Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg er veldig avstandsforelsket i siamesere og orientalsk korthår, det er nydelige katter :ahappy: Er det noen som kan fortelle litt om gemyttet på disse? Jeg har hørt at de kan være litt vel krevende, aktive og selskapssyke, men så er det liksom hva er krevende, aktiv og selskapssyk?

Siameser er liksom katteverdens svar på hund :) De er pratsomme og selskapssyke :ahappy: De vil helst være i samme rom. Jeg drømmer om en siameser en vakker dag!

  • Like 1
  • Svar 127
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg tror forresten at jeg følger deg på Instagram.. Tigris er skikkelig fin, og datteren Gabriella er også vakker Lille Gabriella ca 13 uker gammel på bildet.

Maine Coon Har et lite oppdrett. Registrert i to forskjellige forbund (FIFé og TICA), sitter som leder i den norske raseklubben, hatt to kull, hovedfokus på å kombinere kjente showlinjer med mer uk

Vi har en herlig bengalpus ved navn Zelda. Vi har henne på helfòr, så etterhvert blir det små Zeldakopier å oppdrive.

Posted Images

Skrevet

Siameser er liksom katteverdens svar på hund :) De er pratsomme og selskapssyke :ahappy: De vil helst være i samme rom.

Akkurat det gjelder ganske mange raser. Det sies akkurat det samme om maine coon og, "kattens svar på hund". Men en hund kan være så mangt. Orientaler-rasene er kanskje mer kattens svar på bc, mens maine coon er mer labrador.

Forskjellen, slik jeg har oppfattet det, ligger mer i hva de KREVER. En maine coon er stort sett fornøyd med å bare få være med, mens en siameser/orientaler er nok noen hakk mer intelligent, og krever å få brukt seg mer. De krever mer fysisk aktivisering for å bli tilfreds, og også gjerne mental. Og det er MYE lyd i dem. Det er generelt mye katt. For at de skal være fornøyde bør de være flere enn én (det gjelder egentlig alle katter syns jeg, men noen mer kritisk enn andre), bør ha nok klatre- og lekemuligheter til å stimulere seg selv, i tillegg til litt ekstra-aktivisering fra eiernes side. Det er ingen umulighet å ha en slik katt, men man skal trives med det. Jeg tror personlig jeg ville blitt litt smågal av det :P

Et youtubeklipp for å illustrere pratekattunge. De er nå veldig søte og sjarmerende da :wub:

http://www.youtube.com/watch?v=BkPtO7nAlpA

  • Like 1
Skrevet

Men jeg liker intelligente, oppmerksomme, oppfinnsomme hunder, da bør jo intelligente, oppmerksomme, oppfinnsomme katter også være noe for meg? :D

Når de burde være flere enn 1, så holder det kanskje ikke at de bor med hunder? Det bør være flere enn 1 katt?

Skrevet

Jeg elsker egentlig alle typer katter, slanke og bollete, krøllete, glatthårede eller nakne :wub: , men kommer ikke til å ha langhårspus tror jeg, selvom sambo drømmer om Maine Coon.

Prinsessen min er en orientaler/burmesermix som jeg er mer glad i enn det meste annet. Veldig orientalerpreg på henne i personlighet og ikke minst lyd ;)

207150_10150510343065381_2712160_n.jpg

froya.jpg

Litt etter vi fikk Frøya for fem år siden var vi også i Sverige og hentet vår første Selkirk Rex. En skikkelig herlig krøllete krembolle med navn Bernard.

DSC_0752.jpg

120409-1.jpg

Han og Frøya hang sammen som erteris.

2109092.jpg

3107091.jpg

Han stakk dessverre ut en kveld og ble påkjørt og døde før han ble 3 år..

For halvannet år siden overtok vi en voksen Selkirk Rex med navn Leroy. En ganske annen type enn Bernard, men like fullt en herlig krøllepus.

16799_10152431296560381_683947869_n.jpg

Dessverre ville ikke skjebnen det annerledes enn at vi også mistet han altfor tidlig :no: I sommer fant jeg han død på sofaen, sovnet inn bare 6 år gammel.. Kjenner jeg blir rimelig emosjonell av å se på gamle bilder, savner dem veldig..

Frøya er ikke overbegeistret for andre katter, så derfor blir det hund i stedet for ny katt denne gangen. Får vi oss noengang et hus og god plass blir det absolutt flere pusekatter!

  • Like 1
Skrevet (endret)

Men jeg liker intelligente, oppmerksomme, oppfinnsomme hunder, da bør jo intelligente, oppmerksomme, oppfinnsomme katter også være noe for meg? :D

Når de burde være flere enn 1, så holder det kanskje ikke at de bor med hunder? Det bør være flere enn 1 katt?

Jeg syns det bør være flere katter. De har et eget språk og en hund eller menneske vil aldri kunne erstatte plassen til en annen katt. Unntak finnes selvfølgelig. Men det betyr ikke at man må ha to av samme rase. En huskatt kan være mer enn bra nok om man ikke vil/kan ta seg råd til flere rasekatter, men man ser tydelig på katter som har vokst opp sammen, at de har utrolig stort utbytte av hverandre :)

Edit: legger ved noen bilder av kattene mine for å illustrere :wub:

1209122_10202457751151447_300329259_n.jp

1378283_10202457772551982_1355123019_n.j

1383323_10202457836193573_2016384518_n.j

Endret av Puttiva
  • Like 2
Skrevet

Men jeg liker intelligente, oppmerksomme, oppfinnsomme hunder, da bør jo intelligente, oppmerksomme, oppfinnsomme katter også være noe for meg? :D

Når de burde være flere enn 1, så holder det kanskje ikke at de bor med hunder? Det bør være flere enn 1 katt?

Hva synes du om lyd da? Orientalere er katter som prater med deg om du ser på de, eller snakker til de, og kan være rimelig høylydte dersom de ikke får viljen sin :) Og er du så slem at du sier "nei" til pus får du garantert kjeft tilbake :P

Hunder erstatter ikke andre katter. Spesielt om du skal ha innekatt bør du ha to. Ser på min egen frøken etter at hun ble alene for snart ett år siden. Hun er mye mer krevende nå, enn da hun hadde Max å øse all oppmerksomhet på. Hundene er bare ikke gode nok :)

Skrevet

Edit: legger ved noen bilder av kattene mine for å illustrere :wub:

1209122_10202457751151447_300329259_n.jp

Den i midten lignet noe helt vanvittig på den ene av min mor sine katter :wub: Hun har også en som er "orange" og en som er svar og hvit :icon_redface:

du har veldig fine katter :wub:

Guest Belgerpia
Skrevet

Maine Coon - forever

Jeg har hatt katt i hele mitt liv, inntil for snart 6 år siden - perser, huskatter og MAINE COON. Balou er den herligste katten jeg har hatt - for en figur han var. Stor, blå og skikkelig laidback. ELSK

Skrevet

Hva synes du om lyd da? Orientalere er katter som prater med deg om du ser på de, eller snakker til de, og kan være rimelig høylydte dersom de ikke får viljen sin :) Og er du så slem at du sier "nei" til pus får du garantert kjeft tilbake :P

Hunder erstatter ikke andre katter. Spesielt om du skal ha innekatt bør du ha to. Ser på min egen frøken etter at hun ble alene for snart ett år siden. Hun er mye mer krevende nå, enn da hun hadde Max å øse all oppmerksomhet på. Hundene er bare ikke gode nok :)

Vel, Marikatten er en skravlekatt, selv om hun ikke direkte mjauer så mye, så "knirker" og prater hun, og jeg syns det er både koselig og morsomt. Men Marikatten er huskatt, jeg veit ikke hvordan orientalerene er i forhold til henne. Om jeg vil synes at de er masete, f.eks. Jeg tror ikke det, fordi jeg liker jo hunder som kan oppfattes som masete, men jeg har ingen erfaring med orientalere, så jeg veit rett og slett ikke :)

Ikke misforstå, jeg liker katter fordi de er katter, så jeg vil ikke ha katt som er hund, men med tanke på at jeg har sansen for førerorienterte og selskapssyke hunder, så ser jeg jo for meg at jeg hadde syns det var ålreit med en katt også.

En ting jeg har tenkt litt på, er om det er mulig å få katter som kan være med rundt sånn som hunder. Ikke sant, da jeg var liten så var mamma og pappa campingvogn-entusiaster, så vi farta mye rundt med campingvogn, de var med i en campingvogn-klubb og sånne ting. Jeg husker at en av de andre i den klubben hadde et par persere de pleide å ha med seg, de gikk i sele og bånd når de ikke var lukket inne. Hvor sannsynlig er det at man kan få en katt til å trives med et sånt liv? "Må" det være perser? For de så jo ut til å trives.. Nå har ikke jeg campingvogn (enda :P ), men det hender jeg reiser bort over helgen f.eks, og det hadde vært veldig praktisk å kunne ta med seg kattene :lol: Men det er jo en forutsetning at de vil trives med det, ikke sant? Med hunder så er det jo veldig enkelt, de er hjemme der jeg er hjemme, liksom. Kan katter leve et sånt liv?

Skrevet

En ting jeg har tenkt litt på, er om det er mulig å få katter som kan være med rundt sånn som hunder. Ikke sant, da jeg var liten så var mamma og pappa campingvogn-entusiaster, så vi farta mye rundt med campingvogn, de var med i en campingvogn-klubb og sånne ting. Jeg husker at en av de andre i den klubben hadde et par persere de pleide å ha med seg, de gikk i sele og bånd når de ikke var lukket inne. Hvor sannsynlig er det at man kan få en katt til å trives med et sånt liv? "Må" det være perser? For de så jo ut til å trives.. Nå har ikke jeg campingvogn (enda :P ), men det hender jeg reiser bort over helgen f.eks, og det hadde vært veldig praktisk å kunne ta med seg kattene :lol: Men det er jo en forutsetning at de vil trives med det, ikke sant? Med hunder så er det jo veldig enkelt, de er hjemme der jeg er hjemme, liksom. Kan katter leve et sånt liv?

Absolutt :) Katter, som hunder, tilpasser seg det livet dem er vant med. Bare sjeldent noen tar seg bryet å sosialiserer og miljøtrener katter på samme linje som hunder ;)

Har hatt katter i begge ender av skalaen og selvom jeg liker den rolige og stille britte-typen, så er det noe spesielt med orientalere ❤️ Min (som jeg la ut bilder av på forrige siden) er blanding, men helt klart mest orientaler som slår ut der :)

Skrevet

Til en viss grad, men krever nok mer tilvenning enn en hund. Alle katter kan lære å gå i bånd, men man må begynne treningen tidlig. Hvor stort utbytte de får av det er nok individuelt. Jeg har en som hadde digget et slikt liv (hun er av den krevende typen), og en som sannsynligvis hadde syntes det var noe herk (hun er av den laidbacke typen). Den første katten min levde et slik liv de første par årene sine. Hun gikk stort sett løst, men så ut til å elske et slikt aktivt liv.

Skrevet

Vel, Marikatten er en skravlekatt, selv om hun ikke direkte mjauer så mye, så "knirker" og prater hun, og jeg syns det er både koselig og morsomt. Men Marikatten er huskatt, jeg veit ikke hvordan orientalerene er i forhold til henne. Om jeg vil synes at de er masete, f.eks. Jeg tror ikke det, fordi jeg liker jo hunder som kan oppfattes som masete, men jeg har ingen erfaring med orientalere, så jeg veit rett og slett ikke :)

Ikke misforstå, jeg liker katter fordi de er katter, så jeg vil ikke ha katt som er hund, men med tanke på at jeg har sansen for førerorienterte og selskapssyke hunder, så ser jeg jo for meg at jeg hadde syns det var ålreit med en katt også.

En ting jeg har tenkt litt på, er om det er mulig å få katter som kan være med rundt sånn som hunder. Ikke sant, da jeg var liten så var mamma og pappa campingvogn-entusiaster, så vi farta mye rundt med campingvogn, de var med i en campingvogn-klubb og sånne ting. Jeg husker at en av de andre i den klubben hadde et par persere de pleide å ha med seg, de gikk i sele og bånd når de ikke var lukket inne. Hvor sannsynlig er det at man kan få en katt til å trives med et sånt liv? "Må" det være perser? For de så jo ut til å trives.. Nå har ikke jeg campingvogn (enda :P ), men det hender jeg reiser bort over helgen f.eks, og det hadde vært veldig praktisk å kunne ta med seg kattene :lol: Men det er jo en forutsetning at de vil trives med det, ikke sant? Med hunder så er det jo veldig enkelt, de er hjemme der jeg er hjemme, liksom. Kan katter leve et sånt liv?

Lyden er litt mer gjennomtrengende på en orientaler enn huskatt. De har litt mer volum på en måte :) Du kan evnt sett om du får besøkt en oppdretter? Ellers synes eg mange av de er litt klengete, skal ligge inntil deg i sofaen, og henger på deg som en "apekatt" når du bærer de.

Mine katter har alltid vert med rundt omkring. Så lenge du begynner tidlig med sele burde det være ok. Min orientalermix synes riktignok at seler er fandens oppfinnelse, mens huskatten syntes det var storveies å få på sele.

Skrevet

Jeg er egentlig ikke noe kattemenneske, men må ærlig innrømme jeg har fått øynene opp litt for katter, ikke helt bra egentlig :lol: Eller, har hatt katt så lenge jeg kan huske, og katten jeg vokste opp med lever enda (bare hos min mor hvor hun trives best), men har aldri vært noe stor kattefan da, for å si det slik. Ble glad i en ene ungkatta vi over tok, men dessverre ble hun påkjørt veldig ung :no:Vi har en 18 år gammel katt nå, som vi overtok i fjor (tidligere eiere ville egentlig avlive han, enda han var helt frisk), og som jeg er blitt veldig glad i, men ikke på samme måte liksom som pusen hos min mor, hehe. Timmy (som han heter) og samboer har funnet tonen da (han er kattemenneske) så Timmy trives her selv om han ikke er så begeistret for hunder! :P

Sånn ellers har jeg snust litt på rasekatter. Så langt har vi bare hatt blandingskatter, og jeg kunne gjerne tenkt meg en rasekatt egentlig! Jeg har lite peil på gemyttene til de forskjellige kattene, har lest litt men ja, ikke så mye. Så de favorittene jeg har er liksom i hovedsak basert på utseende for å si det slik :lol: Men jeg vil selvsagt gå dypere inn i rasene den gangen den blir aktuelt å anskaffe en rasekatt, noe som ikke er nå dessverre.

Så ja, de som er favorittkattene mine blant de få rasene jeg kjenner er da:

- Savannah
- Bengal
- Maine coon
- Sphynx
- Ragdoll
- Norsk Skogkatt

Også etter å ha skumlest igjennom tråden her og oppdaget det som het Toyger, ble jeg helt fasinert og betatt, så tror den også havnet å favorittlisten min :innocent:

  • Like 1
Skrevet

Av de rasene der havner nok bengal, savannah og toyger litt i samme kategori. Aktive, og tildels krevende hybridkatter. Toyger og savannah kan være vanskeligere å få tak i, fordi det er så få av dem i landet. Såvidt jeg vet er det en eller to savannahoppdrettere og ingen toygeroppdrettere i landet (hvis ikke det har skjedd noen store endringer i det siste). Sphynxen er og ganske aktiv, men skiller seg litt ut mtp stell og hold fordi de ikke har særlig med pels og derfor krever litt ekstra på andre områder igjen. Maine coon og norsk skogkatt er nok ganske like i stell og krevenhet, sosiale, men ikke overaktive raser. Ragdollen kommer nok nederst på lista som den roligste av dem alle. Pelsstellmessig er de tre siste er ganske like. Skal være lettstelte enkle katter, men unntak finnes.

Skrevet

Oi,bengal katt så spesielt og kult ut.

Litt synd jeg er allergisk mot katt egentlig :P

Bengalkatt skal visst være allergivennlig, oppdretteren til denne katten har visst også mulighet for å "låne ut" puser slik at man får prøvd :)

Skrevet

@Puttiva Takk for flott info! :) Jeg er spesielt fascinert av Savannah'en! Vet det ikke er så mange oppdrettere av den, men en vet jeg om, fordi den ligger i samme fylke som meg faktisk en times kjøring unna her hvor jeg bor! Jeg liker litt krevende dyr jeg da, men som sagt er det aboslutt ikke noe plan om å anskaffe seg rasekatt enda - selv om det er veeeeeldig fristendes! :P

Skrevet

Besøk oppdretter, det gir et mye bedre inntrykk av rasen enn hva ord kan forklare :) Savannah er flotte katter, og om jeg skal ha noe annet enn maine coon, så er de absolutt en mulig kandidat. Gøy med noe litt sjeldent og!

  • 2 weeks later...
Guest Michellus
Skrevet

Jeg drømmer om en selkirk rex

131041368.jpg

og en ragdoll

401px-Flame_point_Ragdoll.jpg

og en cornish rex

450px-White_Cornish_Rex.jpg

og en devon rex

Devon_Rex_male.jpg

og en bengal

161First.jpg

Jah.. Jeg vil ha pusekatt :aww:

  • 4 months later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...