Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har ett problem med granden til mamma. Shara er en 2 år gammel grande som vi overtok i høst. En grande på 2 år er jo da enda veldig valpete og når hun allerede er dårlig trent fra før av, ja da blir det som å lære en 57 kgs bulldoser manerer, altså det hun skulle lære som valp på ett valpekurs.

Problemet til Shara er at hun går pent alene, noe uvillig til tider, men generelt grei, Men når jeg har Lita med da er Shara helt kokkelimonk! Og ingenting fungerer. Klikker, godis, ros, snuing osv er ut.. føler at det eneste som funker er Cesar Millan metoden og den er jeg imot. Det fører ingenting godt med seg.. men hun responderer vist bedre på det enn alt annet. Shara er en båndhund som så å si aldri var løs, hun lå i bur inne hvis hun ble for ivrig men ellers hadde hun det kjempefint :) men hvilken treningsmetode de brukte vet jeg ikke.

Skrevet

Nå vet jeg ikke hva Cesar Milan-metoden er, dette kvelehalsbåndet?

Har du prøvd å starte med båndtreningen helt fra scratch når du går med begge? Som du ville gjort med en valp? Jeg gjorde det da jeg begynte å gå med begge sammen. Startet med sitt og kontakttrening med begge to i hagen, på hver sin side, og gikk korte strekk med kontaktjobbing. Enklere om man er to så man kan regulere avstanden litt i starten, såklart.

For å håndtere situasjonen mens du trener ville jeg brukt en sele slik som nevnt over, eventuelt grime.

  • Like 1
Skrevet

Det er jo mest sannsynlig fordi hun blir ekstra giret av at det er flere der. Så det er nok bare og skru på tålmodigheten. Du kan bruke snu/stopp osv, men med en annen hund der så må du regne med at det blir mye vanskeligere pga ekstra stress, men tålmodighet hjelper og iom at hun kan det fra før (når det er litt lettere, når hun er alene) så tar hun det nok raskt når du bare kommer igjennom, men du må nok belage deg på og vente en stund de første gangene. Alt annet som lærer henne selvkontroll og ro både rundt andre hunder og i andre sammenhenger vil også hjelpe.

Orker man ikke så er jo den enkle løsningen grime eller gå pent sele (liker ikke sistnevnte da den vrir seg voldsomt), gå ivei og la henne erfare at hun bare må roe seg, ingenting spennende skjer selv om det er med andre hunder, hundene gjør ingenting, ingen lek og menneskene er også som før = mindre forventninger og etter x antall opplevelser med det så vil jo ikke det være så stress lenger det heller, og da vil hun jo mest sannsynlig oppføre seg som hun gjør ellers.

  • Like 1
Skrevet

CM - han sparker de i sida, tar den der hundekloa si med fingrene og ssjjjt'er på de. Det gjør IKKE vi. Måtte bare understreke det, men det blir rykking i bandet for man mister tålmodigheten til slutt, og man blir irritert og det skal jo ikke gå ut over hunden så nå lufter vi de ofte hver for seg. For å slippe urettferdighet.

Grunnen til at jeg sa Cesar Millan kunne jeg egentlig spart meg men det var en form for forklaring egentlig..

Men atter en gang, vi hverken sparker hunden eller "napper' i hun :)

Vi har en grime vi går med men når hun har den på blir hun frustrert og man oppnår ikke lettere kontakt med den. Hun prøver å få den av seg hele tiden. Når hun går alene trenger hun den ikke. Innkallingen er ett problem men jeg hadde ikke regnet med noe annet. Føler at båndhunder er sånn til de blir vandt med friheten sin og dermed blir flinkere å komme. Hun har en langline når vi er med begge på tur. Eneste problemet da er at hun blir så himla leken at løper og hopper Lita ned. Og Lita er ikke trygg på Shara enda, kan vel egentlig si at hun er litt redd hun ute. Så jeg vil ikke utsette Lita for mye for en løs Shara :)

Skrevet

Takk for svar :) skal ta meg noen runder i uka med trening på hun, skjerpe inn litt. Kan vel etterhvert tilføre Lita i treningene :) så får vi bare være tålmodig, sånn som man skal være.. Føler masse dårlig samvittighet når jeg kommer inn etter tur for det er ikke koselig å være frustrert halve turen pga en hund som ikke har lært fra før av. Å lære valper har jeg aldri hatt problemer med så skjønner ikke hvorfor jeg syns Shara er så vanskelig :(

Skrevet

Nå vet jeg ikke hva Cesar Milan-metoden er, dette kvelehalsbåndet?

Vi bruker ikke kvelehalsbånd :) hun har ett bredt tøyhalsbånd nå, mulig man kunne tatt ett litt smalere ett..

Har du prøvd å starte med båndtreningen helt fra scratch når du går med begge?

Men hvordan? Jeg kan få hun i utgangsposisjon men med en gang jeg begynner å gå humper hun to meter opp i lufta og tre meter fram :P

Skrevet

Men hvordan? Jeg kan få hun i utgangsposisjon men med en gang jeg begynner å gå humper hun to meter opp i lufta og tre meter fram :P

Jeg tenker det kommer litt an på hva hun er vant til og hva dere har gjort før. Men sånn i utgangspunktet ville jeg hatt et kort bånd, gått et skritt, klikket og belønnet før hun spinner av gårde, osv. Evt. bare stå og vente til hun kommer på plass igjen.

  • Like 1
Skrevet

Vi har en grime vi går med men når hun har den på blir hun frustrert og man oppnår ikke lettere kontakt med den. Hun prøver å få den av seg hele tiden. Når hun går alene trenger hun den ikke. Innkallingen er ett problem men jeg hadde ikke regnet med noe annet. Føler at båndhunder er sånn til de blir vandt med friheten sin og dermed blir flinkere å komme. Hun har en langline når vi er med begge på tur. Eneste problemet da er at hun blir så himla leken at løper og hopper Lita ned. Og Lita er ikke trygg på Shara enda, kan vel egentlig si at hun er litt redd hun ute. Så jeg vil ikke utsette Lita for mye for en løs Shara :)

Nei, grime blir ikke et hjelpemiddel for og lettere oppnå kontakt eller noe, det er kun for og ha fysisk kontroll på hunden. Ha på grima og gå, bare gå til hun kapitulerer og slutter med hopp og krumspring.

Eller tren selvsagt, skru på tolmodigheten og vent henne ut.

Skrevet

Jeg kan få hun i utgangsposisjon men med en gang jeg begynner å gå humper hun to meter opp i lufta og tre meter fram :P

Hun høres ut som den ene tispa som jeg har passet en del. Hun var kraftig understimulert og hadde dermed blitt vant med å skulle utnytte tiden når hun først var utendørs = superhøy på stress. Jeg lot hunden fly i sele til et sted for å få ut trykket, og straks hunden var kontaktbar knipset jeg på halsbåndet og trente på å gå normalt i båndet. Innen hunden landet, så var det veldig, veldig høy vanskelighetsgrad for hunden å kontrollere seg. Etter kort tid var det lettere å få kontakt. Jeg la da til rette for korte avstander før den fikk frese av seg, men passet samtidig på å ikke bygge for høye forventninger om at det straks skal bli gøy, for da kan de igjen bli enda mer forventningsfulle. Jeg sørget derfor også for at det var spennende og uforutsigbart å gå med meg i bånd.

Slik jeg forstår førsteinnlegget så har hunden knapt gått løs før dere fikk henne? Det tar tid å få en hund til å forstå at uteliv er en del av hverdagen etter for liten fysisk utfoldelse i livet sitt.

Du har fordelen at hun går rimelig pent alene. Det er jo et veldig godt utgangspunkt. Hva med å trene å gå pent sammen med en hund til når hun er mer sliten? Jeg tenker også at jo mer "båndtrent" hun er med deg, desto lettere vil det være med båndtrening med to stykk sammen?

Skrevet

Hun høres ut som den ene tispa som jeg har passet en del. Hun var kraftig understimulert og hadde dermed blitt vant med å skulle utnytte tiden når hun først var utendørs = superhøy på stress. Jeg lot hunden fly i sele til et sted for å få ut trykket, og straks hunden var kontaktbar knipset jeg på halsbåndet og trente på å gå normalt i båndet. Innen hunden landet, så var det veldig, veldig høy vanskelighetsgrad for hunden å kontrollere seg. Etter kort tid var det lettere å få kontakt. Jeg la da til rette for korte avstander før den fikk frese av seg, men passet samtidig på å ikke bygge for høye forventninger om at det straks skal bli gøy, for da kan de igjen bli enda mer forventningsfulle. Jeg sørget derfor også for at det var spennende og uforutsigbart å gå med meg i bånd.

Slik jeg forstår førsteinnlegget så har hunden knapt gått løs før dere fikk henne? Det tar tid å få en hund til å forstå at uteliv er en del av hverdagen etter for liten fysisk utfoldelse i livet sitt.

Du har fordelen at hun går rimelig pent alene. Det er jo et veldig godt utgangspunkt. Hva med å trene å gå pent sammen med en hund til når hun er mer sliten? Jeg tenker også at jo mer "båndtrent" hun er med deg, desto lettere vil det være med båndtrening med to stykk sammen?

Det er full propell når hun skal ut ja :) I dag gikk jeg tur med begge to, bare en kort tur da vi ventet på noen. Dette var på en ny plass og på vei bort fra bilden var det bare å drite i kontakt eller gå-pent kommando, så det ble bare noen stopp hvor jeg måtte dra i båndet for å få stoppet hun. Men på vei tilbake var hun noe lettere så det er absolutt beste tidspunkt å trene på :)

Og nei, hun hadde ikke så mye frihet pga de var redde hun skulle stikke av når hun var løs. I tillegg var de en stor barnefamilie så hun ble en del begrenset, hvis jeg forstod de riktig. Det var ett bånd ute, eller hundegården eller buret inne når hun ble for vilter. så det er en del arbeid her. Men ellers hadde hun masse manerer inne og flink på kommandoer inne, og kom fra ett hjem hvor de var veldig glad i hun, til tross for at matmor i huset var litt redd for hun.

Nå skal mamma muligens omplassere hun pga hun klarer ikke med hun. Da har det ingenting med oppførsel eller trening å gjøre men det er sånn at Shara krever mer enn mamma kan gi hun, sånn totalt sett. Mamma er ikke helt frisk dessverre. Jeg kan ikke ha hun så derfor vil jeg trene hun sånn at hun har best mulig utgangspunkt hvis hun skal i ett nytt hjem. Og mamma har ikke dårlig tid heller om det blir sånn at vi må finne ett nytt hjem til hun :)

Skrevet

Gikk med Pyreneertispe som drog og drog.. Irriterende, føltes som arma skulle slites av.

Jeg nekta å gå når hun dro jeg. Når hun slappa av, så gikk vi, stoppet med en gang hun dro. 2 dager med det der så gikk hun som en drøm. Så tok henne 2 dager å forstå cluet "aha, vi forflytter oss når jeg går fint." Hun trengte vel tid på å skjønne at man kan gå med båndet slakt. Funket fint her. Man må bare være tålmodig.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...