Gå til innhold
Hundesonen.no

Vil ha slutt på rasehunder


Red Merle
 Share

Recommended Posts

Jeg skjønner ikke helt. Ingen (oppegående) folk er vel uansett FOR at man avler på syke individer? Blanding eller ikke blanding.

Lager an blandingahunder, blir det raser etterhvert også :P

Nei, men dessverre finnes det mange ikke-oppegående folk som gjør nettopp dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, men jeg skjønner ikke hva som er "saken". De fleste i Norge er vel enige om at dyr skal være friske og ha det bra (forhåpentligvis), så skjønner ikke hvorfor det er en nyhet :P

Det er ikke en nyhet, men det er bra at det kommer på dagsorden med (u)jevne mellomrom. Vi har altfor mange sykdommer og lidelser blant altfor mange raser, så det er jo tydeilg at det er mye som er galt - også i Norge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klart de fleste oppegående folk vil ha friske og sunne hunder, uavhengi av stambok eller ikke.

Men jeg blir litt sånn :blink:

Jeg har hatt 2 blandingshunder.

Den ene hadde hjernesvulvst og ble avlivet i en alder av 2 år.

Den andre levde med kreft fra den var 6 år, spondylose fra den var 10, muskelsvinn fra den var 11 til hun ble avlivet som 13 åring. Spndylosen hadde hun nok hatt hele livet, men vi merket det ikke før symptomene kom.
En annen i familien hadde også blandingshund som hadde HD, forkalkninger og spondylose store deler av livet.

Om disse hundene hadde vært klinisk friske, som de også var i starten av livet sitt, og hadde blitt parret med hverandre -hadde det da blitt friske valper fordi 'innavlsgenene' hadde blitt såpass vannet ut?

Jeg lurer på om jeg missforstår hva han egentlig mente jeg :S

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo ikke slik at blandinger er friske og rasehunder syke. Det vet de fleste som kan litt genetikk. Men det er heller ikke slik at syke hunder kun oppstår hos useriøse oppdrettere. Her er det nemlig ikke snakk om at oppdrettere parrer to hunder med feks. allergi (som jeg anser som et eksempel på useriøst/uansvarlig). Det er snakk om at man bruker såpass få individer i avl at det blir innavl av det. F.eks at samme hannhund brukes på mer enn to tisper (det er vel en del mulit ch. som brukes på tja… 20-30 tisper?). På sikt er det da stor sannsynlighet for at skjulte genetiske feil kommer frem, og at denne feilen da kommer frem på alle individer av rasen. Dette skjer på tross av at individene brukt i avl er friske og helseundersøkt. Det handler om ressisive gener for sykdommer som ikke er kartlagt genetisk og at kombinasjoner av genetisk liknende dyr kan fremme disse. Det kan føre til store lidelser, omkostninger og utryddelse av raser. Genetisk liknende raser fremmes når eksteriør-resultater brukes som tyngende avlsverktøy.

Derfor tror jeg på at det er en god ide å åpne for utavl/innkryss hos en del raser. Man må ikke fjerne raser, da innkryss av enkeltraser kan utgjøre en stor endring i genbasen, kombinert med at man på sikt passer på å bruke nok avlsdyr. F.eks at man kunne krysset irsk setter med engelsk setter og at man registrerte disse som setter, eller irsk/engelsk avhengig av farge.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hadde vært interessant å satt miksen vi hadde når jeg var liten i avl, fysisk frisk kan det hende han var, men han var mentalt rævkjørt og en tvert igjennom utrivelig og ustabil hund. Han fikk slippe livet før han ble 12 mnd. Miksen til svigers er riktignok 12-13 år, men har hatt hofte- og ryggproblemer de siste 4-5 åra (det har gått opp og ned), og buken er helt oppspist av julsvulster. Hun synger på siste verset og vel så det.

Det skal jo mer til enn 0% i innavlsgrad å lage friske hunder. Jeg blir så mett av den diskusjonen her selv om jeg egentlig syns det er spennende. Det er jo virkelig ikke sånn at kun fordi man har en registrert renraset hund er rasen automatisk ihjelavlet. At det de mye som kan gjøres er jeg enig i, for det er mye renraset avl jeg kaster opp i munnen av, likeledes blandingshundavl.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men for sette litt på spissen...Hypotetisk alså.

Det er mange som er enige i at han har et godt poeng, og han har jo det.

Og det er greit for mange at rasehunder askaffes, og heller deles i grupper basert mer på bruks egenskaper enn utseendet.

f.eks:

Gruppe 1, alle gjeterhunder

Gruppe 2 alle molosser osv osv

Det er greit å krysse alle gruppe 1 hundene med hverandre, så lenge de har samme egenskaper. Om den ene ser ut som en aussie, og den andre som en komondor, så er det greit, så lenge de har samme egenskaper. Samme gjelder de neste gruppene.

Hvorfor blir det fullstendig amaras når en stakkar parrer labradoren med goldenen sin? Sett att begge foreldrene er friske, brukandes osv. Hvorfor roser de ikke dem for god innsats? Puddel er en jakthund, labrador er en jakthund, men labradoodle er riv ruskende gærent?

Jeg sier ikke dette for å forsvare det type avl, jeg bare finner det ganske artig at mange synes han har et godt poeng, men samtidig har veldig mye i mot planlagt blandings avl?

Ikke for det, jeg er enig i at han har et godt poeng. Men jeg synes det er litt drøyt å dra alle under en kam.

Fordi det ikke er en plan bak det? Fordi det ikke fremmer noen av rasene på noen måte så lenge det ikke er et godkjent utkryssningsprosjekt? Fordi vi pr i dag ikke har åpne stambøker? Mange grunner. Jeg personlig er ikke helt der at jeg ville blandet ukritisk alle raser med samme egenskaper, fordi feks en belger og en schefer er ganske forskjellige bygningsmessig og jeg vil vite litt hva jeg får, det vil jo være forskjellige preferanser på slike ting også, ikke alle bygninger er like gode til alt, selv om to raser med veldig forskjellig utseende har omtrent samme egenskaper. Men hadde det vært åpnet for utkryssing så hadde det ikke vært meg imot på noen som helst måte og blande labrador og golden eller puddel og noe annet (i sistnevnte er mitt problem at man ikke vet hvordan pelstype man får, ikke bare lengde eller utseende, men type, den kan også bli ganske vanskelig om hunden arver riktig kombinasjon), ang jakt så er det heller ikke nok at det er to jaktraser, det bør jo være noe som er relativt likt i både type jakt og hvor mye jakt.

Hvorfor er det verre og blande to friske hunder, nei, det er ikke nødvendigvis det, jeg kjenner flere blandinger jeg liker og synes er greit, feks Alaska husky.. (nei, ikke en hvilken som helst blanding som man kaller Ah, men den delen av AH som har en plan og et formål og som blir ført stamtavler osv på). Ulempen med og bare blande to hunder uten at det føres noe oversikt osv er jo at man mister oversikten. Etter et par generasjoner blir det vanskelig og gjøre research, om man vil. Og selv om man kanskje vet at foreldredyrene var friske, så er det vanskelig og vite hvordan det står til med øvrig slekt, og det har minst like mye og si som foreldredyrene. Så jeg gjentar, gjerne for meg må de åpne mer på stambøker og utkryssinger med en plan, jeg driter i blodlinjer, jeg har ikke rasehund fordi det er så utrolig flott og fancy, eller noe spesielt med blodlinjer. Jeg har i dag rasehund fordi en blandingshund fører med seg noen begrensninger (feks kan ikke få championat), fordi det med blandingshunder (vertfall i de første generasjonene) er vanskelig og vite hva man får (i større grad enn med rasehunder), fordi det ofte ikke er en plan bak blandingsavlen, fordi det ikke finnes register med oversikt over linjer, både hvilke gener som ligger bak og hvilke sykdommer og skavanker som finnes, fordi det ofte ikke er helsetestet andre enn foreldredyra (om i det hele tatt de er) og fordi det ikke finnes avlskrav. Og det betyr på ingen måte at jeg synes raseavl er perfekt, for det synes jeg på mange måter ikke at det er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi det ikke er en plan bak det? Fordi det ikke fremmer noen av rasene på noen måte så lenge det ikke er et godkjent utkryssningsprosjekt? Fordi vi pr i dag ikke har åpne stambøker? Mange grunner. Jeg personlig er ikke helt der at jeg ville blandet ukritisk alle raser med samme egenskaper, fordi feks en belger og en schefer er ganske forskjellige bygningsmessig og jeg vil vite litt hva jeg får, det vil jo være forskjellige preferanser på slike ting også, ikke alle bygninger er like gode til alt, selv om to raser med veldig forskjellig utseende har omtrent samme egenskaper. Men hadde det vært åpnet for utkryssing så hadde det ikke vært meg imot på noen som helst måte og blande labrador og golden eller puddel og noe annet (i sistnevnte er mitt problem at man ikke vet hvordan pelstype man får, ikke bare lengde eller utseende, men type, den kan også bli ganske vanskelig om hunden arver riktig kombinasjon), ang jakt så er det heller ikke nok at det er to jaktraser, det bør jo være noe som er relativt likt i både type jakt og hvor mye jakt.

Hvorfor er det verre og blande to friske hunder, nei, det er ikke nødvendigvis det, jeg kjenner flere blandinger jeg liker og synes er greit, feks Alaska husky.. (nei, ikke en hvilken som helst blanding som man kaller Ah, men den delen av AH som har en plan og et formål og som blir ført stamtavler osv på). Ulempen med og bare blande to hunder uten at det føres noe oversikt osv er jo at man mister oversikten. Etter et par generasjoner blir det vanskelig og gjøre research, om man vil. Og selv om man kanskje vet at foreldredyrene var friske, så er det vanskelig og vite hvordan det står til med øvrig slekt, og det har minst like mye og si som foreldredyrene. Så jeg gjentar, gjerne for meg må de åpne mer på stambøker og utkryssinger med en plan, jeg driter i blodlinjer, jeg har ikke rasehund fordi det er så utrolig flott og fancy, eller noe spesielt med blodlinjer. Jeg har i dag rasehund fordi en blandingshund fører med seg noen begrensninger (feks kan ikke få championat), fordi det med blandingshunder (vertfall i de første generasjonene) er vanskelig og vite hva man får (i større grad enn med rasehunder), fordi det ofte ikke er en plan bak blandingsavlen, fordi det ikke finnes register med oversikt over linjer, både hvilke gener som ligger bak og hvilke sykdommer og skavanker som finnes, fordi det ofte ikke er helsetestet andre enn foreldredyra (om i det hele tatt de er) og fordi det ikke finnes avlskrav. Og det betyr på ingen måte at jeg synes raseavl er perfekt, for det synes jeg på mange måter ikke at det er.

Siterer meg selv i fra et innlegg lenger opp, om du ikke fikk med deg at jeg skrev det:

JEG tror ikke det nei. JEG er imot denne typen hundeavl. Spørsmålet var hypotetisk.

Dersom noen faktisk velger sine avlsdyr nøye, på samme måte som med rasehunder, og parrer disse -så er det fortsatt fullstenig amaras, selvom mange er enig i at raseavl er dumt, og at utkryssing er bra -så lenge hundene har samme bruksegeksaper (i dette tilfellet jakthunder puddel/labrador). Hvorfor? Sett at de som gjorde dette hadde de beste intensjoner, og ikke er opptatt av penger, men hundene bruksegenskaper og helse.

Innkryssing av en noe lik rase for å vanne ut genene i en rase ser jeg på som positivt, for å få nytt blod. Men det ender alltid med innavl for å få de opprinnelige egenskapene tilbake.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siterer meg selv i fra et innlegg lenger opp, om du ikke fikk med deg at jeg skrev det:

Det forandrer jo ikke noe? Det er ikke så mange som reagerer på blandingsavl med en plan på nivå med seriøst raseoppdrett, og det er langt ifra alltid at utkryssninger ender opp i innavl igjen.. Skjønner ikke helt hvor du vil hen eller hvor du har påstandene dine fra. Mange har problemer med blandingsavl slik det er i dag, ikke den "problemstillingen" du legger frem. Noen er sikkert imot det også, ref feks fra rasehunddokumentaren med bulldogdamen som mente at rene blodlinjer var det viktigste av alt, men det er ikke noe jeg har inntrykk av at er veldig utbredt. Om blandingshund avl foregår på lik linje med rasehundavl, så er det jo strengt tatt det samme, eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lurer på om denne veterinæren kan forklare hvorfor det finnes syke blandingshunder jeg? Siden sykdommer i følge ham, er et resultat av rase avl. Han bør ta en kikk i genetikk boka si.

Jeg tviler på at det veterinæren her prøver og si er så enkelt som at blandingshunder alltid er friskere enn rasehunder. Poenget er vel heller den at dagens raseavl i enkelte raser (spesielt de med en snever genpool) foregår på en måte som ikke fremmes helse, og med høy innavlsgrad. Den samme genetikk boka du foreslår han kikker i vil jo fortelle deg at innavl på recessive sykdommer vil føre til økt sykdom i populasjonen. Jeg synes faktisk han fremmer ett ganske godt poeng jeg, til tross for at han kanskje setter det litt på spissen. Jeg velger å tolke det som at han ønsker at man avler på friske og sunne hunder, og gjør det man kan for å øke sjansen for friske valper ved å utvide genpoolen. Det trenger vel ikke være slik at man støtter all mulig tilfeldig blandingsavl. Derimot kan man tenke seg at man helsetester hunder på samme måte som i dag, og så bruker disse hundene i blandingsavl med andre helsetestede hunder. Man kan allikevel ha en plan og ett mål med denne type avl, og utføre det på en seriøs måte. Jeg ser absolutt poenget med at man ikke da vet hva man nødvendigvis får, men samtidig synes jeg fremtiden for en del raser begynner å bli ganske utrygg, og undrer på om ikke flere slike krysningsavlprosjekter som er linket til over her er den eneste løsningen.

EDIT:

Å krysse hunderaser vi har i dag er egentlig en spennende utvikling, men vi må gjøre det med kunnskap, plan, mening og langsiktighet.

Sitat fra: http://www.nrk.no/ostlandssendingen/vil-ha-slutt-pa-rasehunder-1.11364511

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da sitter jeg her og klyper meg i armen, fordi Edeward ga meg både utgangsstilling og flere meter med fot gjennom tre vendinger og flere stopp med sitt uten å ha forventninger om verken lek eller godis for det. Hadde ingenting fremme, og attituden hans tilsa at han gjorde det bare for interaksjonen og noe å gjøre sammen. Kanskje er metoden effektiv - han har begynt forbinde handlingen i seg selv med noe bra? Det er den faglige forklaringen. ..men ved å antropomorfisere kan det også ha vært for å belønne meg for å ha vært flink mams og servert ham rikelig med vom for å sitte pent og vente mens jeg kaster "apporten" - som jeg sliter med å kommunisere hvordan jeg ønsker levert. Det er vårt nye problem for tiden. Han blir forbanna fordi jeg ikke tar imot når han bare slipper den foran meg og begynner kjefte på meg fordi jeg krever å få den i hånden før jeg serverer noe. Vi har hatt mange sånne runder nå, og jeg forstod endelig at vi må tilbake noen skritt og trene på å holde apporten igjen. Gått altfor fort og klønete frem.  Ellers har Jokke kommet tilbake. Antar det er fordi testikkelen som ikke har kommet ned i pungen vokser i størrelse og er ukomfortabel der den sitter. På gjerdet om å fjerne den, fordi jeg er usikker på om jeg vil fjerne bare den ene som ikke har kommet ned, eller kastrere ham fullstendig. Har på følelsen av at den avgjørelsen blir tatt litt uti puberteten ^^ Det er vanskelig, altså. På den ene siden virker den ballen på feil sted ubehagelig for ham, og det er en fare for kreft i den. På den andre siden er kirurgi kirurgi. Fordi den har vært jojo, nede i pungen i perioder og ligget utenfor kanalen, i lysken, så er det stadig en sjanse for at den kommer helt ned. Da er det dumt å utsette ham for kirurgi unødvendig. Hormonene har flere effekter på helse og humør, er ikke bare der for forplantning. Noen av effektene vil en helst være foruten, men å fjerne dem kan også medføre uønskede helse- og adferdsendringer. En kan vel tilføre hormoner kunstig dersom det blir et problem. Et mindre onde enn testikkelkreft. ..men fjerne en eller begge, og når?  Antakelig er han 8 år og har fått en kreftdiagnose innen jeg klarer bestemme meg.   
    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...