Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Mine foreldre snuser etter ny hund, og i går sa min mor at hun hadde lest at så mange norske hunderaser var utrydningstruet, og at hun derfor gjerne kunne tenke seg en norsk en, og i så fall gjerne en lundehund.

Så fortell meg alt om lundehund! :D

Hvor lett/vanskelig er det for "nybegynnere" å få tak i en bra hund? Hva skal man se etter/ være obs på?

Hvordan er hverdagen med en lundehund, hva krever de av eierene sine, hva er potensielle utfordringer, hva må man være obs på med valp/unghund?

Mine foreldre har hatt hund tidligere, men kan egentlig veldig lite om hund, så ser for meg at de bør ha en rimelig enkel og grei hund. Om den er litt egen og sånn er det forsåvidt greit, men ikke en rase kjent for problemer med samkjønnsaggresjon, nervøsitet, usikkerhet e.l, og den bør være grei å få ok hverdagslydighet på. De vil nok sette pris på en sosial og kosete hund som generelt er glad i folk og kan være med overalt.

Min far har litt lite tålmodighet med lyd og mas, så typiske bjeffere og pipere utgår. Har inntrykk av at dette kanskje kan bli et problem med lundehund?

Skrevet

Jeg er sikker på at en lundehund kan passe dine foreldre! Å ha lundehund er meningsfylt på en helt annen måte enn jeg har hatt hund før, i hvert fall. Både fordi det er en bevaringsverdig og truet rase, men også fordi man blir så innmari knyttet til dem.

Lundehunder varsler, de gjør det, men har man bare en, går det til en viss grad an å avlede den. Og det er det man bør gjøre. . Lundehunder responderer veldig dårlig på positiv straff, og det bør heller ikke være nødvendig. Piping har jeg hørt veldig lite av (og det har også jeg veeeeldig lav toleranse for)

Tilgangen på valper varierer en hel del, men akkurat nå har det faktisk blitt født ganske mange store kull på forholdsvis kort tid. Når det gjelder kvaliteten, varierer nok ikke den så veldig. Dessverre, holdt jeg på å si. Lundehunden er en veldig homogen rase, og for å unngå ytterligere innskrenking av avlsbasen, forsøker man å avle med så mange hunder som mulig, og holde innavlsgraden nede i hvert enkelt kull.

Lundehunden er på mange måter en fantastisk lettvint og fin rase. Den tilpasser seg ulike aktivitetsnivåer, og den er som regel veldig enkel å ha løs pga. et nokså moderat jaktinstinkt. Jeg pleier å si at de er mer sankere enn jegere. Jeg ville kanskje gått for en annen rase om jeg ville ha en lydighetschampion, men mange av de kan ha glede av litt trening i ny og ne. Den er utvilsomt en urhund, og har mange av sine opprinnelige instinkter i behold, noe som gjør hverdagen med lundehund interessant.

Sammekjønnsaggresjon har jeg inntrykk av er uvanlig. De har tydelig språk. Det er som sagt en følsom hund, og lydfølsomhet forekommer også, men med litt tanke på sosialisering og miljøtrening bør det gå fint å få en velfungerende selskapshund ut av en lundehund. Det er jo også en rase som er enkel å ta med seg overalt, og det pleier både hunden og omgivelsene å sette pris på. De vekker veldig positiv oppmerksomhet, merker jeg (i hvert fall sammenlignet med whippeten ...).

Rasen har ett stort helseproblem, og det er mage-/tarmproblemer, deriblant den fryktede IL. Slett ikke alle får det, men litt for mange, og det kan være ille for de det rammer. Når mange av oss likevel velger å få oss lundehund, er det fordi den ellers er usedvanlig frisk opp i høy alder, og fordi raseklubben og medlemmene arbeider aktivt på mange fronter for å bedre situasjonen, både når det gjelder forskning, forebygging, opplæring av veterinærer og avl. Og så er det et stykke kulturarv vi ikke kan gi slipp på, og en fantastisk personlig hund som bare kryper inn under huden på deg og blir der.

Av andre utfordringer må man vel nevne at noen opplever lundehunden som vanskelig å få stueren. Jeg har bare innsett at man må lufte lundehunden før den virkelig må, resten av livet. Får man bare en rutine på det, er det faktisk ikke noe problem.

  • Like 5
Skrevet

Denne tråden skal jeg følge med på! Jeg vurderer lundehund som tilleggsrase til polarisene om noen år.

Kan jeg få komme med et tilleggsspm? Jeg lurer på hvordan pelsen er i forhold til vinterkulda? Kan den ligge ute i isolert hundehus med malamuter på dagtid f.eks?

Skrevet

Pelskvaliteten varierer en hel del, men jeg er nok tilbøyelig til å si nei. Lundehunden stammer fra Værøy, et sted uten meteorologisk vinter. At den er liten og har store labber, gjør nok også sitt til at den nok foretrekker å være i aktivitet når den er ute. Kennel Vinterskogen har både lundehund og samojed, og kan muligens svare mer utfyllende.

Skrevet

Pelskvaliteten varierer en hel del, men jeg er nok tilbøyelig til å si nei. Lundehunden stammer fra Værøy, et sted uten meteorologisk vinter. At den er liten og har store labber, gjør nok også sitt til at den nok foretrekker å være i aktivitet når den er ute. Kennel Vinterskogen har både lundehund og samojed, og kan muligens svare mer utfyllende.

Takk for svar! Rasene jeg vurderer er lundehund, shiba, islandsk fårehund og norsk buhund. Av de er jeg redd lundehunden kan være svakest på vinterstid. Ønsker også en som kan være med på lange fjellturer med malamutene på vinteren, da også overnattinger ute.

Sorry, var ikke meninga å kuppe tråden

Skrevet

Takk for svar! Rasene jeg vurderer er lundehund, shiba, islandsk fårehund og norsk buhund. Av de er jeg redd lundehunden kan være svakest på vinterstid. Ønsker også en som kan være med på lange fjellturer med malamutene på vinteren, da også overnattinger ute.

Sorry, var ikke meninga å kuppe tråden

Kan du ikke ha lundehunden i soveposen, da? ;-)

Skrevet

Kan du ikke ha lundehunden i soveposen, da? ;-)

Jojo! Det skal den få :D trenger ikke være pels til å sove ute med muttene. Telthund er koselig :wub:
  • Like 1
Skrevet

Jojo! Det skal den få :D trenger ikke være pels til å sove ute med muttene. Telthund er koselig :wub:

Og lundehunder er veldig glade i nærkontakt med folket sitt!

Skrevet

*klippe masse fin info*

Takk for langt og fint svar, all info overbringes min mor :)

Varsling kan evt bli et problem, da de har vei rett forbi huset der alle som bor lenger inne kjører/går forbi, og det er også et lite turområde forbi huset, med masse store vinduer ut mot veien... Så en hund som bjeffer hver gang noen går forbi, kan bli slitsomt. Om det er sånn at man kan plukke det av den når den er ung er det greit, men om det krever mye jobb/avleding hver gang noen går forbi hele hundens liv, så tror jeg nok de bør se etter en annen rase.

Ang IL, så forstår jeg det sånn at hunden kan leve et godt og smertefritt liv med diett/behandling?

Mtp renslighet har de hage den kan slippes ut i, så så lenge den bare ikke kan holde seg så lenge av gangen, og ikke sliter med renslighet pga markering e.l, så skal det ikke være noe problem.

Ellers høres lundehund bra ut, synes jeg.

Ang aktivisering; de ønsker seg i utgangspunktet bare en "kosehund". Den vil vel få ca en times tur for dagen+lufteturer, litt lengre turer et par ganger i uken. Jeg kommer sikkert til å ta den med på "skikkelige" turer i blandt, men ikke ukentlig. Lite mental trening utover hverdagslydighet og kanskje et par triks. Min mor har ytret litt interesse for spor, men det vil nok bli ganske basic og sporadisk. Tenker jeg skal klare å dra hun med på et sporkurs, og vise henne hvordan man kan drive enkelt nesearbeid med foret og godbiter i hvert fall :)

Ellers vil hunden få være med på alt de kan ta den med på, plenty med kos og oppmerksomhet, og helt sikkert få ligge akkurat hvor den vil i sengen :D

Skrevet

Jeg kan jo si min erfaring også, etter straks 10 år med lundis i hus!
Ulrik (første lundisen vår, som ble avlivet 5 år gammel pga epilepsi) var min ultimate drømmehund. Han var alt jeg kunne tenke meg i en hund og litt til! Samtidig som han hadde mange slitsomme sider også, feks selektiv hørsel :lol: Det store plusset med han var lite bjeffing, kunne komme med et par bjeff på verandaen, men var ikke noe problem i det hele tatt faktisk!
Han stressa noe så alvorlig om det var løpetid i nærheten, da var det intens piping døgnet rundt. Ellers pep han omtrent aldri!
Pelsen hans var fantastisk om vinteren! 20 minus ingen problem, 30 pluss litt større problem. Han fungerte rett og slett ikke om sommeren. Flaks at vi bor i norge liksom :lol: Elsket alt av folk, snill som dagen var lang med alt og alle, bodde med ilder, katt og hund.
Litt dårlig oppdragelse selvfølgelig, og litt nervøs i enkelte miljø, så han var til tider en håndfull. Men jeg elska virkelig den hunden over alt på jord, det båndet kan ikke beskrives en gang.
Slet med magen hele livet, stort sett alltid dårlig mage og oppkast.

Shensi, tispa vi har nå, er en helt annen type hund enn Ulrik. Hun er førerorientert, lettlært, elsker kos og å ligge tett inntil.
Både Ulrik og Shensi var/er veldig aktive hunder. Ulrik holdt tritt med pointere i skogen i mange timer, og når de kom hjem var pointerne slitne, mens han var klar for mer action :lol: Shensi er samme type. Men ingen av dem har noengang fått problematferd i rolige perioder. Ikke ødelagt ting, mast/pepet eller noe. Da har de inntatt sofaen!


Shensi er alt annet enn husren, og hos henne funker det ikke å gå ut ofte, for hun kan presse ut bare bittelitt.
Hun bjeffer noe så helt sinnsvakt på lyder, ting utenfor vinduet, om vi er i et annet rom og hun kanskje ikke er helt obs på at vi gikk dit og hun hører en lyd fra oss! Jah. Det går litt i perioder, men stort sett er det bjeffing jevnt gjennom dagen. Ikke storbjeffing, men to-tre bjeff her og der. Bjeffer enormt på ringeklokka osv.
Hun har ressursforsvar mot kattene i huset her, men vi kunne plukket en biff ut av munnen på henne.
Liker stort sett ikke andre hunder enn bichonen vår, og blir sur og meggete hvis andre hunder er bittelitt for intens!
Ikke sånn pels som Ulrik! Hun fryser om gradestokken synker under 5 pluss :lol:

Men hun, akkurat som Ulrik, er noe for seg selv altså. En utrolig enkel hund. Takler alt vi tar henne med på, elsker de hun kjenner, men løper ikke bort til fremmede ut av det blå og er egentlig bare enkel, søt, snill og god!
Hun har holdt seg frisk fram til nå (snart 4 år). Nå har hun fått cushings syndrom. Det er jo egentlig bare maks uflaks sånn sett. Hun har en veldig sterk mage i forholdt til Ulrik!

Det er drømmerasen min. Og selv om det kanskje ikke ser helt positivt ut med både tissing, bjeffing osv, så er lundehunden den enkleste rasen jeg har vært borti til nå. Og det beste er at man aldri har det kjedelig med en i hus. De er humørspredere av en annen verden!

Og ja, en lundehund kan være med på lange fjellturer på vinteren. Om pelsen ikke er supertykk, så finnes det dekken og potesokker. Og jeg har til dags dato ikke sett noen av våre si nei til tur, samme hva gradestokken sier :ahappy: For meg er det en aktiv rase. De elsker å være ute, bevege seg og få klatre rundt, slik de er skapt til. Men det er klart, en lundehund har det godt i sofaen med et roligere liv også. Shensi digger late dager på sofaen også hun!


Det er faktisk sant som bardmand sier, lundisen kryper under huden på deg og blir der. Det går ikke an å ikke elske rasen etter å ha eid en!

2697_79657321292_7911045_n.jpg
Ulrik sammen med ilder!

19673_274145181292_2677614_n.jpg
Pen var han også :wub:

1385680_10151911563086293_309407396_n.jp
Shensi fullt påkledd og klar for vinteren :lol:

Okai, nok spam!

Skrevet

Fikk ikke helt til å sitere... @Sanne; det du beskriver med bjeffingen til Shensi er sånt som vil slite på tålmodigheten til min far ganske kraftig.. Hvis man plusser på dogåing inne også, så ser jeg for meg tynnslitte nerver hos min far :D Får snakke med min mor, men blir skeptisk til om lundehund er riktig valg for de.

Skrevet

Fikk ikke helt til å sitere... @Sanne; det du beskriver med bjeffingen til Shensi er sånt som vil slite på tålmodigheten til min far ganske kraftig.. Hvis man plusser på dogåing inne også, så ser jeg for meg tynnslitte nerver hos min far :D Får snakke med min mor, men blir skeptisk til om lundehund er riktig valg for de.

Haha, bjeffinga og tissinga sliter på nervene til de fleste, utenom meg :D Men jeg er vel over gjennomsnittet tolerant med det meste egentlig! Hun har dager der det er lite bjeffing også da, hun høres jo egentlig ganske fæl ut, men det er hun langt ifra! Hun er verdens fineste lille vofsetutte. Og jeg hadde valgt henne igjen og igjen, selv om jeg på forhånd fikk vite at hun ikke var husren og at hun hadde mye bjeffing. Hun er et funn rett og slett :wub: Hun kan sjarmere en gråstein, det er jeg sikker på!

Det er den beste rasen i mine øyne. Og jeg kan liksom ikke se for meg et hjem der de ikke vil passe inn. De er så allsidige og tilpasningsdyktige. De eneste kravene til Shensi i livet er å få ligge tett inntil under pleddet, og turer. Da er livet fullkomment :D

Og, det kan godt hende shensi ville vært husren i et annet hjem, og at hun bjeffet mindre. Alt handler jo om oppdragelse egentlig. Selv om husrenheta er merkelig på henne! Der har vi gitt opp, vi finner ingen metoder som funker :lol:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Men når jeg skiller dem så biter hun meg. Hun blir helt vill i blikket og i kroppen og alt. De kan aldri være alene sammen. Jeg kan heller ikke la hun være på ett rom og jeg ber hun bli når den andre er på andre siden av døra. Da løper hun og biter meg i bånda. Eller i armen. 
    • Jeg har kjøpt nye håndklær, nytt sengetøy, nødklær og et par mer brukbare klespakker fra Finn, men mange av de såkalt berikede klærne er helt unike og har høy affeksjonsverdi. Bl.a. den nevnte singletten, som var det første fairtrade sertifiserte plagget jeg fant. Original Max Havelaar, fra før de byttet navn til Fairtrade. Den kostet omtrent 250 kr for tjue år siden og har trofast holdt stand gjennom hver eneste sommer siden. Med alt arbeidet jeg har lagt ned i den nå, så er Gucci fast fashion for tacky træsh hoes til sammenlikning.  Fordi jeg har vært en så etisk bevisst shopper og bygget en garderobe jeg kunne gå moralsk rakrygget i, så er det ikke bare, bare for meg å handle nytt. Favorittbutikken Libe er nedlagt, og jeg liker ikke kolleksjonene de gode merkene (som Komodo og Monkee Genes) har for øyeblikket. Nudie har heldigvis jeans jeg liker, men utover dem ser det svart ut. Derfor velger jeg redde det som reddes kan.  Alt av ulltøy må byttes fordi proteinfibre går bokstavelig talt i oppløsning i høy pH. Ikke bare undertøy som ikke er så farlig hvordan ser ut, men affeksjonsverdi Komodo blazer, kåpe, skjerf og lue, kjole, skjørt og flere bukser. Det er virkelig en smerte å vente på plagg jeg vil ha fra de merkene jeg liker. Trendene for tiden faller ikke i smak. Nøstebarn har fortsatt de samme plaggene de alltid har hatt, men er selvsagt utsolgt for de riktige fargene.  Jeg drar det antakelig så langt at jeg demonterer en jakke vevd og sydd i Sverige, fra et svensk merke som gikk konkurs og ikke lenger tilbyr noe nytt, for å unngå skade elgskinnet på utsiden mens jeg renser innsiden.  ..ikledd pølsedrakt fra Biltema, fordi jeg ikke hadde nevneverdig lyst til å legge penger i kassa til noen såkalt grønn butikk da jeg trengte emergency beskyttelse mot klima etter den fanatiske grønnskallen fra den sekterisk klorofyllkommunistiske kloakken av ruspsykotisk økolååågiske fotsoldater fra MDG beriket både garderoben min og miljøet med det ufortynnede insektsmiddelet sitt. Biltema klær med pølsemotiv på var det mest aggressive motsvaret jeg kunne finne som traumeterapi. Made in China av helt ny polyester, fraktet fossilt fra andre siden av planeten og med bilder av svinekjøtt på. Jeg slo til og det føltes bra.     
    • Er det ikke bedre å kaste klærne og kjøpe nye, det burde dekkes av innboforsikringen? Litt jobb, men føles tryggere likevel?
    • Det hjelper også å legge den i glovarmt vann etter vask, for å drepe mikroorganismene før du tørker den hurtig et varmt sted med god ventilasjon. De formerer seg lett under tørkeprosessen om du ikke har kverket dem skikkelig. Vaskemiddel hjelper bare med å få hardføre mikroorganismer delvis ut av stoffet, det dreper dem ikke, mange blir sittende igjen, og vannet i maskinen holder ikke 60° lenge nok. 
    • Vi er stadig opptatt med konsekvensene av å ikke ha skaffet boligalarm i tide. Jeg oppdaget som sagt at det var noe galt med tekstilene. Både fordi jeg nær klødde til blods og det sved og stakk intenst i huden av klær og spesielt håndklær, men også fordi de produserte et merkelig slags silikonisfisert skum da jeg ville skylle hva jeg trodde var bly fra blypastaen i vannrørene ut med omvendt osmose renset vann. Det var en lang prosess med ymse kjemikalier og lange samtaler med Grok for å identifisere stoffet som Karate Zeon 5 CS. Insecticidet inneholder 5% lambda-cyhalothrin, i lipid emulsjon inni mikrokapsler av polyuretea, i surfaktant. De såkalte fyllstoffene utgjør 95% av produktet, som skal blandes 10-30 mL med 20-100L vann før bruk. ...på planter. Det oppgis å være såkalt vannfast 24t etter sprøyting, noe jeg kan signere på at det er.  Vannfast og vannavstøtende og dundre meg potte lufttett. En video av et par favorittjeans før rens:  https://photos.app.goo.gl/BVPCtf7cAqZAckvx5 Boblene på slutten der kom ut av enden på buksebenet nedi bøtta, ikke gjennom stoffet. Prosessen med å få dette plantevernmiddelet UT av tekstiler innebærer å måtte knuse mikrokapslene for å gjøre virkestoffet tilgjengelig for hydrolyse med base. Jeg valgte sentrifugering for å knuse, som fungerte utmerket. Halveringstid for virkestoffet er 7 dager i pH 9 ved standard trykk og temperatur, i ren vannløsning. Når stoffet sitter inni tekstilfibre, omgitt av 95% fyllstoff.. En må opp i pH og temperatur, og en må ha noe som lokker det lipofile virkestoffet ut av sofaen på gutterommet for å øke sannsynligjeten for et vellykket møte med OH-. De to molekylene ville bare scrollet forbi hverandre på datingapps uten litt hjelp. Det har gått mange 5L kanner salmiakk og grønnsåpe, noen kanner Biltema Grovrens, Ovn- og Grillrens, isopropanol, rødsprit og Vanish OxyAction til soaking i døgn. Å bevege tekstilene nevneverdig during soak har vært uaktuelt pga gassene. Jeg har vært så heldig å få supplere teoretisk kjemikunnskap med praktisk erfaring med bl.a. HCN og kan fortelle at tekstiler dynket i ufortynnet Karate Zeon 5 C, bløtlagt i pH 13-14, de vil produsere forholdsvis mye HCN, så å åpne en lukket beholder som har stått i to døgn - lukket for å hindre pH i å synke ved fordampning av ammoniakk eller bufring med karbonsyre fra opptak av CO2 fra luften - å åpne en sånn beholder uten å ha et ordentlig avtrekksskap krever at en forstår seg på molekylvekt i gassblandinger og legger seg flat, om en ikke har dykkeutstyr.  Steg 1 og 2 i prosessen var forholdsvis smooth sailing. Et illustrasjonsfoto tatt før en lunsjpause: Så, etter å ha knust kapslene og hydrolisert det kraftig lipofile virkestoffet til mer vannløselige produkter, så får en lære om mikroplast.  Det hvite er ikke såpe, det er mikrokapsel debris fra en liten singlet oppi den bøtta. Mikrokapselrestene begynner ikke slippe tekstilen før etter at virkestoffet er brutt ned. De er lagd av samme materiale som deler av elastanfibre. Gummi'ish, med trykk på ish. De er ikke hydrofile, men har heller ingen affinitet til annet enn elastan og polyamid av hva jeg har sett så langt, og flyter opp i vann når de løsner fra tekstilene. Mengdene...  Uten å overdrive, det har antakelig gått mer enn et tonn varmtvann til å skylle debris ut av den ene singletten i den bøtta på bildet. Den er _nesten_ ren nå. Tidkrevende, fordi den må tørke mellom, da svulmede bomullsfibre holder mer mikroplast fanget enn tørre fibre gjør. Vaskemaskin er lite hjelpsom fordi den tømmer nedover, og plastgugga blir liggende igjen oppå plagget. Vi har holdt på i flere uker nå. Rinse, repeat.  Edeward er drittlei og deprimert. Han er sjalu på tekstiler og bøtter og vann og har henfalt til å rive av seg pelsen i mangel på bedre å ta seg til, fordi han pga pelsstellet på rasen har fått for seg at jeg liker ham bedre uten pels, så han gnager og river den ut for å komme ovenpå i konkurransen mot bøtter og vann og klær. Dette er hans eget verk.  På den positive siden ser han nå på bading med helt nye øyne. Når nødhjelpsarbeidet for å redde unike klesplagg med høy affekskonsverdi innimellom ryddes bort er det endelig hans tur til å få min oppmerksomhet og kjærlighet, og vask av skjegg og bart har blitt mye lettere og krever lavere kompensasjon enn tidligere.  For øyeblikket er han utålmodig, fordi han vet jeg har kjøpt burgere og pølser fra K9 Hundesenter i dag, og han aner at jeg har planlagt noe med de burgerne.     
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...