Gå til innhold
Hundesonen.no

Grand danois som drar...


Sbtlita
 Share

Recommended Posts

Jeg har ett problem med granden til mamma. Shara er en 2 år gammel grande som vi overtok i høst. En grande på 2 år er jo da enda veldig valpete og når hun allerede er dårlig trent fra før av, ja da blir det som å lære en 57 kgs bulldoser manerer, altså det hun skulle lære som valp på ett valpekurs.

Problemet til Shara er at hun går pent alene, noe uvillig til tider, men generelt grei, Men når jeg har Lita med da er Shara helt kokkelimonk! Og ingenting fungerer. Klikker, godis, ros, snuing osv er ut.. føler at det eneste som funker er Cesar Millan metoden og den er jeg imot. Det fører ingenting godt med seg.. men hun responderer vist bedre på det enn alt annet. Shara er en båndhund som så å si aldri var løs, hun lå i bur inne hvis hun ble for ivrig men ellers hadde hun det kjempefint :) men hvilken treningsmetode de brukte vet jeg ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå vet jeg ikke hva Cesar Milan-metoden er, dette kvelehalsbåndet?

Har du prøvd å starte med båndtreningen helt fra scratch når du går med begge? Som du ville gjort med en valp? Jeg gjorde det da jeg begynte å gå med begge sammen. Startet med sitt og kontakttrening med begge to i hagen, på hver sin side, og gikk korte strekk med kontaktjobbing. Enklere om man er to så man kan regulere avstanden litt i starten, såklart.

For å håndtere situasjonen mens du trener ville jeg brukt en sele slik som nevnt over, eventuelt grime.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo mest sannsynlig fordi hun blir ekstra giret av at det er flere der. Så det er nok bare og skru på tålmodigheten. Du kan bruke snu/stopp osv, men med en annen hund der så må du regne med at det blir mye vanskeligere pga ekstra stress, men tålmodighet hjelper og iom at hun kan det fra før (når det er litt lettere, når hun er alene) så tar hun det nok raskt når du bare kommer igjennom, men du må nok belage deg på og vente en stund de første gangene. Alt annet som lærer henne selvkontroll og ro både rundt andre hunder og i andre sammenhenger vil også hjelpe.

Orker man ikke så er jo den enkle løsningen grime eller gå pent sele (liker ikke sistnevnte da den vrir seg voldsomt), gå ivei og la henne erfare at hun bare må roe seg, ingenting spennende skjer selv om det er med andre hunder, hundene gjør ingenting, ingen lek og menneskene er også som før = mindre forventninger og etter x antall opplevelser med det så vil jo ikke det være så stress lenger det heller, og da vil hun jo mest sannsynlig oppføre seg som hun gjør ellers.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

CM - han sparker de i sida, tar den der hundekloa si med fingrene og ssjjjt'er på de. Det gjør IKKE vi. Måtte bare understreke det, men det blir rykking i bandet for man mister tålmodigheten til slutt, og man blir irritert og det skal jo ikke gå ut over hunden så nå lufter vi de ofte hver for seg. For å slippe urettferdighet.

Grunnen til at jeg sa Cesar Millan kunne jeg egentlig spart meg men det var en form for forklaring egentlig..

Men atter en gang, vi hverken sparker hunden eller "napper' i hun :)

Vi har en grime vi går med men når hun har den på blir hun frustrert og man oppnår ikke lettere kontakt med den. Hun prøver å få den av seg hele tiden. Når hun går alene trenger hun den ikke. Innkallingen er ett problem men jeg hadde ikke regnet med noe annet. Føler at båndhunder er sånn til de blir vandt med friheten sin og dermed blir flinkere å komme. Hun har en langline når vi er med begge på tur. Eneste problemet da er at hun blir så himla leken at løper og hopper Lita ned. Og Lita er ikke trygg på Shara enda, kan vel egentlig si at hun er litt redd hun ute. Så jeg vil ikke utsette Lita for mye for en løs Shara :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar :) skal ta meg noen runder i uka med trening på hun, skjerpe inn litt. Kan vel etterhvert tilføre Lita i treningene :) så får vi bare være tålmodig, sånn som man skal være.. Føler masse dårlig samvittighet når jeg kommer inn etter tur for det er ikke koselig å være frustrert halve turen pga en hund som ikke har lært fra før av. Å lære valper har jeg aldri hatt problemer med så skjønner ikke hvorfor jeg syns Shara er så vanskelig :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå vet jeg ikke hva Cesar Milan-metoden er, dette kvelehalsbåndet?

Vi bruker ikke kvelehalsbånd :) hun har ett bredt tøyhalsbånd nå, mulig man kunne tatt ett litt smalere ett..

Har du prøvd å starte med båndtreningen helt fra scratch når du går med begge?

Men hvordan? Jeg kan få hun i utgangsposisjon men med en gang jeg begynner å gå humper hun to meter opp i lufta og tre meter fram :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvordan? Jeg kan få hun i utgangsposisjon men med en gang jeg begynner å gå humper hun to meter opp i lufta og tre meter fram :P

Jeg tenker det kommer litt an på hva hun er vant til og hva dere har gjort før. Men sånn i utgangspunktet ville jeg hatt et kort bånd, gått et skritt, klikket og belønnet før hun spinner av gårde, osv. Evt. bare stå og vente til hun kommer på plass igjen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har en grime vi går med men når hun har den på blir hun frustrert og man oppnår ikke lettere kontakt med den. Hun prøver å få den av seg hele tiden. Når hun går alene trenger hun den ikke. Innkallingen er ett problem men jeg hadde ikke regnet med noe annet. Føler at båndhunder er sånn til de blir vandt med friheten sin og dermed blir flinkere å komme. Hun har en langline når vi er med begge på tur. Eneste problemet da er at hun blir så himla leken at løper og hopper Lita ned. Og Lita er ikke trygg på Shara enda, kan vel egentlig si at hun er litt redd hun ute. Så jeg vil ikke utsette Lita for mye for en løs Shara :)

Nei, grime blir ikke et hjelpemiddel for og lettere oppnå kontakt eller noe, det er kun for og ha fysisk kontroll på hunden. Ha på grima og gå, bare gå til hun kapitulerer og slutter med hopp og krumspring.

Eller tren selvsagt, skru på tolmodigheten og vent henne ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan få hun i utgangsposisjon men med en gang jeg begynner å gå humper hun to meter opp i lufta og tre meter fram :P

Hun høres ut som den ene tispa som jeg har passet en del. Hun var kraftig understimulert og hadde dermed blitt vant med å skulle utnytte tiden når hun først var utendørs = superhøy på stress. Jeg lot hunden fly i sele til et sted for å få ut trykket, og straks hunden var kontaktbar knipset jeg på halsbåndet og trente på å gå normalt i båndet. Innen hunden landet, så var det veldig, veldig høy vanskelighetsgrad for hunden å kontrollere seg. Etter kort tid var det lettere å få kontakt. Jeg la da til rette for korte avstander før den fikk frese av seg, men passet samtidig på å ikke bygge for høye forventninger om at det straks skal bli gøy, for da kan de igjen bli enda mer forventningsfulle. Jeg sørget derfor også for at det var spennende og uforutsigbart å gå med meg i bånd.

Slik jeg forstår førsteinnlegget så har hunden knapt gått løs før dere fikk henne? Det tar tid å få en hund til å forstå at uteliv er en del av hverdagen etter for liten fysisk utfoldelse i livet sitt.

Du har fordelen at hun går rimelig pent alene. Det er jo et veldig godt utgangspunkt. Hva med å trene å gå pent sammen med en hund til når hun er mer sliten? Jeg tenker også at jo mer "båndtrent" hun er med deg, desto lettere vil det være med båndtrening med to stykk sammen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun høres ut som den ene tispa som jeg har passet en del. Hun var kraftig understimulert og hadde dermed blitt vant med å skulle utnytte tiden når hun først var utendørs = superhøy på stress. Jeg lot hunden fly i sele til et sted for å få ut trykket, og straks hunden var kontaktbar knipset jeg på halsbåndet og trente på å gå normalt i båndet. Innen hunden landet, så var det veldig, veldig høy vanskelighetsgrad for hunden å kontrollere seg. Etter kort tid var det lettere å få kontakt. Jeg la da til rette for korte avstander før den fikk frese av seg, men passet samtidig på å ikke bygge for høye forventninger om at det straks skal bli gøy, for da kan de igjen bli enda mer forventningsfulle. Jeg sørget derfor også for at det var spennende og uforutsigbart å gå med meg i bånd.

Slik jeg forstår førsteinnlegget så har hunden knapt gått løs før dere fikk henne? Det tar tid å få en hund til å forstå at uteliv er en del av hverdagen etter for liten fysisk utfoldelse i livet sitt.

Du har fordelen at hun går rimelig pent alene. Det er jo et veldig godt utgangspunkt. Hva med å trene å gå pent sammen med en hund til når hun er mer sliten? Jeg tenker også at jo mer "båndtrent" hun er med deg, desto lettere vil det være med båndtrening med to stykk sammen?

Det er full propell når hun skal ut ja :) I dag gikk jeg tur med begge to, bare en kort tur da vi ventet på noen. Dette var på en ny plass og på vei bort fra bilden var det bare å drite i kontakt eller gå-pent kommando, så det ble bare noen stopp hvor jeg måtte dra i båndet for å få stoppet hun. Men på vei tilbake var hun noe lettere så det er absolutt beste tidspunkt å trene på :)

Og nei, hun hadde ikke så mye frihet pga de var redde hun skulle stikke av når hun var løs. I tillegg var de en stor barnefamilie så hun ble en del begrenset, hvis jeg forstod de riktig. Det var ett bånd ute, eller hundegården eller buret inne når hun ble for vilter. så det er en del arbeid her. Men ellers hadde hun masse manerer inne og flink på kommandoer inne, og kom fra ett hjem hvor de var veldig glad i hun, til tross for at matmor i huset var litt redd for hun.

Nå skal mamma muligens omplassere hun pga hun klarer ikke med hun. Da har det ingenting med oppførsel eller trening å gjøre men det er sånn at Shara krever mer enn mamma kan gi hun, sånn totalt sett. Mamma er ikke helt frisk dessverre. Jeg kan ikke ha hun så derfor vil jeg trene hun sånn at hun har best mulig utgangspunkt hvis hun skal i ett nytt hjem. Og mamma har ikke dårlig tid heller om det blir sånn at vi må finne ett nytt hjem til hun :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gikk med Pyreneertispe som drog og drog.. Irriterende, føltes som arma skulle slites av.

Jeg nekta å gå når hun dro jeg. Når hun slappa av, så gikk vi, stoppet med en gang hun dro. 2 dager med det der så gikk hun som en drøm. Så tok henne 2 dager å forstå cluet "aha, vi forflytter oss når jeg går fint." Hun trengte vel tid på å skjønne at man kan gå med båndet slakt. Funket fint her. Man må bare være tålmodig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...