Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei,

Jeg har en Papillon tispe på litt over 4 mnd. Hun er for øyeblikket under utredning for at hun får pusteanfall (noe hoste er kommet de siste to uker). I la merke til det rett etter at vi kjøpte henne og dro til dyrelege. Hun var da for ung til å bli utrede på en ordentlig måte fikk vi beskjed om. De tenkte det kunne være luftrørsprollaps. På det tidspunktet var hun ikke noe særlig preget av dette vedr. karakter eller hyppighet på anfallene. Nå i senere tid er de kommet hyppigere. Hos dyrelegen viste rtg. bildene at hun hadde noen/lite tette bronkioler, men konklusjon var at dette ble uten anmerkning. Hun er lett febril (høy temp) på 39. Allmenntilstanden hennes har de siste to uker blitt dårligere og mer svingete. Vi ga henne en kraftig ormekur som resulterte i at anfallene ikke kom like hyppig, men de er der fortsatt og varer lengre. På blodprøver viste det at det var forhøyet verdier av allergi/parasitt.

Nå har hun fått Predisolon (for evt. starten på en kronisk betennelse) og så klart får hun Synolux som er antibiotika for å sikre henne da Predisolon setter ned immunforsvaret hennes.

I dag har hun vært slapp, spist lite og bare ligget på gulvet med en leke. Når jeg kom nærme henne og leken tidligere knurret hun. Da "kjeftet" jeg og ga klart uttrykk for at det var galt. Det skjønte hun. Vi har en Chihuhahua valp på 3 mnd. Han får ikke lov til å komme nære henne. Hun knurrer og bjeffer. Beskytter denne leken veldig godt. Dette ligner ikke henne i det hele tatt. Hun er en ekstremt glad og aktiv valp.

Hva kan ha skjedd? Jeg kjenner hun er varm igjen på snuten så har ringt til dyrelege og venter på at de ringer meg opp igjen. Kan det være Predisolon hun endrer oppførsel av? Jeg tenker igjen at dette er rart for hun har gått på det i fire dager. Er sykepleier selv, så jeg kjenner til Predisolon.

Det er forferdelig og ikke vite hva som er galt med henne, og at hun plutselig snur om på oppførselen sin slik. Jeg kjenner henne ikke igjen. Er det noen som kan ha noe formening om evt hva som plager henne både med humøret og "sykdom"? Hun ligger kun i buret og vil være alene. Noe som jeg respekterer.

Setter stor pris på svar!

Skrevet

Bare for og ta det først, det er ikle uvanlig for hunder og ha ressursforsvar, uavhengig av lynne og oppførsel ellers. Så det trenger ikke ha noe med sykdomsbildet og gjøre. Det sagt så er jo hunden dårlig, det kan jo føre til at hun vil være i fred, blir stresset/irritert osv. Som med oss mennesker. Hun blir jo eldre, ikke helt rart at en valp i ny setting ikke passer på ting, men begynner og gjøre det når den blir tøffere både pga alder og at den blir husvarm. En tredje tanke, predisolon kan gjøre hunder veldig sultne, ser for meg at det kan føre til både desperasjon, irritabilitet og økt ressurs forsvar. En hund jeg kjenner som går på det er helt desperat, hun er helt svart i øynene og maser konstant. Hun er ikke sint eller noe da, men ser jo for meg at slikt kan påvirke, og det kan nok påvirke forskjellig alt ettersom rase, alder, gemytt og hvordan hunden reagerer på medisinen. Hunder kan også bli slik om de har vondt osv. Men det er jo umulig og sitte her og gjette over nett. Om ikke du føler du ser en tydelig sammenheng selv så er det nok lurt av deg og høre med vetrinæren eller noen andre som er flink med hund og adferd som også kjenner hunden dun fra før.

Skrevet

Ikke kjeft for at hun knurrer. La henne få være i fred med leken sin. Bytt heller med noe bedre. Evnt kan det være smart å gi henne en mindre leke hun ikke føler slikt behov for å forsvare. Hvorfor hun forsvarer er vanskelig å si. Kanskje fordi det e ren annen valp i nærheten.

Syke hunder kan gjerne vise det i oppførselen.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...