Gå til innhold
Hundesonen.no

Lovpålagt id-merking av dyr?


jlkm
 Share

Recommended Posts

Guest lijenta

Ikke alle som kmmer til å følge den nei. Tror det hadde vært en liten økning i dem som registrerte katten sin men er den økningen nok til å være verdt det? Vil det føret til flere færre villkatter for eks

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenker at om det blir lovpålagt så vil antall id-merkede dyr øke og om en omplasseringsorg skulle få inn en som ikle er id merket slipper de å bruke tid og ressurser på å lete etter eier, men kan starte rett på å finne et hjem til den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om det blir lettere å avlive alle umerkede katter etter dato sånn og sånn vil det faktisk funke. Problemet hittil er jo at det har ikke vært umulig å masseavlive innfangede katter fordi det KAN være umerket tamkatt blandt de innfangede, og man skal derfor etterlyse eier osv osv. Dette koster tid og penger, som de frivillige org ikke har, samt at mattilsynet tidvis nekter å betale for avlivinga (slik de er pliktige til).

Med et påbud om å merke katt, kan man avlive alle umerkede som eierløse, og de som da driter i å merke/kastrere katta si mister katta si, de som merker får de tilbake og man kan endelig bli kvitt kattekoloniene rundt om i Norge der kattene lider av både sykdom og matmangel.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det burde være pålagt å idmerke dyr. Det vil lette arbeidet med å finne rett eier dersom det forvinner. Dessuten vil alle umerkede dyr automatisk antas som å være eierløse og dermed kan de omplaseres/avlives. Dette vil gjøre arbeidet til frivillige organisasjoner enklere for de får jo inn en del dyr som er hittehunder/katter og kan nå hjelpe de som faktisk er hjemløse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med Charleen. Burde absolutt være lovpålagt å id-merke dyr samt at de skal være registrert på en eier. Det er ikke verre å gjennomføre enm at du får en bot tilsvarende snittpris på chipping dersom du selger valper/kattunger uten id-merking. At det er en lov på at de SKAL være registrert på en person ved salg/overtagelse. Om selger ikke gjør dette, får de bot. Om nye eier og selger ikke sørger for at chipen blir registrert på ny eier, er det den som dyret står registrert på, som har ansvar for og eierskap på dyret.

Finner man da katter eller hunder uten chip, kan disse fritt omplasseres eller avlives (av rett instans, som f.eks Mattilsynet i komb med Dyrebeskyttelsen?) alt ettersom hva som er mest hensiktsmessig for dyrets beste.

Det kan ikke være SÅ vanskelig å få gjennom, og det vil forhåpentligvis føre til at flere kastrerer kattene sine for å slippe å måtte betale for avliving/chipping av uønskede kull. Det vil også føre til at det blir lettere å ta hånd om bortkomne katter da man vet med sikkerhet om de har en eier eller ikke. For da er det så enkelt som at hvis du ikke har chippet dyret ditt, så er det faktisk ikke lovmessig ditt.

Beste løsningen jeg kan komme på for å slippe tvister om dyr, slippe uønskede katter man ikke vet om hører hjemme noe sted, og for å finne eiere fortest mulig.

Har faktisk en gruppe/side på Facebook som heter "Krav om chipmerking av hund og katt" der jeg har skrevet mye av det samme som her, den opprettet jeg vel for et par mnd siden? Jeg har dessverre ikke fått gjort noe mer med det forslaget jeg tenkte å sende inn til Mattilsynet/stortinget/hvemnåenn det skulle være, men nå kommer det jo kanskje likevel. Må få skrevet det forslaget, få litt støtte til det og sende det inn tenker jeg, så det støtter opp om dette. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Egen plass i sofaen var en lur løsning ja, takk for tips! 
    • Stikkordet her er å være konsekvent, og ha tydelige signaler. Våre hunder fikk lov å være i sofaen hjemme, men ikke hos mine foreldre. Jeg mistenker dog at de hadde sneket seg opp i sofaen om de hadde fått være alene i stuen hos mine foreldre, men de prøvde seg sjelden ellers. Helt til minstemann lærte at han fikk lov når teppet hans lå der. Og det er forsåvidt en mulig løsning. La hunden få lov til å være i sofaen, men kun på sitt eget teppe. Da kan man ta teppet bort når man skal ha gjester, f.eks. Teppet blir da et tydelig fysisk signal på når det er lov og ikke. Satte hunden min poten utenfor teppet så var det umiddelbart ned fra sofaen. Men jeg vil nok være supernøye på at hunden ikke har tilgang til sofaen alene før den er ganske trygg alene og drillet på at sofaen er forbudt område uten tillatelse.
    • Hei! Får snart valp i hus og ønsker å være konsekvent og tydelig med treningen fra starten av. Har et dilemma når det gjelder det å la hunden være i sofa og seng(min seng altså). Jeg ønsker ikke at hunden skal hoppe opp i sofaen uten lov eller uten invitasjon. Jeg passet en hund en gang som tok det som en selvfølge at den skulle oppi alt av senger og sofaer, og det ble et problem når det var gjørmete og våte poter, løpetid, besøk som ikke likte hunder osv. Passet også en hund som ikke fikk lov, men jeg lot den komme opp i sofaen EN gang, og da forventet den at det var lov hele tiden... Jeg har egentlig lyst til å kunne kose med hunden i sofaen når hunden er ren og tørr. Er det overkommelig å trene hunden til å kun komme opp i møbler på invitasjon, eller bør man være konsekvent på at dette ikke er lov? Og om man satser på å trene på at den skal inviteres opp, hvordan går det da når den er alene hjemme? Hører stadig vekk at folk angrer på at de ikke var mer konsekvente med hundene tidligere. Noen som har erfaringer med dette som vil dele de med meg? På forhånd takk!   
    • Vi er en familie som ser etter en labrador retriever som både skal være en trygg familiehund og god turkamerat. Vi er relativt aktive, glade å gå på tur, har hytte på fjellet, tilgang på hytte ved sjøen, og bor på østlandet i et hus med en romslig hage og nærhet til marka. Barna i familien er 8+ år. Vi er nybegynnere å regne når det gjelder å eie hund, men har hunder i nær familie og far i familien er vokst opp veldig nærme besteforeldre som under oppveksten hadde tre labradorer på rad. Det er viktig for oss at hunden kan passe i en familiesetting, men samtidig være aktiv og glad i å komme seg ut: Trene apport og søk, være med på telttur, lange langrennsturer, joggetur, fisketurer osv. Far er jeger og kan tenke seg å ha hunden med som apporterende kompis i skogen/fjellet. Og som kan trene apport i skogstjern når fisken ikke vaker. Robust gemytt og godt lynne et must, så den må også klare å slappe av når den er hjemme og ha en fungerende "av-knapp". Så vi ønsker ingen kraftig hund med kortere ben som man kan få inntrykk av at en del av utstillingslinjene kan bli. Vi er i dialog med noen oppdrettere av jaktlabrador, men skulle også gjerne kommet i kontakt med noen oppdrettere som er seriøse og som avler frem "lettere" labradorer som ikke nødvendigvis utelukkende er fra jaktlinjer. Noen anbefalinger?
    • Ånei kjære deg, så uutholdelig trist!! Ord blir så fattige, men jeg kjenner det i hele kroppen hvor tomt og stille alt blir i en slik situasjon. Kondolerer!! RIP Ariel❤️❤️❤️
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...