Gå til innhold
Hundesonen.no

Er våken når han er alene hjemme, stress?


Alvira
 Share

Recommended Posts

Nå har det seg sånn at jeg er hønemor, med nevrotiske tendenser.. :P

Arthur har begynt å være alene hjemme i 3-5 timer nå - har trent opp gradvis. Innimellom filmer jeg ham mens han er alene, og jeg synes han bruker lang tid på å sovne. Han ligger å leker med lekene sine, romsterer litt rundt i (det stoore) buret, drar litt av lakenet over buret inn i buret, sutrer av ogtil i noen sekunder. Etter 20 min - 1 time sovner han og sover til jeg kommer hjem. Når jeg kommer hjem er han glad, men ikke hysterisk.

Jeg vet at mange her inne misliker bur veldig sterkt, og det respekterer jeg. Jeg bruker bur kun nå når han er alene fordi jeg er redd han skal skade seg. Jeg har ikke mulighet til å ha ham på et avgrenset rom fordi jeg bor i studioleilighet, og valpegård HATER han og river ned :P Når han blir litt eldre skal han være løs når han er alene.

Synes dere det virker som han stresser alene? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres ut som han kjeder seg litt før han legger seg for å slumre/sove i buret. Jeg vet ikke hvor mye du lufter/lar hunden få litt hodebry før du forlater den. Eventuelt også gi en kong med litt frossen vom/utvannet godt inni, som ungdyret heller kan bruke litt tid med framfor å romstere før den finner roen.

Hvorfor er du redd han skal skade seg ved å være alene uten bur? Har du prøvd tilvenning uten bur da? Veldig mange valper og unghunder har overlevd alenetrening uten så mye som en skramme, så det er veldig gode muligheter for at det ville gått fint, og gjerne over all forventning :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Virker kanskje som han kjeder seg litt før han sovner? Hva med at han får en kong fylt med vom eller leverpostei(legg den gjerne i fryseren så varer den ennå lenger) når du går. Så kan han holde på med den i stede for romstere rundt osv.

Hva tenker du forresten at han skal skade seg på hvis han ikke er i buret? Ikke ment som kritikk av bur, bare lurer siden jeg aldri har tenkt på det selv med min egen hund som ikke er i bur :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han får kong med leverpostei i, men ikke fryst. Så det kan jeg gjøre! :) Vi er alltid ute i hagen og leker en stund før jeg går, og gjerne litt triks-trening også :)

Hehe, han er en Bullmastiff på 15 uker, han tygger og svelger ALT han kommer over - så jeg er redd han skal finne og spise noe han ikke burde, selv om leiligheten er ganske heftig valpesikret. Han har for eksempel en forkjærlighet for ledninger, og jeg klarer ikke fjerne alle :) Også er han i den herlige ødelegge/tygge på alt fasen, så handler litt om å ikke la ham få uvaner som å tygge på klær, puter, dyner, ditt og datt også :)

Men er nok ikke så altfor lenge til jeg faser ut buret :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe ja jeg skjønner. Hjelper jo å ta vekk feks sko og planter osv, og så tilføre de gradvis. Det funka hvertfall her, men min har ikke vært noe særlig interessert i å tygge på ting som ikke er hennes leker. Men det blir jo litt vanskeligere å fjerne alle ledninger :innocent: Det høres jo lurt ut å vente til den verste tyggefasen er over før du lar han være fritt.

Uansett så synes jeg ikke han høres stressa eller redd ut, kun at han kjeder seg litt og synes det er kjipt at hans morsomme menneske har gått :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han høres ikke nevneverdig stresset ut, nei :) Men kjeder seg nok litt. Ikke noe jeg ville brydd meg veldig hardt om. Men vil du gjøre noe med det så kan du jo forsøke og slite han ut litt mer så han lettere legger seg og sover, eller kanskje legg han i buret litt før du drar så han får lagt seg til ro, før du drar. Men det går seg nok til helt på egen hånd også, både med alder og vane/forventninger.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er godt å høre! Tusen takk for fine svar :) Regna egentlig med at han ikke stresset, men så kommer disse nevrotiske tankene snikende :P Har hatt en fosterhjemshund med seperasjonsangst, og det har jeg ikke lyst på igjen. Er nok derfor jeg er litt ekstra sensitiv tenker jeg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Går du tur med han før han skal være alene hjemme eller bare leker dere i hagen?

Kan være at det er derfor han slår seg litt sent til ro dersom dere leker før han skal være alene.

Jeg villiu gått en tur med han utstede, da ser han litt mer enn bare hagen ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...