Gå til innhold
Hundesonen.no

Japansk spisshund erfaringer?


Vår48
 Share

Recommended Posts

Hei. Eg og familien min har tenkt å skaffe oss hund. Vil har sett litt på japansk spisshund. Er det noen av dere som har erfaring med denne rasen ?

Det blir vår første hund. Vi har barn på 13 og 18 også oss to foreldre i 40-50 åra. Vi kommer til å få med oss hunden ut på tur flere ganger daglig, men han må greie å vere aleine 6-9 timer på morningen menst ungene er på skule og oss foreldre på jobb.

Som sagt, har noen erfaringer med denne hunden? Passer den for oss? og korleis greier den seg i varmen ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en japaner. Jeg synes det høres ut som om de kan passe dere. Ikke undervurder at de er små - de tåler lange og gode turer! Pelsen er lettere å holde enn man skulle tro, og er de skitne er et fuktig håndkle nok i massevis da pelsen er såkalt selvrensende og ordner seg for det meste selv.

De kan som de fleste hunder vennes til å være alene hjemme, men japaneren er en selskapshund som elsker å få være med overalt - Ozu vil helst være med meg på badet!

Det er vel litt forskjellig hvordan de takler varme, Ozu er ikke spesielt god på det. Blir det 23+ så legger han inn årene og jeg får ham ikke med på tur. Men på den andre siden så har han null problem med kulde, regn, hagl, vind eller snø.

Jeg vil tro det viktige er å tenke på er at dette er en spisshund. Dvs at de har en sterk personlighet, sterk vilje og er individualister. De er lettlærte og intelligente når man finner det som motiverer dem, men det er ikke snakk om en førerorientert schäfer eller border collie. De er sta og egne, men også veldig sjarmernede og søte.

Det andre som er verd å tenke på er at disse er vandrende innbruddsalarmer. Bjeffingen kan dempes og reduseres med trening, men kan nok aldri fjernes helt. Det er inngrodd hos dem i generasjoner.

Ellers er japaneren en herlig sosial skapning, overraskende lettlært og en fantastisk turkamerat. Og, ikke minst, det herligste smilet i hundeverdenen. Sånn helt objektivt. :wub:

1391473_10151654940576721_1085912017_n.j

2013-09-21%2014.46.40.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar! Ozu virker som ein trivelig liten kar, så utrolig skjønn :kiss:

Takk! Ja, han er trivelig. Utrolig søt og en herlig kompis. Men han er mer krevende enn jeg ville trodd, den lille hårballen. Samarbeidet blir tusen ganger bedre hvis du har holdningen om at japaneren er nettopp en kompis, ikke en tjener. For det er slik de oppfører seg. Og dette er en av de mer omgjengelige av spisshundene. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei! Vi har hatt en japansk spisshund, tispe. Men for oss ble det for mye lyd! Både når hun var spent og glad (når vi skulle ut) og med å varsle både inne og ute. Har hatt mange hunder, og alltid klart å ha det stille inne. Også spisshund (pomeranian). Men med henne ble det umulig. Vi prøvde å ignorere, men klarte det ikke. Til slutt innså vi at det var urettferdig for hunden å bo hos noen som ikke klarte å la være å bli forbanna av så mye bråk, så hun kom til en annen familie som tolererte lyden (de hadde en fra før!). De trives godt med henne.

Kan hende vi var uheldige. Men har vært på utstilling noen ganger, og i og rundt japanerringen er det mye støy!

Så tenk over om dere kan takle en løsmunnet hund før dere velger denne rasen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...