Gå til innhold
Hundesonen.no

Valg av rase?


Feline
 Share

Recommended Posts

  • Svar 146
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Ta en spøk a Du legger ut bilde av en tjukk dalmatiner, og en relativt tynn labrador, og bruker bildene til å sammenligne kroppsformen. Jeg syns forøvrig ikke de to rasene har speselt lik kroppsb

Da har vi hilst på irsk setter-valper og valpemor, og snakket med eierene. Jeg ble såklart blendet av alt for søte valper, men mannen min (som tydeligvis klarer å beherske seg når han ser søte valper)

Den dalmatineren var feit, rett og slett. Værsågod bare hyggelig, her er en normalvektig en (helt tilfeldig plukket jeg ut den fineste i hele verden, beklager så mye om noen blir blendet av skjønn

Vel, de færreste drar for å se på valpekull uten å dra hjem igjen med en avtale om valp, hehe.

Nå vet jeg ikke hvilket kull du skal se på, men husk å sjekke om foreldrene er fri(testet) for HD, CLAD og PRA.

Lykke til!

Takk for tips :)

Men de som selger hunden vet vel om de er testet for det? Så det er nok å spørre dem? Vet at valpene ikke er nisk-godkjent, så skal høre hvorfor de ikke er godkjent. Er det bare fordi en av foreldrene ikke har tatt jaktprøver f.eks så har det jo ikke noe å si for meg, men viktig at de er friske!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Takk for tips :)

Men de som selger hunden vet vel om de er testet for det? Så det er nok å spørre dem? Vet at valpene ikke er nisk-godkjent, så skal høre hvorfor de ikke er godkjent. Er det bare fordi en av foreldrene ikke har tatt jaktprøver f.eks så har det jo ikke noe å si for meg, men viktig at de er friske!

det kan være noe så enkelt at den ene ikke har registreringsbevis eller det at dem ikke er medlemmer av Nisk. Men se på NISK sin hjemmeside angående hva som skal til for godkjent hos dem. Dropp jakt delen men ta med resten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

kopiert fra nisk: Avlskriterier Irsksetter

Avskriterier for Norsk Irsksetterklubb
For å bli godkjent som avlshund må hannhunder oppfylle disse kravene:
Jaktprøve Oppnådd 1. UK eller 1. AK gir godkjenning for 5 parringer.
Oppnådd 1. UK og 1.AK eller 2*1.AK eller 1.AK og VK premie gir godkjenning til 15 parringer (maks 105 valper), maksimum 5 paringer pr. år. (NB! Gjelder en 12 mnd periode, IKKE kalenderår)
Utstilling: Oppnådd minst Very Good.
Norsk Irsksetterklubbs avlskriterier for tisper
For å bli godkjent som avlshund må tisper oppfylle disse kravene:
Jaktprøve: Oppnådd 1. UK eller 2. AK
Utstilling: Oppnådd minst Very Good.
Krav som må oppfylles av begge kjønn for å bli godkjent som avlshund:
•Hunden må være fri for HD (offisiell diagnose A eller B)
•HD- prosent på tidligere avkom må ikke ligge mer enn 10 % under rasens snitt. Snittet beregnes ut fra minimum 12 valper. Har hunden flere enn 12 røntgede avkom beregnes det ut fra det totale antallet avkom med kjent HD status.
•Hunden må ha kjent status for CLAD (canine leukocyte adhesion deficiency). Det er anbefalt med kjent PRA-status.
•Hunden må være fri for arvelige defekter som haleknekk, bittfeil, testikkelmangel ol.
•Hunden må selv være sykdomsfri.
•Hunden må ha godt gemytt. Blir en hund utestengt av NKK fra ustilling/jaktprøve som følge av gemyttanmerkninger, skal avlsgodkjenning trekkes.
• Paring som gir innavlsgrad høyere enn 12,5 % over seks genereasjoner godkjennes ikke.
•Avlsrådet kan avslå godkjenning med basis i kombinasjonens eller foreldres nære slektskap dersom det kan henvises til tidligere uheldige resultater.
• I særskilte tilfeller kan styret etter innstilling fra avlsrådet gi dispensasjon fra kriteriene. Søknad om dispensasjon fra NISK avlskriterier må sendes avlsrådet FØR paringen finner sted.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

HD = hoftedysplasi?

CLAD=?

PRA=?

Takk for tips :)

CLAD står for Canine Leukocyte Adhesion Deficiency. Valper med denne sykdommen dør etter noen måneder, så det er en veldig alvorlig sykdom, men ettersom arves gjennom enkel recessiv nedarving så er det enkelt å unngå så lenge folk tester hundene sine. Nå har man testet for denne sykdommen i Norge en del år, så de fleste irske setterne i Norge har enten blitt testet for den, eller kommer fra kull hvor foreldrene har blitt testet fri slik at de selv er fri gjennom arv.

PRA står for Progressive Retinal Atrophy og er en øyesykdom som fører til blindhet. I dag har vi tester tilgjengelig for to former av denne sykdommen: PRA rcd 1 og rcd 4. Det anbefales at det testes for begge og dette kommer med under avlskravene fra nyttår i raseklubben hvis jeg ikke husker helt feil.

Hvis kullet du skal se på ligger på raseklubbens valpeliste så kan du sjekke foreldrenes HD-status og PRA-status her:

http://nisk.datahound.no/admin

Klikk på "valpeliste" øverst så finner du kullene som er tilgjengelig. Uavhengig av om kullet du skal se på ligger på valpelisten, så kan du også søke på foreldrene under "hundedatabase" og på de individuelle hundenes sider så kan du sjekke HD-status(og det samme kan du gjøre med valper fra tidligere kull, besteforeldre, etc.)

Edit: http://nisk.custompublish.com/dna-testresulater.5074908-85214.html Her finner du testresultater for PRA, senest oppdatert i september. De fleste hundene som har blitt testet, men ikke alle, ligger på denne siden. Det er også noen CLAD-resultater, men det er langt flere testede hunder enn det som står her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

husker ikke og fant det ikke på nisk sin side, men flere fuglehund raser så får en kunn gode premieringer på utstilling hvis hunden er jakt premiert.

spør om dem er premiert på utstilling for da er dem gerne innenfor rasestandard. Spør også om dem er jakt premierte selv om du ikke har behov for det

Og spør etter bevis på helsetest på foreldrene. Helsen har dere jo snakket om. JAktprøvene kan si litt om jaktinteressen og om foreldrene er stortgåere men da må dere ha en god forklaring vedsidenav jakt prøvekritikken, fordi kritikken består av mye tall og lite tekst

Lenke til kommentar
Del på andre sider

husker ikke og fant det ikke på nisk sin side, men flere fuglehund raser så får en kunn gode premieringer på utstilling hvis hunden er jakt premiert.

spør om dem er premiert på utstilling for da er dem gerne innenfor rasestandard. Spør også om dem er jakt premierte selv om du ikke har behov for det

Og spør etter bevis på helsetest på foreldrene. Helsen har dere jo snakket om. JAktprøvene kan si litt om jaktinteressen og om foreldrene er stortgåere men da må dere ha en god forklaring vedsidenav jakt prøvekritikken, fordi kritikken består av mye tall og lite tekst

Irsksetteren kan ikke få CERT eller bli NUCH hvis ikke den er jaktpremiert, men kan fremdeles oppnå excellent, CK, CACIB, BIR etc.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har vi hilst på irsk setter-valper og valpemor, og snakket med eierene. Jeg ble såklart blendet av alt for søte valper, men mannen min (som tydeligvis klarer å beherske seg når han ser søte valper) var litt mer fornuftig og innså at setteren faktisk blir feil rase for oss. Når vi først var i gang dro vi også og hilste på en voksen dalmatinergutt (ikke til salgs, men bare for å få hilst på rasen), og må si at de kvalitetene som ble feil for oss hos setteren var på plass hos dalmatineren. Såå akkurat nå heller vi nok mest mot den, men er fortsatt åpen for å se på andre raser :) Takk til dere som la ut link om valper, men vil heller vente til det kommer et nytt kull en plass, så vi får tid til å forberede oss litt mer og bli heelt sikker.

Edit: Og forresten var mannen også enig i at dalmatineren er en veldig fin hund når han fikk se den på ekte!

Endret av Feline
  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den skjønte ikke jeg heller, for etter over 20 år med gjeterhund i hus så er ikke uvilje mot aktivitet det som slår meg først.

Synes faktisk at du burde ta en titt på langhårsbelger jeg.

Da får du en hund som:

*synes det er stas å være med eier

*alltid er motivert for å være med på tur - jogging eller går

*alltid har orden på hvor du er

*er lett å trene

*rolig innendørs (så lenge den får aktivitet ellers)

*røyter tydelig to ganger i året men slipper ellers svært lite pels

*trenger ikke mye pelsstell tross mengden hår

*er vakker

*tåler MYE mosjon og ELSKER det

*en rase som er utrolig tolerant ovenfor andre hunder (stort sett, unntak finnes)

*går fint med katt om den vennes til det

...og jeg kan fortsette.... for de er jo også usannsynlig vakre

1002570_4971827308522_1861255000_n.jpg

...og alltid klar for sprell...

427929_2741652715551_1306250641_n.jpg

Størrelsesmessig

Hannhund 62-64 (+- 2 cm) vekt 24-28 kilo

Tisper - 58-60 (+-2 cm) vekt 18-24 kilo

Hvordan er den på tur? Trekker i båndet eller går/løper fint ved siden av? Holder den seg i nærheten om du slipper den løs? Løper den rett fram når den er i bånd, eller kan den plutselig finne på å bråstoppe eller løpe en annen vei hvis den ser noe mer interessant?

Og hva er egentlig forskjellen på tervueren og groenendalen, bortsett fra fargen? Jeg synes groenendalen er finest, men vet ikke om den også lever opp til beskrivelsen din? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan er den på tur? Trekker i båndet eller går/løper fint ved siden av? Holder den seg i nærheten om du slipper den løs? Løper den rett fram når den er i bånd, eller kan den plutselig finne på å bråstoppe eller løpe en annen vei hvis den ser noe mer interessant?

Og hva er egentlig forskjellen på tervueren og groenendalen, bortsett fra fargen? Jeg synes groenendalen er finest, men vet ikke om den også lever opp til beskrivelsen din? :)

Veldig mye av det du spør om her kommer veldig an på oppdragelsen. Hvis du ikke lærer bikkja å gå pent, så vil den sikkert trekke i halsbånd. Hvis du vil ha en god trekkhund på turer med sele, må du trene på det og. Angående å stoppe når man jogger, må det trenes på. Angående å gå ved siden av eier løs, må det også trenes på, men de fleste gjeterraser er nok lettere å trene på dette enn for eksempel de fleste polare rasene som siberian husky, alaskan malamute, og en god del spisshunder.

Angående å snu/stoppe/stikke hvis den ser noe mer interessant, så må dette også trenes på, å velge deg fremfor andre spennende ting. :)

Alt sammen er ting som må trenes på med ALLE raser. Ingen raser er født lydige så de går pent i bånd, trekker i sele, aldri stikker av, aldri velger noe annet fremfor deg, osv. Men gjeterhundrasene, som f.eks. de belgiske fårehundene, er kanskje lettere å lære dette enn enkelte andre raser, som fuglehunder (som SKAL velge å gå ut etter fugl fremfor å gå i beina til eierne f.eks), harehunder, hjortehunder og elghunder (som skal gå laaangt ut fra eier og finne bytte), og en del polare raser. For eksempel. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig mye av det du spør om her kommer veldig an på oppdragelsen. Hvis du ikke lærer bikkja å gå pent, så vil den sikkert trekke i halsbånd. Hvis du vil ha en god trekkhund på turer med sele, må du trene på det og. Angående å stoppe når man jogger, må det trenes på. Angående å gå ved siden av eier løs, må det også trenes på, men de fleste gjeterraser er nok lettere å trene på dette enn for eksempel de fleste polare rasene som siberian husky, alaskan malamute, og en god del spisshunder.

Angående å snu/stoppe/stikke hvis den ser noe mer interessant, så må dette også trenes på, å velge deg fremfor andre spennende ting. :)

Alt sammen er ting som må trenes på med ALLE raser. Ingen raser er født lydige så de går pent i bånd, trekker i sele, aldri stikker av, aldri velger noe annet fremfor deg, osv. Men gjeterhundrasene, som f.eks. de belgiske fårehundene, er kanskje lettere å lære dette enn enkelte andre raser, som fuglehunder (som SKAL velge å gå ut etter fugl fremfor å gå i beina til eierne f.eks), harehunder, hjortehunder og elghunder (som skal gå laaangt ut fra eier og finne bytte), og en del polare raser. For eksempel. :)

Det jeg mener er om det er lett å trene den til det :) Dalmatineren hørtes ut som skulle være ganske grei å forme slik man vil, mens setteren derimot ville kreve ganske mye innsats for at den skulle gå som vi ville, da det ikke lå like naturlig for den som for dalmatineren. Vet jeg nevnte tidligere her at den godt kunne trekke på skitur, men så er det jo flere hundre flere gåturer i året der jeg ikke vil at den skal trekke, enn det er skiturer :ahappy: Så det er nok best om den ikke har det naturlig anlagt at den skal trekke med seg eieren på tur :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har vi hilst på irsk setter-valper og valpemor, og snakket med eierene. Jeg ble såklart blendet av alt for søte valper, men mannen min (som tydeligvis klarer å beherske seg når han ser søte valper) var litt mer fornuftig og innså at setteren faktisk blir feil rase for oss. Når vi først var i gang dro vi også og hilste på en voksen dalmatinergutt (ikke til salgs, men bare for å få hilst på rasen), og må si at de kvalitetene som ble feil for oss hos setteren var på plass hos dalmatineren. Såå akkurat nå heller vi nok mest mot den, men er fortsatt åpen for å se på andre raser :) Takk til dere som la ut link om valper, men vil heller vente til det kommer et nytt kull en plass, så vi får tid til å forberede oss litt mer og bli heelt sikker.

Edit: Og forresten var mannen også enig i at dalmatineren er en veldig fin hund når han fikk se den på ekte!

Godt at noen holder hodet kaldt, for som du sier så er det er veldig lett å bli blendet når man besøker et kull med søte små valper. Satser på at dere finner rett rase for dere, uansett om det er dalmatiner eller en annen rase. :)

Ut av nygjerrighet: hva var det med irsksetteren som gjorde at dere fant ut at det ikke var rett rase for dere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg mener er om det er lett å trene den til det :) Dalmatineren hørtes ut som skulle være ganske grei å forme slik man vil, mens setteren derimot ville kreve ganske mye innsats for at den skulle gå som vi ville, da det ikke lå like naturlig for den som for dalmatineren. Vet jeg nevnte tidligere her at den godt kunne trekke på skitur, men så er det jo flere hundre flere gåturer i året der jeg ikke vil at den skal trekke, enn det er skiturer :ahappy: Så det er nok best om den ikke har det naturlig anlagt at den skal trekke med seg eieren på tur :)

Ah sånn ja.:ahappy: Ja da er nok belgerne et godt valg utifra det jeg har hørt, lest og de jeg har møtt. Men sikkert også dalmatiner. :ahappy: Mange raser som kan passe til et slikt formål og er lette å trene på det, jeg tenker først og fremst gruppe 1-hunder. :) kanskje også noen gruppe 2-hunder som berner sennen og lignende. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt at noen holder hodet kaldt, for som du sier så er det er veldig lett å bli blendet når man besøker et kull med søte små valper. Satser på at dere finner rett rase for dere, uansett om det er dalmatiner eller en annen rase. :)

Ut av nygjerrighet: hva var det med irsksetteren som gjorde at dere fant ut at irsksetteren ikke var rett rase for dere?

Dette med stor radius og førervennlighet på tur, ble liksom mer klart for oss hvordan det er når vi fikk snakke med eierene og treffe en voksen hund og se hvordan den oppførte seg ute. Redd den er litt for glad i å trekke når den er på tur også. Den vi traff sa de var flink til å ikke trekke i nedoverbakker f.eks, men det hadde krevd mye trening hørtes det ut som. Og for oss som er nybegynnere er vi redd den blir litt for mye hund. F.eks ute i hagen også må det være helt innegjerdet (med høyt gjerde) hvis ikke setteren skal stikke langt av gårde når man er ute og leker. Rett og slett en hund som er litt for mye og vil være over alt ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Hvordan er den på tur? Trekker i båndet eller går/løper fint ved siden av? Holder den seg i nærheten om du slipper den løs? Løper den rett fram når den er i bånd, eller kan den plutselig finne på å bråstoppe eller løpe en annen vei hvis den ser noe mer interessant?

Og hva er egentlig forskjellen på tervueren og groenendalen, bortsett fra fargen? Jeg synes groenendalen er finest, men vet ikke om den også lever opp til beskrivelsen din? :)

Det jeg mener er om det er lett å trene den til det :) Dalmatineren hørtes ut som skulle være ganske grei å forme slik man vil, mens setteren derimot ville kreve ganske mye innsats for at den skulle gå som vi ville, da det ikke lå like naturlig for den som for dalmatineren. Vet jeg nevnte tidligere her at den godt kunne trekke på skitur, men så er det jo flere hundre flere gåturer i året der jeg ikke vil at den skal trekke, enn det er skiturer :ahappy: Så det er nok best om den ikke har det naturlig anlagt at den skal trekke med seg eieren på tur :)

Lett å trene - på godt og vondt.

Jeg har hatt belger i over tjue år og kun den første trakk i båndet når vi gikk på tur, alle har lært "gå foran" - dvs. UTEN å snuse og stoppe og ordne på alt mulig. Jeg har hele tiden skilt på tisseturer og mosjonsturer så mine hunder har aldri markert.

Med alle valper er det viktig at du tenker hvordan du vil hunden skal være som voksen, det du ikke vil den skal gjøre som voksen skal den heller ikke få gjøre som valp. Begynn tidlig. Inkludert alt, dvs. trekke i bånd osv.

Det er små forskjeller på tervueren og groenendael, men du skal være nøye med forarbeidet i forhold til hvor du kjøper valp og etter hvilke foreldre, er du det så får du en svært hyggelig hund som er med på det meste.

Rasen har ikke stor radius i forhold til å gå på tur løs, den holder seg nær eier og er generelt lett å trene innkalling på. Selv uten oppdragelse er sannsynligheten for at du får en hund som ikke går langt fra deg ganske stor - de liker å være med flokken sin :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Hvordan er den på tur? Trekker i båndet eller går/løper fint ved siden av? Holder den seg i nærheten om du slipper den løs? Løper den rett fram når den er i bånd, eller kan den plutselig finne på å bråstoppe eller løpe en annen vei hvis den ser noe mer interessant?

Og hva er egentlig forskjellen på tervueren og groenendalen, bortsett fra fargen? Jeg synes groenendalen er finest, men vet ikke om den også lever opp til beskrivelsen din? :)

Jeg har groenendael, og jeg vil si at Belgerpia beskriver langhårsbelgeren som den er. Det er litt forskjell på variantene, men i utgangspunktet er de like. Fantastisk rase er det uansett, kunne ikke tenkt meg å aldri ha belger igjen :ahappy:

DSC_0083-Kopi.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Hvordan er den på tur? Trekker i båndet eller går/løper fint ved siden av? Holder den seg i nærheten om du slipper den løs? Løper den rett fram når den er i bånd, eller kan den plutselig finne på å bråstoppe eller løpe en annen vei hvis den ser noe mer interessant?

Og hva er egentlig forskjellen på tervueren og groenendalen, bortsett fra fargen? Jeg synes groenendalen er finest, men vet ikke om den også lever opp til beskrivelsen din? :)

Det siste først. Det er noen forskjeller på terv og groenendael, men forskjellene mellom linjer og individer er minst like store som forskjellene mellom de to variantene :)

Om den trekker i båndet eller ikke kommer helt an på hva du lærer den. Jeg har en som naturlig har lyst til å gå forran å trekke og en som ikke er spesielt trekkglad, men holder lina stram når vi snørekjører. De har liten radius og holder seg alltid nært. Alle hunder kan finne på å stikke etter noe mer interessant eller bråstoppe om du ikke lærer dem å ikke gjøre det. Gjeterhunder er nok blandt de enkleste å lære å ikke stikke, men de er kjappe og impulsive, så du må henge med på tempoet. Ting skjer fort i hodet deres og man må sette grenser og være tydelig.

Ah sånn ja. :ahappy: Ja da er nok belgerne et godt valg utifra det jeg har hørt, lest og de jeg har møtt. Men sikkert også dalmatiner. :ahappy: Mange raser som kan passe til et slikt formål og er lette å trene på det, jeg tenker først og fremst gruppe 1-hunder. :) kanskje også noen gruppe 2-hunder som berner sennen og lignende. :)

Berner sennenhund er aaaalt for treige for meg som ikke holder i nærheten av de joggeturene TS skisserer, så de er nok ikke noe godt valg her :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det siste først. Det er noen forskjeller på terv og groenendael, men forskjellene mellom linjer og individer er minst like store som forskjellene mellom de to variantene :)

Om den trekker i båndet eller ikke kommer helt an på hva du lærer den. Jeg har en som naturlig har lyst til å gå forran å trekke og en som ikke er spesielt trekkglad, men holder lina stram når vi snørekjører. De har liten radius og holder seg alltid nært. Alle hunder kan finne på å stikke etter noe mer interessant eller bråstoppe om du ikke lærer dem å ikke gjøre det. Gjeterhunder er nok blandt de enkleste å lære å ikke stikke, men de er kjappe og impulsive, så du må henge med på tempoet. Ting skjer fort i hodet deres og man må sette grenser og være tydelig.

Berner sennenhund er aaaalt for treige for meg som ikke holder i nærheten av de joggeturene TS skisserer, så de er nok ikke noe godt valg her :)

Når du får en litt liten og lett tispe så er da de spreke i massevis, så lenge de holdes i form?? Har da møtt masse aktive bernere, og masse bernere som nok gjerne kunne vært mye mer aktive enn de er per i dag. Ja de blir tunge, treige og dorske når de ikke får trim, men to av de jeg kjenner mest til, som er SFX her på sonen sine, er da spreke så det holder etter. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Når du får en litt liten og lett tispe så er da de spreke i massevis, så lenge de holdes i form?? Har da møtt masse aktive bernere, og masse bernere som nok gjerne kunne vært mye mer aktive enn de er per i dag. Ja de blir tunge, treige og dorske når de ikke får trim, men to av de jeg kjenner mest til, som er SFX her på sonen sine, er da spreke så det holder etter. :ahappy:

Spreke ja, men fortsatt ikke spesielt raske over tid. Bernern min var både slank og lett til berner å være (fikk kommentar på at hun likna på en gordonsetter på en utstilling - den kunne du spart deg kjære dommer) og i god form. Hun var fortsatt for treig for meg når det kom til både joggeturer og skiturer. Hun var også typen som lunta etter på lengre gåturer. Høyt tempo over tid er ikke bernerns sterke side. Bernern til foreldrene mine er enda treigere, men hun er også tyngre bygd i tillegg til å ikke være i spesielt god form. Folk er jo forskjellig, og det som er treigt for meg er helt perfekt for andre, men jeg fikk inntrykk av at gubben til ts er et godt hakk mer aktiv i fysisk trening enn meg, og når jeg syns de blir for treige regner jeg med de også vil det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...