Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Mine foreldre snuser etter ny hund, og i går sa min mor at hun hadde lest at så mange norske hunderaser var utrydningstruet, og at hun derfor gjerne kunne tenke seg en norsk en, og i så fall gjerne en lundehund.

Så fortell meg alt om lundehund! :D

Hvor lett/vanskelig er det for "nybegynnere" å få tak i en bra hund? Hva skal man se etter/ være obs på?

Hvordan er hverdagen med en lundehund, hva krever de av eierene sine, hva er potensielle utfordringer, hva må man være obs på med valp/unghund?

Mine foreldre har hatt hund tidligere, men kan egentlig veldig lite om hund, så ser for meg at de bør ha en rimelig enkel og grei hund. Om den er litt egen og sånn er det forsåvidt greit, men ikke en rase kjent for problemer med samkjønnsaggresjon, nervøsitet, usikkerhet e.l, og den bør være grei å få ok hverdagslydighet på. De vil nok sette pris på en sosial og kosete hund som generelt er glad i folk og kan være med overalt.

Min far har litt lite tålmodighet med lyd og mas, så typiske bjeffere og pipere utgår. Har inntrykk av at dette kanskje kan bli et problem med lundehund?

Skrevet

Jeg er sikker på at en lundehund kan passe dine foreldre! Å ha lundehund er meningsfylt på en helt annen måte enn jeg har hatt hund før, i hvert fall. Både fordi det er en bevaringsverdig og truet rase, men også fordi man blir så innmari knyttet til dem.

Lundehunder varsler, de gjør det, men har man bare en, går det til en viss grad an å avlede den. Og det er det man bør gjøre. . Lundehunder responderer veldig dårlig på positiv straff, og det bør heller ikke være nødvendig. Piping har jeg hørt veldig lite av (og det har også jeg veeeeldig lav toleranse for)

Tilgangen på valper varierer en hel del, men akkurat nå har det faktisk blitt født ganske mange store kull på forholdsvis kort tid. Når det gjelder kvaliteten, varierer nok ikke den så veldig. Dessverre, holdt jeg på å si. Lundehunden er en veldig homogen rase, og for å unngå ytterligere innskrenking av avlsbasen, forsøker man å avle med så mange hunder som mulig, og holde innavlsgraden nede i hvert enkelt kull.

Lundehunden er på mange måter en fantastisk lettvint og fin rase. Den tilpasser seg ulike aktivitetsnivåer, og den er som regel veldig enkel å ha løs pga. et nokså moderat jaktinstinkt. Jeg pleier å si at de er mer sankere enn jegere. Jeg ville kanskje gått for en annen rase om jeg ville ha en lydighetschampion, men mange av de kan ha glede av litt trening i ny og ne. Den er utvilsomt en urhund, og har mange av sine opprinnelige instinkter i behold, noe som gjør hverdagen med lundehund interessant.

Sammekjønnsaggresjon har jeg inntrykk av er uvanlig. De har tydelig språk. Det er som sagt en følsom hund, og lydfølsomhet forekommer også, men med litt tanke på sosialisering og miljøtrening bør det gå fint å få en velfungerende selskapshund ut av en lundehund. Det er jo også en rase som er enkel å ta med seg overalt, og det pleier både hunden og omgivelsene å sette pris på. De vekker veldig positiv oppmerksomhet, merker jeg (i hvert fall sammenlignet med whippeten ...).

Rasen har ett stort helseproblem, og det er mage-/tarmproblemer, deriblant den fryktede IL. Slett ikke alle får det, men litt for mange, og det kan være ille for de det rammer. Når mange av oss likevel velger å få oss lundehund, er det fordi den ellers er usedvanlig frisk opp i høy alder, og fordi raseklubben og medlemmene arbeider aktivt på mange fronter for å bedre situasjonen, både når det gjelder forskning, forebygging, opplæring av veterinærer og avl. Og så er det et stykke kulturarv vi ikke kan gi slipp på, og en fantastisk personlig hund som bare kryper inn under huden på deg og blir der.

Av andre utfordringer må man vel nevne at noen opplever lundehunden som vanskelig å få stueren. Jeg har bare innsett at man må lufte lundehunden før den virkelig må, resten av livet. Får man bare en rutine på det, er det faktisk ikke noe problem.

  • Like 5
Skrevet

Denne tråden skal jeg følge med på! Jeg vurderer lundehund som tilleggsrase til polarisene om noen år.

Kan jeg få komme med et tilleggsspm? Jeg lurer på hvordan pelsen er i forhold til vinterkulda? Kan den ligge ute i isolert hundehus med malamuter på dagtid f.eks?

Skrevet

Pelskvaliteten varierer en hel del, men jeg er nok tilbøyelig til å si nei. Lundehunden stammer fra Værøy, et sted uten meteorologisk vinter. At den er liten og har store labber, gjør nok også sitt til at den nok foretrekker å være i aktivitet når den er ute. Kennel Vinterskogen har både lundehund og samojed, og kan muligens svare mer utfyllende.

Skrevet

Pelskvaliteten varierer en hel del, men jeg er nok tilbøyelig til å si nei. Lundehunden stammer fra Værøy, et sted uten meteorologisk vinter. At den er liten og har store labber, gjør nok også sitt til at den nok foretrekker å være i aktivitet når den er ute. Kennel Vinterskogen har både lundehund og samojed, og kan muligens svare mer utfyllende.

Takk for svar! Rasene jeg vurderer er lundehund, shiba, islandsk fårehund og norsk buhund. Av de er jeg redd lundehunden kan være svakest på vinterstid. Ønsker også en som kan være med på lange fjellturer med malamutene på vinteren, da også overnattinger ute.

Sorry, var ikke meninga å kuppe tråden

Skrevet

Takk for svar! Rasene jeg vurderer er lundehund, shiba, islandsk fårehund og norsk buhund. Av de er jeg redd lundehunden kan være svakest på vinterstid. Ønsker også en som kan være med på lange fjellturer med malamutene på vinteren, da også overnattinger ute.

Sorry, var ikke meninga å kuppe tråden

Kan du ikke ha lundehunden i soveposen, da? ;-)

Skrevet

Kan du ikke ha lundehunden i soveposen, da? ;-)

Jojo! Det skal den få :D trenger ikke være pels til å sove ute med muttene. Telthund er koselig :wub:
  • Like 1
Skrevet

Jojo! Det skal den få :D trenger ikke være pels til å sove ute med muttene. Telthund er koselig :wub:

Og lundehunder er veldig glade i nærkontakt med folket sitt!

Skrevet

*klippe masse fin info*

Takk for langt og fint svar, all info overbringes min mor :)

Varsling kan evt bli et problem, da de har vei rett forbi huset der alle som bor lenger inne kjører/går forbi, og det er også et lite turområde forbi huset, med masse store vinduer ut mot veien... Så en hund som bjeffer hver gang noen går forbi, kan bli slitsomt. Om det er sånn at man kan plukke det av den når den er ung er det greit, men om det krever mye jobb/avleding hver gang noen går forbi hele hundens liv, så tror jeg nok de bør se etter en annen rase.

Ang IL, så forstår jeg det sånn at hunden kan leve et godt og smertefritt liv med diett/behandling?

Mtp renslighet har de hage den kan slippes ut i, så så lenge den bare ikke kan holde seg så lenge av gangen, og ikke sliter med renslighet pga markering e.l, så skal det ikke være noe problem.

Ellers høres lundehund bra ut, synes jeg.

Ang aktivisering; de ønsker seg i utgangspunktet bare en "kosehund". Den vil vel få ca en times tur for dagen+lufteturer, litt lengre turer et par ganger i uken. Jeg kommer sikkert til å ta den med på "skikkelige" turer i blandt, men ikke ukentlig. Lite mental trening utover hverdagslydighet og kanskje et par triks. Min mor har ytret litt interesse for spor, men det vil nok bli ganske basic og sporadisk. Tenker jeg skal klare å dra hun med på et sporkurs, og vise henne hvordan man kan drive enkelt nesearbeid med foret og godbiter i hvert fall :)

Ellers vil hunden få være med på alt de kan ta den med på, plenty med kos og oppmerksomhet, og helt sikkert få ligge akkurat hvor den vil i sengen :D

Skrevet

Jeg kan jo si min erfaring også, etter straks 10 år med lundis i hus!
Ulrik (første lundisen vår, som ble avlivet 5 år gammel pga epilepsi) var min ultimate drømmehund. Han var alt jeg kunne tenke meg i en hund og litt til! Samtidig som han hadde mange slitsomme sider også, feks selektiv hørsel :lol: Det store plusset med han var lite bjeffing, kunne komme med et par bjeff på verandaen, men var ikke noe problem i det hele tatt faktisk!
Han stressa noe så alvorlig om det var løpetid i nærheten, da var det intens piping døgnet rundt. Ellers pep han omtrent aldri!
Pelsen hans var fantastisk om vinteren! 20 minus ingen problem, 30 pluss litt større problem. Han fungerte rett og slett ikke om sommeren. Flaks at vi bor i norge liksom :lol: Elsket alt av folk, snill som dagen var lang med alt og alle, bodde med ilder, katt og hund.
Litt dårlig oppdragelse selvfølgelig, og litt nervøs i enkelte miljø, så han var til tider en håndfull. Men jeg elska virkelig den hunden over alt på jord, det båndet kan ikke beskrives en gang.
Slet med magen hele livet, stort sett alltid dårlig mage og oppkast.

Shensi, tispa vi har nå, er en helt annen type hund enn Ulrik. Hun er førerorientert, lettlært, elsker kos og å ligge tett inntil.
Både Ulrik og Shensi var/er veldig aktive hunder. Ulrik holdt tritt med pointere i skogen i mange timer, og når de kom hjem var pointerne slitne, mens han var klar for mer action :lol: Shensi er samme type. Men ingen av dem har noengang fått problematferd i rolige perioder. Ikke ødelagt ting, mast/pepet eller noe. Da har de inntatt sofaen!


Shensi er alt annet enn husren, og hos henne funker det ikke å gå ut ofte, for hun kan presse ut bare bittelitt.
Hun bjeffer noe så helt sinnsvakt på lyder, ting utenfor vinduet, om vi er i et annet rom og hun kanskje ikke er helt obs på at vi gikk dit og hun hører en lyd fra oss! Jah. Det går litt i perioder, men stort sett er det bjeffing jevnt gjennom dagen. Ikke storbjeffing, men to-tre bjeff her og der. Bjeffer enormt på ringeklokka osv.
Hun har ressursforsvar mot kattene i huset her, men vi kunne plukket en biff ut av munnen på henne.
Liker stort sett ikke andre hunder enn bichonen vår, og blir sur og meggete hvis andre hunder er bittelitt for intens!
Ikke sånn pels som Ulrik! Hun fryser om gradestokken synker under 5 pluss :lol:

Men hun, akkurat som Ulrik, er noe for seg selv altså. En utrolig enkel hund. Takler alt vi tar henne med på, elsker de hun kjenner, men løper ikke bort til fremmede ut av det blå og er egentlig bare enkel, søt, snill og god!
Hun har holdt seg frisk fram til nå (snart 4 år). Nå har hun fått cushings syndrom. Det er jo egentlig bare maks uflaks sånn sett. Hun har en veldig sterk mage i forholdt til Ulrik!

Det er drømmerasen min. Og selv om det kanskje ikke ser helt positivt ut med både tissing, bjeffing osv, så er lundehunden den enkleste rasen jeg har vært borti til nå. Og det beste er at man aldri har det kjedelig med en i hus. De er humørspredere av en annen verden!

Og ja, en lundehund kan være med på lange fjellturer på vinteren. Om pelsen ikke er supertykk, så finnes det dekken og potesokker. Og jeg har til dags dato ikke sett noen av våre si nei til tur, samme hva gradestokken sier :ahappy: For meg er det en aktiv rase. De elsker å være ute, bevege seg og få klatre rundt, slik de er skapt til. Men det er klart, en lundehund har det godt i sofaen med et roligere liv også. Shensi digger late dager på sofaen også hun!


Det er faktisk sant som bardmand sier, lundisen kryper under huden på deg og blir der. Det går ikke an å ikke elske rasen etter å ha eid en!

2697_79657321292_7911045_n.jpg
Ulrik sammen med ilder!

19673_274145181292_2677614_n.jpg
Pen var han også :wub:

1385680_10151911563086293_309407396_n.jp
Shensi fullt påkledd og klar for vinteren :lol:

Okai, nok spam!

Skrevet

Fikk ikke helt til å sitere... @Sanne; det du beskriver med bjeffingen til Shensi er sånt som vil slite på tålmodigheten til min far ganske kraftig.. Hvis man plusser på dogåing inne også, så ser jeg for meg tynnslitte nerver hos min far :D Får snakke med min mor, men blir skeptisk til om lundehund er riktig valg for de.

Skrevet

Fikk ikke helt til å sitere... @Sanne; det du beskriver med bjeffingen til Shensi er sånt som vil slite på tålmodigheten til min far ganske kraftig.. Hvis man plusser på dogåing inne også, så ser jeg for meg tynnslitte nerver hos min far :D Får snakke med min mor, men blir skeptisk til om lundehund er riktig valg for de.

Haha, bjeffinga og tissinga sliter på nervene til de fleste, utenom meg :D Men jeg er vel over gjennomsnittet tolerant med det meste egentlig! Hun har dager der det er lite bjeffing også da, hun høres jo egentlig ganske fæl ut, men det er hun langt ifra! Hun er verdens fineste lille vofsetutte. Og jeg hadde valgt henne igjen og igjen, selv om jeg på forhånd fikk vite at hun ikke var husren og at hun hadde mye bjeffing. Hun er et funn rett og slett :wub: Hun kan sjarmere en gråstein, det er jeg sikker på!

Det er den beste rasen i mine øyne. Og jeg kan liksom ikke se for meg et hjem der de ikke vil passe inn. De er så allsidige og tilpasningsdyktige. De eneste kravene til Shensi i livet er å få ligge tett inntil under pleddet, og turer. Da er livet fullkomment :D

Og, det kan godt hende shensi ville vært husren i et annet hjem, og at hun bjeffet mindre. Alt handler jo om oppdragelse egentlig. Selv om husrenheta er merkelig på henne! Der har vi gitt opp, vi finner ingen metoder som funker :lol:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvis du ikke har vært borte mer enn en time nå, og så plutselig øker til en hel arbeidsdag så er det klart at det blir problemer. Jeg vil også påstå at de færreste valper takler greit en arbeidsdag alene ved 12 uker, og synes det er ganske dårlig av en oppdretter å påstå det. Det er også litt raseavhengig, men jeg ville aldri regnet med at hunden var klar til hele dager alene hjemme ved 12 uker, uansett rase. Man henter vanligvis valpen ved 8-10 uker. Den første uken bør man være sammen med valpen og legge et trygt grunnlag, og så gradvis legge til rette for at valpen takler at man går unna, enten det bare er i et annet rom, ut og hente posten, osv. Da er det veldig individavhengig hvor fort man kan gå fram, og går man for fort fram må man ofte gå mange steg tilbake igjen. Det ER mye jobb å ha hund, og uansett hvor forberedt man er så tror jeg mange får seg en overraskelse. 
    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...