Gå til innhold
Hundesonen.no

Kattene liker ikke hunden vår


CharlotteP
 Share

Recommended Posts

Mine foreldre har to herlige katter hjemme, som ikke er spesielt glad i andre dyr. Vi har jo nå fått oss en herlig liten mops, som jeg skulle ønske kunne være med meg hos mine foreldre over jul. Men jeg tror ikke kattene vil gå god for den.

Noen tips til hvordan vi kan få dem til å godta at det komemr en hund på besøk av og til? de har aldri anrepet Emilio eller noe sånt, de bare går vekk et sted han ikke kommer til å stikke snuten sin. Men hadde vært veldig greit om katter og hund kunne vært i stuen uten at vi må være på vakt hele tiden :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring er at katter som regel ordner seg selv. Det har jeg også fått høre fra de jeg har snakket med dette om. Gi kattene et sted å være som bare er deres (klatrestativ, sofaen, en stol, etc.), og sett maten deres høyt opp slik at den alltid er tilgjengelig og sånn at vofsen ikke kan stjele. Dersom hunden plager kattene sier de nok sannsynligvis ifra, men det er jo litt kjedelig å få katteklo mot fjeset på valpen. Å ha katteluke er sikkert også en fordel, for da kan kattene gå ut dersom de ikke vil være inne med hunden lengre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring er at katter som regel ordner seg selv. Det har jeg også fått høre fra de jeg har snakket med dette om. Gi kattene et sted å være som bare er deres (klatrestativ, sofaen, en stol, etc.), og sett maten deres høyt opp slik at den alltid er tilgjengelig og sånn at vofsen ikke kan stjele. Dersom hunden plager kattene sier de nok sannsynligvis ifra, men det er jo litt kjedelig å få katteklo mot fjeset på valpen. Å ha katteluke er sikkert også en fordel, for da kan kattene gå ut dersom de ikke vil være inne med hunden lengre.

Det er grinder på trappene så de kan gå både opp på loftet og ned på soverom/bad om de ønsker seg litt vekk :) Maten står også i gangen (et sted der valpen ikke går) Katteluke har de ikke, men de går ikke så mye ut til vanlig, blitt litt sofagriser :P Men bra vi har gjort det rette med og sette grinder på trappene da i det minste :D Takk for fint svar!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er grinder på trappene så de kan gå både opp på loftet og ned på soverom/bad om de ønsker seg litt vekk :) Maten står også i gangen (et sted der valpen ikke går) Katteluke har de ikke, men de går ikke så mye ut til vanlig, blitt litt sofagriser :P Men bra vi har gjort det rette med og sette grinder på trappene da i det minste :D Takk for fint svar!

Da går det nok helt fint, skal du se. Da kan kattene trekke seg tilbake om det blir litt for mye, og jeg regner med dere ikke lar dem være sammen uten at dere er i nærheten uansett. Det går nok bare bra :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da går det nok helt fint, skal du se. Da kan kattene trekke seg tilbake om det blir litt for mye, og jeg regner med dere ikke lar dem være sammen uten at dere er i nærheten uansett. Det går nok bare bra :)

Nei, de får ikke være alene med valpen. Jeg blir så overnervøs jeg at det har jeg ikke helse til :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har akkurat samme problem jeg også, eneste forskjellen er at kattene til mamma og pappa VELGER å være i nærheten og være sint :P Masse gode råd allerede ser jeg! Det jeg også gjør er å lære valpen å være rolig rundt kattene, ikke fjase, bjeffe og løpe liksom ;) Masse ros når han er rolig, da roer kattene seg også :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det blir naturligvis litt annerledes når de ikke bor tilsammen daglig, det kan ta litt lenger tid, men med tålmodighet og gode opplevelser tror jeg ikke det blir noe problem :) Dersom kattene ønsker å gå bort i starten bør det aksepteres. Katter er relativt nysgjerrige, og vil kanskje etterhvert oppsøke resten av flokken. Men søkefunksjonen finner du flere kattetråder og masse gode tips :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det blir naturligvis litt annerledes når de ikke bor tilsammen daglig, det kan ta litt lenger tid, men med tålmodighet og gode opplevelser tror jeg ikke det blir noe problem :) Dersom kattene ønsker å gå bort i starten bør det aksepteres. Katter er relativt nysgjerrige, og vil kanskje etterhvert oppsøke resten av flokken. Men søkefunksjonen finner du flere kattetråder og masse gode tips :)

Kattene vil gjerne bort å hilse, men så plutselig kommer det en pote med klørene ute rett i ansiktet på valpis. Er så redd for øynene hans jeg! Er dette virkelig noe å bekymre seg for, eller er det slik at hunder også lukker øynene på refleks og sjansen for skade på øynene er liten? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...