Gå til innhold
Hundesonen.no

Vil ha slutt på rasehunder


Red Merle
 Share

Recommended Posts

Jeg skjønner ikke helt. Ingen (oppegående) folk er vel uansett FOR at man avler på syke individer? Blanding eller ikke blanding.

Lager an blandingahunder, blir det raser etterhvert også :P

Nei, men dessverre finnes det mange ikke-oppegående folk som gjør nettopp dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, men jeg skjønner ikke hva som er "saken". De fleste i Norge er vel enige om at dyr skal være friske og ha det bra (forhåpentligvis), så skjønner ikke hvorfor det er en nyhet :P

Det er ikke en nyhet, men det er bra at det kommer på dagsorden med (u)jevne mellomrom. Vi har altfor mange sykdommer og lidelser blant altfor mange raser, så det er jo tydeilg at det er mye som er galt - også i Norge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klart de fleste oppegående folk vil ha friske og sunne hunder, uavhengi av stambok eller ikke.

Men jeg blir litt sånn :blink:

Jeg har hatt 2 blandingshunder.

Den ene hadde hjernesvulvst og ble avlivet i en alder av 2 år.

Den andre levde med kreft fra den var 6 år, spondylose fra den var 10, muskelsvinn fra den var 11 til hun ble avlivet som 13 åring. Spndylosen hadde hun nok hatt hele livet, men vi merket det ikke før symptomene kom.
En annen i familien hadde også blandingshund som hadde HD, forkalkninger og spondylose store deler av livet.

Om disse hundene hadde vært klinisk friske, som de også var i starten av livet sitt, og hadde blitt parret med hverandre -hadde det da blitt friske valper fordi 'innavlsgenene' hadde blitt såpass vannet ut?

Jeg lurer på om jeg missforstår hva han egentlig mente jeg :S

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo ikke slik at blandinger er friske og rasehunder syke. Det vet de fleste som kan litt genetikk. Men det er heller ikke slik at syke hunder kun oppstår hos useriøse oppdrettere. Her er det nemlig ikke snakk om at oppdrettere parrer to hunder med feks. allergi (som jeg anser som et eksempel på useriøst/uansvarlig). Det er snakk om at man bruker såpass få individer i avl at det blir innavl av det. F.eks at samme hannhund brukes på mer enn to tisper (det er vel en del mulit ch. som brukes på tja… 20-30 tisper?). På sikt er det da stor sannsynlighet for at skjulte genetiske feil kommer frem, og at denne feilen da kommer frem på alle individer av rasen. Dette skjer på tross av at individene brukt i avl er friske og helseundersøkt. Det handler om ressisive gener for sykdommer som ikke er kartlagt genetisk og at kombinasjoner av genetisk liknende dyr kan fremme disse. Det kan føre til store lidelser, omkostninger og utryddelse av raser. Genetisk liknende raser fremmes når eksteriør-resultater brukes som tyngende avlsverktøy.

Derfor tror jeg på at det er en god ide å åpne for utavl/innkryss hos en del raser. Man må ikke fjerne raser, da innkryss av enkeltraser kan utgjøre en stor endring i genbasen, kombinert med at man på sikt passer på å bruke nok avlsdyr. F.eks at man kunne krysset irsk setter med engelsk setter og at man registrerte disse som setter, eller irsk/engelsk avhengig av farge.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hadde vært interessant å satt miksen vi hadde når jeg var liten i avl, fysisk frisk kan det hende han var, men han var mentalt rævkjørt og en tvert igjennom utrivelig og ustabil hund. Han fikk slippe livet før han ble 12 mnd. Miksen til svigers er riktignok 12-13 år, men har hatt hofte- og ryggproblemer de siste 4-5 åra (det har gått opp og ned), og buken er helt oppspist av julsvulster. Hun synger på siste verset og vel så det.

Det skal jo mer til enn 0% i innavlsgrad å lage friske hunder. Jeg blir så mett av den diskusjonen her selv om jeg egentlig syns det er spennende. Det er jo virkelig ikke sånn at kun fordi man har en registrert renraset hund er rasen automatisk ihjelavlet. At det de mye som kan gjøres er jeg enig i, for det er mye renraset avl jeg kaster opp i munnen av, likeledes blandingshundavl.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men for sette litt på spissen...Hypotetisk alså.

Det er mange som er enige i at han har et godt poeng, og han har jo det.

Og det er greit for mange at rasehunder askaffes, og heller deles i grupper basert mer på bruks egenskaper enn utseendet.

f.eks:

Gruppe 1, alle gjeterhunder

Gruppe 2 alle molosser osv osv

Det er greit å krysse alle gruppe 1 hundene med hverandre, så lenge de har samme egenskaper. Om den ene ser ut som en aussie, og den andre som en komondor, så er det greit, så lenge de har samme egenskaper. Samme gjelder de neste gruppene.

Hvorfor blir det fullstendig amaras når en stakkar parrer labradoren med goldenen sin? Sett att begge foreldrene er friske, brukandes osv. Hvorfor roser de ikke dem for god innsats? Puddel er en jakthund, labrador er en jakthund, men labradoodle er riv ruskende gærent?

Jeg sier ikke dette for å forsvare det type avl, jeg bare finner det ganske artig at mange synes han har et godt poeng, men samtidig har veldig mye i mot planlagt blandings avl?

Ikke for det, jeg er enig i at han har et godt poeng. Men jeg synes det er litt drøyt å dra alle under en kam.

Fordi det ikke er en plan bak det? Fordi det ikke fremmer noen av rasene på noen måte så lenge det ikke er et godkjent utkryssningsprosjekt? Fordi vi pr i dag ikke har åpne stambøker? Mange grunner. Jeg personlig er ikke helt der at jeg ville blandet ukritisk alle raser med samme egenskaper, fordi feks en belger og en schefer er ganske forskjellige bygningsmessig og jeg vil vite litt hva jeg får, det vil jo være forskjellige preferanser på slike ting også, ikke alle bygninger er like gode til alt, selv om to raser med veldig forskjellig utseende har omtrent samme egenskaper. Men hadde det vært åpnet for utkryssing så hadde det ikke vært meg imot på noen som helst måte og blande labrador og golden eller puddel og noe annet (i sistnevnte er mitt problem at man ikke vet hvordan pelstype man får, ikke bare lengde eller utseende, men type, den kan også bli ganske vanskelig om hunden arver riktig kombinasjon), ang jakt så er det heller ikke nok at det er to jaktraser, det bør jo være noe som er relativt likt i både type jakt og hvor mye jakt.

Hvorfor er det verre og blande to friske hunder, nei, det er ikke nødvendigvis det, jeg kjenner flere blandinger jeg liker og synes er greit, feks Alaska husky.. (nei, ikke en hvilken som helst blanding som man kaller Ah, men den delen av AH som har en plan og et formål og som blir ført stamtavler osv på). Ulempen med og bare blande to hunder uten at det føres noe oversikt osv er jo at man mister oversikten. Etter et par generasjoner blir det vanskelig og gjøre research, om man vil. Og selv om man kanskje vet at foreldredyrene var friske, så er det vanskelig og vite hvordan det står til med øvrig slekt, og det har minst like mye og si som foreldredyrene. Så jeg gjentar, gjerne for meg må de åpne mer på stambøker og utkryssinger med en plan, jeg driter i blodlinjer, jeg har ikke rasehund fordi det er så utrolig flott og fancy, eller noe spesielt med blodlinjer. Jeg har i dag rasehund fordi en blandingshund fører med seg noen begrensninger (feks kan ikke få championat), fordi det med blandingshunder (vertfall i de første generasjonene) er vanskelig og vite hva man får (i større grad enn med rasehunder), fordi det ofte ikke er en plan bak blandingsavlen, fordi det ikke finnes register med oversikt over linjer, både hvilke gener som ligger bak og hvilke sykdommer og skavanker som finnes, fordi det ofte ikke er helsetestet andre enn foreldredyra (om i det hele tatt de er) og fordi det ikke finnes avlskrav. Og det betyr på ingen måte at jeg synes raseavl er perfekt, for det synes jeg på mange måter ikke at det er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi det ikke er en plan bak det? Fordi det ikke fremmer noen av rasene på noen måte så lenge det ikke er et godkjent utkryssningsprosjekt? Fordi vi pr i dag ikke har åpne stambøker? Mange grunner. Jeg personlig er ikke helt der at jeg ville blandet ukritisk alle raser med samme egenskaper, fordi feks en belger og en schefer er ganske forskjellige bygningsmessig og jeg vil vite litt hva jeg får, det vil jo være forskjellige preferanser på slike ting også, ikke alle bygninger er like gode til alt, selv om to raser med veldig forskjellig utseende har omtrent samme egenskaper. Men hadde det vært åpnet for utkryssing så hadde det ikke vært meg imot på noen som helst måte og blande labrador og golden eller puddel og noe annet (i sistnevnte er mitt problem at man ikke vet hvordan pelstype man får, ikke bare lengde eller utseende, men type, den kan også bli ganske vanskelig om hunden arver riktig kombinasjon), ang jakt så er det heller ikke nok at det er to jaktraser, det bør jo være noe som er relativt likt i både type jakt og hvor mye jakt.

Hvorfor er det verre og blande to friske hunder, nei, det er ikke nødvendigvis det, jeg kjenner flere blandinger jeg liker og synes er greit, feks Alaska husky.. (nei, ikke en hvilken som helst blanding som man kaller Ah, men den delen av AH som har en plan og et formål og som blir ført stamtavler osv på). Ulempen med og bare blande to hunder uten at det føres noe oversikt osv er jo at man mister oversikten. Etter et par generasjoner blir det vanskelig og gjøre research, om man vil. Og selv om man kanskje vet at foreldredyrene var friske, så er det vanskelig og vite hvordan det står til med øvrig slekt, og det har minst like mye og si som foreldredyrene. Så jeg gjentar, gjerne for meg må de åpne mer på stambøker og utkryssinger med en plan, jeg driter i blodlinjer, jeg har ikke rasehund fordi det er så utrolig flott og fancy, eller noe spesielt med blodlinjer. Jeg har i dag rasehund fordi en blandingshund fører med seg noen begrensninger (feks kan ikke få championat), fordi det med blandingshunder (vertfall i de første generasjonene) er vanskelig og vite hva man får (i større grad enn med rasehunder), fordi det ofte ikke er en plan bak blandingsavlen, fordi det ikke finnes register med oversikt over linjer, både hvilke gener som ligger bak og hvilke sykdommer og skavanker som finnes, fordi det ofte ikke er helsetestet andre enn foreldredyra (om i det hele tatt de er) og fordi det ikke finnes avlskrav. Og det betyr på ingen måte at jeg synes raseavl er perfekt, for det synes jeg på mange måter ikke at det er.

Siterer meg selv i fra et innlegg lenger opp, om du ikke fikk med deg at jeg skrev det:

JEG tror ikke det nei. JEG er imot denne typen hundeavl. Spørsmålet var hypotetisk.

Dersom noen faktisk velger sine avlsdyr nøye, på samme måte som med rasehunder, og parrer disse -så er det fortsatt fullstenig amaras, selvom mange er enig i at raseavl er dumt, og at utkryssing er bra -så lenge hundene har samme bruksegeksaper (i dette tilfellet jakthunder puddel/labrador). Hvorfor? Sett at de som gjorde dette hadde de beste intensjoner, og ikke er opptatt av penger, men hundene bruksegenskaper og helse.

Innkryssing av en noe lik rase for å vanne ut genene i en rase ser jeg på som positivt, for å få nytt blod. Men det ender alltid med innavl for å få de opprinnelige egenskapene tilbake.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siterer meg selv i fra et innlegg lenger opp, om du ikke fikk med deg at jeg skrev det:

Det forandrer jo ikke noe? Det er ikke så mange som reagerer på blandingsavl med en plan på nivå med seriøst raseoppdrett, og det er langt ifra alltid at utkryssninger ender opp i innavl igjen.. Skjønner ikke helt hvor du vil hen eller hvor du har påstandene dine fra. Mange har problemer med blandingsavl slik det er i dag, ikke den "problemstillingen" du legger frem. Noen er sikkert imot det også, ref feks fra rasehunddokumentaren med bulldogdamen som mente at rene blodlinjer var det viktigste av alt, men det er ikke noe jeg har inntrykk av at er veldig utbredt. Om blandingshund avl foregår på lik linje med rasehundavl, så er det jo strengt tatt det samme, eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lurer på om denne veterinæren kan forklare hvorfor det finnes syke blandingshunder jeg? Siden sykdommer i følge ham, er et resultat av rase avl. Han bør ta en kikk i genetikk boka si.

Jeg tviler på at det veterinæren her prøver og si er så enkelt som at blandingshunder alltid er friskere enn rasehunder. Poenget er vel heller den at dagens raseavl i enkelte raser (spesielt de med en snever genpool) foregår på en måte som ikke fremmes helse, og med høy innavlsgrad. Den samme genetikk boka du foreslår han kikker i vil jo fortelle deg at innavl på recessive sykdommer vil føre til økt sykdom i populasjonen. Jeg synes faktisk han fremmer ett ganske godt poeng jeg, til tross for at han kanskje setter det litt på spissen. Jeg velger å tolke det som at han ønsker at man avler på friske og sunne hunder, og gjør det man kan for å øke sjansen for friske valper ved å utvide genpoolen. Det trenger vel ikke være slik at man støtter all mulig tilfeldig blandingsavl. Derimot kan man tenke seg at man helsetester hunder på samme måte som i dag, og så bruker disse hundene i blandingsavl med andre helsetestede hunder. Man kan allikevel ha en plan og ett mål med denne type avl, og utføre det på en seriøs måte. Jeg ser absolutt poenget med at man ikke da vet hva man nødvendigvis får, men samtidig synes jeg fremtiden for en del raser begynner å bli ganske utrygg, og undrer på om ikke flere slike krysningsavlprosjekter som er linket til over her er den eneste løsningen.

EDIT:

Å krysse hunderaser vi har i dag er egentlig en spennende utvikling, men vi må gjøre det med kunnskap, plan, mening og langsiktighet.

Sitat fra: http://www.nrk.no/ostlandssendingen/vil-ha-slutt-pa-rasehunder-1.11364511

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...