Gå til innhold
Hundesonen.no

Nabohunder


Anne Kari Vikan
 Share

Recommended Posts

Vi har en nabo som har skaftet seg ikke bare en hund,men 4 hunder og 4 forskjellige raser som ikke kan stå sammen. Disse hundene bjeffe hele tiden og når noen går forbi enten med eller uten hund er det det levenet...Den ene hunden står og bjeffer hele dagen,fra tili morgen. Dette begynner å bli plagsomt. Har selv hund som bjeffer av og til,men langt ifra som dette... Hva gjør jeg???Blir så lei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har en nabo som har skaftet seg ikke bare en hund,men 4 hunder og 4 forskjellige raser som ikke kan stå sammen. Disse hundene bjeffe hele tiden og når noen går forbi enten med eller uten hund er det det levenet...Den ene hunden står og bjeffer hele dagen,fra tili morgen. Dette begynner å bli plagsomt. Har selv hund som bjeffer av og til,men langt ifra som dette... Hva gjør jeg???Blir så lei.

Bor du i borettslag tar du kontakt med styre.

Ellers hadde jeg puttet en lapp i postkassen om man ikke vil gå på døren og dette plaget deg. En liten "vennlig" beskjed om at det høres veldig godt og håper du har mulighet til å trene slik at det demper seg. Med forståelse for at det kan ta noen uker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du ikke vil skrive et anonymt brev, fordi de da skjønner at det er dere, og du ikke vil ta det opp ansikt til ansikt, så er det jo ikke så mye mer du får gjort. Du kan kanskje klage til politiet, si ifra at det er mye bråk, dersom det er før sju om morgenen og etter ti-elleve om kvelden, men da får de jo igjen vite at det er noen som har klaget, selv om de ikke nødvendigvis får vite hvem. Og hvis det bor så få der at de vil finne det ut med et brev, så vil de sannsynligvis skjønne det om politiet tar kontakt og sier det har vært klaging på bråk fra hundene. Eventuelt Mattilsynet, men de har vel ikke rett til å gjøre noe med mindre det er snakk om dyrevelferden. Og igjen, da får også naboen vite at noen har klaget, selv om det er anonymt.

Så om du vil være anonym, har jeg egentlig ingen tips, hvis det bor så få oppi der at de skjønner det er dere uansett.

Mitt beste råd: Sett deg ned og skriv ned det du vil si på en pen måte, formuler deg hyggelig, at du har full forståelse for at det ikke er bare lett å få tilpasset hundeholdet med 4 hunder, men at bjeffingen er litt plagsom for dere. At du ikke mener på noen måte å skape dårlig nabostemning, men du vil gjerne si ifra slik at det kanskje kan gjøres noe med? Kanskje at du gjerne kan komme med tips til trening på å ikke bjeffe dersom de trenger det?

Skriv ned alt sammen, og la samboer eller en god venn få lese gjennom det for å se om du har formulert deg ok. Så går du gjennom det noen ganger, tar med deg lappen i lomma, og går bort til naboen og spør om det kan passe å snakke sammen litt. :) det er en høy terskel å klatre over, men det kan kanskje på sikt føre til et bedre naboskap! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva om jeg vil være anonym da...

Det er jo ikke sikkert naboen din vet om at det er et problem en gang?

Vi opplevde for litt siden at naboen under oss plutselig leverte et brev til oss, om at det kom høye skarpe "smellelyder" i leiligheten, spesielt om kvelden/natta. Det viste seg at det var de gamle dørene våres som bråkte, fordi de er harde å lukke igjen. Hos oss høres det ikke noe høyt ut når vi lukker, så vi ante ikke at dette var noe problem for de under.

Naboen sa at de hadde ventet et år med å si i fra, fordi de hadde tenkt at vi kanskje skulle forstå det snart og slutte av oss selv...

Men hvordan kan vi slutte med noe som vi ikke vet er et problem? Det er jo ikke sånn at vi med vilje har bråket, tvert om er vi generelt veldig stille av oss. Etter naboen gav beskjed har vi selvsagt funnet en løsning på problemet.

Det samme gjelder deg. Du er nødt til å si i fra, hvis ikke blir det ikke endring. Du kan ikke forvent at andre skjønner at en bestemt ting er et problem for deg, dessverre.

Si i fra på en pen måte, det er eneste sjansen din for at det kan bli noe bedring. :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...