Gå til innhold
Hundesonen.no

  

34 stemmer

  1. 1. Hvilket navn er finest?

    • Zana (Cichla's Ozana)
      22
    • Zaga (Cichla's Ozaga)
      12


Recommended Posts

Skrevet

Har tenkt og tenkt på navn til den nye valpen (groenendael tispe) i flere uker nå. Har vært gjennom mange navn og har nå kommet frem til, sammen med oppdretter, at hun skal hete enten Zana eller Zaga (Cichla's Ozana eller Cichla's Ozaga, det er altså O-kullet). Jeg er derimot veldig usikker på hvilke av disse to jeg skal velge. Zana var det jeg likte best i begynnelsen, men Zaga er et navn jeg har begynt å like mer og mer. Det er vanskelig å velge, selv om det kun er én bokstav som skiller de to. Trenger derfor litt innspill, hva synes dere her på Hundesonen? :)

Skrevet

Jeg synes Zana klinger best i stamtavlenavnet og Zaga best som hverdagsnavn :P Jeg ville jo da valgt hverdagsnavnet iom at det er det som blir brukt mest, så jeg stemte Zaga.

Skrevet

Uavhengig av stamtavlenavn så må du jo velge det kallenavnet du liker best. :)

Jeg likte best Zana.

Ja, klart jeg skal velge det kallenavnet jeg liker best :) Det er bare slik at oppdretter ønsker at stamtavlenavnet skal være det samme som kallenavnet, blant annet for å unngå forvirring. Så hvis jeg skal kalle henne Zana så skal hun hete Ozana på papiret også. Jeg synes selv at det hadde vært rart dersom hun het Ozaga på papiret, men at jeg til daglig hadde kalt henne for Zana.

Guest Michellus
Skrevet

Min heter Woodshine's Nija i stamtavlen og Angus her hjemme. Jeg hadde gitt blanke f i hva oppdretter ønsket angående kallenavn hjemme :P Det er jeg som skal leve med et navn jeg liker i 14-15-16 år frem i tid :)

Men liker du Zana og Zaga godt så er det jo ikke noe problem! Selv synes jeg Zana var finest. En litt mer feminin klang over navnet kanskje? Samt litt uvanlig ift Zaga? Var veldig fint synes jeg :ahappy:

Skrevet

Ja, klart jeg skal velge det kallenavnet jeg liker best :) Det er bare slik at oppdretter ønsker at stamtavlenavnet skal være det samme som kallenavnet, blant annet for å unngå forvirring. Så hvis jeg skal kalle henne Zana så skal hun hete Ozana på papiret også. Jeg synes selv at det hadde vært rart dersom hun het Ozaga på papiret, men at jeg til daglig hadde kalt henne for Zana.

Skjønner. :) Kan se at det blir litt lettere kanskje. :)

Jeg har selv en Biscotti Babetta på papiret som heter Lundii til vanlig, rett og slett fordi jeg ikke fant noe navn som var påvirket av Babetta som jeg kunne tenke meg, fant Betty, Baby, Babs, Betta, alt var enten opptatt av hunder jeg kjente eller så var det ikke navn jeg likte. Derfor ble det Lundii, som betyr mandag. (Hun er født en mandag)

Så har jeg Iosono Galileo Galilei, som heter Martin til daglig. Ikke meg som har gitt ham navnet, hadde det når han kom 3 år gammel.

Også Biscotti Chiara Luce, Chiara til daglig. :)

Skrevet

Ja, klart jeg skal velge det kallenavnet jeg liker best :) Det er bare slik at oppdretter ønsker at stamtavlenavnet skal være det samme som kallenavnet, blant annet for å unngå forvirring. Så hvis jeg skal kalle henne Zana så skal hun hete Ozana på papiret også. Jeg synes selv at det hadde vært rart dersom hun het Ozaga på papiret, men at jeg til daglig hadde kalt henne for Zana.

Min heter Woodshine's Nija i stamtavlen og Angus her hjemme. Jeg hadde gitt blanke f i hva oppdretter ønsket angående kallenavn hjemme :P Det er jeg som skal leve med et navn jeg liker i 14-15-16 år frem i tid :)

Ja, det var det som var poenget mitt. Hvis trådstarter vil kalle valpen Zana eller Zaga så må hun gjerne det, men hvis Lisa har lyst å ha en hund som heter Cichla's Ozana på papiret og samtidig bruker f.eks. Frida, Gudrun eller Lykke som kallenavn, så er jo det helt opp til henne. Det er det ikke oppdretter som bestemmer. :)

  • Like 3
Skrevet

Synes Saga er finest jeg, fordi det er et eventyr :) Driter i om det er vanlig, bikkja mi heter Luna. Here's for unusual liksom? Skjønner ikke hvorfor bikkjer skal hete så innmari mye rart, skal alle hundenavn være originale og uvanlige begynner vi vel snart å høre folk rope på komfyren sin, takhøyden sin, blyanten sin eller bare lyder tilfeldig satt sammen?

Skrevet

Hun kommer til å hete Cichla's Oriental faktisk. Oppdretteren ville ha det, og det er greit for meg så lenge jeg får velge kallenavn selv :) så hun kommer til å hete Zana dersom jeg synes at hun passer til det :) henter henne i dag :D

  • Like 6
Skrevet

Min heter Woodshine's Nija i stamtavlen og Angus her hjemme. Jeg hadde gitt blanke f i hva oppdretter ønsket angående kallenavn hjemme :P Det er jeg som skal leve med et navn jeg liker i 14-15-16 år frem i tid :)

Enig! :)

Oppdretteren min ville også helst at hundene het det samme i stamtavlen som de ble kalt for i hverdagen. Jeg hadde allerede tenkt på Tidi som kallenavn før jeg i det hele tatt visste hvor hunden min kom fra, så det sa jeg mest sannsynlig ikke kom til å skje :) Så hun heter Vickulas Whoopee og blir kalt Tidi til vanlig :ahappy: Blondie heter Dobs Only Blondie da hun kom fra O-kull og vi fikk velge stamtavlenavn selv.

Av navnene syntes jeg Zana hørtes ut som et pent, mykt og kanskje litt uskyldig navn. Mens Zaga var mer tøft og hadde mer trøkk i. Jeg likte godt begge, men kanskje likte jeg Zaga best :)

Skrevet

Synes Zaga var finest jeg.. Zana høres ut som et tannkrem merke i mine øyne.. og med mitt anstrengte forhold til tenner, inkl. tannkrem, samt at Zaga minner om Saga (som i eventyr eller Saga i Broen), så var det liksom ingen konkurranse! :P

Og lykke til med den lille!

edit: ja hører med øynene jeg.. dobbelt :P

Skrevet

Oppdretter ville at hun skulle ha Cichla's Oriental Pride som stamtavlenavn, og det var helt greit for meg, så lenge jeg fikk bestemme hva hun skal hete i hverdagen. Så da har vi blitt enige om at hun skal hete Cichla's Oriental Pride på papiret, men at hun skal hete Zana til daglig :) tenkte litt på Tali, Ori, Ora og Pri som kallenavn, men valget falt allikevel på Zana :)

  • Like 2
Skrevet

Huff, den evindelige oppdretter/valpekjøper navn givingen...jeg flirer like godt hver gang! Jeg husker min ville at jeg skulle kalle Diezel noe som lignet på hans stamtavlenavn og...Jeg sa vel noe sånn som "ikke pokker at jeg renner rundt i skauen og roper på Valentino"! :huh::D Han er så den eneste i sitt kull som ikke har et daglig navn veldig likt stamtavlenavnet. Hans søster heter Nina Ricci, kalles Gina. Bror heter Marc Jacobs, kalles Jack, annen bror heter Brabus Nasi, kalles Brabus. Og så husker jeg ikke hva søss i Finland heter... :icon_confused::icon_redface:

Min brune tornado heter på papiret Divide Et Impera, men til daglig kalles hun Ronja (RØVERdatter..hahah)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...