Gå til innhold
Hundesonen.no

Unghund snart 6 måneder hater regn


Nemz
 Share

Recommended Posts

Hva gjør man da unghunden hater regn??

Nå har det seg sånn at jeg elsker all slags vær og liker å være ute. Men min lille gutt hater regnet. Han vil ikke leke ute eller går tur ute. Jeg har til nå hatt han ute allikevel. Han er jo liten så jeg har tatt han under armen å gått ett langt stykke. Men han nekter å gå noe annet sted enn hjem. Dra han etter meg går ikke. Han uler som besatt og flytter seg ikke en cm. Så da må jeg i så fall dra han bortover bakken. Mens han da ligger på bakken. Å det er ikke bra. Jeg har med godbiter og leker. Prøvd og ha han løs i skogen i regnet (han elsker å løpe fritt). Da bare står han å skjelver og uler. Ute i hagen pleier vi å leke mye, men i regnet er det som på tur. Uling og sjelving. Jeg har kjøpt regndekken. Hjelper ikke. Nå har jeg for en stund siden kjøpt potesokker. Hjelper ikke. Jeg vet jo at hans rase fryser, men med regndekken og potesokkerburde han vel ikke det??

Håper på gode svar. Vil jo kunne ha han med i all slags vær ut. Burde jeg vente en stund med tur i regn? Så han får en pause. Har jo aldri vært borte i en hund med "regn problemer" før.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest bikkje1

Sånn her:

730594_10202335546246920_276726539_n.jpg

Neida, men må dere absolutt gå langt når det regner? Du kan jo heller spare de lange turene til dager hvor det regner.. Eller så ville jeg hatt bikkja i langline/langt flexi-bånd, og bare gått. Så får den følge etter hvis den gidder, eller så får den være igjen alene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trenger ikke være liten selskapshund med tynn pels for å mislike regn :- ) Jeg har en rase med mye og tjukk pels, men den ene av mine to hunder hater regn, hun også. Åpner jeg døra og tilbyr henne en tur ut i hagen bare for å tisse, så stikker hun hodet forsiktig ut, oppdager regnet, og bråsnur og løper inn i stua igjen. Litt duknakket uttrykk har hun da, som om hun spør "Du har vel ikke tenkt å TVINGE meg ut der?" Hun kan holde seg hele forbanna dagen, nekter å tisse, hvis det regner. Hun må ha en sinnsyk fest-blære! :- ) En dag tisset hun fort om morgenen i seks-tiden, og så nektet hun og gå ut og tisse mer før 13 (!) timer senere, i 19-tiden på kvelden! Bare pga det regnet hele dagen. Ny rekord. Jeg forsøkte å slepe henne ut, men hun bare snur og piler inn igjen. Hun har også problemer med å finne en plass å tisse når alt er vått av regnet, liker liksom ikke å få det våte gresset opp i stumpen, ser det ut til.

Snodig hund! :-)

Den andre hunden min, samme rase, bryr seg null og niks om regnet. Han er like happy uansett, heldigvis :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt værhund, og det var ikke bare regn som var pyton...

Personlig, så hadde jeg tatt på hunden sele og bare gått, leeeenge. Om den vil dras med på rygg, javel, den blir ikke mindre våt av det :P Men det hadde også blitt jubalong med lek og de besteste godbitene idet den gikk frivillig på egne ben :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Whippeten min hatet regn og snø da hun var valp. Nå bryr hun seg ikke spesielt mye om regn, og hun ble helt vill i dag da det kom litt snø. Så det kan bedre seg med alderen også. :)

Jeg har en dvergpinscher med festblære, som gjerne holder seg 16-17 timer om det pøsregner. Tar jeg henne ut, så kan hun finne på å "latetisse", så jeg må faktisk snu henne og sjekke at hun har tisset på ekte før vi går inn... :sleep:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar alle sammen. Da blir det vel kjøp av tykkere regntøy med fleece da. Dra han etter meg vil jeg ikke. Det ser så brutalt ut. Å blir jo vondt. Går ikke det så får jeg vel gå tur alene da det regner da ;) Får håpe det bedrer seg da han blir større. Kjekt å høre at det finnes fler hunder som ikke liker regn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar alle sammen. Da blir det vel kjøp av tykkere regntøy med fleece da. Dra han etter meg vil jeg ikke. Det ser så brutalt ut. Å blir jo vondt. Går ikke det så får jeg vel gå tur alene da det regner da ;) Får håpe det bedrer seg da han blir større. Kjekt å høre at det finnes fler hunder som ikke liker regn.

Hvorfor bryr du deg om det SER brutalt ut? Det er ikke brutalt så lenge du går i normalt tempo, for hunden har faktisk valget om å gå selv istedenfor å legge seg ned. Da kan man like gjerne si at det er brutalt å bruke stoppemetoden når man lærer hunden å gå pent i bånd, for man stopper jo og holder den igjen når den trekker i båndet. Hva er forskjellen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Frøkena her er 7 år har ikke blitt bedre med årene med tanke på regn nei. Har regndekken også. Er vi på tur og det starter regne skikkelig løper hun bort til nærmeste busk/ tre og setter seg inntil så får ly av regnet mens hun sender meg de drepende blikkene :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"lille" setter'n vår (som ikke er så liten lengre, men bare 7 mnd) hadde en periode i 5 mnd alderen da vann og regn var fysj, var sånn at du måtte dra han ut for at han skulle få gjort sitt, før han løp inn igjen. Men det gikk over etter noen uker. Når mørket kom var det plutselig veldig skummelt, men nå har det også gått over, heldigvis! Ellers en lite redd valp, som tar de fleste utfordringer på strak arm :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...