Gå til innhold
Hundesonen.no

Kristiansand dyrepark avlivet kenguruene


simira
 Share

Recommended Posts

Jeg har aldri vært særlig stor fan av dyreparker. Jeg syns dyrene har for liten plass, selv om flere er ganske flinke til å få omgivelsene til å ligne deres naturlige habitat.

I stedet for å ta inn utrydningstruede dyr i fangenskap syns jeg heller KD kunne bidratt med økonomisk hjelp (f.eks. den summen det er planlagt å bruke på omgjøring, utvidelse og noen års hold av dyret det har tenkt å ta inn) e.l. til programmer/organisasjoner som forsøker å hjelpe bestanden ute i det fri.

Men selvfølgelig, geparder er stilige dyr, de tjener nok bra på å ta inn dem.

Det KAN hende at det de gjør er med på å vekke floks bevissthet på utrydningstruede arter, men i det store og det hele tror jeg de fleste familiene/besøkende der bare tenker hvor fine de er, også videre til neste art uten mer tanke.

Da jeg var i en dyrepark i Belgia skrøt bestemoren (hun er belgisk) til niesa mi av hvor bra det var gjort der, at alt lignet på det naturlige habitatet osv osv osv. Gull og grønne skoger. Da vi kom dit så jeg hyener som viste stressadferd ved å "sjangle" frem og tilbake på forbena sine, løp frem og tilbake i den lille innhegningen og sloss mye. Elgene hadde ETT tre og ei bu på et område på størrelse med en stor hage. Flere av antilopeartene så nesten dopa ut, de var helt apatiske (de så ikke trøtte-trøtte ut, men rett og slett dopa). Elefantene viste samme adferd som hyenene. Fuglene satt og plukket på hverandre.

Jeg fikk så vondt av dem.

Nå påstår jeg ikke at KD er like ille, for jeg har ikke vært der siden jeg var 6 år gammel, men husker fortsatt at jeg ikke trivdes helt med synet av dyrene. Uansett, så er mitt syn på saken at KD kan gjøre mye mer for den utrydningstruede arten ved å bidra til organisasjoner og programmer i stedet for å ta dem inn. De som skal inn der er sikkert født i fangenskap osvosv, men det hjelper jo ikke så mye på saken.

Og at kenguruene ikke er utrydningstruet som argument for at de måtte avlives? Nei vettu hva. De hadde sikkert ikke et optimalt liv slik jeg ser det uansett, men jeg syns det er litt drøyt. Å vise at det var liksom "greit" å avlive dem på det grunnlaget..

Blir litt matt..

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Mange. Hva definerer du som "ekstra store"? Generelt sett er det spisshunder og vokterhunder som har litt lyd. Vokterhunder bjeffer sjelden mye, men de kan si fra når det er noen på døra/tomten/veien etc. Puddel og noen gjeterhunder kan også ha noe lyd, særlig i arbeid. Retrievere, fuglehunder, mynder, de store spanielene for eksempel.
    • De aller fleste hunder kan være familiehunder, det er få raser som ikke egner seg til det blant dagens brukshunder. Det handler mer om kapasitet og aktivisering i hverdagen generelt.
    • Hvilke større hunderaser over 15 kilo har ikke så mye lyd? Må også ikke være blant de som er ekstra store. 
    • Hvilke brukshunder kan også være familiehunder blant gruppe 1 ? Gjetere.
    • Da sitter jeg her og klyper meg i armen, fordi Edeward ga meg både utgangsstilling og flere meter med fot gjennom tre vendinger og flere stopp med sitt uten å ha forventninger om verken lek eller godis for det. Hadde ingenting fremme, og attituden hans tilsa at han gjorde det bare for interaksjonen og noe å gjøre sammen. Kanskje er metoden effektiv - han har begynt forbinde handlingen i seg selv med noe bra? Det er den faglige forklaringen. ..men ved å antropomorfisere kan det også ha vært for å belønne meg for å ha vært flink mams og servert ham rikelig med vom for å sitte pent og vente mens jeg kaster "apporten" - som jeg sliter med å kommunisere hvordan jeg ønsker levert. Det er vårt nye problem for tiden. Han blir forbanna fordi jeg ikke tar imot når han bare slipper den foran meg og begynner kjefte på meg fordi jeg krever å få den i hånden før jeg serverer noe. Vi har hatt mange sånne runder nå, og jeg forstod endelig at vi må tilbake noen skritt og trene på å holde apporten igjen. Gått altfor fort og klønete frem.  Ellers har Jokke kommet tilbake. Antar det er fordi testikkelen som ikke har kommet ned i pungen vokser i størrelse og er ukomfortabel der den sitter. På gjerdet om å fjerne den, fordi jeg er usikker på om jeg vil fjerne bare den ene som ikke har kommet ned, eller kastrere ham fullstendig. Har på følelsen av at den avgjørelsen blir tatt litt uti puberteten ^^ Det er vanskelig, altså. På den ene siden virker den ballen på feil sted ubehagelig for ham, og det er en fare for kreft i den. På den andre siden er kirurgi kirurgi. Fordi den har vært jojo, nede i pungen i perioder og ligget utenfor kanalen, i lysken, så er det stadig en sjanse for at den kommer helt ned. Da er det dumt å utsette ham for kirurgi unødvendig. Hormonene har flere effekter på helse og humør, er ikke bare der for forplantning. Noen av effektene vil en helst være foruten, men å fjerne dem kan også medføre uønskede helse- og adferdsendringer. En kan vel tilføre hormoner kunstig dersom det blir et problem. Et mindre onde enn testikkelkreft. ..men fjerne en eller begge, og når?  Antakelig er han 8 år og har fått en kreftdiagnose innen jeg klarer bestemme meg.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...