Gå til innhold
Hundesonen.no

"De må jo få hilse!"


Thea
 Share

Recommended Posts

Det er så forferdelig irriterende at jeg har ikke ord med folk som slipper sine hunder bort uten å spørre. Jeg har blitt lynforbanna noen ganger og bedt andre mennesker i en overraskende rolig tone om de kan dra drittbikkja si vekk fra valpen min. På søndag fikk vi en svær berner sennen rett oppi rumpa, hverken jeg eller valpen hadde sett den (vi kikket på kajakk som valpen aldri hadde sett før og var veldig nysgjerrig på). Heldigvis er bikkja mi skrudd godt sammen, men tenk så respektløst å bare slippe en svær hund rett bort til en valp! I går møtte vi en chi, med en voksen mann i andre siden av båndet, som hadde drapslyst i trynet. "Den vil jo bare leke", sa eieren. Leke my ass, få djevelskapet vekk fra meg og hunden min.

Det overrasker meg at så mange slipper sine hunder bort til fremmede uten å i det hele tatt SE på meg først. Hvis jeg ser en hund jeg tenker at det kan være kjekt for min å si hei til, holder jeg han alltid unna, hilser på eieren, og spør "er det greit at hundene våre hilser?". Og jeg følger ALLTID så godt med som jeg bare kan, for å sikre at det bare blir positivt.

Ingvild, du får ta å hive en munnkurv på Meecha, DA får dere gå i fred, det skal jeg love deg :P Funka for meg og gamle fosterhunden min. Hun gikk med munnkurv fordi hun var ekstremt aggressiv da, men gjett om vi fikk plass på tur! Folk får respekt av munnkurv :sleep: Det er jo alltids en mulighet at lille herlige Meecha er litt mindre avskrekkende enn en svær doberman med munnkurv da, men men :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 102
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg sitter på knerne langt uti grøfta og jobber med min hannhund som klikker i møtesituasjoner... Han bjeffer som søren og jeg har alt mitt fokus på han.. Så ser jeg opp og ser to damer som har tat

Men HVORFOR skal de lære seg dette? Det er ikke normal hundeatferd i det hele tatt, for i naturen unngår man hverandre eller går igjennom et fullt hilserituale når man treffes. Det lille nikket eller

Det er jo nettopp de en prøver å gjøre da, når en trener passering. Få kontroll på egen hund så passeringene går mest mulig avslappet for seg. Jeg kan jo ikke kontrollere andre og deres hunder, så jeg

For en stund siden traff vi på en liten cavalier med eier, en eldre mann. Hunden min kan utagere, men dagsformen hans var bra, vi var på en åpen plass og små hunder btåker han sjeldent på lengre. Jeg sto og plukket bæsj da de kom forbi. Hunden min sto bare å logra. Litt forsiktig spurte mannen om hundene kanskje ikke behøvde å hilse, i og med at det var litt størrelsesforskjell (ca 30 kg belger). Han ble tydelig letta da jeg sa at min hund bråker litt og at vi derfor ikke hilser i bånd.

Jeg tror hvermansen opplever den hilseplikten som ganske ubehagelig til tider.

Uff, stakkars mann :( Jeg skjønner ikke hvorfor hilseplikt er så utbredt heller. Det virker som mange ikke har hørt om passeringstrening en gang. I går møtte jeg og samboeren et ektepar som holdt en sheltie hver. De stod lenger opp i stien, hundene hadde snudd seg og venta på at vi skulle komme. Jeg gikk noen skritt lenger fram for å prate med mannen (som stod nærmest), mens samboeren jobba med hunden vår. Og da jeg sa til mannen at vår ikke får hilse, for vi driver med passeringstrening fordi han har fått så høye forventninger til å se andre hunder, så lo han bare og sa "ja vel.." små-hånlig. Vi fikk "lov" å gå forbi, men de syns nok vi var skikkelig rare.

Jeg skjønner ikke at folk orker å ha hunder som skal hilse på alle andre hunder. Vår er vanskelig nok å holde igjen nå som han ikke er fullvoksen en gang, så hva gjør egentlig folk som har "hilsehunder" av større rase? Lar dem spurte over trafikkerte veier, syns det er koselig å henge etter som slips mens hunden bestemmer hvor de skal, venter flere minutter fordi hunden har lagt seg ned for å vente på en hund han ser laaaaangt nede på stien? Hvis vi skulle latt ham hilse på alle, som det virker som folk syns er normalt, ville det blitt sånn når han er voksen: Vi er ute og jogger, men det blir ikke noe jogging, for den turveien er mye brukt og hunden bestemmer at vi skal hilse på alle hundene vi ser... Så da blir det å gå sikksakk mellom sykler, hunder og barnevogner, men det er jo så kooooselig at de hilser...!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du må ha hjelp av en annen med en hund som du regner med han reagerer på. Og starte i en slik avstand at han ennå ikke rekker å reagere. Sørg for at han gir deg kontakt mens den andre er på "sikker avstand", og belønn med GOD belønning. Gjenta med stadig mindre avstand, og sørg alltid for at progresjonen er slik at hunden din heller ser på deg idet den andre hunden "blir synlig", for å få belønning. En slags sladretrening rett og slett. Der poenget er at hunden din skal forbinde den andre hunden med belønning fra DEG. Og dermed ta kontakt med deg istedetfor å "utagere" eller bråke osv.

Det vil variere hvor mange økter som trengs. Min kunne til slutt bli ridd på av de små hundene hun tidligere hadde villet myrde, hun bare så på meg for å få pølse….og brydde seg katten om de andre hundene.

Boken kan bestilles på nettsiden som linkes til over, og den anbefales.

Dette er ikke BAT-trening. BAT står for behavior adjustment training, og bruker funksjonell belønning (belønningen er en funksjon av atferden). Målet er at hundens riktige atferd skal gi en "atferdsbelønning", ikke en ekstra ekstern belønning som leke eller godbit.

BAT brukes for å lære hunden å bruke sitt eget kroppsspråk - altså dempende signaler. To eksempler:

Redd/usikker hund reagerer på andre hunder med å fryse til og angripe. Løsning: figuranthunden sitter/holdes i ro ved sin eier, mens du med den usikre hunden står på avstand (20-200 m - så langt unna som du må for at din skal klare å ikke bry seg om den andre). Gå mot hunden og stopp. Idet hunden din bruker et dempende signal (blunke, slikke på nesa, snuse, se til siden +++) belønnes den ved at dere går tilbake. Belønningen er altså avstand. Læringen blir da dempende signal = avstand = sjelefred for den usikre hunden. Gå i sikksakk mot figuranthunden - HVER gang din hund demper skal den belønnes med å gå noen meter tilbake. Sakte men sikkert nærmer dere dere den andre hunden, men ikke gå så nære at din fryser til igjen og mister kontrollen over situasjonen.

Lekelysten unghund som bare VIL bort og leke. Løsning: figuranthund sitter i ro ved sin eier, mens du med den lekne og "uhøflige" hunden står så langt unna som du må for å ha god kontakt med din hund. Samme approach som over - dempende signal belønnes, men denne gangen med å få gå frem. Uønsket atferd som hopp og sprett og tjo og hei, eller manglende kontakt "straffes" med mer avstand.

Det kan være greit å bruke ekstern belønning som klikker og godbit eller leke i starten, men hunden skal skjønne tegninga at "riktig bruk av dempende signaler/kroppspråk = jeg får det jeg vil med den andre hunden (avstand eller komme frem)".

Funker også mot katter! Se katt - stopp, vent på dempende signal, gå frem. Stopp, vent på dempende signal, gå frem. Stopp, hunden klarer ikke holde seg lenger og drar frem, gå tilbake.

Min erfaring er at det lønner seg å holde helt kjeft og la hunden tenke selv, ikke belønne med ros og ord og sånt. Min kaver seg mer opp om jeg blander meg sånn. Men det er helt sikkert individuelt :)

Dette er målbevisst trening som du må sette opp et slags program for - eller i det minste avtale med treningskompisen din hvordan skal gjennomføres. Kan funke på gata også, men der må man ta det som det kommer.

Google Grisha Stewart for mer info!

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...