Etnahund

[Snoffe]

Er det noen som kan fortelle om Etnahunden på godt og vondt?

Er det en rase som fint tåler rolige dager?

Hvordan er den med andre hunder?

Er det mye sykdom på rasen?

Er den kjent for å være nervøs eller ha samkjønnsagresjon?

Og ellers så blir all informasjon tatt i mot med stor takk

Kommer sikkert på flere spørsmål etterhvert.

[Nowisclee]

Vel, jeg har jo sagt litt fra før. Men kan svare spesifikt på spørsmålene dine her også.

Er det en rase som fint tåler rolige dager?

Ja, det er iallefall min erfaring, med de tre jeg har, samt de jeg har passet og de jeg kjenner. De tåler fint å bare ligge inne og kun komme ut for å gå på do i hagen hvis man ikke orker annet. Er det møkkavær så syns de det er helt fullstendig ok å ikke være ute mer enn man må.

Hvordan er den med andre hunder?

Pleier å gå veldig fint med alt av andre hunder. Tispene mine går fint med det meste, kan fint gå på Fornebu eller i Frognerparken uten problemer med andre hunder. Hannhunden er dessverre noe skeptisk til andre etter han ble flydd på og bitt (han var i bånd og den andre løs), han var en helt annen hund før det skjedde, blid mot alle som kom. Han går dog veldig fint med de han blir kjent med, når han skjønner at de ikke har tenkt å spise ham. Han går også som regel veldig fint løs med andre, han går bare unna de han syns virker "ekle", og jeg passer på at han ikke blir utsatt for ekle situasjoner igjen. Men han kan utagere i bånd, med lyd.

De andre jeg kjenner nært går også veldig fint med andre. Unge hannhunder i pubertetet kan yppe litt, som de fleste hannhunder, men det går seg som regel veldig fint til når de "vokser opp".

Er det mye sykdom på rasen?

Det er generelt kjent som en veldig frisk rase. Det finnes noen få individer med patellaluksasjon. Det er noen få som har ting med øyne. Det er og enkelte som har allergi. Men generelt svært få. Det er Finland som har den beste oversikten over sykdommer på rasen, da de har rundt 200 individer registrert i landet, og ganske mye helsetesting.

Det er også påvist Addisons disease på 3 hunder som man vet om. En hannhund, hans bror, og hans sønn. Man er derfor litt obs på disse linjene nå, da den hannhunden har en god del avkom etter seg.

Generelt en veldig frisk rase, i Norge er det såvidt jeg vet 1 hund med patellaluksasjon, og 1 hund med mulig allergi mot fisk. Ellers ingen sykdommer som jeg vet om. Faren til min eldste tispe ble avlivet 11 år gammel pga testikkelkreft, men ofte blir disse hundene gjerne 13-15 år gamle.

Er den kjent for å være nervøs eller ha samkjønnsagresjon?

Nervøsitet er det lite av på rasen. Det finnes nok, enkelte individer kan nok være svakere mentalt. Men jeg har vel kun hørt om ett individ som har hatt store problemer mentalt. Generelt er det en rase som fortsatt er veldig bruksorientert fra Italia, og nervøse eller mentalt ustabile individer lever ikke opp hos jegerne/oppdretterne der. Den er også en såpass liten rase at de aller fleste oppdretterne er svært opptatt av helse og mentalitet på de individene som går i avl. Finner man en god oppdretter så skal man være uheldig for å få et dårlig individ. All over en god rase.

Samkjønnsaggresjon er det lite av. På tispene svært lite. På hannhundene er det nok LITT mer, men de skal være en rase som går godt overens med andre, da de skal kunne jakte uten at det blir problemer med andre hunder.

Jaktinstinktet er absolutt til å leve med, da de er en rase som skal jage relativt nære fører, og de er lettrente og førerorienterte. Så lenge man jobber litt med innkalling som valp/unghund bør det ikke bli noe problem. Tilogmed min hannhund som jeg fikk 3 år gammel fra Russland, der han aldri hadde gått løs utenfor hundegården, bare i bånd, og som har en del jaktinstinkt som viser seg med at han løper mye rundt og søker når vi er på tur, har lært seg å gå løs, å komme når vi roper, og han går generelt ikke lenger enn at vi hører at han braser rundt i buskene på sidene av stien. Han har oss nok alltid innen synsvidde, selv om vi ikke ser ham. Tispene er omtrent alltid innen synsvidde, yngste tispa kan bli med hannhunden en sving i skogen en gang imellom. De har aldri blitt borte for meg.

Sånn på godt og vondt, så syns jeg eldste tispa kan finne på å bjeffe litt for ofte. Nå er ikke det veldig ofte, for jeg har nulltoleranse for bjeffing utenom i lek eller på kommando. De varsler når de ser nabokatta/fremmedfolk på veien utenfor (ikke på biler, bare på folk til fots). Men de tier når de får beskjed.

Eldste tispa er veldig pinglete når det er skittvær eller kaldt. Kunne godt ha tålt litt mer. De andre to tåler mer, selv om de ikke liker det såå godt. Samtidig VELDIG greit å slippe å traske i timesvis i pøsregn eller sprengkulde! Spesielt siden bikkjene da bare ligger og snorker i sofaen.

Det er en fordel å ha et sted de kan løpe løs under båndtvangsperioden. De eeeelsker å få løpe fra seg. Men de overlever helt fint å gå båndturer, og få turer.

De er fine til søk, agility, lydighet, freestyle, utstilling, ren familie/selskapshund.

Jeg tror dette er en rase du kan trives veldig godt med, om du føler den er riktig for deg. Det er aldri lett å finne den perfekte hunden, og selv om jeg personlig mener at alle burde ha en etnahund fordi de er så fantastiske og enkle, så passer de såklart ikke for alle. Jeg har falt totalt for rasen og vil alltid ha en etnahund, de passer meg perfekt, da livet og energinivået går opp og ned, hvor mye jeg orker og vil gi dem mentalt og fysisk varierer, selv om jeg alltid prøver på mest mulig. Og da er det supert med en generelt veldig omgjengelig, tilpasningsdyktig og enkel rase som tilpasser seg meg og mitt energinivå.

[Snoffe]

Tusen takk for kjempe flott svar (igjen)

Tenkte det var enklere å lage en ny tråd om Etnahunden, tilfelle andre også var interessert. Da blir det ikke så vanskelig å finne i etterkant

Dette høres jo kjempe flott ut, og på mange måter så syntes jeg at høres rasen litt lik ut som Whippeten som jeg også driver å ser på.

Gleder meg veldig til å få hilse på noen Etnahunder så jeg vet litt mer håndfast hva det er