Gå til innhold
Hundesonen.no

"De må jo få hilse!"


Thea
 Share

Recommended Posts

Det er så forferdelig irriterende at jeg har ikke ord med folk som slipper sine hunder bort uten å spørre. Jeg har blitt lynforbanna noen ganger og bedt andre mennesker i en overraskende rolig tone om de kan dra drittbikkja si vekk fra valpen min. På søndag fikk vi en svær berner sennen rett oppi rumpa, hverken jeg eller valpen hadde sett den (vi kikket på kajakk som valpen aldri hadde sett før og var veldig nysgjerrig på). Heldigvis er bikkja mi skrudd godt sammen, men tenk så respektløst å bare slippe en svær hund rett bort til en valp! I går møtte vi en chi, med en voksen mann i andre siden av båndet, som hadde drapslyst i trynet. "Den vil jo bare leke", sa eieren. Leke my ass, få djevelskapet vekk fra meg og hunden min.

Det overrasker meg at så mange slipper sine hunder bort til fremmede uten å i det hele tatt SE på meg først. Hvis jeg ser en hund jeg tenker at det kan være kjekt for min å si hei til, holder jeg han alltid unna, hilser på eieren, og spør "er det greit at hundene våre hilser?". Og jeg følger ALLTID så godt med som jeg bare kan, for å sikre at det bare blir positivt.

Ingvild, du får ta å hive en munnkurv på Meecha, DA får dere gå i fred, det skal jeg love deg :P Funka for meg og gamle fosterhunden min. Hun gikk med munnkurv fordi hun var ekstremt aggressiv da, men gjett om vi fikk plass på tur! Folk får respekt av munnkurv :sleep: Det er jo alltids en mulighet at lille herlige Meecha er litt mindre avskrekkende enn en svær doberman med munnkurv da, men men :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 102
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg sitter på knerne langt uti grøfta og jobber med min hannhund som klikker i møtesituasjoner... Han bjeffer som søren og jeg har alt mitt fokus på han.. Så ser jeg opp og ser to damer som har tat

Men HVORFOR skal de lære seg dette? Det er ikke normal hundeatferd i det hele tatt, for i naturen unngår man hverandre eller går igjennom et fullt hilserituale når man treffes. Det lille nikket eller

Det er jo nettopp de en prøver å gjøre da, når en trener passering. Få kontroll på egen hund så passeringene går mest mulig avslappet for seg. Jeg kan jo ikke kontrollere andre og deres hunder, så jeg

For en stund siden traff vi på en liten cavalier med eier, en eldre mann. Hunden min kan utagere, men dagsformen hans var bra, vi var på en åpen plass og små hunder btåker han sjeldent på lengre. Jeg sto og plukket bæsj da de kom forbi. Hunden min sto bare å logra. Litt forsiktig spurte mannen om hundene kanskje ikke behøvde å hilse, i og med at det var litt størrelsesforskjell (ca 30 kg belger). Han ble tydelig letta da jeg sa at min hund bråker litt og at vi derfor ikke hilser i bånd.

Jeg tror hvermansen opplever den hilseplikten som ganske ubehagelig til tider.

Uff, stakkars mann :( Jeg skjønner ikke hvorfor hilseplikt er så utbredt heller. Det virker som mange ikke har hørt om passeringstrening en gang. I går møtte jeg og samboeren et ektepar som holdt en sheltie hver. De stod lenger opp i stien, hundene hadde snudd seg og venta på at vi skulle komme. Jeg gikk noen skritt lenger fram for å prate med mannen (som stod nærmest), mens samboeren jobba med hunden vår. Og da jeg sa til mannen at vår ikke får hilse, for vi driver med passeringstrening fordi han har fått så høye forventninger til å se andre hunder, så lo han bare og sa "ja vel.." små-hånlig. Vi fikk "lov" å gå forbi, men de syns nok vi var skikkelig rare.

Jeg skjønner ikke at folk orker å ha hunder som skal hilse på alle andre hunder. Vår er vanskelig nok å holde igjen nå som han ikke er fullvoksen en gang, så hva gjør egentlig folk som har "hilsehunder" av større rase? Lar dem spurte over trafikkerte veier, syns det er koselig å henge etter som slips mens hunden bestemmer hvor de skal, venter flere minutter fordi hunden har lagt seg ned for å vente på en hund han ser laaaaangt nede på stien? Hvis vi skulle latt ham hilse på alle, som det virker som folk syns er normalt, ville det blitt sånn når han er voksen: Vi er ute og jogger, men det blir ikke noe jogging, for den turveien er mye brukt og hunden bestemmer at vi skal hilse på alle hundene vi ser... Så da blir det å gå sikksakk mellom sykler, hunder og barnevogner, men det er jo så kooooselig at de hilser...!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du må ha hjelp av en annen med en hund som du regner med han reagerer på. Og starte i en slik avstand at han ennå ikke rekker å reagere. Sørg for at han gir deg kontakt mens den andre er på "sikker avstand", og belønn med GOD belønning. Gjenta med stadig mindre avstand, og sørg alltid for at progresjonen er slik at hunden din heller ser på deg idet den andre hunden "blir synlig", for å få belønning. En slags sladretrening rett og slett. Der poenget er at hunden din skal forbinde den andre hunden med belønning fra DEG. Og dermed ta kontakt med deg istedetfor å "utagere" eller bråke osv.

Det vil variere hvor mange økter som trengs. Min kunne til slutt bli ridd på av de små hundene hun tidligere hadde villet myrde, hun bare så på meg for å få pølse….og brydde seg katten om de andre hundene.

Boken kan bestilles på nettsiden som linkes til over, og den anbefales.

Dette er ikke BAT-trening. BAT står for behavior adjustment training, og bruker funksjonell belønning (belønningen er en funksjon av atferden). Målet er at hundens riktige atferd skal gi en "atferdsbelønning", ikke en ekstra ekstern belønning som leke eller godbit.

BAT brukes for å lære hunden å bruke sitt eget kroppsspråk - altså dempende signaler. To eksempler:

Redd/usikker hund reagerer på andre hunder med å fryse til og angripe. Løsning: figuranthunden sitter/holdes i ro ved sin eier, mens du med den usikre hunden står på avstand (20-200 m - så langt unna som du må for at din skal klare å ikke bry seg om den andre). Gå mot hunden og stopp. Idet hunden din bruker et dempende signal (blunke, slikke på nesa, snuse, se til siden +++) belønnes den ved at dere går tilbake. Belønningen er altså avstand. Læringen blir da dempende signal = avstand = sjelefred for den usikre hunden. Gå i sikksakk mot figuranthunden - HVER gang din hund demper skal den belønnes med å gå noen meter tilbake. Sakte men sikkert nærmer dere dere den andre hunden, men ikke gå så nære at din fryser til igjen og mister kontrollen over situasjonen.

Lekelysten unghund som bare VIL bort og leke. Løsning: figuranthund sitter i ro ved sin eier, mens du med den lekne og "uhøflige" hunden står så langt unna som du må for å ha god kontakt med din hund. Samme approach som over - dempende signal belønnes, men denne gangen med å få gå frem. Uønsket atferd som hopp og sprett og tjo og hei, eller manglende kontakt "straffes" med mer avstand.

Det kan være greit å bruke ekstern belønning som klikker og godbit eller leke i starten, men hunden skal skjønne tegninga at "riktig bruk av dempende signaler/kroppspråk = jeg får det jeg vil med den andre hunden (avstand eller komme frem)".

Funker også mot katter! Se katt - stopp, vent på dempende signal, gå frem. Stopp, vent på dempende signal, gå frem. Stopp, hunden klarer ikke holde seg lenger og drar frem, gå tilbake.

Min erfaring er at det lønner seg å holde helt kjeft og la hunden tenke selv, ikke belønne med ros og ord og sånt. Min kaver seg mer opp om jeg blander meg sånn. Men det er helt sikkert individuelt :)

Dette er målbevisst trening som du må sette opp et slags program for - eller i det minste avtale med treningskompisen din hvordan skal gjennomføres. Kan funke på gata også, men der må man ta det som det kommer.

Google Grisha Stewart for mer info!

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...