Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Det er så forferdelig irriterende at jeg har ikke ord med folk som slipper sine hunder bort uten å spørre. Jeg har blitt lynforbanna noen ganger og bedt andre mennesker i en overraskende rolig tone om de kan dra drittbikkja si vekk fra valpen min. På søndag fikk vi en svær berner sennen rett oppi rumpa, hverken jeg eller valpen hadde sett den (vi kikket på kajakk som valpen aldri hadde sett før og var veldig nysgjerrig på). Heldigvis er bikkja mi skrudd godt sammen, men tenk så respektløst å bare slippe en svær hund rett bort til en valp! I går møtte vi en chi, med en voksen mann i andre siden av båndet, som hadde drapslyst i trynet. "Den vil jo bare leke", sa eieren. Leke my ass, få djevelskapet vekk fra meg og hunden min.

Det overrasker meg at så mange slipper sine hunder bort til fremmede uten å i det hele tatt SE på meg først. Hvis jeg ser en hund jeg tenker at det kan være kjekt for min å si hei til, holder jeg han alltid unna, hilser på eieren, og spør "er det greit at hundene våre hilser?". Og jeg følger ALLTID så godt med som jeg bare kan, for å sikre at det bare blir positivt.

Ingvild, du får ta å hive en munnkurv på Meecha, DA får dere gå i fred, det skal jeg love deg :P Funka for meg og gamle fosterhunden min. Hun gikk med munnkurv fordi hun var ekstremt aggressiv da, men gjett om vi fikk plass på tur! Folk får respekt av munnkurv :sleep: Det er jo alltids en mulighet at lille herlige Meecha er litt mindre avskrekkende enn en svær doberman med munnkurv da, men men :P

  • Like 1
  • Svar 102
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg sitter på knerne langt uti grøfta og jobber med min hannhund som klikker i møtesituasjoner... Han bjeffer som søren og jeg har alt mitt fokus på han.. Så ser jeg opp og ser to damer som har tat

Men HVORFOR skal de lære seg dette? Det er ikke normal hundeatferd i det hele tatt, for i naturen unngår man hverandre eller går igjennom et fullt hilserituale når man treffes. Det lille nikket eller

Det er jo nettopp de en prøver å gjøre da, når en trener passering. Få kontroll på egen hund så passeringene går mest mulig avslappet for seg. Jeg kan jo ikke kontrollere andre og deres hunder, så jeg

Skrevet

For en stund siden traff vi på en liten cavalier med eier, en eldre mann. Hunden min kan utagere, men dagsformen hans var bra, vi var på en åpen plass og små hunder btåker han sjeldent på lengre. Jeg sto og plukket bæsj da de kom forbi. Hunden min sto bare å logra. Litt forsiktig spurte mannen om hundene kanskje ikke behøvde å hilse, i og med at det var litt størrelsesforskjell (ca 30 kg belger). Han ble tydelig letta da jeg sa at min hund bråker litt og at vi derfor ikke hilser i bånd.

Jeg tror hvermansen opplever den hilseplikten som ganske ubehagelig til tider.

Uff, stakkars mann :( Jeg skjønner ikke hvorfor hilseplikt er så utbredt heller. Det virker som mange ikke har hørt om passeringstrening en gang. I går møtte jeg og samboeren et ektepar som holdt en sheltie hver. De stod lenger opp i stien, hundene hadde snudd seg og venta på at vi skulle komme. Jeg gikk noen skritt lenger fram for å prate med mannen (som stod nærmest), mens samboeren jobba med hunden vår. Og da jeg sa til mannen at vår ikke får hilse, for vi driver med passeringstrening fordi han har fått så høye forventninger til å se andre hunder, så lo han bare og sa "ja vel.." små-hånlig. Vi fikk "lov" å gå forbi, men de syns nok vi var skikkelig rare.

Jeg skjønner ikke at folk orker å ha hunder som skal hilse på alle andre hunder. Vår er vanskelig nok å holde igjen nå som han ikke er fullvoksen en gang, så hva gjør egentlig folk som har "hilsehunder" av større rase? Lar dem spurte over trafikkerte veier, syns det er koselig å henge etter som slips mens hunden bestemmer hvor de skal, venter flere minutter fordi hunden har lagt seg ned for å vente på en hund han ser laaaaangt nede på stien? Hvis vi skulle latt ham hilse på alle, som det virker som folk syns er normalt, ville det blitt sånn når han er voksen: Vi er ute og jogger, men det blir ikke noe jogging, for den turveien er mye brukt og hunden bestemmer at vi skal hilse på alle hundene vi ser... Så da blir det å gå sikksakk mellom sykler, hunder og barnevogner, men det er jo så kooooselig at de hilser...!

Skrevet

Du må ha hjelp av en annen med en hund som du regner med han reagerer på. Og starte i en slik avstand at han ennå ikke rekker å reagere. Sørg for at han gir deg kontakt mens den andre er på "sikker avstand", og belønn med GOD belønning. Gjenta med stadig mindre avstand, og sørg alltid for at progresjonen er slik at hunden din heller ser på deg idet den andre hunden "blir synlig", for å få belønning. En slags sladretrening rett og slett. Der poenget er at hunden din skal forbinde den andre hunden med belønning fra DEG. Og dermed ta kontakt med deg istedetfor å "utagere" eller bråke osv.

Det vil variere hvor mange økter som trengs. Min kunne til slutt bli ridd på av de små hundene hun tidligere hadde villet myrde, hun bare så på meg for å få pølse….og brydde seg katten om de andre hundene.

Boken kan bestilles på nettsiden som linkes til over, og den anbefales.

Dette er ikke BAT-trening. BAT står for behavior adjustment training, og bruker funksjonell belønning (belønningen er en funksjon av atferden). Målet er at hundens riktige atferd skal gi en "atferdsbelønning", ikke en ekstra ekstern belønning som leke eller godbit.

BAT brukes for å lære hunden å bruke sitt eget kroppsspråk - altså dempende signaler. To eksempler:

Redd/usikker hund reagerer på andre hunder med å fryse til og angripe. Løsning: figuranthunden sitter/holdes i ro ved sin eier, mens du med den usikre hunden står på avstand (20-200 m - så langt unna som du må for at din skal klare å ikke bry seg om den andre). Gå mot hunden og stopp. Idet hunden din bruker et dempende signal (blunke, slikke på nesa, snuse, se til siden +++) belønnes den ved at dere går tilbake. Belønningen er altså avstand. Læringen blir da dempende signal = avstand = sjelefred for den usikre hunden. Gå i sikksakk mot figuranthunden - HVER gang din hund demper skal den belønnes med å gå noen meter tilbake. Sakte men sikkert nærmer dere dere den andre hunden, men ikke gå så nære at din fryser til igjen og mister kontrollen over situasjonen.

Lekelysten unghund som bare VIL bort og leke. Løsning: figuranthund sitter i ro ved sin eier, mens du med den lekne og "uhøflige" hunden står så langt unna som du må for å ha god kontakt med din hund. Samme approach som over - dempende signal belønnes, men denne gangen med å få gå frem. Uønsket atferd som hopp og sprett og tjo og hei, eller manglende kontakt "straffes" med mer avstand.

Det kan være greit å bruke ekstern belønning som klikker og godbit eller leke i starten, men hunden skal skjønne tegninga at "riktig bruk av dempende signaler/kroppspråk = jeg får det jeg vil med den andre hunden (avstand eller komme frem)".

Funker også mot katter! Se katt - stopp, vent på dempende signal, gå frem. Stopp, vent på dempende signal, gå frem. Stopp, hunden klarer ikke holde seg lenger og drar frem, gå tilbake.

Min erfaring er at det lønner seg å holde helt kjeft og la hunden tenke selv, ikke belønne med ros og ord og sånt. Min kaver seg mer opp om jeg blander meg sånn. Men det er helt sikkert individuelt :)

Dette er målbevisst trening som du må sette opp et slags program for - eller i det minste avtale med treningskompisen din hvordan skal gjennomføres. Kan funke på gata også, men der må man ta det som det kommer.

Google Grisha Stewart for mer info!

  • Like 4

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...