaen som pyntepute.

Når hun var 0-4 år var hun alltid klar for tur, og aldri vanskelig å be. Da krevde hun en del mer enn hun gjør nå, både fysisk og psykisk. Selv om hun ikke er særlig glad i å gå "kjipe" turer, er hun fremdeles leken til tusen og blir fremdeles småkoko hvis hun finner en leke eller om vi begynner å tulle med henne. Det som fascinerer meg mest med min mellompuddel er at hun er så vanvittig smart, og man skjønner nesten hva hun vil ved å se på de ulike faktene hennes, enten det er snakk om at storpuddelen trenger en tur (mellompuddelen fungerer som støttekontakt) eller om hun vil at vi skal fyre i peisen. Storpuddelen krever en hel del mer når det gjelder pelsstell og aktivitet, og det behovet har ikke sunket som hos mellompuddelen, så jeg er ganske sikker på at dette med "latskap" er litt individuelt :P

Nå er hun 7 år gammel, og begynner å bli en verdig dame, men som sagt... Hun er ikke mye "verdig" når hun oppdager en tennisball eller alle konglene i skogen. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vår mellompuddel er så aktiv at jeg har hørt noen kalle henne "mye hund". Jeg er ikke enig i at hun er mye hund, men hun er aktiv, og hun har null problemer med å gå tur over 600 meter :P Jeg tror hun ville ha kjedet seg veldig om 600 meter tur var det eneste hun fikk :lol:

Ang klipping og barbering, så kommer det an på hvor raskt pelsen vokser (selvsagt). De aller fleste puddeleiere har minst 1 barbermaskin i hus, fordi snute og labber må barberes oftere enn resten av kroppen. Vi gjør det ca hver 3-4 uke med frøkna her, da begynner hun å bli passe shabby med bart og sånt. Resten av kroppen må ikke barberes like ofte, men jo lenger pels, jo mer jobb er det jo.

Videre så er det ikke bare når puddelen skal klippes den trenger pelsstell. De har pels som ting fester seg i, så man bør etter en skogstur gå gjennom hunden og fjerne kvist, barnåler, blader osv fra pelsen (og snø og is om vinteren! Herremåne så mye kram snø det er plass til i en puddelpels). De bør bades med jevne mellomrom, hvis ikke så begynner de å lukte. De bør børstes forholdsvis ofte for å unngå floker, særlig om de går mye i skog, eller om de bruker sele. De har også pels i ørene som vokser som skal nappes med jevne mellomrom, hvor mye kommer an på øreganger og hårvekst, men det har lett for å gro seg til i sånne ører om de ikke får stell.

Frøkna her har tatt familien med storm. Hun er ei positiv frøken som både liker å kose og leke, og hun er glad i alle uavhengig av om hun kjenner de eller ikke. Hun er stort sett uredd, forholdsvis lettlært selv om hun trenger litt mer overtalelse på at det jeg sier er gøy enn belgeren gjør. Hun er smart, oppmerksom og har humor. Litt fandenivoldsk, men jeg liker det i hunder jeg :ahappy:

Av det jeg har sett, så er vel pudler ganske like uavhengig av størrelse. Storpuddelen kan se ut til å ha et lite problem med dårlig avreagering f.eks, mens de små kanskje har et problem med det sosiale. Men du finner gode og dårlige pudler i alle størrelser, så den som leter vinner, eller noe :)

Helsemessig ville jeg sett etter oppdrettere som røntger særlig hofter (det er nesten ingen som røntger albuer). Det er ca 30 % HD på mellompuddelen i Norge og Sverige, ca 20 % i Finland, Danmark aner jeg ikke, for jeg har ikke tilgang til den danske kennelklubbens database :) De vanlige helsesjekkene på mellompuddel er øyne og PL, men jeg ville ha sett etter noen som sjekker hoftene i tillegg. Den norske puddelklubben har et ganske realistisk syn på puddelhelse, så det lønner seg å lese avlsanbefalinger/helse på deres sider :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...