Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Mine foreldre har to herlige katter hjemme, som ikke er spesielt glad i andre dyr. Vi har jo nå fått oss en herlig liten mops, som jeg skulle ønske kunne være med meg hos mine foreldre over jul. Men jeg tror ikke kattene vil gå god for den.

Noen tips til hvordan vi kan få dem til å godta at det komemr en hund på besøk av og til? de har aldri anrepet Emilio eller noe sånt, de bare går vekk et sted han ikke kommer til å stikke snuten sin. Men hadde vært veldig greit om katter og hund kunne vært i stuen uten at vi må være på vakt hele tiden :P

Skrevet

Min erfaring er at katter som regel ordner seg selv. Det har jeg også fått høre fra de jeg har snakket med dette om. Gi kattene et sted å være som bare er deres (klatrestativ, sofaen, en stol, etc.), og sett maten deres høyt opp slik at den alltid er tilgjengelig og sånn at vofsen ikke kan stjele. Dersom hunden plager kattene sier de nok sannsynligvis ifra, men det er jo litt kjedelig å få katteklo mot fjeset på valpen. Å ha katteluke er sikkert også en fordel, for da kan kattene gå ut dersom de ikke vil være inne med hunden lengre.

Skrevet

Min erfaring er at katter som regel ordner seg selv. Det har jeg også fått høre fra de jeg har snakket med dette om. Gi kattene et sted å være som bare er deres (klatrestativ, sofaen, en stol, etc.), og sett maten deres høyt opp slik at den alltid er tilgjengelig og sånn at vofsen ikke kan stjele. Dersom hunden plager kattene sier de nok sannsynligvis ifra, men det er jo litt kjedelig å få katteklo mot fjeset på valpen. Å ha katteluke er sikkert også en fordel, for da kan kattene gå ut dersom de ikke vil være inne med hunden lengre.

Det er grinder på trappene så de kan gå både opp på loftet og ned på soverom/bad om de ønsker seg litt vekk :) Maten står også i gangen (et sted der valpen ikke går) Katteluke har de ikke, men de går ikke så mye ut til vanlig, blitt litt sofagriser :P Men bra vi har gjort det rette med og sette grinder på trappene da i det minste :D Takk for fint svar!

Skrevet

Det er grinder på trappene så de kan gå både opp på loftet og ned på soverom/bad om de ønsker seg litt vekk :) Maten står også i gangen (et sted der valpen ikke går) Katteluke har de ikke, men de går ikke så mye ut til vanlig, blitt litt sofagriser :P Men bra vi har gjort det rette med og sette grinder på trappene da i det minste :D Takk for fint svar!

Da går det nok helt fint, skal du se. Da kan kattene trekke seg tilbake om det blir litt for mye, og jeg regner med dere ikke lar dem være sammen uten at dere er i nærheten uansett. Det går nok bare bra :)

Skrevet

Da går det nok helt fint, skal du se. Da kan kattene trekke seg tilbake om det blir litt for mye, og jeg regner med dere ikke lar dem være sammen uten at dere er i nærheten uansett. Det går nok bare bra :)

Nei, de får ikke være alene med valpen. Jeg blir så overnervøs jeg at det har jeg ikke helse til :P

Skrevet

Har akkurat samme problem jeg også, eneste forskjellen er at kattene til mamma og pappa VELGER å være i nærheten og være sint :P Masse gode råd allerede ser jeg! Det jeg også gjør er å lære valpen å være rolig rundt kattene, ikke fjase, bjeffe og løpe liksom ;) Masse ros når han er rolig, da roer kattene seg også :)

Skrevet

Det blir naturligvis litt annerledes når de ikke bor tilsammen daglig, det kan ta litt lenger tid, men med tålmodighet og gode opplevelser tror jeg ikke det blir noe problem :) Dersom kattene ønsker å gå bort i starten bør det aksepteres. Katter er relativt nysgjerrige, og vil kanskje etterhvert oppsøke resten av flokken. Men søkefunksjonen finner du flere kattetråder og masse gode tips :)

Skrevet

Det blir naturligvis litt annerledes når de ikke bor tilsammen daglig, det kan ta litt lenger tid, men med tålmodighet og gode opplevelser tror jeg ikke det blir noe problem :) Dersom kattene ønsker å gå bort i starten bør det aksepteres. Katter er relativt nysgjerrige, og vil kanskje etterhvert oppsøke resten av flokken. Men søkefunksjonen finner du flere kattetråder og masse gode tips :)

Kattene vil gjerne bort å hilse, men så plutselig kommer det en pote med klørene ute rett i ansiktet på valpis. Er så redd for øynene hans jeg! Er dette virkelig noe å bekymre seg for, eller er det slik at hunder også lukker øynene på refleks og sjansen for skade på øynene er liten? :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan jo være det. Den våkner av at du er oppe og sliter med å finne roen igjen etterpå kanskje. Det er ikke uvanlig at det kommer perioder med mer stress eller usikkerhet eller hvor hunden ikke hører etter el. Så i utgangspunktet hadde det ikke bekymret meg noe særlig, men du som eier og som den som kjenner hunden godt må jo kjenne litt på om du tenker det kan være noe mer eller noe annet, for det kan jo også skje. Isåfall får man jo vurdere en tur til veterinær.  Men sannsynligvis bare en periode som går over igjen. Blir hunden veldig urolig ville jeg forsøkt å ha den inne med meg for trygghet og lukket døra for å begrense muligheten til å tasse rundt.
    • Det er gull verdt ja å finne en gruppe, side eller lignende hvor man finner folk som har bra informasjon å dele. Så kan man sparre litt med ekte folk istedet for å måtte finne ut alt på egen hånd.  Kan ingenting om fugl dessverre, annet enn at det er fine (og litt krevende) dyr på sin egen måte. Veldig spennende da 😁
    • Det kommer jo en del brukere inn her som har fått sin første hund, eller planlegger å kjøpe hund, og ikke kan noe særlig fra før. De fleste her svarer så godt vi kan, og har ganske mange års erfaring etterhvert. Og de fleste av oss er vel klar over at vi ikke startet ut som eksperter, vi heller, og har lært av våre feil opp giennom tiden. Det er mye å lære og navigere, og ikke minst å gjenkjenne god og dårlig informasjon og råd. Nå er jeg selv i den situasjonen. For de som ikke har vært lenge på forumet så er jeg altså kronisk syk med ME. Jeg har vært frisk nok til å drive aktivt med hundesport i mange år, men blitt gradvis dårligere. De siste årene med hundene var det stort sett korte turer, og nå er jeg for syk til å ha hund igjen etter at de vi hadde ble gamle. Derfor har jeg begynt å se på fugl som mulighet for litt selskap hjemme. Jeg passer en kanarifugl nå, og prøver å lære meg mest mulig om fuglehold. Og det er jamen ikke lett! Jeg hadde undulater som tenåring (litt sammenlignbart med de som vokste opp med hund som barn?), men mye både holdninger og kunnskap har jo endret seg siden den gang. Det å finne grupper å stille spørsmål i (jeg er ikke på Facebook), finne miljøer, og lære meg å se hva som er gode og dårlige kilder til kunnskap er virkelig en jobb.  Det er veldig interessant å være "på den andre siden" av det jeg vanligvis er. 
    • Hunden min på 9 måneder har plutselig begynt å bjeffe og å stresse om natta. Jeg må ofte på do om natta og etter jeg er ferdig så bjeffer hunden på alt og alle. Bjeffer for seg selv og går urolig i huset. Er dette spøkelsesalderen? Tenåringsfase?
    • Shit, 17 år, det er virkelig en brukbar alder.    Kjipt når det blir sånn. Håper det går seg litt til igjen. ❤️ 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...