Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er en familiehund?


ida
 Share

Recommended Posts

Veldig enig i dette. Slik har det dessverre blitt...

Kanskje nettopp derfor finner man ofte mer egnede "familiehunder" innenfor raser som faktisk avles for praktisk bruk. For folk som stiller krav til hvordan hunden skal fungere, stiller ikke bare krav i skauen -. men også i det daglige. Jeg kjenner få jegere som gidder å ha ustabile drittbikkjer - men jeg kjenner masse "vanlige" hundeiere som finner seg i teite diller hos bikkjene. For min del er det veldig enkelt - jakte gjør bikkja noen få dager i året. Fungere i familien skal den gjøre 365 dager i året. Da er ikke det noe man kompromisser med...

En annen ting som forundrer meg stadig vekk, er hvor mye usosiale mange selskapshunder det er. Jeg mener, en selskapshund burde i det minste være sosial, den burde være glad i folk. Når de har null krav til bruksegenskaper i det hele tatt, burde man i det minste klare å avle bikkjer som ikke får angstanfall av at noen prøver å hilse på den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 74
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da burde jeg miste alle hundene mine, fordi barna mine kan virkelig gjøre -hva som helst- med hundene våre, og de vil akseptere det. Fordi jeg forventer det. Jeg forventer at samme hva som skjer som u

Så hyggelig av deg å si det. Dette ville egentlig blitt en liten snutt i AN, hvis jeg ikke hadde tatt OTen i en annen tråd ad-notam (heter det det?). Ja til hundeprat i egne tråder

For meg er utsagnet "ungene kan gjøre hva de vil med bikkja" bare en måte å uttrykke at denne hunden er solid og bra mentalt. Jeg forutsetter at de fleste mennesker som har hund, greier å lære ungene

En annen ting som forundrer meg stadig vekk, er hvor mye usosiale mange selskapshunder det er. Jeg mener, en selskapshund burde i det minste være sosial, den burde være glad i folk. Når de har null krav til bruksegenskaper i det hele tatt, burde man i det minste klare å avle bikkjer som ikke får angstanfall av at noen prøver å hilse på den.

De er sikkert pene og gjør det bra på utstilling :icon_confused:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig, det gjør det med alt vi ser, leser og opplever. Men jeg synes likevel at Tabris var litt vel krass i sitt innlegg uten å beskrive noe om hvorfor, så jeg er mest nysgjerrig på hva som gjør at hun tenker så sort-hvitt på det(for meg virker det iallefall som det var veldig sort-hvitt, utifra hva hun skrev)

Nå er ikke jeg Tabris, men får litt samme vibbene.. Fordi når folk sier "hva som helst" så tenker ikke jeg på normale ting, ting jeg forventer og kunne gjøre med en normalt stabil hund. Jeg vet feks at Kodak aldri under noen omstendighet hadde skadet noe menneske, ikke en gang i selvforsvar, jeg går likevel ikke rundt og sier til folk at han tåler hva som helst.. Og når man ser hvor mange dumme hundeeiere det er rundt om kring så hjelper det jo ikke. Man ser videoer av unger som hopper, rir, klatrer og kliper på hunden, og bare fordi den ikke reagerer negativt så har man en hund som tåler alt (og som de sikkert tror ikke er i stand til og kjenne smerte, blir lei, vil ha fred osv). Og selv om ikke alle synes det er greit at barnet hopper på bikkja så er det jammen mange familiehunder som har et slitsomt liv, vertfall som jeg har sett.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er ikke jeg Tabris, men får litt samme vibbene.. Fordi når folk sier "hva som helst" så tenker ikke jeg på normale ting, ting jeg forventer og kunne gjøre med en normalt stabil hund. Jeg vet feks at Kodak aldri under noen omstendighet hadde skadet noe menneske, ikke en gang i selvforsvar, jeg går likevel ikke rundt og sier til folk at han tåler hva som helst.. Og når man ser hvor mange dumme hundeeiere det er rundt om kring så hjelper det jo ikke. Man ser videoer av unger som hopper, rir, klatrer og kliper på hunden, og bare fordi den ikke reagerer negativt så har man en hund som tåler alt (og som de sikkert tror ikke er i stand til og kjenne smerte, blir lei, vil ha fred osv). Og selv om ikke alle synes det er greit at barnet hopper på bikkja så er det jammen mange familiehunder som har et slitsomt liv, vertfall som jeg har sett.

Men da blir det igjen mer snakk om tolkninger. Jeg tolker det iallefall ikke på den måten når jeg hører folk si dette :)

Edit; Tabris innlegg kan også være en tolkning, av samme grunnlag som deg og Amice, selvfølgelig ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De er sikkert pene og gjør det bra på utstilling :icon_confused:

Jah.. Synd at utstilling er en bedømmelse av eksteriør og ikke mentalitet da.

Nå er ikke jeg Tabris, men får litt samme vibbene.. Fordi når folk sier "hva som helst" så tenker ikke jeg på normale ting, ting jeg forventer og kunne gjøre med en normalt stabil hund. Jeg vet feks at Kodak aldri under noen omstendighet hadde skadet noe menneske, ikke en gang i selvforsvar, jeg går likevel ikke rundt og sier til folk at han tåler hva som helst.. Og når man ser hvor mange dumme hundeeiere det er rundt om kring så hjelper det jo ikke. Man ser videoer av unger som hopper, rir, klatrer og kliper på hunden, og bare fordi den ikke reagerer negativt så har man en hund som tåler alt (og som de sikkert tror ikke er i stand til og kjenne smerte, blir lei, vil ha fred osv). Og selv om ikke alle synes det er greit at barnet hopper på bikkja så er det jammen mange familiehunder som har et slitsomt liv, vertfall som jeg har sett.

Jeg hadde familiehund som tålte hva som helst. Jeg veit det fordi det ble testa ut en gang i blant - ikke med vilje, ikke fordi ungene fikk lov til å hoppe, ri, klatre eller klype på han, men fordi at det innimellom skjedde uforutsette ting. Som den gangen da guttebarnet snubla i den sovende hunden og ramla over han bare fordi han skulle skyndte seg på kjøkkenet og glemte å se seg for. Det er ikke en ting en unge gjør fordi han ikke har noen grenser, eller fordi han ikke respekterer hunden, eller fordi at han får lov til å gjøre som han vil med bikkja - det er sånt unger gjør fordi de er unger. Det er sånt som kan skje, og det er sånt som familiehunder bør tåle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden folk spør - for meg vitner en slik uttalelse om manglende respekt og forståelse for hunden. Selv om man har en hund som faktisk tåler mer enn de fleste, så betyr ikke det at det er greit at barn lærer seg til at de kan gjøre "hva som helst" med hunden. En hund er ikke en kosebamse eller en leke - det er et eget levende individ som barn må lære og respektere grensene til. For meg vitner "barna kan gjøre hva de vil med ham" om at det ikke eksisterer en bevissthet om respekt for hundens grenser, hunden er mer til som en ekstra leke for barna. Det er basert på min erfaring.

Malamuten sier det også bra, det jeg tenker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begrepet familiehund har en viss nytte tenker jeg, men det spørs jo litt hva man legger i begrepet.

Jeg tenker at en familiehund er en hund som generelt vil forholde seg godt til alle familiemedlemmene og ikke bare til ett av familiemedlemmene. Den vil generelt tåle barn og barns tidvise "uberegnelige oppførsel" i ulike aldre. Den vil være en hund som generelt sett eller statistisk sett sjelden biter mennesker. Den vil være en hund som har normalt/medium behov for fysisk og mental aktivitet. Så jeg tenker at begrepet familiehund slik sett passer til mange raser, men det ekskluderer også noen raser.

Dersom man ser for seg at begrepet familiehund er en hund som ikke trenger noe særlig annet enn tre tisseturer i døgnet og at barna kan bruke den som et leketøy, så tenker jeg at begrepet bør fjernes fordi ingen raser passer godt til betegnelsen.

Men det er nok sikkert mange som tenker at begrepet familiehund betyr det sistnevnte eller noe deromkring. Senest i forrige uke kom det en kar innom jobben, så hundene på kontoret mitt og begynte da å snakke om hund. De hadde nylig gitt bort en Jack Russel Terrier fordi hunden ikke lenger orket at barna brukte den som dokke (altså; kledde den opp, trillet den i vogn, la den i dukkesengen, liksom-matet den, dillet og dullet med den osv, stort sett hver eneste dag). De ville skaffe seg en ny hund når barna blir for store til å leke med dukker. Hva skal man si til sånt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jah.. Synd at utstilling er en bedømmelse av eksteriør og ikke mentalitet da.

Jeg hadde familiehund som tålte hva som helst. Jeg veit det fordi det ble testa ut en gang i blant - ikke med vilje, ikke fordi ungene fikk lov til å hoppe, ri, klatre eller klype på han, men fordi at det innimellom skjedde uforutsette ting. Som den gangen da guttebarnet snubla i den sovende hunden og ramla over han bare fordi han skulle skyndte seg på kjøkkenet og glemte å se seg for. Det er ikke en ting en unge gjør fordi han ikke har noen grenser, eller fordi han ikke respekterer hunden, eller fordi at han får lov til å gjøre som han vil med bikkja - det er sånt unger gjør fordi de er unger. Det er sånt som kan skje, og det er sånt som familiehunder bør tåle.

? :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

? :icon_confused:

Hva er det du ikke forstår? Når jeg sier at jeg forventer at mine hunder tåler hva som helst, så er det ikke fordi at jeg har tenkt å mishandle de, eller la andre mishandle de, var poenget mitt. Det er fordi at hva som helst kan skje. Selv når man passer på, så kan ting skje. Da forventer jeg at mine hunder tåler det. Det er så enkelt som det, egentlig. Jeg skjønner ikke at det skal gjøre meg til en potensiell mishandler som står og ser på at noen plager hunden min uten å bry meg om at den har egne grenser - jeg forventer bare at de tåler at de grensene blir tråkket over en gang i blant uten å overreagere på det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er det du ikke forstår? Når jeg sier at jeg forventer at mine hunder tåler hva som helst, så er det ikke fordi at jeg har tenkt å mishandle de, eller la andre mishandle de, var poenget mitt. Det er fordi at hva som helst kan skje. Selv når man passer på, så kan ting skje. Da forventer jeg at mine hunder tåler det. Det er så enkelt som det, egentlig. Jeg skjønner ikke at det skal gjøre meg til en potensiell mishandler som står og ser på at noen plager hunden min uten å bry meg om at den har egne grenser - jeg forventer bare at de tåler at de grensene blir tråkket over en gang i blant uten å overreagere på det.

Har jeg sagt noe annet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har jeg sagt noe annet?

Både du og Tabris sier dere tenker på folk som lar ungene mishandle bikkjene sine når folk sier at de forventer at bikkja tåler det. Jeg forteller at jeg forventer at hundene mine tåler hva som helst, og da må jeg jo åpenbart presisere at det ikke betyr at hundene skal mishandles.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Både du og Tabris sier dere tenker på folk som lar ungene mishandle bikkjene sine når folk sier at de forventer at bikkja tåler det. Jeg forteller at jeg forventer at hundene mine tåler hva som helst, og da må jeg jo åpenbart presisere at det ikke betyr at hundene skal mishandles.

Nei, jeg sier at når jeg snakker om og tåle "alt" så tenker jeg ikke på normale ting. Jeg skjønner heller ikke hvorfor man skal ha behov for og breie ut om hvor mye bikkja tåler om det er en helt normal hund i et helt normalt liv. Derfor får jeg vibber av det når folk bare randomly slenger ut slike påstander, ikke i en diskusjon som denne, hvor man snakker om temaet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg sier at når jeg snakker om og tåle "alt" så tenker jeg ikke på normale ting. Jeg skjønner heller ikke hvorfor man skal ha behov for og breie ut om hvor mye bikkja tåler om det er en helt normal hund i et helt normalt liv. Derfor får jeg vibber av det når folk bare randomly slenger ut slike påstander, ikke i en diskusjon som denne, hvor man snakker om temaet.

Kanskje problemet er at vi definerer "normale ting" forskjellig da? For selv om jeg veit at det kan skje at unger snubler og ramler over bikkja, så har det aldri vært normalen her. Selv om jeg veit at det kan skje at ungen bruker bikkja til å dra seg opp på beina, så er det ikke normalen. Selv om jeg veit at det kan skje at ungene tar fra bikkja mat eller bein, så er det ikke normalen.

Jeg har forøvrig helt motsatt inntrykk, særlig hundefolk pleier å være veldig på dette med at unger knapt skal få være sammen med hundene fordi at unger egentlig er noen små ondskapsfulle beist som plager andre bare for underholdningens del, og foreldrene er late, kunnskapsløse eller like ondskapsfulle som lar ungene bruke bikkjer som leketøy. Det er bare å se på troder som "Å la et barn gå tur med hund. Forsvarlig eller uforsvarlig?" og "Lar du din hund leke med babyen/veldig små barn".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har forøvrig helt motsatt inntrykk, særlig hundefolk pleier å være veldig på dette med at unger knapt skal få være sammen med hundene fordi at unger egentlig er noen små ondskapsfulle beist som plager andre bare for underholdningens del, og foreldrene er late, kunnskapsløse eller like ondskapsfulle som lar ungene bruke bikkjer som leketøy. Det er bare å se på troder som "Å la et barn gå tur med hund. Forsvarlig eller uforsvarlig?" og "Lar du din hund leke med babyen/veldig små barn".

Tror dette har å gjøre med hvilket inntrykk og hvilke erfaringer man har fra før. Jeg er en av dem du nevner her, jeg er svært skeptisk til barn og hund sammen, nettopp fordi jeg føler det er altfor mange foreldre med "familiehunder" som har altfor liten kunnskap om hund og deres signaler. Hvor mange vanlige foreldre med familiehund (som ikke er på sonen, Canis eller leser seg opp om hund) kjenner til hundens dempende signaler og vet at om hunden gjesper eller slikker seg om munnen så kan det være tegn på at den er ukomfortabel?

I tillegg hjelper det ikke om foreldrene har kunnskap og stepper inn, hvis barna ikke hører. Barn er barn, og for dem kan hunden som leke være så gøy at de ignorerer hva foreldrene sier, spesielt hvis foreldrene ikke ser på.

Jeg har sett altfor mye dårlig behandling av hunder fra barn pga kunnskapsløse foreldre og egoistiske barn, og det har farget mitt inntrykk og mine holdninger til dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje problemet er at vi definerer "normale ting" forskjellig da? For selv om jeg veit at det kan skje at unger snubler og ramler over bikkja, så har det aldri vært normalen her. Selv om jeg veit at det kan skje at ungen bruker bikkja til å dra seg opp på beina, så er det ikke normalen. Selv om jeg veit at det kan skje at ungene tar fra bikkja mat eller bein, så er det ikke normalen.

Jeg har forøvrig helt motsatt inntrykk, særlig hundefolk pleier å være veldig på dette med at unger knapt skal få være sammen med hundene fordi at unger egentlig er noen små ondskapsfulle beist som plager andre bare for underholdningens del, og foreldrene er late, kunnskapsløse eller like ondskapsfulle som lar ungene bruke bikkjer som leketøy. Det er bare å se på troder som "Å la et barn gå tur med hund. Forsvarlig eller uforsvarlig?" og "Lar du din hund leke med babyen/veldig små barn".

Jeg sier ikke at normalen er at unger snubler over bikkja et par ganger om dagen eller tar maten dens til hvert måltid, det hadde jo ikke vært spesielt bra, jeg sier at normale hunder tåler at man er uheldig og tråkker på halen, snubler i de eller at et barn rekker og klipe seg fast før man får avverget situasjonen, uten at de gjør noe utav det hverken på den ene eller andre måten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror dette har å gjøre med hvilket inntrykk og hvilke erfaringer man har fra før. Jeg er en av dem du nevner her, jeg er svært skeptisk til barn og hund sammen, nettopp fordi jeg føler det er altfor mange foreldre med "familiehunder" som har altfor liten kunnskap om hund og deres signaler. Hvor mange vanlige foreldre med familiehund (som ikke er på sonen, Canis eller leser seg opp om hund) kjenner til hundens dempende signaler og vet at om hunden gjesper eller slikker seg om munnen så kan det være tegn på at den er ukomfortabel?

I tillegg hjelper det ikke om foreldrene har kunnskap og stepper inn, hvis barna ikke hører. Barn er barn, og for dem kan hunden som leke være så gøy at de ignorerer hva foreldrene sier, spesielt hvis foreldrene ikke ser på.

Jeg har sett altfor mye dårlig behandling av hunder fra barn pga kunnskapsløse foreldre og egoistiske barn, og det har farget mitt inntrykk og mine holdninger til dette.

Mulig jeg bare har flaks, men jeg kjenner ingen vanlige foreldre som lar ungene sine mishandle hundene jeg. De gangene jeg har sett sånt, har det vært videoer på AFV eller Youtube, men det er mye rart på videoer fra AFV og youtube, jeg anser ikke sånne klipp som normalen.

Men min hund demper når jeg lener meg over henne, eller ruller henne over på ryggen (for å klippe klør, f.eks), jeg gjør stadig vekk ting med henne hun ikke er helt komfortabel med jeg. Og jeg forventer at hun tåler det. Det gjør meg ikke til en kunnskapsløs hundeeier av den grunn, håper jeg?

Jeg sier ikke at normalen er at unger snubler over bikkja et par ganger om dagen eller tar maten dens til hvert måltid, det hadde jo ikke vært spesielt bra, jeg sier at normale hunder tåler at man er uheldig og tråkker på halen, snubler i de eller at et barn rekker og klipe seg fast før man får avverget situasjonen, uten at de gjør noe utav det hverken på den ene eller andre måten.

Jeg er ikke helt enig med deg i at normale hunder tåler sånt, tror jeg? Normale hunder burde tåle sånt, men når hunder avles bare for å være greie familiehunder, som mister man som nevnt litt av de tingene som gjør en hund til en god hund :) Folk tar ikke dette med nervøsitet og redsler spesielt alvorlig når de "bare" skal være familiehunder. Bare se på dette med skuddredsler, folk flest syns ikke det er så nøye om hunden er skuddredd eller ikke, for de skal jo ikke starte i bruks, liksom. Som at det å kunne ligge på en fellesdekk mens de skyter er den eneste grunnen til at en hund ikke burde være engstelig for høye, skarpe lyder?

Sant, når jeg skulle ha puddel, eller nå som jeg har leita etter en passende hannhund til Leah, så har jeg sett etter hunder som er mentaltestet, og jeg har ikke tall på hvor mange som har lurt på hvorfor. Hvorfor skal en puddel være god mentalt, liksom? De blir jo som regel solgt som familiehunder.. Og svaret mitt på det er jo at ikke engang en puddel har et ålreit liv om den er redd for alt mulig. Ikke engang en puddel har et ålreit liv om den er livredd fremmede folk. Selv en puddel burde klare å avreagere på ting den blir skremt av. Jeg forventer ikke at en puddel skal gå en MH sånn jeg foretrekker at f.eks belgerene gjør det, men visse ting bør selv en puddel tåle, selv om de er selskapshunder.

Jeg føler jeg roter meg bort litt :P Er vi veldig OT nå? hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig jeg bare har flaks, men jeg kjenner ingen vanlige foreldre som lar ungene sine mishandle hundene jeg. De gangene jeg har sett sånt, har det vært videoer på AFV eller Youtube, men det er mye rart på videoer fra AFV og youtube, jeg anser ikke sånne klipp som normalen.

Men min hund demper når jeg lener meg over henne, eller ruller henne over på ryggen (for å klippe klør, f.eks), jeg gjør stadig vekk ting med henne hun ikke er helt komfortabel med jeg. Og jeg forventer at hun tåler det. Det gjør meg ikke til en kunnskapsløs hundeeier av den grunn, håper jeg?

Jeg er ikke helt enig med deg i at normale hunder tåler sånt, tror jeg? Normale hunder burde tåle sånt, men når hunder avles bare for å være greie familiehunder, som mister man som nevnt litt av de tingene som gjør en hund til en god hund :) Folk tar ikke dette med nervøsitet og redsler spesielt alvorlig når de "bare" skal være familiehunder. Bare se på dette med skuddredsler, folk flest syns ikke det er så nøye om hunden er skuddredd eller ikke, for de skal jo ikke starte i bruks, liksom. Som at det å kunne ligge på en fellesdekk mens de skyter er den eneste grunnen til at en hund ikke burde være engstelig for høye, skarpe lyder?

Sant, når jeg skulle ha puddel, eller nå som jeg har leita etter en passende hannhund til Leah, så har jeg sett etter hunder som er mentaltestet, og jeg har ikke tall på hvor mange som har lurt på hvorfor. Hvorfor skal en puddel være god mentalt, liksom? De blir jo som regel solgt som familiehunder.. Og svaret mitt på det er jo at ikke engang en puddel har et ålreit liv om den er redd for alt mulig. Ikke engang en puddel har et ålreit liv om den er livredd fremmede folk. Selv en puddel burde klare å avreagere på ting den blir skremt av. Jeg forventer ikke at en puddel skal gå en MH sånn jeg foretrekker at f.eks belgerene gjør det, men visse ting bør selv en puddel tåle, selv om de er selskapshunder.

Jeg føler jeg roter meg bort litt :P Er vi veldig OT nå? hehe

Hehe, det er sant, men når jeg sier normal så tenker jeg en normal, mentalt frisk hund, uavhengig av rase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, det er sant, men når jeg sier normal så tenker jeg en normal, mentalt frisk hund, uavhengig av rase.

Ja, men hva som er normal, mentalt frisk hund er jo rasebetinget til en viss grad. Det er så vidt jeg har fått med meg normalt med lydredsler hos Beardet Collie (jeg antar jeg blir halshugget om jeg tar feil :P ). Det er overraskende normalt at små selskapshund-raser er redd folk. Det kan se ut som at det er normalt med dårlig avreagering på storpuddel. Sånn om man skal pirke litt, liksom :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2ne: Det er derfor jeg sier, vi har ulike erfaringer, og det er med og farger våre meninger om dette.

Angående demping, så er det forskjell på å gjøre noe man må gjøre og ikke ta hensyn til hundens dempende signaler ved f.eks kos. Men i en tråd om nettopp klipping av klør, så mente jeg det var bedre å gjøre hunden trygg på kloklippingen fremfor å bare tvinge den til å holde ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, men hva som er normal, mentalt frisk hund er jo rasebetinget til en viss grad. Det er så vidt jeg har fått med meg normalt med lydredsler hos Beardet Collie (jeg antar jeg blir halshugget om jeg tar feil :P ). Det er overraskende normalt at små selskapshund-raser er redd folk. Det kan se ut som at det er normalt med dårlig avreagering på storpuddel. Sånn om man skal pirke litt, liksom

Nja, spørs vell hva man legger i ordet selvfølgelig, men for min del så blir ikke en redd hund normalt oppegående bare fordi det er utbredt i rasen. Men jeg kan selvfølgelig da bytte ut ordet normal med en vanlig frisk hund (og med frisk så mener jeg da altså ikke bare sykdomsfri, men også mentalt frisk)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er heller ikke så glad i begrepet "familiehund", og jeg synes eiere som bruker begrepet "han er så snill, barna kan gjøre hva de vil med ham!" burde miste hunden på stedet.

Mitt inntrykk er at uttrykket "enkel familiehund" innebærer eiere med liten interesse, kunnskap og/eller tid for hund og hundehold. Ser slett ikke bort fra at jeg har min dose fordommer her, men jeg har lite sansen for familehund-konseptet.

Jeg ser faktisk ikke problemet med å ønske seg en enkel familiehund jeg? Å ønske seg en snill turkompis som liker å være sammen med familien, som ikke går på veggene om det blir rolige dager, og der hunden blir en fin hund nesten uansett hvor mange feil man begår.

At folk ikke gir hundene sine det dem trenger er ille uansett, men personlig tror jeg ikke det henger sammen med "familiehundkonseptet". De aller fleste som har hund i norge har "familiehunder", og de aller fleste hundene i norge har det faktisk godt :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er utsagnet "ungene kan gjøre hva de vil med bikkja" bare en måte å uttrykke at denne hunden er solid og bra mentalt. Jeg forutsetter at de fleste mennesker som har hund, greier å lære ungene sånn nogen lunde å oppføre seg - både ovenfor hunden og resten av verden. Men uhell skjer, og da kommer utrykket til sin rett.

Selv bruker jeg å si om mentalt bra hunder; "denne kan du spikre opp på veggen, så er den like blid". Det betyr selvsagt ikke at jeg spikrer opp noen hund på veggen. Men er en metafor for at bikkja tåler en trøkk, og er like glad og hyggelig uansett hva som skjer rundt den...

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser faktisk ikke problemet med å ønske seg en enkel familiehund jeg? Å ønske seg en snill turkompis som liker å være sammen med familien, som ikke går på veggene om det blir rolige dager, og der hunden blir en fin hund nesten uansett hvor mange feil man begår.

At folk ikke gir hundene sine det dem trenger er ille uansett, men personlig tror jeg ikke det henger sammen med "familiehundkonseptet". De aller fleste som har hund i norge har "familiehunder", og de aller fleste hundene i norge har det faktisk godt :)

Jeg synes det er problematisk når det innebærer at man ikke har kunnskap om hund, ikke er interessert i å skaffe seg kunnskap om hund, og helst ønsker seg en hund som krever så lite at man aller helst kunne skaffet seg en batterdrevet leke til barna.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er problematisk når det innebærer at man ikke har kunnskap om hund, ikke er interessert i å skaffe seg kunnskap om hund, og helst ønsker seg en hund som krever så lite at man aller helst kunne skaffet seg en batterdrevet leke til barna.

Ja?

Men dette henger ikke sammen med konseptet familiehund, det var hele poenget mitt. De aller fleste som kjøper seg hund gir den faktisk hva den trenger. Jeg syns heller ikke det er ille å skaffe seg en hund med lavt aktivitetsnivå, så lenge man gir den enkelte hunden hva den trenger.

Det du snakker om henger sammen med uansvarlige eiere, og slike eiere finner man over alt, og i alle kategorier.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja?

Men dette henger ikke sammen med konseptet familiehund, det var hele poenget mitt. De aller fleste som kjøper seg hund gir den faktisk hva den trenger. Jeg syns heller ikke det er ille å skaffe seg en hund med lavt aktivitetsnivå, så lenge man gir den enkelte hunden hva den trenger.

Det du snakker om henger sammen med uansvarlige eiere, og slike eiere finner man over alt, og i alle kategorier.

Jeg mistenker at det er større deler av de som ønsker en "familiehund" som ikke leser seg opp om kunnskap om hund, dessverre. Selv om de har kunnskap nok til å gi hunden det nødvendigste som god mat og mosjon, så tviler jeg fortsatt på at flertallet av foreldre kjenner til noe så detaljert som dempende signaler og passer på at barna respekterer hundens grenser. Mulig jeg er pessimist her, men det er min oppfatning og erfaring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...