Lundehund

[lucy]

Mine foreldre snuser etter ny hund, og i går sa min mor at hun hadde lest at så mange norske hunderaser var utrydningstruet, og at hun derfor gjerne kunne tenke seg en norsk en, og i så fall gjerne en lundehund.

Så fortell meg alt om lundehund!

Hvor lett/vanskelig er det for "nybegynnere" å få tak i en bra hund? Hva skal man se etter/ være obs på?

Hvordan er hverdagen med en lundehund, hva krever de av eierene sine, hva er potensielle utfordringer, hva må man være obs på med valp/unghund?

Mine foreldre har hatt hund tidligere, men kan egentlig veldig lite om hund, så ser for meg at de bør ha en rimelig enkel og grei hund. Om den er litt egen og sånn er det forsåvidt greit, men ikke en rase kjent for problemer med samkjønnsaggresjon, nervøsitet, usikkerhet e.l, og den bør være grei å få ok hverdagslydighet på. De vil nok sette pris på en sosial og kosete hund som generelt er glad i folk og kan være med overalt.

Min far har litt lite tålmodighet med lyd og mas, så typiske bjeffere og pipere utgår. Har inntrykk av at dette kanskje kan bli et problem med lundehund?

[bardmand]

Jeg er sikker på at en lundehund kan passe dine foreldre! Å ha lundehund er meningsfylt på en helt annen måte enn jeg har hatt hund før, i hvert fall. Både fordi det er en bevaringsverdig og truet rase, men også fordi man blir så innmari knyttet til dem.

Lundehunder varsler, de gjør det, men har man bare en, går det til en viss grad an å avlede den. Og det er det man bør gjøre. . Lundehunder responderer veldig dårlig på positiv straff, og det bør heller ikke være nødvendig. Piping har jeg hørt veldig lite av (og det har også jeg veeeeldig lav toleranse for)

Tilgangen på valper varierer en hel del, men akkurat nå har det faktisk blitt født ganske mange store kull på forholdsvis kort tid. Når det gjelder kvaliteten, varierer nok ikke den så veldig. Dessverre, holdt jeg på å si. Lundehunden er en veldig homogen rase, og for å unngå ytterligere innskrenking av avlsbasen, forsøker man å avle med så mange hunder som mulig, og holde innavlsgraden nede i hvert enkelt kull.

Lundehunden er på mange måter en fantastisk lettvint og fin rase. Den tilpasser seg ulike aktivitetsnivåer, og den er som regel veldig enkel å ha løs pga. et nokså moderat jaktinstinkt. Jeg pleier å si at de er mer sankere enn jegere. Jeg ville kanskje gått for en annen rase om jeg ville ha en lydighetschampion, men mange av de kan ha glede av litt trening i ny og ne. Den er utvilsomt en urhund, og har mange av sine opprinnelige instinkter i behold, noe som gjør hverdagen med lundehund interessant.

Sammekjønnsaggresjon har jeg inntrykk av er uvanlig. De har tydelig språk. Det er som sagt en følsom hund, og lydfølsomhet forekommer også, men med litt tanke på sosialisering og miljøtrening bør det gå fint å få en velfungerende selskapshund ut av en lundehund. Det er jo også en rase som er enkel å ta med seg overalt, og det pleier både hunden og omgivelsene å sette pris på. De vekker veldig positiv oppmerksomhet, merker jeg (i hvert fall sammenlignet med whippeten ...).

Rasen har ett stort helseproblem, og det er mage-/tarmproblemer, deriblant den fryktede IL. Slett ikke alle får det, men litt for mange, og det kan være ille for de det rammer. Når mange av oss likevel velger å få oss lundehund, er det fordi den ellers er usedvanlig frisk opp i høy alder, og fordi raseklubben og medlemmene arbeider aktivt på mange fronter for å bedre situasjonen, både når det gjelder forskning, forebygging, opplæring av veterinærer og avl. Og så er det et stykke kulturarv vi ikke kan gi slipp på, og en fantastisk personlig hund som bare kryper inn under huden på deg og blir der.

Av andre utfordringer må man vel nevne at noen opplever lundehunden som vanskelig å få stueren. Jeg har bare innsett at man må lufte lundehunden før den virkelig må, resten av livet. Får man bare en rutine på det, er det faktisk ikke noe problem.

[Heidihj]

Denne tråden skal jeg følge med på! Jeg vurderer lundehund som tilleggsrase til polarisene om noen år.

Kan jeg få komme med et tilleggsspm? Jeg lurer på hvordan pelsen er i forhold til vinterkulda? Kan den ligge ute i isolert hundehus med malamuter på dagtid f.eks?

[bardmand]

Pelskvaliteten varierer en hel del, men jeg er nok tilbøyelig til å si nei. Lundehunden stammer fra Værøy, et sted uten meteorologisk vinter. At den er liten og har store labber, gjør nok også sitt til at den nok foretrekker å være i aktivitet når den er ute. Kennel Vinterskogen har både lundehund og samojed, og kan muligens svare mer utfyllende.

[Heidihj]

Pelskvaliteten varierer en hel del, men jeg er nok tilbøyelig til å si nei. Lundehunden stammer fra Værøy, et sted uten meteorologisk vinter. At den er liten og har store labber, gjør nok også sitt til at den nok foretrekker å være i aktivitet når den er ute. Kennel Vinterskogen har både lundehund og samojed, og kan muligens svare mer utfyllende.

Takk for svar! Rasene jeg vurderer er lundehund, shiba, islandsk fårehund og norsk buhund. Av de er jeg redd lundehunden kan være svakest på vinterstid. Ønsker også en som kan være med på lange fjellturer med malamutene på vinteren, da også overnattinger ute.

Sorry, var ikke meninga å kuppe tråden

[bardmand]

Takk for svar! Rasene jeg vurderer er lundehund, shiba, islandsk fårehund og norsk buhund. Av de er jeg redd lundehunden kan være svakest på vinterstid. Ønsker også en som kan være med på lange fjellturer med malamutene på vinteren, da også overnattinger ute.

Sorry, var ikke meninga å kuppe tråden

Kan du ikke ha lundehunden i soveposen, da? ;-)

[Heidihj]

Kan du ikke ha lundehunden i soveposen, da? ;-)

Jojo! Det skal den få trenger ikke være pels til å sove ute med muttene. Telthund er koselig

[bardmand]

Jojo! Det skal den få trenger ikke være pels til å sove ute med muttene. Telthund er koselig

Og lundehunder er veldig glade i nærkontakt med folket sitt!

[lucy]

*klippe masse fin info*

Takk for langt og fint svar, all info overbringes min mor

Varsling kan evt bli et problem, da de har vei rett forbi huset der alle som bor lenger inne kjører/går forbi, og det er også et lite turområde forbi huset, med masse store vinduer ut mot veien... Så en hund som bjeffer hver gang noen går forbi, kan bli slitsomt. Om det er sånn at man kan plukke det av den når den er ung er det greit, men om det krever mye jobb/avleding hver gang noen går forbi hele hundens liv, så tror jeg nok de bør se etter en annen rase.

Ang IL, så forstår jeg det sånn at hunden kan leve et godt og smertefritt liv med diett/behandling?

Mtp renslighet har de hage den kan slippes ut i, så så lenge den bare ikke kan holde seg så lenge av gangen, og ikke sliter med renslighet pga markering e.l, så skal det ikke være noe problem.

Ellers høres lundehund bra ut, synes jeg.

Ang aktivisering; de ønsker seg i utgangspunktet bare en "kosehund". Den vil vel få ca en times tur for dagen+lufteturer, litt lengre turer et par ganger i uken. Jeg kommer sikkert til å ta den med på "skikkelige" turer i blandt, men ikke ukentlig. Lite mental trening utover hverdagslydighet og kanskje et par triks. Min mor har ytret litt interesse for spor, men det vil nok bli ganske basic og sporadisk. Tenker jeg skal klare å dra hun med på et sporkurs, og vise henne hvordan man kan drive enkelt nesearbeid med foret og godbiter i hvert fall

Ellers vil hunden få være med på alt de kan ta den med på, plenty med kos og oppmerksomhet, og helt sikkert få ligge akkurat hvor den vil i sengen

[Sanne]

Jeg kan jo si min erfaring også, etter straks 10 år med lundis i hus!
Ulrik (første lundisen vår, som ble avlivet 5 år gammel pga epilepsi) var min ultimate drømmehund. Han var alt jeg kunne tenke meg i en hund og litt til! Samtidig som han hadde mange slitsomme sider også, feks selektiv hørsel Det store plusset med han var lite bjeffing, kunne komme med et par bjeff på verandaen, men var ikke noe problem i det hele tatt faktisk!
Han stressa noe så alvorlig om det var løpetid i nærheten, da var det intens piping døgnet rundt. Ellers pep han omtrent aldri!
Pelsen hans var fantastisk om vinteren! 20 minus ingen problem, 30 pluss litt større problem. Han fungerte rett og slett ikke om sommeren. Flaks at vi bor i norge liksom Elsket alt av folk, snill som dagen var lang med alt og alle, bodde med ilder, katt og hund.
Litt dårlig oppdragelse selvfølgelig, og litt nervøs i enkelte miljø, så han var til tider en håndfull. Men jeg elska virkelig den hunden over alt på jord, det båndet kan ikke beskrives en gang.
Slet med magen hele livet, stort sett alltid dårlig mage og oppkast.

Shensi, tispa vi har nå, er en helt annen type hund enn Ulrik. Hun er førerorientert, lettlært, elsker kos og å ligge tett inntil.
Både Ulrik og Shensi var/er veldig aktive hunder. Ulrik holdt tritt med pointere i skogen i mange timer, og når de kom hjem var pointerne slitne, mens han var klar for mer action Shensi er samme type. Men ingen av dem har noengang fått problematferd i rolige perioder. Ikke ødelagt ting, mast/pepet eller noe. Da har de inntatt sofaen!

Shensi er alt annet enn husren, og hos henne funker det ikke å gå ut ofte, for hun kan presse ut bare bittelitt.
Hun bjeffer noe så helt sinnsvakt på lyder, ting utenfor vinduet, om vi er i et annet rom og hun kanskje ikke er helt obs på at vi gikk dit og hun hører en lyd fra oss! Jah. Det går litt i perioder, men stort sett er det bjeffing jevnt gjennom dagen. Ikke storbjeffing, men to-tre bjeff her og der. Bjeffer enormt på ringeklokka osv.
Hun har ressursforsvar mot kattene i huset her, men vi kunne plukket en biff ut av munnen på henne.
Liker stort sett ikke andre hunder enn bichonen vår, og blir sur og meggete hvis andre hunder er bittelitt for intens!
Ikke sånn pels som Ulrik! Hun fryser om gradestokken synker under 5 pluss

Men hun, akkurat som Ulrik, er noe for seg selv altså. En utrolig enkel hund. Takler alt vi tar henne med på, elsker de hun kjenner, men løper ikke bort til fremmede ut av det blå og er egentlig bare enkel, søt, snill og god!
Hun har holdt seg frisk fram til nå (snart 4 år). Nå har hun fått cushings syndrom. Det er jo egentlig bare maks uflaks sånn sett. Hun har en veldig sterk mage i forholdt til Ulrik!

Det er drømmerasen min. Og selv om det kanskje ikke ser helt positivt ut med både tissing, bjeffing osv, så er lundehunden den enkleste rasen jeg har vært borti til nå. Og det beste er at man aldri har det kjedelig med en i hus. De er humørspredere av en annen verden!

Og ja, en lundehund kan være med på lange fjellturer på vinteren. Om pelsen ikke er supertykk, så finnes det dekken og potesokker. Og jeg har til dags dato ikke sett noen av våre si nei til tur, samme hva gradestokken sier For meg er det en aktiv rase. De elsker å være ute, bevege seg og få klatre rundt, slik de er skapt til. Men det er klart, en lundehund har det godt i sofaen med et roligere liv også. Shensi digger late dager på sofaen også hun!


Det er faktisk sant som bardmand sier, lundisen kryper under huden på deg og blir der. Det går ikke an å ikke elske rasen etter å ha eid en!


Ulrik sammen med ilder!


Pen var han også


Shensi fullt påkledd og klar for vinteren

Okai, nok spam!

[lucy]

Fikk ikke helt til å sitere... @Sanne; det du beskriver med bjeffingen til Shensi er sånt som vil slite på tålmodigheten til min far ganske kraftig.. Hvis man plusser på dogåing inne også, så ser jeg for meg tynnslitte nerver hos min far Får snakke med min mor, men blir skeptisk til om lundehund er riktig valg for de.

[Sanne]

Fikk ikke helt til å sitere... @Sanne; det du beskriver med bjeffingen til Shensi er sånt som vil slite på tålmodigheten til min far ganske kraftig.. Hvis man plusser på dogåing inne også, så ser jeg for meg tynnslitte nerver hos min far Får snakke med min mor, men blir skeptisk til om lundehund er riktig valg for de.

Haha, bjeffinga og tissinga sliter på nervene til de fleste, utenom meg Men jeg er vel over gjennomsnittet tolerant med det meste egentlig! Hun har dager der det er lite bjeffing også da, hun høres jo egentlig ganske fæl ut, men det er hun langt ifra! Hun er verdens fineste lille vofsetutte. Og jeg hadde valgt henne igjen og igjen, selv om jeg på forhånd fikk vite at hun ikke var husren og at hun hadde mye bjeffing. Hun er et funn rett og slett Hun kan sjarmere en gråstein, det er jeg sikker på!

Det er den beste rasen i mine øyne. Og jeg kan liksom ikke se for meg et hjem der de ikke vil passe inn. De er så allsidige og tilpasningsdyktige. De eneste kravene til Shensi i livet er å få ligge tett inntil under pleddet, og turer. Da er livet fullkomment

Og, det kan godt hende shensi ville vært husren i et annet hjem, og at hun bjeffet mindre. Alt handler jo om oppdragelse egentlig. Selv om husrenheta er merkelig på henne! Der har vi gitt opp, vi finner ingen metoder som funker