Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Føler jeg er en ubrukelig hundeeier nå!

Odin er 9 uker idag, og har fått mitt første problem med han!

Odin er en supersnill å god bamse av en golden :wub:

igår og idag har han vært veldig stresset! jeg tror det kommer av at mange har hilset på han, og han blir jo suuupergira når han ser en person :P Vi har øvd litt på det å gå en liten tur, og ikke bare stå i hagen å gjøre fra seg. vi er også på en åker og leker og springer.

vel, i går kveld ble han megastressa, lekte og herja (oppgira), men da jeg tok frem moppen og skulle vaske gulvene, begynte han å bjeffe og jokke på meg. Etterpå gikk vi ut for en siste tissetur for kvelden, da ville han bare inn igjen. da vi kom inn igjen skulle jeg dusje. bruker og ha døren åpen så han får være med meg på badet. men da jeg sto på badet sprang han fra badet til gangen, og tilbake igjen. Dette holdt han på med i en evighet! Heldigvis la han seg til ro inatt.

men imorges da vi sto opp hadde han tisset på gulvet (sier ikke ifra om natta) vi gikk ut med en gang, og da vi kom inn igjen skulle jeg vaske opp på gulvet. nok en gang var jeg fremme med moppen, og han stressa og begynte og jokke. Et par timer etterpå skulle vi ut å tisse igjen, men det ville han ikke, og vi gikk inn igjen, og går rett på stua og tisser.

idag har vi bare en rolig dag med tisseturer og kos, han har og fått noe godt i kongen sin :)

har jeg gått for fort frem med valpen? burde jeg roe ned? trenger alt av tips nå.

Skrevet

det er da det tipper over for han virker det som..

men han var veldig urolig igår og skulle bare herje, og tulle. han jokket på meg da han var oppgiret og.

Skrevet

Ja, helt normal valpeoppførsel. Noen blir overtrøtte på kvelden, noen blir stresset av spesielle ting/aktiviteter, men at hunder bikker over en gang eller tre betyr ikke at du gjør noe galt :)

Skrevet

pjuh, var ganske fortvilet en stund :) overnervøs førstegangs hundeeier, det er meg det!

Altså, det går an og overstimulere (og understimulere for den del) hunder, men man tjener lite på og gå rundt og være stresset. Man har uansett rom for litt feil hos de fleste valper så man har ikke ødelagt hunden om man har gjort feil heller. Men valper er valper, noen ganger fyker de rundt bare fordi, andre ganger fordi de blir stresset av moppen, men du må moppe og verden går ikke under fordi om valpen blir utsatt for dette. Senk skuldrene og kos deg, og ta tak i problemer etter hvert OM de skulle dukke opp, men husk på at du har litt rom, så ikke stress med alt. Se an valpen og tilrettelegg etter hvert, ser du det blir for mye så gjør du mindre, ser du det blir for lite så gjør du mer, ser du at ball kasting og lek fører til voldsomt mye stress så gjør du noe annet :)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...