Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpen går på bordet


Guest bikkje1
 Share

Recommended Posts

Ja..

Han er helt gal etter mat, så han hopper opp på bordet for å se om det er mat der. Det gjelder både stuebordet og kjøkkenbordet.. Det vi gjør nå er å si "gå ned", og gjør han det får han godbit. Gjør han det ikke dytter vi han ned.

Men han fortsetter å prøve. Hele tiden. Hva gjør vi galt, og hva kan vi evt. gjøre anderledes? Det går ikke at han skal drive å gå på bordet, jeg vil helst at han ikke skal røre det med labbene en gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tar frem sinnastemmen, det pleier å funke her. Jeg brøler ikke, men er enda litt strengere i stemmen enn ved vanlig streng/bestemt tone. Litt mer "kremt" i den om du skjønner :lol:

Da det en sjelden gang ikke funker tar jeg hunden bort/ut av rommet/time out, altså fjerner den lengre fra bordet enn bare å dytte ned.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For det første må du stoppe dyret FØR han hopper på bordet. Et strengt nei - kanskje understreket med å slå hånda i bordet? - når han TENKER på å hoppe opp. Og nei - du belønner ikke bikkja for å hoppe NED av bordet. Bordet skal ikke forbindes med noe som helst postivt.

.... også rydder man vekk alt som kan friste som står der, selvsagt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For det første må du stoppe dyret FØR han hopper på bordet. Et strengt nei - kanskje understreket med å slå hånda i bordet? - når han TENKER på å hoppe opp. Og nei - du belønner ikke bikkja for å hoppe NED av bordet. Bordet skal ikke forbindes med noe som helst postivt.

... også rydder man vekk alt som kan friste som står der, selvsagt.

Jeg gjør det de gangene jeg er der når han gjør det. Men når jeg gir godbit belønner jeg jo at han utførte kommandoen, ikke at han gikk på bordet?

Altså, det er vanskelig, når det bor 4 personer i en liten leilighet, hvor enkelte legger fra seg hele kjøleskapet på bordet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gjør det de gangene jeg er der når han gjør det. Men når jeg gir godbit belønner jeg jo at han utførte kommandoen, ikke at han gikk på bordet?

Men for å kunne få kommandoen for å gå ned av bordet, så må han opp på bordet. Dermed belønner du at han går på bordet, med å gi han belønningen for å gå ned fra bordet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men for å kunne få kommandoen for å gå ned av bordet, så må han opp på bordet. Dermed belønner du at han går på bordet, med å gi han belønningen for å gå ned fra bordet.

Okai, da har jeg blitt feilinformert, men da vet jeg jo i hvert fall at jeg ikke skal gjøre det noe mer. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis deler av problemet er at du ikke er tilstede når han gjør det, så ville jeg lagt ut "feller" når du er hjemme. På den måten kan dere øve på å stoppe ham FØR han har kommet opp/er på vei opp. Jeg har aldri vært redd for å gi klare beskjeder når ting ikke er lov, det holder sannsynligvis ikke med et kremt..

Jeg skjønner forøvrig tankegangen din når det gjelder å belønne at valpen går ned, men som Raksha sier så blir det feil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

når pi tenker på det BRØLER jeg,og ja jeg brøler. Bordet er OFF LIMIT, og tar jeg hun på fersken blir jeg streng og sur og spør hva hun driver med og da spretter hun av og kravler ned. men jeg gikk hardt inn de første gangene og nå kan jeg bare se på hun om hun tenker på det :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er det valpen liker med å gå på bord og benker da? Om det er jakt etter mat, ting å rive i stykker eller spise på - da gjelder det å ha det ryddet der til enhver tid hvor du ikke har kontroll. Hvis det aldri er noe å finne der, da vil jo atferden avta av seg selv. Hvis du vil legge til klar beskjed, så gjør du det også. Hvis valpen liker å ligge i høyden, da må du fjerne muligheten for valpen å gjøre det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for svar! :)

Hva er det valpen liker med å gå på bord og benker da? Om det er jakt etter mat, ting å rive i stykker eller spise på - da gjelder det å ha det ryddet der til enhver tid hvor du ikke har kontroll. Hvis det aldri er noe å finne der, da vil jo atferden avta av seg selv. Hvis du vil legge til klar beskjed, så gjør du det også. Hvis valpen liker å ligge i høyden, da må du fjerne muligheten for valpen å gjøre det.

Han jakter etter mat og andre ting som kan spises på. Det er praktisk talt umulig å rydde hele bordet.. :|

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser an hunden jeg har mellom hendene, og handler deretter. Jeg har hatt hunder jeg bare har ledd av og bedt de gå ned igjen uten noe mer dill og de har aldri gjort det igjen, og jeg har hatt hunder jeg har brølt til og nærmest kastet de ned igjen, og de har forsøkt 5 min senere igjen :shocked:

Bord og kjøkkenbenk er FORBUDT. punktum. Og må jeg gå "hardt" til verks for å stoppe de fra å drive med slikt så gjør jeg det. Aldri voldelig selvsagt, men de som trenger å høre det i store bokstaver får det. Noe belønning får de absolutt ikke for å gå ned.

også får de som bor i huset lære seg å rydde etter seg, ellers så havner det på gulvet ;)

Heldigvis har jeg 6 hunder som ikke rører noe på bordet/ kjøkkenbenk :wub:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Simba "tar igjen", så vi står og bjeffer til hverandre mens jeg roper at han skal gå ned. Bokstavelig talt. :sweat:

Hehe, Simba har muligens misforstått noe her :lol: Da hadde jeg nok gått bort og satt den lille, rampete kroppen ned på gulvet, visst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Keiron har nylig lært å komme opp i sofa, som jeg ikke er veldig begeistra for, med mindre jeg inviterer han opp..

Så en dag var det veldig stille, jeg snur meg mot sofaen for å si "ned" men ingen hund i sofaen, så ser jeg han, midt på bordet! Jeg så jo at han hadde ikke tenkt at jeg skulle catche han i det. Men jeg brølte til han og da var han kjapp ned derfra.

Han har ikke vært der siden. Håper dere finner ut av det snart :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Simba "tar igjen", så vi står og bjeffer til hverandre mens jeg roper at han skal gå ned. Bokstavelig talt. :sweat:

Hvis det ikke fungerer å rope på avstand til han så må du gå bort og ta han ned fra bordet, han skal ikke få lov til å kjefte tilbake på deg, hadde Chicka gjort det her så hadde det blitt månelyst, det hadde jeg IKKE tålt :sint_01:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Streng om du ser han tenker på det - når han først står der så ville jeg bare grabba tak i kjøteren UTEN ett ord, ikke si noe, ikke snakk - bare grabb tak i han, tau han (eller løft) han ned fra bordet og sett han rett i timeout - dvs. steng han UTE fra det gode selskap.

La valpen være utstengt til han er rolig, er han rolig så lar du han være i noe få minutter før du slipper han inn igjen.

Ingen oppmerksomhet, ingen snakking til valpen osv. - og ingen ros og godbit når timeout er ferdig, da slipper du han bare inn igjen og fortsett som vanlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sliter med det samme her, gitt :P Har heldigvis så høyt kjøkkenbord (med barkrakker, liksom) så valpen når ikke opp dit. Han har satt forbeina oppetter kjøkkenbenken noen ganger, da sier vi strengt "nei" og dytter han ned enten med foten eller armen/hånda. Tror det har skjedd 2-3 ganger, så dét kan jo egentlig ikke kalles noe problem.

Stuebordet, derimot... Det er jo i perfekt valpehøyde, og ALT som ligger på stuebordet er spennende. Særlig om det er mat der. Jeg vil kunne ha en skål potetgull på bordet en kveld uten å måtte ha falkeblikk på Lille Hvithai, og jeg vil kunne gå på do uten å komme tilbake til veltet skål og bikkje som koser seg med superchips paprika...

Jeg er ærlig talt litt rådløs selv, for det jeg gjør ser ikke ut til å funke. Hver gang han blir "lang i snuta" ser jeg hardt på han, kremter eller sier "eeey" i en lav, seriøs tone. Noen ganger funker det, andre ganger driter han i det og legger forbeina på. Han har riktignok aldri stått oppå bordet. Når han er oppå med forbeina gjør jeg omtrent som AnetteH, jeg brøler (lurer på hva naboene tror :P) og slenger ut en arm for å dytte han ned. Dog er jeg ikke like flink til å beregne hvor jeg må plassere armen hver gang (jeg har dårlig dybdesyn) så noen ganger kommer det brøl pluss et dask på siden av brystkassen hans. Da reagerer han ikke en gang. I går ble jeg lynforbanna, brølte, hoppet opp av sofaen, trampet i gulvet og tok tak i skinnet og lafsa han vekk. Han har ikke prøvd seg på bordet så langt i dag...

Om noen har en metode som fungerer som ikke går ut på at jeg må rope til bikkja mi og ta fysisk tak i han, vil jeg gjerne høre den!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...