Gå til innhold
Hundesonen.no

Typebeskrivelse i kritikken


MonicaT
 Share

Recommended Posts

Jeg er ikke super dreven på utstilling, men når det står i kritikken av hunden er av meget god type, da pleier vel dette å tilsvare excellent (og evt Very good). Så kan andre faktorer trekke ned, men det betyr vel at det generelle inntrykket av hunden er meget godt?

Hva pleier det å stå på kritikken til very good og good kritikker?

Jeg trodde ikke meget god ble brukt overalt, men jeg kan ta feil.

Ble litt nysgjerrig på dette da Lio fikk god kritkkk, men ble trukket mye for bevegelser. (litt strengt synes jeg, men samme det). Så da begynte jeg å tanke litt på hva som er "typiske" betegnelser på VG og G kritikker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring er at det slettes ikke alltid er sammenheng mellom adjektivene som brukes i kritikken og premiegraden som gis. Dessverre. Tror kanskje ikke alle dommere er like bevisst på det området. For eksempel: I kritikken fra da Geo fikk excellent+ck og ble svensk juniorvinner er det ikke brukt sterkere superlativer enn "bra" (bra typ, rör sig bra osv.). Og det går vel begge veier (dvs at man kan oppleve både dårligere og bedre adjektiver enn det premiegraden skulle tilsi.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På Thorvald har det stort sett vært en sammenheng såvidt jeg husker, har det stått excellent/utmerket har han fått rød, har det stått very good/meget god har han fått blå. Sist utstilling fikk han "correct type", og rødt med CK, det er vel det som har skilt seg mest ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er litt OT, men da jeg stod ved dommerbordet i toller-ringen på D4A fikk jeg med meg alt som ble sagt. Ringsekretæren var veldig ivrig og visste "alltid" hvilken sløyfe hunden skulle ha, før dommeren sa det selv. Men så var det en gang dommeren avsluttet kritikken med å si "meget bra" - hvorpå ringsekretæren tar frem en rød sløyfe og gir den til ekvipasjen som stiller seg opp. Skriveren påpeker at dommeren jo sa meget god - og ikke excellent, og da ringsekretæren spør dommeren på nytt får hun til svar at "nja, joda, de kunne jo godt på en rød". Jeg er helt grønn når det gjelder utstilling, men det virket så veldig slepphendt. Altså, enten fortjener den rød eller så fortjener den blå. Eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Var bekymret for nattesøvnen med en urolig valp jeg undervurderte aktivitetsbehovet til i dag. Spurte Grok og søkte litt og fant gull. Det ble umiddelbart stille og rolig https://music.youtube.com/channel/UCca2s3VJvOco6ZxbH2-scyA?si=NTXbcE6WR7LSHmB_
    • Edeward trenger en treningsdagbok, fordi det er lettere for muttern hans å forstå hva hun egentlig driver med når hun setter ord på det og leser det som om det var en annen som skrev det, for så å kunne gi seg selv ris og ros og råd.  Jeg veide litt opp og ned ifht offentlig tilgjengelig dagbok vs privat. Landet på at verdien av innspill fra andre veier opp for eventuelle ulemper ved å utlevere seg - for Edewards del - for det er ikke sikkert alt Maskot gjør eller ikke gjør er til hans beste, så han vil antakelig gjerne at sonen blander seg.  Edeward er en 10 uker ung riesenschnauzer og adoptivmor Maskot har fablet seg frem til helt hårreisende planer for ham, derav tittelen på dagboken hans. Det er knapt den ting Edeward ikke skal MESTRE ifølge mutterns spinnville ideer, og tiden er knapp. Med unntak av baklengs salto fra er det ikke mye fantasien setter grenser for, og Maskot har derfor allerede forsøkt å shape lille Edeward igang med en moonwalk.  Her gjør han husarbeid for å effektivisere, så det blir mer tid til å trene. It's a hard knock life.       
    • Lurer på om det er fordi den andre testikkelen er på tur ned. Det var ingen jokking de første dagene, og så ble det plutselig masse. Den første var på plass, og vet mente hun kunne kjenne den på mandag, så jeg antar det er en sammenheng. Ignorerer ham og går unna, og gir ham oppmerksomhet på 1001, 1002, 1003 når han er av, enn så lenge. Har ingen alternativ adferd på kommando ennå, og er litt skeptisk til å gi ham cues som belønning når vi snart har noe vi mestrer godt nok.  Har litt lyst til å sette jukking på cue, fordi jeg hadde en mwuahahaha plan om å ta dr. Ian Dunbar på ordet og sette ALL problematferd på cue, men litt usikker på hvordan jeg skal gå frem for å ikke skape meg mer problemer enn moro med det. 
    • Jokking er vel ytterst sjelden dominans, og med en så ung valp er det neppe hormoner heller. Det et typisk tegn på "stress" eller uro, som ofte skyldes overstimulering eller understimulering. Hvis han som du selv sier var overtrøtt, så er det en helt normal reaksjon. Hvordan man skal håndtere det og lære inn alternativ adferd er en annen sak. For en valp er det greit å bare avbryte det, til den har lært å gå og legge seg eller noe annet nyttig.
    • Skal man starte ny tråd for året?  Jeg tenkte at jeg hadde et fremtidig problem da valpen begynte jukke på leggen min i går. Bare noen få super forsiktige jukkebevegelser, ikke faktisk jukking, men så stor hund som han her blir etterhvert, så var det ikke så bagatell som det kunne vært. Så begynte han igjen nå mens jeg drev med noe på benken. Mer manisk. Slo meg som en potensiell humorvideo: Effekten av manipulative love bombing, they fall madly in love with you ^^ ..men på alvor, så tror jeg han bare ville ha kos. Klengete baby som søkte nærhet. Løftet ham opp fordi han er ikke noen dominant macho som prøver ta over alpha posisjonen eller tilfredsstille seg selv seksuelt på leggen min, han er bare en rådvill og forvirret liten baby som er skikkelig overtrøtt, og som med menneskebabyer, så tror jeg "skrikerkur" ved negativ straff eller en "positiv" korrigering skader han og relasjonen mer enn det oppdrar han på det stadiet her.  Han smeltet fullstendig i armene mine. Roet seg og slappet av med hele seg i det øyeblikket han følte seg trygg og ivaretatt. Alt han trengte var bekreftelse på at han har et safe sted å sove, hvilket altså et under min beskyttelse, for jeg er stor og sterk og hamler opp med hva enn som måtte dukke opp av trusler Point being: Det var ikke dominans, det var ikke seksualitet, det var bare en refleks bevegelse fra å hoppe opp (vil mot ansiktet og armene) og ende med noe plassert mellom fremlabbene mot brystet. Problematferd jeg heller får finne løsninger på siden.  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...