Gå til innhold
Hundesonen.no

Rasekatt entusiaster


Chako
 Share

Recommended Posts

Jeg har en forkjærlighet for spisse hodeformer, slik som skogkatten og siameser og orientaler. Perser og britisk korthår, ja.... Skal ikke tråkke på noen tær, men kommer nok aldri til å ha en sånn :P

Altså, jeg er ikke uenig i at Britisk Korthår har kort snute, det har jeg syntes selv og jeg synes katta puster passelig tungt. Men hvordan man man nevne perser og britisk korthår i samme setning?! O_O

Vår britiske:

552606a68ff011e2ab6722000a9e087c_7.jpg

229406d664d311e2ada322000a1fbcdb_7.jpg

Perser:

img_44f0a0b67b092.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 127
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg tror forresten at jeg følger deg på Instagram.. Tigris er skikkelig fin, og datteren Gabriella er også vakker Lille Gabriella ca 13 uker gammel på bildet.

Maine Coon Har et lite oppdrett. Registrert i to forskjellige forbund (FIFé og TICA), sitter som leder i den norske raseklubben, hatt to kull, hovedfokus på å kombinere kjente showlinjer med mer uk

Vi har en herlig bengalpus ved navn Zelda. Vi har henne på helfòr, så etterhvert blir det små Zeldakopier å oppdrive.

Posted Images

Jeg sier jo ikke at de har helt lik hodeform, men de er i helt andre enden av skalaen i forhold til de lengre/smalere/spissere som feks skogkatt og siameser. Skogkatten og siameseren har ikke helt lik hodeform de heller, men de representerer raser med et spissere/smalere/lengre uttrykk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh jeg har hatt katt nesten hele livet, måtte avlie Baghera gutt februar 2011 :(. Han var en gatemix. Skal jeg ha katt igjen, så skal jeg ha rsekatt! For jeg vil prøve katteutstilling :D! Det kjipe er jo at jeg er så himla allergisk mot katter, så noen katt blir det ikke før vi har fått flyttet til et større sted. Hadde nok vært enda mer entusiastisk om jeg hadde hatt katt selv nå!

Jeg har litt rar smak når det kommer til katte raser tror jeg, og jeg har jo noen favoritter :)

Orientalsk Korthår

Max-utst01.jpg

Utrolig råe katter, bare digger utseendet dems! Store, kraftige, men elegante!

Siameser

sia.jpg

Vakre og elegante, skravelte og intelligente!

Cronish Rex

Cornish-Rex-Cat.jpg

Kulere krøllekatt finnes ikke :)

Sphynx

mexican-sphynx-cat.jpg

Så stygge at de er fine!! Synes de er utrolig spesielle og facinerende!

Sibirkatt

sib.jpg

Eneste langhårs rasen jeg liker .

Tanta til samboeren min driver med oppdrett av Norsk Skogkatt og Maine Coon. Akkuratt nå har de et kull på 2 hanner som er 2 uker gamle. Gleder meg til å ta turen for å nusse på de :)!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Drømmekattene er Sphynx, Devon Rex, og så er jeg veldig glad i Siameser og Orientalsk Korthår. Men er så allergisk, og tør ikke ta sjansen på at allergien vil holde seg på samme nivå dessverre :(

Syns også bengaler er veldig fine, og vi har lest litt om at de ikke er så avhengige av menneskene sine. Derfor har vi lekt litt med tanken på å bygge uteplass, med inngang til et rom i huset, til en "flokk" bengalkatter. Men da må vi først kjøpe hus :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Wow! Hun var virkelig vakker!

Tusen takk. Hun har en helt spesiell plass i hjertet mitt. Og alle som ble kjent med denne katten, ble utrolig glad i henne. 3 1/2 år siden hun døde nå, og jeg blir fremdeles på gråten av å snakke om henne. Hun hadde en personlighet som ikke kan forklares med ord. Hun var virkelig helt spesiell. Og utseendet hennes representerer veldig mye av det jeg syns er så flott med denne rasen; det robuste og ville kombinert med det majestetiske og selvsikre. Akkurat slik rasen skal være :wub: Klart, hun er ikke perfekt i utseende i følge rasestandarden, hvem er vel det, men hva gjør vel det for noe, når hun tross alt ser ut som hun gjør, og har en godhet i seg som kan smelte gråstein om til diamanter.

For en vakker katt!

Jeg sitter å griner meg til katt om dagen, og tror gubben er på gli :P Har veldig lyst på Norsk Skogkatt, men er i tvil om den vil trives noe særlig som innekatt. Bor i ett område med mye trafikk og det er alt en del katter her. Hva vil folk anbefale om jeg går for en rasekatt? Altså innekatt, men som kan være med på hytta å være litt ute der. Litt pelsstell kan jeg tåle. Helst en stor rase, men kan da kose med en liten en å vi. Ikke kort snute!

Tusen takk!

Rasekatter er ofte lettere å få til å være innekatter enn huskatter, fordi de er litt mer "tukla med", og mindre "ville". Det vil nok ikke være noe problem å holde en skogkatt som innekatt, bare de er vant med det fra de er små :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For en vakker katt!

Jeg sitter å griner meg til katt om dagen, og tror gubben er på gli :P Har veldig lyst på Norsk Skogkatt, men er i tvil om den vil trives noe særlig som innekatt. Bor i ett område med mye trafikk og det er alt en del katter her. Hva vil folk anbefale om jeg går for en rasekatt? Altså innekatt, men som kan være med på hytta å være litt ute der. Litt pelsstell kan jeg tåle. Helst en stor rase, men kan da kose med en liten en å vi. Ikke kort snute!

Ikke noe problem å ha de som innekatter. Det er vanlig at oppdrettere har sine fertile dyr innedørs, og min svigerinne har de som innekatter hele livet. De har planer om en luftegård, altså en hundegård for katter. Slik er man sikret at de ikke blir påkjørt, drept av ville dyr eller havner i sloss kamp med andre katter.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, jeg er ikke uenig i at Britisk Korthår har kort snute, det har jeg syntes selv og jeg synes katta puster passelig tungt. Men hvordan man man nevne perser og britisk korthår i samme setning?! O_O

Vår britiske:

552606a68ff011e2ab6722000a9e087c_7.jpg

229406d664d311e2ada322000a1fbcdb_7.jpg

Perser:

img_44f0a0b67b092.jpg

Personlig synes jeg Perser og Exotic er avlet på feil måte. Hadde bur siden av en Perser eier på siste utstillingen, og de la ut om problemer med spising, øyne osv. For meg er Britisk Korthår bedre der uten at jeg har fakta på bordet, de ser ihvertfall ikke så flate ut i ansiktet som Perser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, de var mye finere før, bare å google litt gamle bilder, så kan man se hvor mye de har forandret seg. Den og siameseren har gått i helt motsatt retning. Britisk korthår er ikke så ekstrem, vet ikke hvordan de var før, eller om de er en rase som har vært lik så og si hele tiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Perser kommer det jo også veldig mye ann på hvilke linjer det er avlet etter! Om det er moderne (Typen ala den avbildet over her) eller om det er den klassiske typen. Også kjent som "Doll face perser", europeisk perser, tradisjonell perser, perser med nese.

235px-SnowyandHazy.jpg

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, de var mye finere før, bare å google litt gamle bilder, så kan man se hvor mye de har forandret seg. Den og siameseren har gått i helt motsatt retning. Britisk korthår er ikke så ekstrem, vet ikke hvordan de var før, eller om de er en rase som har vært lik så og si hele tiden.

Mye av "rundheten" er jo bare fluffy pels da :P Er avsindig fascinerende å putte fingern inn i "blubbekinnene", den går til bunns etter noen cm liksom :P Men hannkattene som kastreres får ikke så brede ansikter som de med hormoner. Gudene må vite hvorfor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh jeg har hatt katt nesten hele livet, måtte avlie Baghera gutt februar 2011 :(. Han var en gatemix. Skal jeg ha katt igjen, så skal jeg ha rsekatt! For jeg vil prøve katteutstilling :D! Det kjipe er jo at jeg er så himla allergisk mot katter, så noen katt blir det ikke før vi har fått flyttet til et større sted. Hadde nok vært enda mer entusiastisk om jeg hadde hatt katt selv nå!

Jeg har litt rar smak når det kommer til katte raser tror jeg, og jeg har jo noen favoritter :)

Orientalsk Korthår

Max-utst01.jpg

Utrolig råe katter, bare digger utseendet dems! Store, kraftige, men elegante!

Siameser

sia.jpg

Vakre og elegante, skravelte og intelligente!

Cronish Rex

Cornish-Rex-Cat.jpg

Kulere krøllekatt finnes ikke :)

Sphynx

mexican-sphynx-cat.jpg

Så stygge at de er fine! Synes de er utrolig spesielle og facinerende!

Sibirkatt

sib.jpg

Eneste langhårs rasen jeg liker .

Tanta til samboeren min driver med oppdrett av Norsk Skogkatt og Maine Coon. Akkuratt nå har de et kull på 2 hanner som er 2 uker gamle. Gleder meg til å ta turen for å nusse på de :)!

Åh, den krøllete katten. Så slike for første gang i virkeligheten på RORAK. Ble overrasket, jeg synes de var veldig mye finere i virkeligheten enn jeg hadde trodd :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Britisk korthår ser jo ut som den gamle perser-typen anatomisk. Du får britisk langhår og, og de er jo nesten kliss like de gamle perserne. Britisk langhår er sinnsykt vakre katter.Enda ikke godkjent som egen rase i forbundet som er størst i Norge (FIFé), da. Så man kan ikke stille dem ut på (de vanligste) utstillingene som arrangeres i Norge.

most-beautiful-british-longhair-cats.jpg

Dessverre (syns jeg) utvikler de britiske kort- og langhårene seg mot det mer ekstreme de og. De blir kortere i snuta og får mer markert stopp. Så de følger jo perserutviklingen på noen områder, bare enda ikke like ekstremt, og noen andre trekk i tillegg / istedenfor.

Jeg har egentlig inntrykk av at de fleste raser driver å utvikler seg mot det ekstreme, og det er en skummel trend man bør passe seg for.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Britisk korthår ser jo ut som den gamle perser-typen anatomisk. Du får britisk langhår og, og de er jo nesten kliss like de gamle perserne. Britisk langhår er sinnsykt vakre katter.Enda ikke godkjent som egen rase i forbundet som er størst i Norge (FIFé), da. Så man kan ikke stille dem ut på (de vanligste) utstillingene som arrangeres i Norge.

Dessverre (syns jeg) utvikler de britiske kort- og langhårene seg mot det mer ekstreme de og. De blir kortere i snuta og får mer markert stopp. Så de følger jo perserutviklingen på noen områder, bare enda ikke like ekstremt, og noen andre trekk i tillegg / istedenfor.

Jeg har egentlig inntrykk av at de fleste raser driver å utvikler seg mot det ekstreme, og det er en skummel trend man bør passe seg for.

Kult, jeg har ALDRI sett sånne persere før. Bare de inverted-nese-eklingene.

Til det siste avsnittet er jo ikke det noe overraskende, når det skjer i hundeverdenen - hvorfor ikke katteverdenen? Og utstillingsfolk benekter at det er hundeutstillingers feil, finn en fellesnevner...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til det siste avsnittet er jo ikke det noe overraskende, når det skjer i hundeverdenen - hvorfor ikke katteverdenen? Og utstillingsfolk benekter at det er hundeutstillingers feil, finn en fellesnevner...

Det er akkurat samme greia. Eneste er at hundeavl har foregått mye lengre, og dermed har det vært tid til mer ekstremavl og større raseskiller enn på katt. Om x antall år er rasekatter like ekstreme og like forskjellige som hunder er i dag vil jeg tro. En annen forskjell er at noen hunder har bruksegenskaper som kreves av dem. Rasekatter kan nok lettere sammenlignes med hunderaser som typisk ikke "brukes" til noe annet enn sofakos og rusleturer. Selskapsrasene. Bruksraser holdes jo litt igjen mtp ekstremavl fordi de MÅ funke. Katter brukes jo ikke til noe annet enn kos, ergo store muligheter for ekstremister.

Utstilling kan - i teorien - være et fantastisk verktøy. Dessverre er det sjeldent det i praksis, er min erfaring...

Et godt eksempel er utviklingen av Maine Coon i løpet av de siste 10 årene, og hva som foretrekkes på utstilling. Her er to verdensvinnere. Beste voksne hunnkatter. Den første vant i 2003, den andre i 2013. Rasestandarden har ikke blitt endret på denne tiden.

580745_10151806378341220_583766572_n.jpg

9243_10151806378961220_1058291786_n.jpg

En trist utvikling spør du meg... Det var dessuten mange andre fantastiske hunnkatter på årets utstilling som hadde fortjent den tittelen i så mye større grad syns jeg (og mange med meg). Så utvikling kan gå i begge retninger. På Maine Coon har det vært utrolig, og feilaktig, mye fokus på store "kanin"ører som peker rett opp (de skal være brede i basen, altså tydelig trekantet, og peke lett utover - IKKE oppover. Dommerne favoriserer feil, og oppdrettere følger etter), altfor lange kropper (forholdet skal være 5-3, ikke noe mer), og lange haler (halen skal være like lang som kroppen, ikke jo lengre jo bedre slik de blir premiert).

Poenget mitt er vel hvordan utstilling kan være skadelig, ikke bare fordi utseende går foran helse, men og fordi bedømmelser ikke stemmer med rasestandarden. Tragisk, for utstillingen mister hele sin opprinnelige hensikt. MEN det er oppdretterne som gjennomfører avlen, og det er oppdretterne som faktisk former fremtidens katter/hunder. Det er ikke utstillingen/dommerne. Så oppdretterne bør ikke klandre noen andre enn seg selv. Men uansett - det er tull at det ikke er den faktiske rasestandarden som dyrene blir dømt etter.... :no:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Puttiva Denne avlen på Maine Coon, skader eller hemmer den katten på noen måte? Tyngre hode kan gå utover nakken tenker jeg og sånn, men sånn ellers. På hund ser vi jo gjerne ekstremavl som går utover helsa, ala det man ser hos perseren(trange luftveier), er det lignende risikoer for MC tror du?

Jeg aner virkelig ikke, har ikke satt meg så godt inn i kattemiljøet som jeg skulle ønsket. Derfor jeg spør. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Puttiva Denne avlen på Maine Coon, skader eller hemmer den katten på noen måte? Tyngre hode kan gå utover nakken tenker jeg og sånn, men sånn ellers. På hund ser vi jo gjerne ekstremavl som går utover helsa, ala det man ser hos perseren(trange luftveier), er det lignende risikoer for MC tror du?

Jeg aner virkelig ikke, har ikke satt meg så godt inn i kattemiljøet som jeg skulle ønsket. Derfor jeg spør. :)

Selvsagt er det det, men mye kan nok være mer indirekte måter, og mange mulige bieffekter som ikke nødvendigvis er kjent i dag. Store ører som står rett opp vil nok ikke med det første gi noen negative konsekvenser, men lange rygger kan. Jeg har ikke hørt om at det er noe problemer rundt dette enda, men teorien tilsier jo at det kan bli det. Ryggen får ikke flere bein å bæres på, så for å fordele vekten må de kanskje gå mer krumbøyd enn hva som er ideelt, evt ende opp med salrygg. I tillegg kan det selvsagt skje ting der vi ikke har kontroll på, ting som forplanter seg videre. Det er alltid en risiko med ting som blir ekstremt, men hva det faktisk slår ut på, vet man gjerne ikke før det er for sent.

En annen konsekvens, som faktisk også har vært sett en del av, er entropion. Altså inngrodde øyenvipper, kort fortalt. Folk vil ha morske blikk, og det oppnår man lett ved å få dyptliggende øyne. På hannkatter, som får kraftige kinnposer så lenge de er fertile, så vil det også "dytte" øyenvippene innover. Resultatet er at kattene må opereres. Smertefullt og totalt unødvendig. Så man må passe seg litt for katter med for dyptliggende øyne. Og man kan fint få katter med nydelig blikk, uten for dype øyne. Og alt med måte. Små dype øyne er ofte mer utsatt enn store dype øyne. Og rasen skal ha store øyne.

Ellers er det mange som vil ha så lange snutepartier som mulig. Rasestandarden sier medium lengde, men ofte favoriseres de som er nærmest som krokodiller. Det vil jo gjøre at avstanden mellom tennene blir for lange, og tennene vil ikke kunne være like nyttige lengre. Katter er ikke anatomisk bygget til å ha veldig lange hoder. Heller ikke veldig korte. Sistnevnte er nok mer skadelig.

Men alt i alt er det nok ikke så mye utseendemessige problemområder på rasen såvidt jeg vet om. Det er en del problemer, ja, som følge av den ekstreme populariteten, men ikke noen "nødvendigheter" som følger med utseendet deres - heldigvis.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg får så lyst på katt når jeg leser her!

Nå går det ikke. Er for mye borte til at det er noe praktisk. Kan jo ikke ta med katten på lengre fjell- og skogsturer med flere overnattinger. Men vil ha! :-(

Sent from my LT26w using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvsagt er det det, men mye kan nok være mer indirekte måter, og mange mulige bieffekter som ikke nødvendigvis er kjent i dag. Store ører som står rett opp vil nok ikke med det første gi noen negative konsekvenser, men lange rygger kan. Jeg har ikke hørt om at det er noe problemer rundt dette enda, men teorien tilsier jo at det kan bli det. Ryggen får ikke flere bein å bæres på, så for å fordele vekten må de kanskje gå mer krumbøyd enn hva som er ideelt, evt ende opp med salrygg. I tillegg kan det selvsagt skje ting der vi ikke har kontroll på, ting som forplanter seg videre. Det er alltid en risiko med ting som blir ekstremt, men hva det faktisk slår ut på, vet man gjerne ikke før det er for sent.

En annen konsekvens, som faktisk også har vært sett en del av, er entropion. Altså inngrodde øyenvipper, kort fortalt. Folk vil ha morske blikk, og det oppnår man lett ved å få dyptliggende øyne. På hannkatter, som får kraftige kinnposer så lenge de er fertile, så vil det også "dytte" øyenvippene innover. Resultatet er at kattene må opereres. Smertefullt og totalt unødvendig. Så man må passe seg litt for katter med for dyptliggende øyne. Og man kan fint få katter med nydelig blikk, uten for dype øyne. Og alt med måte. Små dype øyne er ofte mer utsatt enn store dype øyne. Og rasen skal ha store øyne.

Ellers er det mange som vil ha så lange snutepartier som mulig. Rasestandarden sier medium lengde, men ofte favoriseres de som er nærmest som krokodiller. Det vil jo gjøre at avstanden mellom tennene blir for lange, og tennene vil ikke kunne være like nyttige lengre. Katter er ikke anatomisk bygget til å ha veldig lange hoder. Heller ikke veldig korte. Sistnevnte er nok mer skadelig.

Men alt i alt er det nok ikke så mye utseendemessige problemområder på rasen såvidt jeg vet om. Det er en del problemer, ja, som følge av den ekstreme populariteten, men ikke noen "nødvendigheter" som følger med utseendet deres - heldigvis.

Takk for utfyllende svar! Da forstår jeg mer av farene med esktrem avl på katt i denne retningen også! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men alt i alt er det nok ikke så mye utseendemessige problemområder på rasen såvidt jeg vet om. Det er en del problemer, ja, som følge av den ekstreme populariteten, men ikke noen "nødvendigheter" som følger med utseendet deres - heldigvis.

Det er vel også flere hundeeiere som er OBS på helseplager enn det er katteeiere som er OBS på det. Pga kattens natur, pun intended. Ergo store mørketall?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ønsker meg Cornish Rex igjen :wub: Men siden jeg syns det er pes med rene innekatter når jeg har hunder (og barn) så blir det nok med drømmen, kanskje når jeg blir pensjonist og ikke gidder hunder mer :lol: Orientalsk korthår er også veeeldig høyt oppe på lista.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel også flere hundeeiere som er OBS på helseplager enn det er katteeiere som er OBS på det. Pga kattens natur, pun intended. Ergo store mørketall?

Kan godt være. Hundemiljø har på mange måter kommet mye lengre enn kattemiljø, fordi de har holdt på lengre. Men ellers tror jeg en gjennomsnittlig rasekattoppdretter fint kan sidestilles med en gjennomsnittlig selskapshundoppdretter.

I tillegg er det nok også som du sier mye/noe fordi katter er altfor flinke til å skjule sykdom og plager. Så mange problemer blir aldri oppdaget, evt først når det er for sent. Jeg mistet en katt pga dette tidligere i høst. Da jeg oppdaget de første symptomene på at noe var galt, satte vi oss med en gang i bilen og kjørte ut til vet.høyskolens akuttmottak (det var rundt midnatt natt til lørdag, og derfor ingen andre nærmere klinikker som var åpne). Han døde innen vi nådde fram. Obduksjonsraporten viste en heftig infeksjon i brystkassa skyltes en "enkel" bakterietype som er lett å knekke med rett antibiotika. Hadde dette vært oppdaget tidligere, ville han levd i dag.

Men det er mye som kan forbedres. Det kan enkelt settes høyere krav til avlskatter, og bli flinkere til å benytte seg av de helsetester som finnes. Og ikke minst økt kommunikasjon mellom oppdrettere sånn at rasenes helsetilstander blir bedre kartlagt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
    • Da har vi fått oss en reell frykt. Viser seg at tøffeste, tryggeste lille Edeward er som Mr.T når det kommer til trapper. Tror han fikk vondt i en klo da vi skulle opp trappen til veterinæren. Den forserte vi ved at jeg praktisk talt stod over han og løftet labbene hans en og en trinn for trinn. Han nektet gå selv, men var ok med å gjøre det sånn, hele trappen. Stoler på meg, men ikke sine egne bein.  Nå tenkte jeg det skulle være annerledes med en ny trapp som ser litt annerledes ut, på et annet sted, i annet lys, men nei. Ikke engang Nom Noms fristet nok til å våge gå et eneste trinn av den trappen med bakbeina.  Vurderer om Nom Noms er verdt det: Prøver snakke meg til fornuft. Det må vel finnes en annen måte? Muttern prøver friste med "kjepp". Dette ble pinlig fordi det er folk rundt, vi er på Tiller - Trondheims Grorud - og det ryktes at det kan være risikabelt å flagge blasfemiske avvik her på kveldstid etter mørkets frembrudd. Er det ikke provoserende nok å være svart hund om vi ikke skal gå rundt og vise at han liker å sutte på "kjepp" også?  — Virkelig, muttern! Dette vil jeg ikke være med på! Jevngodt med å brenne en Koran her. Du er sinnsyk!  Så han ble båret opp, som den lille babyen han er. Mindre pinlig. Fikk ham til å gå de siste tre trinnene selv. Prøver øke til fire-fem neste gang, uten å vifte med en diger "kjepp" så alle kan se det.  Han er i full sving med å fortære den nå, mulig for å prøve sikre seg mot flere sånne flauser ^^  
    • Avledning, og innlæring av alternativ adferd. "Hysj, gå og legg deg" fungerer bare HVIS hunden har lært og KAN oppgaven. Hvordan jeg ville gått fram avhengger veldig både av rase og individ. Men jeg ville ikke skjermet valpen for det som skjer rundt, den må jo bli vant til normale forstyrrelser. Hvis det er en rase med tendens til varsling så ville jeg nok sørget for å trekke for gardinene og ha på radio ved alenetreningen, så forstyrrelser utenfor blir mindre tydelige. I mange tilfeller ville jeg nok belønnet veldig raskt etter første bjeff, og deretter avbrutt/avledet, og lært inn alternativ adferd. Det er helt greit med et bjeff eller to for å si fra, og så komme til meg. Men hvis det er en bjefferase som varsler så skal man være ganske forsiktig for å ikke forsterke adferden. Det aller viktigste er å selv slappe av og ikke være så opptatt av det rundt. Det er ikke sikkert hunden reagerer i det hele tatt, og da trenger den ihvertfall ikke å lære det av eieren. Hvis det kommer et bjeff eller to på noe fra en valp ville jeg sagt "ja, ok", og så funnet på noe annet med valpen. En valp som får miljøtrening ute og oppdage masse lyder og omgivelser vil også være tryggere hjemme, mener jeg. Jeg kan anbefale boken Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber, den tar også for seg vanlige utfordringer.
    • Unge lovende sover søtt etter en to timer lang opp og ned fellestrening med mye bra og masse klebb.  Forventninger til hele stedet, både godteributikken som eimer deilig godis av alle slag, og hallen hvor godbitene hagler og det er lek og moro, de forventningene er skyhøye. Da muttern ba om en sitt før hun åpnet døren var ikke den unge lovende enig i det. Han var fokusert på å komme seg inn til moroa. Dumme muttern la listen for høyt og trodde hun skulle få sitt med verbal kommando, uten å engang hjelpe med lure. Hennes: "I shall ønly say this once," policy, hvorpå hun etter å være sikker på at han hørte det stilte seg til for å vente på sitten - det var som en krigserklæring. Da sitten endelig kom, men den kjipe megga ikke belønnet den med en gang, og hadde nerver til å lukke døren igjen da Ede spratt opp for å løpe inn, for å kreve mer.. Etter mange sånne forsøk, hvor sitten til slutt ble holdt med en godbit foran nesen, lenge nok til at mutteren fikk satt foten innenfor døren, så ble den belønnet et kom og ros og godis og den korte selvbeherskelsen han ble tvunget til å ha for å komme inn - sinnsykt frustrerende - ble forløst i økt glede, mer energi og iver, han ble mer gira av det enn han allerede var, så da muttern på ny, bare to meter innenfor første døren ***** ba ham om enda en sitt for å komme gjennom neste dør.. Hun fikk den, men han var ikke blid.  De glade forventningene hadde slått over i irritasjon da vi kom frem til plassen vår, og han satte i en hardrock konsert av bjeffing. Frustrert bjeffing. Emo bjeffing. Intenst. Øredøvende. Muttern fikk påpakning fra instruktør om å få hunden under kontroll, noe hun til sin store overraskelse fikk til momentant med å legge hendene på ham. Bjeffingen tok fullstendig slutt, han glemte hele resten av hallen, alt fokus var nå på kamp mot muttern. Hender uten godbiter som hadde nerver til å holde ham fast.. Tyggebeinet han ble tilbudt som alternativ å bite på var han fullstendig uinteressert i. Mutterns hender var den punchingbagen han følte for å ta ut sin høygira irritasjon og frustrasjon på. Vi var med ett tilbake til situasjonen i forrige uke. Dette var ikke tanning, dette var kamp, og Ede ville lære muttern å slutte stille urimelige krav og heller servere godis og leker og være blid og lett å ha med å gjøre. Han bet hardt og med et mål om mutterns submission. — Respect my authoritay, bitch! Muttern er ikke komfortabel med å bruke fysisk makt for å få trumfet gjennom viljen sin, men den der typen biting er fullstendig uakseptabel, og negativ straff var ikke en mulighet i situasjonen. Avledning var allerede forsøkt. Å holde ham fastlåst ble i øyeblikkets hete vurdert som en dårlig løsning. Selv om det å fysisk tviholde ham fast til han ga seg antakelig ville fungert der og da, så er ikke det en løsning når han blir større, og det blir han. Det kommer en dag hvor han har passert 40kg og har 10x forhøyet testosteron ifht en voksen hann. Den kampviljen der i den situasjonen lar seg ikke løse med bryting.  Muttern brukte det ene positiv straff verktøyet hun er komfortabel med. Overleppene hans ble lagt over tennene hans, om og om igjen. Han liker ikke å bite seg selv i leppene, og det frustrerte ham, men han hadde ikke lyst til å gi seg uten å ha lekset opp for muttern om å drive han inn i et sånt humør med urimelige krav. Det tok antakelig flere minutter før han ga opp. Så ikke på klokka, men hendelsene i rommet forøvrig ga holdepunkter å estimere fra. Mange ekle og vonde bitt i sine egne lepper fulgt av flere runder av og på tyggebeinet før kamplysten forlot den lille kroppen som roet seg ned og slo seg til ro. Søte lille snille Edeward var tilbake, og resten av treningen var han bare søt og snill og grei og flink. Muttern gjorde masse feil i starten, samtlige fra å ha for høye forventninger til hva han skulle mestre nå, og så bli så forfjamset av å ikke få hva hun ba om at hun ble usikker og ikke helt visste hvordan hun skulle løse det. De første feilstegene på gulvet var å forvente oppmerksomhet med for lav belønningsfrekvens. Lineføring ble repeatedly brutt av fokus rettet mot de andre ekvipasjene fordi muttern var for kjip med tørrfor. Tilbake til plassen vår hvor Ede er superflink til å chille nå.  Neste runde på gulvet, etter å ha ligget og sett på de andre, så fikk muttern oppmerksomheten, men hun feilet igjen med verbale cues uten lure, og hennes usikkerhet rundt hvordan løse det etter å ha feilet med å forvente utførelse på verbale cues, den forvirret Ede også, og vi ble gående og virre uten mål og mening. Han VILLE gjerne mestre, han var fokusert, men kommunikasjonen fra muttern var ikke klar og tydelig nok. Han la seg ned som et spørsmålstegn. Skjønte ikke hvorfor godbitene uteble. Mistet motivasjonen. Tilbake til plassen vår.  Tredje runde gikk bedre. Muttern hadde senket forventningene, klarte kommunisere tydeligere og belønne med høyere frekvens. Det løsnet.  ..men alle øvelser er bagateller. Så lenge valpen er snill og grei og i godt humør og gir kontakt og kommer på oppfordring, så er det ikke viktig om han sitter skrått, ligger på hoftene eller må bes flere ganger om noe. Det eneste virkelig viktige er å få den kampviljen under kontroll. Det har skjedd to ganger til nå. To ganger har han slått over i en sånn modus. Det er ikke overraskende. Jeg trodde ikke jeg kjøpte en retriever. Spørsmålet er hvilken måte som er den mest riktige å håndtere det på for å unngå virkelige problemer når han vokser til og får baller.  Tre andre valper jeg har hatt reagerte på smertehyl og ble lei seg og ville si unnskyld for å ha bitt meg. Easy peasy bitehemming på null komma niks. Chihuahuaen hadde en annen kamp i seg. Hun tente på at jeg hylte og gikk på med dødsforakt. Negativ straff var nøkkelen med henne. Å bli forlatt alene i rommet hver gang var bare ikke verdt den triumferende følelsen av å bite det digre vesenet til grimaser og hyl av smerter som en liten pipeleke. Hun lærte fort av det.  Jeg håper og tror at kombinasjonen av sosial avvisning i de situasjonene hvor jeg kan forlate ham, og tennene over leppa så han biter seg selv i de situasjonene jeg ikke kan bruke sosial avvisning vil få dette under kontroll.  Han er bare 13.5 uker, og det har bare skjedd to ganger enda. 
    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...