Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er en familiehund?


Recommended Posts

Skrevet

Okay, jeg er åpenbart en grusom hundeeier, for jeg pleier ikke å bry meg noe større om at hundene mine bruker dempende signaler jeg.

  • Svar 74
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da burde jeg miste alle hundene mine, fordi barna mine kan virkelig gjøre -hva som helst- med hundene våre, og de vil akseptere det. Fordi jeg forventer det. Jeg forventer at samme hva som skjer som u

Så hyggelig av deg å si det. Dette ville egentlig blitt en liten snutt i AN, hvis jeg ikke hadde tatt OTen i en annen tråd ad-notam (heter det det?). Ja til hundeprat i egne tråder

For meg er utsagnet "ungene kan gjøre hva de vil med bikkja" bare en måte å uttrykke at denne hunden er solid og bra mentalt. Jeg forutsetter at de fleste mennesker som har hund, greier å lære ungene

Skrevet

Jeg mistenker at det er større deler av de som ønsker en "familiehund" som ikke leser seg opp om kunnskap om hund, dessverre. Selv om de har kunnskap nok til å gi hunden det nødvendigste som god mat og mosjon, så tviler jeg fortsatt på at flertallet av foreldre kjenner til noe så detaljert som dempende signaler og passer på at barna respekterer hundens grenser. Mulig jeg er pessimist her, men det er min oppfatning og erfaring.

Trenger virkelig en vanlig familiehund mer enn det å få være en del av familien, i tillegg til å få den maten og morsjonen den trenger? Når ble det egentlig så vanskelig å ha hund? :blink:

Mitt inntrykk er at de aller fleste familier faktisk lærer barna sine å omgås dyrene de har. Unntak finnes det alltid, selvsagt.

  • Like 2
Skrevet

Okay, jeg er åpenbart en grusom hundeeier, for jeg pleier ikke å bry meg noe større om at hundene mine bruker dempende signaler jeg.

If the shoe fits. ;)

Skrevet

If the shoe fits. ;)

Morsomt svar fra ei som stadig påpeker at det er et dårlig miljø her på sonen ;)

Hvordan bruker du din kunnskap om dempende signaler i praksis? Så kan vi kanskje diskutere sak, ikke person? :)

Skrevet

Nettopp.

Sånn i forhold til trådens start så ja, det eneste svaret jeg egentlig har er at labradorer er misforståtte hunder. Det står jo også på norsk retrieverklubbs hjemmesider om labradoren; "Labradoren er ikke nødvendigvis noen enkel hund å oppdra. Den er vilter og ofte svært krevende som valp og unghund. Mange har nok blitt overrasket over dens utømmelige energi og livlige vesen under oppveksten. De fleste ser på labradoren som en rolig og sindig hund - og det kan den absolutt bli, men det krever en konsekvent og god oppdragelse, i tillegg til fysisk og psykisk mosjon. Den blir sent voksen og kan virke sta, men når du først har fått en labrador til å jobbe med deg og ikke mot deg, da er det ingen grenser for hva du kan få den til å gjøre. Den har en enorm arbeidskapasitet som absolutt bør utnyttes." http://www.retrieverklubben.no/index.cfm?id=375847

Så ja nei, hva som er og ikke er en familiehund skal jeg ikke begi meg ut på. Men labradoren er utvilsomt en misforstått "perfekt familiehund" insofar majoriteten av familier i verden faktisk ikke er aktive familier med mye fritid og mye hundekunnskap.

Jeg synes det er utrolig flott at man er så åpen om dette på labradoren jeg! På curlysiden på facebook har vi gått mange, mange runder om hvordan curlyen skal beskrives på hjemmesiden. Siden jeg har hatt en såpass negativ opplevelse er jeg ganske preget, og negativt innstilt, men det er allikevel ikke måte på hvordan en del prater om rasen. Det males og males om hvor fantastisk den er, at den er den perfekte familiehund, osv. Det har stått på hjemmesiden at rasen kan være noe reservert, og det har vært mye hyl og skrik om å fjerne det for å ikke skremme nye kjøpere. Skjønner ikke hvorfor det virker som alle ønsker å fremstille sin rase som "den perfekte familiehund uten noen nykker" jeg. De fleste raser har svakheter og styrker, og selv en familiehund skal tåle en del og jobbes med for at den skal fungere.

Skrevet

Morsomt svar fra ei som stadig påpeker at det er et dårlig miljø her på sonen ;)

Hvordan bruker du din kunnskap om dempende signaler i praksis? Så kan vi kanskje diskutere sak, ikke person? :)

Du startet det med ditt forsøk på å latterliggjøre mine meninger med å leke morsom martyr ovenfor her. Og som jeg har skrevet i disse trådene om tonen her på sonen, så blir det til at man svarer i den tonen man får. Når noen svarer meg med hersketeknikk, så får de høre det. Det betyr ikke at jeg trives med en slik tone.

Når det gjelder dempende signaler, så følger jeg med på det når vi f.eks skal kose. Ozu hopper opp i sofaen for å få kos. Jeg koser og klør på ham så lenge han har munnen halvveis åpen og et avslappet ansiktsuttrykk, men stopper når jeg ser at han lukker munnen, snur hodet bort, slikker leppene osv. Når jeg da stopper kosen, så er det opp til ham om han dytter borti meg for mer kos eller om han hopper ned og er ferdig.

Guest Gråtass
Skrevet

Etter å ha holdt hundekurs i 2o år for "familiehund eierne", så er jeg forundret over hvor alle disse kunnskapsløse, ignorante hundeeierene befinner seg, for jeg har etter nærmere 2000 ekvipasjer, fortsatt til gode å treffe mer enn en håndfull.

Skrevet

Etter å ha holdt hundekurs i 2o år for "familiehund eierne", så er jeg forundret over hvor alle disse kunnskapsløse, ignorante hundeeierene befinner seg, for jeg har etter nærmere 2000 ekvipasjer, fortsatt til gode å treffe mer enn en håndfull.

Jeg ser ikke problemet. Er det vanskelig å akseptere at folk har ulike erfaringer?

Skrevet

Du startet det med ditt forsøk på å latterliggjøre mine meninger med å leke morsom martyr ovenfor her. Og som jeg har skrevet i disse trådene om tonen her på sonen, så blir det til at man svarer i den tonen man får. Når noen svarer meg med hersketeknikk, så får de høre det. Det betyr ikke at jeg trives med en slik tone.

Klart det blir en "slik tone" når alle som formulerer seg annerledes enn deg beskyldes for å drive med hersketeknikk - og du bør vel kanskje se litt på hvordan du beskriver de aller fleste hundeeiere før du beskylder meg for noe som helst. Jeg er ikke halvparten så nedlatende om den vanlige norske hundeeieren som du er. Det er faktisk litt latterlig med tanke på hvor opptatt du er av alle skal tørre å si noe her på sonen, hadde jeg vært fersk hundeeier, hadde ikke jeg ville diskutere noe med deg ihvertfall.

Når det gjelder dempende signaler, så følger jeg med på det når vi f.eks skal kose. Ozu hopper opp i sofaen for å få kos. Jeg koser og klør på ham så lenge han har munnen halvveis åpen og et avslappet ansiktsuttrykk, men stopper når jeg ser at han lukker munnen, snur hodet bort, slikker leppene osv. Når jeg da stopper kosen, så er det opp til ham om han dytter borti meg for mer kos eller om han hopper ned og er ferdig.

Vel, det er vel der vi er forskjellige da. Begge jentene her er ganske myke, de vil dempe av den enkle grunn at de er sånn. Jeg går ut fra at så lenge de sitter/ligger ved meg, så vil de ha kos, og når de er ferdig med å kose, så vil de flytte på seg. Ergo, det har ingen praktisk betydning her i huset, ihvertfall.

- Og siden du er opptatt av at vi skal forstå hverandres forskjellige erfaringsgrunnlag, så antar jeg at du ikke har problemer med at min erfaring er at dempende signaler gir eiere som overtolker og overleser sine hunder? :)

Skrevet

Jeg mistenker at det er større deler av de som ønsker en "familiehund" som ikke leser seg opp om kunnskap om hund, dessverre. Selv om de har kunnskap nok til å gi hunden det nødvendigste som god mat og mosjon, så tviler jeg fortsatt på at flertallet av foreldre kjenner til noe så detaljert som dempende signaler og passer på at barna respekterer hundens grenser. Mulig jeg er pessimist her, men det er min oppfatning og erfaring.

Vel selvom min mor ikke har så mye kunnskap om dempende signaler og alt mulig så har vi alltid satt grenser mtp barn og hundene og sagt at hundene skal ha dette og dette området fri, ja du kan sikkert se hunden viser mye tegn men altså, vi har klart å ta hensyn selvom ingen har "lest" hunden :P

Mange er dumme og lar ungen dra i hunden osv, men det betyr ikke at alle er det.

  • Like 3
Skrevet

Nei, det er slett ikke slik at alle som formulerer seg annerledes enn meg driver med hersketeknikk. Enten har du misforstått meg totalt, eller så overdriver du nå med vilje. Og jeg har ikke uttalt meg så mye om ferske hundeeiere, jeg har uttalt meg om de som faktisk ikke har kunnskap, basert på min erfaring. Vi kan vel alle ikke gjøre annet enn å uttale oss basert på egen erfaring?

Selvsagt har jeg ikke problemer med din erfaring, selv om det ser ut som om flere i tråden har problemer med min. :)

Edit: Brainfart

Guest Gråtass
Skrevet

Jeg ser ikke problemet. Er det vanskelig å akseptere at folk har ulike erfaringer?

Tja, det har vel litt med omfanget av erfaringene å gjøre også tenker jeg. Om jeg har sett 2000 hundeeiere og du har sett 5, så gir det en stor differanse statistisk sett.

Skrevet

Tja, det har vel litt med omfanget av erfaringene å gjøre også tenker jeg. Om jeg har sett 2000 hundeeiere og du har sett 5, så gir det en stor differanse statistisk sett.

Men nå vet ikke du hvor mange hundeeiere jeg har sett. :) Du ser de som er interesserte nok til å gå på kurs - jeg har kanskje sett de som ikke gjør det.

Skrevet

For meg er utsagnet "ungene kan gjøre hva de vil med bikkja" bare en måte å uttrykke at denne hunden er solid og bra mentalt. Jeg forutsetter at de fleste mennesker som har hund, greier å lære ungene sånn nogen lunde å oppføre seg - både ovenfor hunden og resten av verden. Men uhell skjer, og da kommer utrykket til sin rett.

Selv bruker jeg å si om mentalt bra hunder; "denne kan du spikre opp på veggen, så er den like blid". Det betyr selvsagt ikke at jeg spikrer opp noen hund på veggen. Men er en metafor for at bikkja tåler en trøkk, og er like glad og hyggelig uansett hva som skjer rundt den...

Woah woah woah…. Pass ordbruken her, sist jeg brukte slike metaforer fikk jeg jo høre at det var ekstremt at jeg kunne slenge bikkja veggimellom, når jeg beskrev den konfliktsky hunden min ;)

Forøvrig er jeg enig med Tabris i at erfaringer sitter hardt i.

Gråtass - du tror ikke du har en viss confirmation-bias i og med at hundeeiere som er oppegående nok til å melde seg på kurs faktisk er oppegående fra før av?

Skrevet

Etter å ha holdt hundekurs i 2o år for "familiehund eierne", så er jeg forundret over hvor alle disse kunnskapsløse, ignorante hundeeierene befinner seg, for jeg har etter nærmere 2000 ekvipasjer, fortsatt til gode å treffe mer enn en håndfull.

De som melder seg på kurs er kanskje hakket mer seriøse enn andre, da. Jeg har også sett utrolig mye rart i barnefamilier. Siste var i barselgruppen der en dame lo høyt og fortalte om hvordan babyen trente på å reise seg ved å dra i pelsen til hunden så den skrek og flekket tenner men var aaaltfor snill til å gjøre noe mer enn det, så det gikk fint..

  • Like 1
Skrevet

De som melder seg på kurs er kanskje hakket mer seriøse enn andre, da. Jeg har også sett utrolig mye rart i barnefamilier. Siste var i barselgruppen der en dame lo høyt og fortalte om hvordan babyen trente på å reise seg ved å dra i pelsen til hunden så den skrek og flekket tenner men var aaaltfor snill til å gjøre noe mer enn det, så det gikk fint..

Sweet mother of b5728b163d7a0e440180e467416d2c07.jpg

Skrevet

Høyreklikk og Lagre. :)

Når jeg høyreklikker, blir bildet stort og jeg må lagre hele siden. Får gjøre det, da.

Edit: Juhuuu :D

  • Like 1
Skrevet

Du må ta høyreklikk, og trykke på "save", liten knapp nede under bilde. Og så kommer bildet opp på en ny side, og da kan du høyreklikke og save på vanlig måte. Vet ikke hvorfor forumet gjør det på den måten, litt tungvindt :P

Skrevet

Vi pleier å si at storpuddelen er så grom at hun hadde latt folk pelle ut øynene på henne uten å mukke. Det betyr ikke at vi tillater det, men det betyr at vi vet at hun takler alle typer mennesker med glans og passer helt perfekt som en "familiehund" sånn som vi definerer det. Begge våre hunder er "familiehunder".

Skrevet

Jeg tror mange som ønsker seg en typisk "familiehund" (og jeg synes det er et greit begrep jeg, for min del er en god "familiehund" en relativt enkel, grei og stødig hund som ikke skal brukes til noe spesielt og få middels med aktivisering) hadde kommet bedre ut av det om de fikk en voksen omplasseringshund, og det er en grunn til at jeg anbefaler mine foreldre å evt se seg om etter en voksen hund fremfor valp nå når de skal ha ny hund.

(Red. for å si at jeg er klar over at det sikkert ikke florerer av snille, stødige voksne hunder til omplassering, men sånn i en ideell verden...;) )

Å ha valp er nå en ting, men har inntrykk av at en del rett og slett ikke tenker over at hunden ikke går fra valp til "ferdig" voksen, men at det er en (potensielt relativt slitsom) periode mellom der også. Og av til får jeg inntrykk av at noen nærmest tror at det å gå pent i bånd og generelt oppføre seg (impulskontroll, ikke hoppe på folk osv) er noe som kommer litt sånn av seg selv når hunden blir voksen, og at det å trene innkalling ikke er noen big deal. Det er jo en grunn til at det florerer av unghunder til omplassering på finn...

Skrekkeksempelet i nabolaget fra da jeg var yngre var familien til en venninne som fikk seg golden, for de var jo perfekte familiehunder, rolige hunder som krevde lite. Problemet var nettopp dette at hunden ikke gikk fra søt valp til ferdigtrent voksen av seg selv, og etter noen år som understimulert med et liv på vaskerommet eller i bånd i oppkjørselen fordi den var for vilter inne/skrapte opp gulvene/veltet/ødelagte ting/plaget besøkende ble den avlivet fordi den var "umulig".. De orket ikke gå så mye tur med den fordi den var stor og dro i båndet, og ikke kunne de slippe den løs fordi da stakk han. Planen var vel at de to største ungene skulle ta seg av en del av turingen hans, men de turde ikke gå med han alene fordi han var så stor og uoppdragen :(

Tror dessverre det finnes en god del sånne historier, har en venninne med lignende historie om en flat de hadde da hun var liten som var helt "umulig" og etterhvert ble avlivet, i voksen alder har hun innsett at han nok bare var understimulert og ikke hadde fått noen oppdragelse..

Men jeg har fått inntrykk av at det blir mer og mer vanlig å gå på kurs, også fordi de som bare skal ha "familiehund"? Vet jo ikke helt hvordan det var tidligere, men da jeg gikk valpekurs med min første for 17-18 år siden måtte vi "langt uti gokk" for å komme til kursholder, mens nå florerer det jo av hundeskoler. Og det er jo bra (at det er vanlig å gå på kurs, altså)!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...