Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden til Adolf Hitler


charlotte

Recommended Posts

Det er en parson russel terrier.Hverken JRT eller Parson russel terrier er nye raser bare så det er sagt;det tok bare himla lang tid før FCI godkjente JRT fordi de er så forskjellige av utseende at det var umulig å lage en rasestandar.Veldig populære hunder på den tiden.Senere hadde Hitler flere schæfere etter hva jeg har forstått.Blondie var bare den siste stakkaren.Hitler var en lidenskapelig hundemann som aldri under noen omstendigheter var i befatning men noen variant av de belgiske fårehundene.Det siste har jeg bestemt :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en parson russel terrier.Hverken JRT eller Parson russel terrier er nye raser bare så det er sagt;det tok bare himla lang tid før FCI godkjente JRT fordi de er så forskjellige av utseende at det var umulig å lage en rasestandar.Veldig populære hunder på den tiden.Senere hadde Hitler flere schæfere etter hva jeg har forstått.Blondie var bare den siste stakkaren.Hitler var en lidenskapelig hundemann som aldri under noen omstendigheter var i befatning men noen variant av de belgiske fårehundene.Det siste har jeg bestemt :wink:

Jeg vet de ikke er nye, de fikk jo opphavet på 1800 tallet. Men de fikk jo ikke sin egen standard før nå i de siste åra - og det var vel da de begynte å avle systematisk på rasen? Derfor kan kanskje hunden på bildet være hva som helst? Pitbull/parson russel terrier f.eks?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han varb hundemenneske jeg er hundemenneske. Han var tydelivuis fan av schæfer og jeg er det samme. :)

Ikke mye men hadde nå satt pris på og ikke ha en eneste felles intresse med den mannen..

Adolf Hitler hadde ambisjoner, det har jeg og. Han var ærlig, det er jeg også. Han ville hele tiden bli bedre og større, det vil vi alle. Han var smart, fantastisk smart. Jeg er ikke fullt så smart, men er ikke lavintelligent heller. Han hadde dårlig tålmodighet, og mye stolthet. Jeg og Adolf har nok mye til felles som personligheter, uten at jeg har planer om å ta over verden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Adolf Hitler hadde ambisjoner, det har jeg og. Han var ærlig, det er jeg også. Han ville hele tiden bli bedre og større, det vil vi alle. Han var smart, fantastisk smart. Jeg er ikke fullt så smart, men er ikke lavintelligent heller. Han hadde dårlig tålmodighet, og mye stolthet. Jeg og Adolf har nok mye til felles som personligheter, uten at jeg har planer om å ta over verden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så en gang en dokumentar om Adolf hitler og hans hund Blondie.

Da viste de ett opptak av han og Blondie der en så tydelig at hunden IKKE likte sin eier. Hunden vegret seg for å gå bort til han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så en gang en dokumentar om Adolf hitler og hans hund Blondie.

Da viste de ett opptak av han og Blondie der en så tydelig at hunden IKKE likte sin eier. Hunden vegret seg for å gå bort til han.

Og så sier de at hunder ikke er smarte? :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På denne siden står det at hunden het "Fuchsl" (som betyr "lille rev"). Om jeg ikke tar helt feil, hadde vel strengt tatt ikke parson russel, JRT og fox terrier skilt lag på den tida, men ble alle fremdeles regnet som fox terriere. Dagens fox ser jo unektelig litt mer ekstrem ut.

http://www.greatwar.nl/frames/default-hitlere.html

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Prøver å tenke litt godt etter i historiekunnskapene og fra filmen "Der untergang". Mener at denne lille terrieren var en løsbikkje som Adolf tok under sine vinger under 1.vk. Han hadde ikke mange venner under den krigen og fant trøst i hunden. Alle de andre synes Adolf var en raring..

Ut i fra det jeg har lest om Adolf Hitler så var han glad i alle hundene sine og i dyr generellt, men hans favoritt var hans siste hund, Blondie. Og grunnen til at hun fikk cynid var fordi han ikke ønsket at Blondie skulle havne i klørne på "fienden". Han var redd de kom til å være slemme mot henne... og det og drepe henne var noe av det tyngste han hadde gjort......(Det kan vel diskuteres om det å drepe bikkja er verre enn alt det andre bedritne han gjorde......)

Han var visstnok glad i de fleste dyr og derfor var han også vegetarianer, sies det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Folk er dyreleskere av forskjellge årsaker og det er ikke til å komme i fra at hunder tiltrekker seg endel maktsyke kontrollfriker.De som behøver noen som adlyde dem og som har et stort behov for å føle seg elsket.Hunder utfører jo den oppgaven glimrende stort sett -såpass glimrende at mange fortsatt mener at hunden jobber for å tilfredstille føreren.Jeg er ikke noe overasket over at Hitler var et hundemenneske,det er noe han deler med mange prominente maktpersoner gjennom tidene. :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det ligner veldig på en JRT. Og som sagt så forandrer jo rasene mye på seg i løpet av over 50år så kan jo hende det er en JRT.

Ellers ser det ut som at alle går ut ifra at det er en renraset hund. Trenger da ikke være det.... fantes vel stort sett like mange "gatemix" på den tiden også. Så mulig en terriermix?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...