Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Mine foreldre snuser etter ny hund, og i går sa min mor at hun hadde lest at så mange norske hunderaser var utrydningstruet, og at hun derfor gjerne kunne tenke seg en norsk en, og i så fall gjerne en lundehund.

Så fortell meg alt om lundehund! :D

Hvor lett/vanskelig er det for "nybegynnere" å få tak i en bra hund? Hva skal man se etter/ være obs på?

Hvordan er hverdagen med en lundehund, hva krever de av eierene sine, hva er potensielle utfordringer, hva må man være obs på med valp/unghund?

Mine foreldre har hatt hund tidligere, men kan egentlig veldig lite om hund, så ser for meg at de bør ha en rimelig enkel og grei hund. Om den er litt egen og sånn er det forsåvidt greit, men ikke en rase kjent for problemer med samkjønnsaggresjon, nervøsitet, usikkerhet e.l, og den bør være grei å få ok hverdagslydighet på. De vil nok sette pris på en sosial og kosete hund som generelt er glad i folk og kan være med overalt.

Min far har litt lite tålmodighet med lyd og mas, så typiske bjeffere og pipere utgår. Har inntrykk av at dette kanskje kan bli et problem med lundehund?

Skrevet

Jeg er sikker på at en lundehund kan passe dine foreldre! Å ha lundehund er meningsfylt på en helt annen måte enn jeg har hatt hund før, i hvert fall. Både fordi det er en bevaringsverdig og truet rase, men også fordi man blir så innmari knyttet til dem.

Lundehunder varsler, de gjør det, men har man bare en, går det til en viss grad an å avlede den. Og det er det man bør gjøre. . Lundehunder responderer veldig dårlig på positiv straff, og det bør heller ikke være nødvendig. Piping har jeg hørt veldig lite av (og det har også jeg veeeeldig lav toleranse for)

Tilgangen på valper varierer en hel del, men akkurat nå har det faktisk blitt født ganske mange store kull på forholdsvis kort tid. Når det gjelder kvaliteten, varierer nok ikke den så veldig. Dessverre, holdt jeg på å si. Lundehunden er en veldig homogen rase, og for å unngå ytterligere innskrenking av avlsbasen, forsøker man å avle med så mange hunder som mulig, og holde innavlsgraden nede i hvert enkelt kull.

Lundehunden er på mange måter en fantastisk lettvint og fin rase. Den tilpasser seg ulike aktivitetsnivåer, og den er som regel veldig enkel å ha løs pga. et nokså moderat jaktinstinkt. Jeg pleier å si at de er mer sankere enn jegere. Jeg ville kanskje gått for en annen rase om jeg ville ha en lydighetschampion, men mange av de kan ha glede av litt trening i ny og ne. Den er utvilsomt en urhund, og har mange av sine opprinnelige instinkter i behold, noe som gjør hverdagen med lundehund interessant.

Sammekjønnsaggresjon har jeg inntrykk av er uvanlig. De har tydelig språk. Det er som sagt en følsom hund, og lydfølsomhet forekommer også, men med litt tanke på sosialisering og miljøtrening bør det gå fint å få en velfungerende selskapshund ut av en lundehund. Det er jo også en rase som er enkel å ta med seg overalt, og det pleier både hunden og omgivelsene å sette pris på. De vekker veldig positiv oppmerksomhet, merker jeg (i hvert fall sammenlignet med whippeten ...).

Rasen har ett stort helseproblem, og det er mage-/tarmproblemer, deriblant den fryktede IL. Slett ikke alle får det, men litt for mange, og det kan være ille for de det rammer. Når mange av oss likevel velger å få oss lundehund, er det fordi den ellers er usedvanlig frisk opp i høy alder, og fordi raseklubben og medlemmene arbeider aktivt på mange fronter for å bedre situasjonen, både når det gjelder forskning, forebygging, opplæring av veterinærer og avl. Og så er det et stykke kulturarv vi ikke kan gi slipp på, og en fantastisk personlig hund som bare kryper inn under huden på deg og blir der.

Av andre utfordringer må man vel nevne at noen opplever lundehunden som vanskelig å få stueren. Jeg har bare innsett at man må lufte lundehunden før den virkelig må, resten av livet. Får man bare en rutine på det, er det faktisk ikke noe problem.

  • Like 5
Skrevet

Denne tråden skal jeg følge med på! Jeg vurderer lundehund som tilleggsrase til polarisene om noen år.

Kan jeg få komme med et tilleggsspm? Jeg lurer på hvordan pelsen er i forhold til vinterkulda? Kan den ligge ute i isolert hundehus med malamuter på dagtid f.eks?

Skrevet

Pelskvaliteten varierer en hel del, men jeg er nok tilbøyelig til å si nei. Lundehunden stammer fra Værøy, et sted uten meteorologisk vinter. At den er liten og har store labber, gjør nok også sitt til at den nok foretrekker å være i aktivitet når den er ute. Kennel Vinterskogen har både lundehund og samojed, og kan muligens svare mer utfyllende.

Skrevet

Pelskvaliteten varierer en hel del, men jeg er nok tilbøyelig til å si nei. Lundehunden stammer fra Værøy, et sted uten meteorologisk vinter. At den er liten og har store labber, gjør nok også sitt til at den nok foretrekker å være i aktivitet når den er ute. Kennel Vinterskogen har både lundehund og samojed, og kan muligens svare mer utfyllende.

Takk for svar! Rasene jeg vurderer er lundehund, shiba, islandsk fårehund og norsk buhund. Av de er jeg redd lundehunden kan være svakest på vinterstid. Ønsker også en som kan være med på lange fjellturer med malamutene på vinteren, da også overnattinger ute.

Sorry, var ikke meninga å kuppe tråden

Skrevet

Takk for svar! Rasene jeg vurderer er lundehund, shiba, islandsk fårehund og norsk buhund. Av de er jeg redd lundehunden kan være svakest på vinterstid. Ønsker også en som kan være med på lange fjellturer med malamutene på vinteren, da også overnattinger ute.

Sorry, var ikke meninga å kuppe tråden

Kan du ikke ha lundehunden i soveposen, da? ;-)

Skrevet

Kan du ikke ha lundehunden i soveposen, da? ;-)

Jojo! Det skal den få :D trenger ikke være pels til å sove ute med muttene. Telthund er koselig :wub:
  • Like 1
Skrevet

Jojo! Det skal den få :D trenger ikke være pels til å sove ute med muttene. Telthund er koselig :wub:

Og lundehunder er veldig glade i nærkontakt med folket sitt!

Skrevet

*klippe masse fin info*

Takk for langt og fint svar, all info overbringes min mor :)

Varsling kan evt bli et problem, da de har vei rett forbi huset der alle som bor lenger inne kjører/går forbi, og det er også et lite turområde forbi huset, med masse store vinduer ut mot veien... Så en hund som bjeffer hver gang noen går forbi, kan bli slitsomt. Om det er sånn at man kan plukke det av den når den er ung er det greit, men om det krever mye jobb/avleding hver gang noen går forbi hele hundens liv, så tror jeg nok de bør se etter en annen rase.

Ang IL, så forstår jeg det sånn at hunden kan leve et godt og smertefritt liv med diett/behandling?

Mtp renslighet har de hage den kan slippes ut i, så så lenge den bare ikke kan holde seg så lenge av gangen, og ikke sliter med renslighet pga markering e.l, så skal det ikke være noe problem.

Ellers høres lundehund bra ut, synes jeg.

Ang aktivisering; de ønsker seg i utgangspunktet bare en "kosehund". Den vil vel få ca en times tur for dagen+lufteturer, litt lengre turer et par ganger i uken. Jeg kommer sikkert til å ta den med på "skikkelige" turer i blandt, men ikke ukentlig. Lite mental trening utover hverdagslydighet og kanskje et par triks. Min mor har ytret litt interesse for spor, men det vil nok bli ganske basic og sporadisk. Tenker jeg skal klare å dra hun med på et sporkurs, og vise henne hvordan man kan drive enkelt nesearbeid med foret og godbiter i hvert fall :)

Ellers vil hunden få være med på alt de kan ta den med på, plenty med kos og oppmerksomhet, og helt sikkert få ligge akkurat hvor den vil i sengen :D

Skrevet

Jeg kan jo si min erfaring også, etter straks 10 år med lundis i hus!
Ulrik (første lundisen vår, som ble avlivet 5 år gammel pga epilepsi) var min ultimate drømmehund. Han var alt jeg kunne tenke meg i en hund og litt til! Samtidig som han hadde mange slitsomme sider også, feks selektiv hørsel :lol: Det store plusset med han var lite bjeffing, kunne komme med et par bjeff på verandaen, men var ikke noe problem i det hele tatt faktisk!
Han stressa noe så alvorlig om det var løpetid i nærheten, da var det intens piping døgnet rundt. Ellers pep han omtrent aldri!
Pelsen hans var fantastisk om vinteren! 20 minus ingen problem, 30 pluss litt større problem. Han fungerte rett og slett ikke om sommeren. Flaks at vi bor i norge liksom :lol: Elsket alt av folk, snill som dagen var lang med alt og alle, bodde med ilder, katt og hund.
Litt dårlig oppdragelse selvfølgelig, og litt nervøs i enkelte miljø, så han var til tider en håndfull. Men jeg elska virkelig den hunden over alt på jord, det båndet kan ikke beskrives en gang.
Slet med magen hele livet, stort sett alltid dårlig mage og oppkast.

Shensi, tispa vi har nå, er en helt annen type hund enn Ulrik. Hun er førerorientert, lettlært, elsker kos og å ligge tett inntil.
Både Ulrik og Shensi var/er veldig aktive hunder. Ulrik holdt tritt med pointere i skogen i mange timer, og når de kom hjem var pointerne slitne, mens han var klar for mer action :lol: Shensi er samme type. Men ingen av dem har noengang fått problematferd i rolige perioder. Ikke ødelagt ting, mast/pepet eller noe. Da har de inntatt sofaen!


Shensi er alt annet enn husren, og hos henne funker det ikke å gå ut ofte, for hun kan presse ut bare bittelitt.
Hun bjeffer noe så helt sinnsvakt på lyder, ting utenfor vinduet, om vi er i et annet rom og hun kanskje ikke er helt obs på at vi gikk dit og hun hører en lyd fra oss! Jah. Det går litt i perioder, men stort sett er det bjeffing jevnt gjennom dagen. Ikke storbjeffing, men to-tre bjeff her og der. Bjeffer enormt på ringeklokka osv.
Hun har ressursforsvar mot kattene i huset her, men vi kunne plukket en biff ut av munnen på henne.
Liker stort sett ikke andre hunder enn bichonen vår, og blir sur og meggete hvis andre hunder er bittelitt for intens!
Ikke sånn pels som Ulrik! Hun fryser om gradestokken synker under 5 pluss :lol:

Men hun, akkurat som Ulrik, er noe for seg selv altså. En utrolig enkel hund. Takler alt vi tar henne med på, elsker de hun kjenner, men løper ikke bort til fremmede ut av det blå og er egentlig bare enkel, søt, snill og god!
Hun har holdt seg frisk fram til nå (snart 4 år). Nå har hun fått cushings syndrom. Det er jo egentlig bare maks uflaks sånn sett. Hun har en veldig sterk mage i forholdt til Ulrik!

Det er drømmerasen min. Og selv om det kanskje ikke ser helt positivt ut med både tissing, bjeffing osv, så er lundehunden den enkleste rasen jeg har vært borti til nå. Og det beste er at man aldri har det kjedelig med en i hus. De er humørspredere av en annen verden!

Og ja, en lundehund kan være med på lange fjellturer på vinteren. Om pelsen ikke er supertykk, så finnes det dekken og potesokker. Og jeg har til dags dato ikke sett noen av våre si nei til tur, samme hva gradestokken sier :ahappy: For meg er det en aktiv rase. De elsker å være ute, bevege seg og få klatre rundt, slik de er skapt til. Men det er klart, en lundehund har det godt i sofaen med et roligere liv også. Shensi digger late dager på sofaen også hun!


Det er faktisk sant som bardmand sier, lundisen kryper under huden på deg og blir der. Det går ikke an å ikke elske rasen etter å ha eid en!

2697_79657321292_7911045_n.jpg
Ulrik sammen med ilder!

19673_274145181292_2677614_n.jpg
Pen var han også :wub:

1385680_10151911563086293_309407396_n.jp
Shensi fullt påkledd og klar for vinteren :lol:

Okai, nok spam!

Skrevet

Fikk ikke helt til å sitere... @Sanne; det du beskriver med bjeffingen til Shensi er sånt som vil slite på tålmodigheten til min far ganske kraftig.. Hvis man plusser på dogåing inne også, så ser jeg for meg tynnslitte nerver hos min far :D Får snakke med min mor, men blir skeptisk til om lundehund er riktig valg for de.

Skrevet

Fikk ikke helt til å sitere... @Sanne; det du beskriver med bjeffingen til Shensi er sånt som vil slite på tålmodigheten til min far ganske kraftig.. Hvis man plusser på dogåing inne også, så ser jeg for meg tynnslitte nerver hos min far :D Får snakke med min mor, men blir skeptisk til om lundehund er riktig valg for de.

Haha, bjeffinga og tissinga sliter på nervene til de fleste, utenom meg :D Men jeg er vel over gjennomsnittet tolerant med det meste egentlig! Hun har dager der det er lite bjeffing også da, hun høres jo egentlig ganske fæl ut, men det er hun langt ifra! Hun er verdens fineste lille vofsetutte. Og jeg hadde valgt henne igjen og igjen, selv om jeg på forhånd fikk vite at hun ikke var husren og at hun hadde mye bjeffing. Hun er et funn rett og slett :wub: Hun kan sjarmere en gråstein, det er jeg sikker på!

Det er den beste rasen i mine øyne. Og jeg kan liksom ikke se for meg et hjem der de ikke vil passe inn. De er så allsidige og tilpasningsdyktige. De eneste kravene til Shensi i livet er å få ligge tett inntil under pleddet, og turer. Da er livet fullkomment :D

Og, det kan godt hende shensi ville vært husren i et annet hjem, og at hun bjeffet mindre. Alt handler jo om oppdragelse egentlig. Selv om husrenheta er merkelig på henne! Der har vi gitt opp, vi finner ingen metoder som funker :lol:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...