Skotträdd hund? No worries, homeopati redder deg :p

[SandyEyeCandy]

Jeg lurer litt på om du og andre som mener at det bare er eieren som innbiller seg at hundene roer seg ned, har hatt hunder som er "skjøre i skolten"? Tror dere virkelig at vi som lever med sånne skjørskolta hunder er totalt blinde for egne hunder og reaksjonene deres? At det er våre skolter som er skjøre? At vi bare innbiller oss at etter et par dråper "vann", er forskjellen på stress og ikke stress? Det er jo nesten ikke nedlatende og provoserende i det hele tatt..

Jeg betviler overhodet ikke at 1) hunden roer seg og 2) at dere evner å se om hunden deres roer seg eller ikke. Det er årsaken til nedroinga jeg stiller spørsmålstegn ved, når den tilskrives blomstervann.

For det andre er det sjelden man i slike situasjoner som dette betviler at dyret ble bedre. Man betviler tolkningen av hva som var årsaken til at dyret ble bedre.

Akkurat.

[Guest 2ne]

Med tanke på at forskning ikke har funnet noen indikasjoner på at blomstermedisin og homeopati fungerer, så er det ikke så mang andre forklaringsmodeller igjen enn placebo og tilfeldighet? Du sier det er "utrolig mange hunder" dette er snakk om - hvordan vet du at det er så mange?

Igjen vil jeg henvise til mine to punkter som kan forklare ganske mye. Og det er ikke ment verken provoserende eller nedlatende - da er jeg i så tilfelle like nedlatende mot meg selv, min mor og min samboer da dette er sosiologiske faktorer som gjelder alle mennesker, som jeg skrev i mitt forrige innlegg.

Med fare for å leke Luna Lovegood i Harry Potter - er det bevist at det ikke funker?

Jeg kjenner flere som har prøvd blomsterekstrakt, de fleste av de anser jeg som normalt oppegående mennesker som ikke pleier å fantasere noe større, de fleste av de sier at hundene har blitt roligere av det. Jeg har ikke prøvd blomsterekstrakt selv, men jeg har prøvd iHarmoni og DAP, ingen av delene funket for mine hunder, men på de hundene så har ikke skolemedisin funket heller.

At det er sosiologiske faktorer som gjelder alle mennesker, hjelper fint lite. Jeg har tatt homøopat-medisiner sjøl en gang mot forstua finger. Skolemedisin hjalp ikke, de putta på en plastdings for å beskytte fingeren og ga beskjed om at det kom til å gå over av seg selv. Tilfeldigvis hadde jeg homøopat-time samme dag, 3 sukkerpiller senere, og jeg innbilte meg at fingeren var helt fin igjen - eller den ble det helt tilfeldig bare noen minutter etter at jeg fikk dette dyre vannet. Om det var tilfeldig, så veit ikke skolemedisin mye om forstuelser, fordi legen påsto at fingeren kom til å være sånn i 1-3 uker.

Det er det samme i alle alternativ-medisin-diskusjoner. Vi bare innbiller oss at det har en effekt. Når hundene våre blir bedre, er det enten tilfeldig, eller så er det noe vi innbiller oss - samme fader hva vi sier. Så om jeg nå forteller at min AH, som hadde forkalkninger i bekkenet, fikk akupunktur, så ble han tilfeldigvis mye bedre hver gang han hadde ligget med en nål i et bein i et kvarter. At han var stiv og ikke ville løpe eller hoppe inn i bilen før behandlingen, men at han HVER gang han hadde fått akupunkturbehandling orket både å løpe og å hoppe inn i bilen, det var helt tilfeldig HVER gang. Eller noe jeg innbilte meg. Du skjønner hvorfor sånt blir irriterende i lengden?

[Tabris]

Jeg skjønner at det blir irriterende, men hvis du setter deg inn i vårt sted - hva annet kan man si? Anekdoter fungerer ikke som vitenskapelige bevis, fordi man har ikke kontroll over alle faktorene involvert. Det er nettopp derfor man setter opp vitenskaplige forsøk og studier hvor man etter beste evne forsøker å ha kontroll på så mange som mulig av faktorene involvert.

Det blir som jeg skrev i en annen tråd - forskning kan få meg til å endre mening, ikke anekdoter. Hvis jeg plutselig fortalte deg at min hund hadde blitt frisk av å vifte en leke foran ansiktet på den, hadde du trodd meg? Selv om jeg fortalte at jeg har viftet leken foran mange hunder og HVER gang har de blitt bedre - hadde du trodd meg da?

I henhold til de fysiske prinsipper vi kjenner til så er det omtrent like sannsynlig at homeopati fungerer som leke-vifting gjør. Når man blir stilt ovenfor en anekdote så har man da to valg:

a) tro at den stemmer og dermed tro at den alternative medisinen fungerer. I tilfellet med hoemopati vil dette endre grunnleggende fysiske prinsipper i forskningen verden og være revolusjonerende.

b) stille seg skeptisk, tro på det som ble observert, men se etter mulige forklaringsmodeller som virker mer sannsynlig i henhold til hva vi vet om både den fysiske verden og den sosiologiske/psykologiske verden - dvs, confirmation bias, tilfeldigheter, andre faktorer osv.

Vi bruker da det som kalles Ockhams barberkniv og velger den enkleste forklaringsmodellen, som er a). Jeg håper du ville gjort det samme mot meg om jeg fortalte deg om min healende vifte-leke.

[Guest 2ne]

Jeg skjønner at det blir irriterende, men hvis du setter deg inn i vårt sted - hva annet kan man si? Anekdoter fungerer ikke som vitenskapelige bevis, fordi man har ikke kontroll over alle faktorene involvert. Det er nettopp derfor man setter opp vitenskaplige forsøk og studier hvor man etter beste evne forsøker å ha kontroll på så mange som mulig av faktorene involvert.

Det blir som jeg skrev i en annen tråd - forskning kan få meg til å endre mening, ikke anekdoter. Hvis jeg plutselig fortalte deg at min hund hadde blitt frisk av å vifte en leke foran ansiktet på den, hadde du trodd meg? Selv om jeg fortalte at jeg har viftet leken foran mange hunder og HVER gang har de blitt bedre - hadde du trodd meg da?

I henhold til de fysiske prinsipper vi kjenner til så er det omtrent like sannsynlig at homeopati fungerer som leke-vifting gjør. Når man blir stilt ovenfor en anekdote så har man da to valg:

a) tro at den stemmer og dermed tro at den alternative medisinen fungerer. I tilfellet med hoemopati vil dette endre grunnleggende fysiske prinsipper i forskningen verden og være revolusjonerende.

b) stille seg skeptisk, tro på det som ble observert, men se etter mulige forklaringsmodeller som virker mer sannsynlig i henhold til hva vi vet om både den fysiske verden og den sosiologiske/psykologiske verden - dvs, confirmation bias, tilfeldigheter, andre faktorer osv.

Vi bruker da det som kalles Ockhams barberkniv og velger den enkleste forklaringsmodellen, som er a). Jeg håper du ville gjort det samme mot meg om jeg fortalte deg om min healende vifte-leke.

Men la oss nå si at 50 hundeeiere fikk friske hunder av at de vifta leka foran hunden. Du ville fortsatt kalt det tilfeldig eller placebo, ville du ikke?

[Gjest]

Informasjon om iHarmoni (google er din venn)-

Nå er vel urter o.l. brukt siden lenge før moderne medisin ble påtenkt, men hey.. Hvis alle som ser effekt av ting du ikke tror på selv, er det jo greit å avfeie det med "placebo". Men som før nevnt i lignende diskusjoner - placebo er fint det. Heller placebo-effekt enn ingen effekt.

Ja jeg syns det er helt greit med placebo-effekt. Men man vet fra studier at placebo (troens effekt) avtar etter to ukers bruk.

Det jeg også syns er greit er at folk forstår at ikke alt virker slik man definerer "årsak-virkning", bare fordi de føler at det kan ha en effekt.Men at effekten likegodt kan skyldes placebo eller tilstanders naturlige svingninger.

[Gjest]

Men la oss nå si at 50 hundeeiere fikk friske hunder av at de vifta leka foran hunden. Du ville fortsatt kalt det tilfeldig eller placebo, ville du ikke?

Det er da man setter opp validerte studier, og gjør statistsike beregninger som eskluderer "tilfeldigheter". Og får en slags konklusjon der hypotesen om effekt enten forkastes eller den styrkes.

[Gjest]

Jeg lurer litt på om du og andre som mener at det bare er eieren som innbiller seg at hundene roer seg ned, har hatt hunder som er "skjøre i skolten"? Tror dere virkelig at vi som lever med sånne skjørskolta hunder er totalt blinde for egne hunder og reaksjonene deres? At det er våre skolter som er skjøre? At vi bare innbiller oss at etter et par dråper "vann", er forskjellen på stress og ikke stress? Det er jo nesten ikke nedlatende og provoserende i det hele tatt..

Det rare er at de få studier som er gjor på dette ikke beviser det som du beskriver. Og at de som forfekter denne metoden selv ikke vil bevilge penger og tid og fagfolk på å forske på det.

Det betyr ikke at mange tror at tilhengere av slike metoder er skjøre i skolten. Der er sikkert noen som tror det - JEG tror det ikke, bare så det er sagt.

[Tabris]

Men la oss nå si at 50 hundeeiere fikk friske hunder av at de vifta leka foran hunden. Du ville fortsatt kalt det tilfeldig eller placebo, ville du ikke?

Ikke før man kan gjøre seriøs forskning hvor man kan forsøke å finne ut om det er flere som blir friske av vifting enn ved tilfeldighter. Hvis så er tilfelle, så må man med videre forskning finne ut nøyaktig hva det er med viftingen som gjør det, eller om det eventuelt er andre faktorer inn i bildet.

[Gjest]

Før når jeg hadde flyskrekk, så måtte jeg nistirre ut av vinduet hele tiden. Vet dere hvorfor? Fordi flyet alltid begynte å riste når jeg ikke gjorde det. Det ble alltid turbulens med en gang jeg ikke nistirret ut av vinduet. Det er ikke kødd en gang, det ble alltid sånn.

Det er som Tabris sier: confirmation bias. Hjernen min lagde slike sammenhenger for å forsterke egen frykt når den satt inni dødstuben. Hjernen er morsom sånn. Den finner sammenhenger, selv der det ikke er sammenhenger. Men i ettertid ser man at man tenkte litt feil, og misforstod ting litt. Det er alltid en logisk forklaring på ting