Gå til innhold
Hundesonen.no

Plutselig gikk huskyflokken til angrep på Pål og Alba


Khela
 Share

Recommended Posts

Innmari leit når slikt skjer, men jeg er svært lite i tvil om at saken blåses litt ut av proporsjoner. Mye på grunn av de holdningene mange har til dyr, spesielt hunder. "Det er dyr, villdyr, livsfarlige rovdyr" - og så behandles de deretter.

Sitter selv med to unge kullbrødre her, 10 måneder gamle blandinger av ymse såkalt "heftige" raser, og jeg er ikke i tvil om at lek og moro går over i en litt annen dimensjon når de er sammen, enn når de "opererer" alene. At et gjeng valper/unghunder oppleves som brutale og voldsomme sammen ute på tur på egen hånd når de finner en annen hund de kan tøyse litt med, trenger absolutt ikke være ensbetydende med aggresjon eller dårlig psyke eller dårlig hundehold.

Misforstå meg rett, en slik hendelse kan eller bør ikke forsvares, det skal ikke skje og jeg har ingen problemer med å forstå at det kan oppleves skremmende, men å avskrive disse som aggressive og rope om avlivning (sjekk kommentarfeltet under saken i Nordlys) er for drøyt. Polarhundflokken gikk ikke nødvendigvis til angrep. Det er minst like sannsynlig at de var ute på tur, lekte og herja litt og så gikk det litt over styr for dem og i alle fall litt forbi den type hundelek og -samhandling som folk flest gjerne synes er hyggelig og snilt. Det kan ha sett brutalt ut, men det er ikke sikkert det noen gang var noen reell fare for liv hverken for terrieren eller folkene. Menmen. Kommentarfeltdomstolen har talt, hundene må avlives og eieren må aldri få eie hund igjen.

Red.

Så gjennom videoen på Framtid i Nord sine nettsider også nå, og det slår meg at her ligger det mer bak enn bare denne episoden. Her er det noen som har en agenda, og se nå bare på hvor godt han selv passer på egen hund - den løper rundt og forsvinner i bakgrunnen og de har absolutt ikke kontroll. Hva skjer den dagen deres egen hund løper bort til fremmede, kanskje med en hund, og de selv blir beskyldt for å ha aggressiv hund?

Det er vel som de sier, at en hundeeiers mest brukte fraser er disse to:

"Nei, den er så snill så, har aldri gjort noe galt" og

"Uff, dette har den aldri gjort før!"

Endret av jlkm
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor er de du leser egentlig?

Har noen sagt det er hyggelig eller at det ikke ble hull?

Grunnen til at eg kommenterer stivkrampe sprøyte er at hos legen får man det for hull i huden ja. Men mer behandling ved bitt.

Og så fint at alle her som skriver lager frustrasjons tråder om løse hunder og flexi bånd da...

Man får ikke tolket noe mer eller i mot det som står i teksten liksom.

Edit: når jeg leser igjen så er jeg litt usikker på hva du egentlig prøver formidle 2ne?

Er det samtlige som skriver her som ikke har empati for/mot noen? Eller at vi ikke mener noe du mener vi skal mene?

Jeg leser denne tråden, der man hele tiden vinkler det til at terrier-eieren var litt hysterisk, at avisene lager big deal ut av småsaker, og at vi må jo ikke gå ut fra at hundene var aggressive bare fordi det ble et lite hull. Noen setninger her og der:

Kjip sak, selv om jeg ikke helt tror at det var ment som et angrep på menneskene.

- Nei, det tror ikke jeg heller, men 4-5 løse unghunder som bare "morer" seg litt er ikke nødvendigvis noe hyggelig for en liten unge. Jeg hadde også putta 3åringen min i bilen om det kom så mange ukontrollerte hunder rundt oss - ikke fordi hundene nødvendigvis var aggressive, men fordi at lek kan eskalere, og en unge på bakken kan være et fin leke for noen hunder.

Uff. Dumt at slikt skjer. Det er alvorlig nok at folk blir skremt, altså, men jeg tror ikke dette er blodtørstige hunder som mente å ta folk. Dog så jeg ikke hendelsen da

- Nok en gang. Det trenger ikke å være "blodtørstige hunder som mener å ta folk" for at dette skal være en passe skremmende opplevelse for folk som ikke kjenner disse hundene.

Alle vet da at om en unghund (og voksne) går på når den andre skriker så VIL de andre følge på "moroa". Dette har ingenting med eier, hundehold eller hundene å gjøre. Det er rett og slett slik hunder er. En chi ville gjort det samme.

- Selvsagt har det noe med eier og hundene å gjøre. Eier lukket ikke døra ordentlig, hundene oppførte seg ikke noe ålreit mot hverken folka eller bikkja de ville ha det moro med.

Lemleste var det vel ikke snakk om. Terriern så hel og fin ut den?

- Jeg leste ikke ett eneste sted i artikkelen om noen lemlestelse, men det er grei måte å bagatellisere en episode på, sant? Fremstill folkene som var der som små-hysteriske og uvitende, da blir det greiere å selge inn at dette egentlig bare var litt forvokste valper som ville leke, og det kom litt ut av kontroll.

Hunden som ble angrepet ble ikke skadet fordi den andre hunden hadde et løst tak. Så på den tiden det tok å få pakket barn etc inn i bilen pg komme tilbake klarte ikke 4 "sinte" malamuter å skade 1 stk Wheaten. ..

Jeg klarer bare ikke å se for meg et hundeangrep her jeg altså, mer en flokk lekne unghunder.

- Samme greia her, ikke sant? Bagatelliser det. No blood no foul.

Hvorfor er vi så opphengt i at terrieren ikke ble bitt hull på? Må noen blø for at vi skal ta det alvorlig? En venninne av meg hadde en (malamute)blanding som sto over min husky og trykka han hele tiden om den fikk sjansen. Min hund blødde ikke, så han tok sikkert ikke skade av det?

Jeg skjønner at denne tråden er en motreaksjon på kommentarfeltet, men jeg syns ikke fremstillingen av det som skjedde her er noe bedre enn hvordan det fremstilles i kommentarfelt under sånne artikler. Det er poenget mitt. Hvis ikke vi, som erfarne hundefolk, kan ta sånt alvorlig og bare avfeier det som tull, hvorfor skal ikke-hundefolk gå ut i fra at vi tar vårt ansvar alvorlig da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...