Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Vi har en nabo som har skaftet seg ikke bare en hund,men 4 hunder og 4 forskjellige raser som ikke kan stå sammen. Disse hundene bjeffe hele tiden og når noen går forbi enten med eller uten hund er det det levenet...Den ene hunden står og bjeffer hele dagen,fra tili morgen. Dette begynner å bli plagsomt. Har selv hund som bjeffer av og til,men langt ifra som dette... Hva gjør jeg???Blir så lei.

Skrevet

Vi har en nabo som har skaftet seg ikke bare en hund,men 4 hunder og 4 forskjellige raser som ikke kan stå sammen. Disse hundene bjeffe hele tiden og når noen går forbi enten med eller uten hund er det det levenet...Den ene hunden står og bjeffer hele dagen,fra tili morgen. Dette begynner å bli plagsomt. Har selv hund som bjeffer av og til,men langt ifra som dette... Hva gjør jeg???Blir så lei.

Bor du i borettslag tar du kontakt med styre.

Ellers hadde jeg puttet en lapp i postkassen om man ikke vil gå på døren og dette plaget deg. En liten "vennlig" beskjed om at det høres veldig godt og håper du har mulighet til å trene slik at det demper seg. Med forståelse for at det kan ta noen uker.

Skrevet

Gå og ring på, og spør på en hyggelig måte om de kan gjøre noe med at hundene bråker hele tiden? At det er et problem for dere at de bjeffer hele dagen, og at dere forstår at det tar litt tid, men om de gjør noe med problemet?

  • Like 1
Skrevet

Hvis du ikke vil skrive et anonymt brev, fordi de da skjønner at det er dere, og du ikke vil ta det opp ansikt til ansikt, så er det jo ikke så mye mer du får gjort. Du kan kanskje klage til politiet, si ifra at det er mye bråk, dersom det er før sju om morgenen og etter ti-elleve om kvelden, men da får de jo igjen vite at det er noen som har klaget, selv om de ikke nødvendigvis får vite hvem. Og hvis det bor så få der at de vil finne det ut med et brev, så vil de sannsynligvis skjønne det om politiet tar kontakt og sier det har vært klaging på bråk fra hundene. Eventuelt Mattilsynet, men de har vel ikke rett til å gjøre noe med mindre det er snakk om dyrevelferden. Og igjen, da får også naboen vite at noen har klaget, selv om det er anonymt.

Så om du vil være anonym, har jeg egentlig ingen tips, hvis det bor så få oppi der at de skjønner det er dere uansett.

Mitt beste råd: Sett deg ned og skriv ned det du vil si på en pen måte, formuler deg hyggelig, at du har full forståelse for at det ikke er bare lett å få tilpasset hundeholdet med 4 hunder, men at bjeffingen er litt plagsom for dere. At du ikke mener på noen måte å skape dårlig nabostemning, men du vil gjerne si ifra slik at det kanskje kan gjøres noe med? Kanskje at du gjerne kan komme med tips til trening på å ikke bjeffe dersom de trenger det?

Skriv ned alt sammen, og la samboer eller en god venn få lese gjennom det for å se om du har formulert deg ok. Så går du gjennom det noen ganger, tar med deg lappen i lomma, og går bort til naboen og spør om det kan passe å snakke sammen litt. :) det er en høy terskel å klatre over, men det kan kanskje på sikt føre til et bedre naboskap! :)

Skrevet

Hva om jeg vil være anonym da...

Det er jo ikke sikkert naboen din vet om at det er et problem en gang?

Vi opplevde for litt siden at naboen under oss plutselig leverte et brev til oss, om at det kom høye skarpe "smellelyder" i leiligheten, spesielt om kvelden/natta. Det viste seg at det var de gamle dørene våres som bråkte, fordi de er harde å lukke igjen. Hos oss høres det ikke noe høyt ut når vi lukker, så vi ante ikke at dette var noe problem for de under.

Naboen sa at de hadde ventet et år med å si i fra, fordi de hadde tenkt at vi kanskje skulle forstå det snart og slutte av oss selv...

Men hvordan kan vi slutte med noe som vi ikke vet er et problem? Det er jo ikke sånn at vi med vilje har bråket, tvert om er vi generelt veldig stille av oss. Etter naboen gav beskjed har vi selvsagt funnet en løsning på problemet.

Det samme gjelder deg. Du er nødt til å si i fra, hvis ikke blir det ikke endring. Du kan ikke forvent at andre skjønner at en bestemt ting er et problem for deg, dessverre.

Si i fra på en pen måte, det er eneste sjansen din for at det kan bli noe bedring. :)

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...