Gå til innhold
Hundesonen.no

Skotträdd hund? No worries, homeopati redder deg :p


Gjest
 Share

Recommended Posts

Jeg lurer litt på om du og andre som mener at det bare er eieren som innbiller seg at hundene roer seg ned, har hatt hunder som er "skjøre i skolten"? Tror dere virkelig at vi som lever med sånne skjørskolta hunder er totalt blinde for egne hunder og reaksjonene deres? At det er våre skolter som er skjøre? At vi bare innbiller oss at etter et par dråper "vann", er forskjellen på stress og ikke stress? :icon_confused: Det er jo nesten ikke nedlatende og provoserende i det hele tatt..

Jeg betviler overhodet ikke at 1) hunden roer seg og 2) at dere evner å se om hunden deres roer seg eller ikke. Det er årsaken til nedroinga jeg stiller spørsmålstegn ved, når den tilskrives blomstervann.

For det andre er det sjelden man i slike situasjoner som dette betviler at dyret ble bedre. Man betviler tolkningen av hva som var årsaken til at dyret ble bedre.

Akkurat.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med tanke på at forskning ikke har funnet noen indikasjoner på at blomstermedisin og homeopati fungerer, så er det ikke så mang andre forklaringsmodeller igjen enn placebo og tilfeldighet? Du sier det er "utrolig mange hunder" dette er snakk om - hvordan vet du at det er så mange?

Igjen vil jeg henvise til mine to punkter som kan forklare ganske mye. Og det er ikke ment verken provoserende eller nedlatende - da er jeg i så tilfelle like nedlatende mot meg selv, min mor og min samboer da dette er sosiologiske faktorer som gjelder alle mennesker, som jeg skrev i mitt forrige innlegg.

Med fare for å leke Luna Lovegood i Harry Potter - er det bevist at det ikke funker?

Jeg kjenner flere som har prøvd blomsterekstrakt, de fleste av de anser jeg som normalt oppegående mennesker som ikke pleier å fantasere noe større, de fleste av de sier at hundene har blitt roligere av det. Jeg har ikke prøvd blomsterekstrakt selv, men jeg har prøvd iHarmoni og DAP, ingen av delene funket for mine hunder, men på de hundene så har ikke skolemedisin funket heller.

At det er sosiologiske faktorer som gjelder alle mennesker, hjelper fint lite. Jeg har tatt homøopat-medisiner sjøl en gang mot forstua finger. Skolemedisin hjalp ikke, de putta på en plastdings for å beskytte fingeren og ga beskjed om at det kom til å gå over av seg selv. Tilfeldigvis hadde jeg homøopat-time samme dag, 3 sukkerpiller senere, og jeg innbilte meg at fingeren var helt fin igjen - eller den ble det helt tilfeldig bare noen minutter etter at jeg fikk dette dyre vannet. Om det var tilfeldig, så veit ikke skolemedisin mye om forstuelser, fordi legen påsto at fingeren kom til å være sånn i 1-3 uker.

Det er det samme i alle alternativ-medisin-diskusjoner. Vi bare innbiller oss at det har en effekt. Når hundene våre blir bedre, er det enten tilfeldig, eller så er det noe vi innbiller oss - samme fader hva vi sier. Så om jeg nå forteller at min AH, som hadde forkalkninger i bekkenet, fikk akupunktur, så ble han tilfeldigvis mye bedre hver gang han hadde ligget med en nål i et bein i et kvarter. At han var stiv og ikke ville løpe eller hoppe inn i bilen før behandlingen, men at han HVER gang han hadde fått akupunkturbehandling orket både å løpe og å hoppe inn i bilen, det var helt tilfeldig HVER gang. Eller noe jeg innbilte meg. Du skjønner hvorfor sånt blir irriterende i lengden?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner at det blir irriterende, men hvis du setter deg inn i vårt sted - hva annet kan man si? Anekdoter fungerer ikke som vitenskapelige bevis, fordi man har ikke kontroll over alle faktorene involvert. Det er nettopp derfor man setter opp vitenskaplige forsøk og studier hvor man etter beste evne forsøker å ha kontroll på så mange som mulig av faktorene involvert.

Det blir som jeg skrev i en annen tråd - forskning kan få meg til å endre mening, ikke anekdoter. Hvis jeg plutselig fortalte deg at min hund hadde blitt frisk av å vifte en leke foran ansiktet på den, hadde du trodd meg? Selv om jeg fortalte at jeg har viftet leken foran mange hunder og HVER gang har de blitt bedre - hadde du trodd meg da?

I henhold til de fysiske prinsipper vi kjenner til så er det omtrent like sannsynlig at homeopati fungerer som leke-vifting gjør. Når man blir stilt ovenfor en anekdote så har man da to valg:

a) tro at den stemmer og dermed tro at den alternative medisinen fungerer. I tilfellet med hoemopati vil dette endre grunnleggende fysiske prinsipper i forskningen verden og være revolusjonerende.

b) stille seg skeptisk, tro på det som ble observert, men se etter mulige forklaringsmodeller som virker mer sannsynlig i henhold til hva vi vet om både den fysiske verden og den sosiologiske/psykologiske verden - dvs, confirmation bias, tilfeldigheter, andre faktorer osv.

Vi bruker da det som kalles Ockhams barberkniv og velger den enkleste forklaringsmodellen, som er a). Jeg håper du ville gjort det samme mot meg om jeg fortalte deg om min healende vifte-leke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner at det blir irriterende, men hvis du setter deg inn i vårt sted - hva annet kan man si? Anekdoter fungerer ikke som vitenskapelige bevis, fordi man har ikke kontroll over alle faktorene involvert. Det er nettopp derfor man setter opp vitenskaplige forsøk og studier hvor man etter beste evne forsøker å ha kontroll på så mange som mulig av faktorene involvert.

Det blir som jeg skrev i en annen tråd - forskning kan få meg til å endre mening, ikke anekdoter. Hvis jeg plutselig fortalte deg at min hund hadde blitt frisk av å vifte en leke foran ansiktet på den, hadde du trodd meg? Selv om jeg fortalte at jeg har viftet leken foran mange hunder og HVER gang har de blitt bedre - hadde du trodd meg da?

I henhold til de fysiske prinsipper vi kjenner til så er det omtrent like sannsynlig at homeopati fungerer som leke-vifting gjør. Når man blir stilt ovenfor en anekdote så har man da to valg:

a) tro at den stemmer og dermed tro at den alternative medisinen fungerer. I tilfellet med hoemopati vil dette endre grunnleggende fysiske prinsipper i forskningen verden og være revolusjonerende.

b) stille seg skeptisk, tro på det som ble observert, men se etter mulige forklaringsmodeller som virker mer sannsynlig i henhold til hva vi vet om både den fysiske verden og den sosiologiske/psykologiske verden - dvs, confirmation bias, tilfeldigheter, andre faktorer osv.

Vi bruker da det som kalles Ockhams barberkniv og velger den enkleste forklaringsmodellen, som er a). Jeg håper du ville gjort det samme mot meg om jeg fortalte deg om min healende vifte-leke.

Men la oss nå si at 50 hundeeiere fikk friske hunder av at de vifta leka foran hunden. Du ville fortsatt kalt det tilfeldig eller placebo, ville du ikke?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Informasjon om iHarmoni (google er din venn)-

Nå er vel urter o.l. brukt siden lenge før moderne medisin ble påtenkt, men hey.. Hvis alle som ser effekt av ting du ikke tror på selv, er det jo greit å avfeie det med "placebo". Men som før nevnt i lignende diskusjoner - placebo er fint det. Heller placebo-effekt enn ingen effekt.

Ja jeg syns det er helt greit med placebo-effekt. Men man vet fra studier at placebo (troens effekt) avtar etter to ukers bruk.

Det jeg også syns er greit er at folk forstår at ikke alt virker slik man definerer "årsak-virkning", bare fordi de føler at det kan ha en effekt.Men at effekten likegodt kan skyldes placebo eller tilstanders naturlige svingninger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men la oss nå si at 50 hundeeiere fikk friske hunder av at de vifta leka foran hunden. Du ville fortsatt kalt det tilfeldig eller placebo, ville du ikke?

Det er da man setter opp validerte studier, og gjør statistsike beregninger som eskluderer "tilfeldigheter". Og får en slags konklusjon der hypotesen om effekt enten forkastes eller den styrkes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lurer litt på om du og andre som mener at det bare er eieren som innbiller seg at hundene roer seg ned, har hatt hunder som er "skjøre i skolten"? Tror dere virkelig at vi som lever med sånne skjørskolta hunder er totalt blinde for egne hunder og reaksjonene deres? At det er våre skolter som er skjøre? At vi bare innbiller oss at etter et par dråper "vann", er forskjellen på stress og ikke stress? :icon_confused: Det er jo nesten ikke nedlatende og provoserende i det hele tatt..

Det rare er at de få studier som er gjor på dette ikke beviser det som du beskriver. Og at de som forfekter denne metoden selv ikke vil bevilge penger og tid og fagfolk på å forske på det.

Det betyr ikke at mange tror at tilhengere av slike metoder er skjøre i skolten. Der er sikkert noen som tror det - JEG tror det ikke, bare så det er sagt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men la oss nå si at 50 hundeeiere fikk friske hunder av at de vifta leka foran hunden. Du ville fortsatt kalt det tilfeldig eller placebo, ville du ikke?

Ikke før man kan gjøre seriøs forskning hvor man kan forsøke å finne ut om det er flere som blir friske av vifting enn ved tilfeldighter. Hvis så er tilfelle, så må man med videre forskning finne ut nøyaktig hva det er med viftingen som gjør det, eller om det eventuelt er andre faktorer inn i bildet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Før når jeg hadde flyskrekk, så måtte jeg nistirre ut av vinduet hele tiden. Vet dere hvorfor? Fordi flyet alltid begynte å riste når jeg ikke gjorde det. Det ble alltid turbulens med en gang jeg ikke nistirret ut av vinduet. Det er ikke kødd en gang, det ble alltid sånn.

Det er som Tabris sier: confirmation bias. Hjernen min lagde slike sammenhenger for å forsterke egen frykt når den satt inni dødstuben. Hjernen er morsom sånn. Den finner sammenhenger, selv der det ikke er sammenhenger. Men i ettertid ser man at man tenkte litt feil, og misforstod ting litt. Det er alltid en logisk forklaring på ting :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...