Gå til innhold
Hundesonen.no

Japansk spisshund erfaringer?


Vår48
 Share

Recommended Posts

Hei. Eg og familien min har tenkt å skaffe oss hund. Vil har sett litt på japansk spisshund. Er det noen av dere som har erfaring med denne rasen ?

Det blir vår første hund. Vi har barn på 13 og 18 også oss to foreldre i 40-50 åra. Vi kommer til å få med oss hunden ut på tur flere ganger daglig, men han må greie å vere aleine 6-9 timer på morningen menst ungene er på skule og oss foreldre på jobb.

Som sagt, har noen erfaringer med denne hunden? Passer den for oss? og korleis greier den seg i varmen ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en japaner. Jeg synes det høres ut som om de kan passe dere. Ikke undervurder at de er små - de tåler lange og gode turer! Pelsen er lettere å holde enn man skulle tro, og er de skitne er et fuktig håndkle nok i massevis da pelsen er såkalt selvrensende og ordner seg for det meste selv.

De kan som de fleste hunder vennes til å være alene hjemme, men japaneren er en selskapshund som elsker å få være med overalt - Ozu vil helst være med meg på badet!

Det er vel litt forskjellig hvordan de takler varme, Ozu er ikke spesielt god på det. Blir det 23+ så legger han inn årene og jeg får ham ikke med på tur. Men på den andre siden så har han null problem med kulde, regn, hagl, vind eller snø.

Jeg vil tro det viktige er å tenke på er at dette er en spisshund. Dvs at de har en sterk personlighet, sterk vilje og er individualister. De er lettlærte og intelligente når man finner det som motiverer dem, men det er ikke snakk om en førerorientert schäfer eller border collie. De er sta og egne, men også veldig sjarmernede og søte.

Det andre som er verd å tenke på er at disse er vandrende innbruddsalarmer. Bjeffingen kan dempes og reduseres med trening, men kan nok aldri fjernes helt. Det er inngrodd hos dem i generasjoner.

Ellers er japaneren en herlig sosial skapning, overraskende lettlært og en fantastisk turkamerat. Og, ikke minst, det herligste smilet i hundeverdenen. Sånn helt objektivt. :wub:

1391473_10151654940576721_1085912017_n.j

2013-09-21%2014.46.40.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar! Ozu virker som ein trivelig liten kar, så utrolig skjønn :kiss:

Takk! Ja, han er trivelig. Utrolig søt og en herlig kompis. Men han er mer krevende enn jeg ville trodd, den lille hårballen. Samarbeidet blir tusen ganger bedre hvis du har holdningen om at japaneren er nettopp en kompis, ikke en tjener. For det er slik de oppfører seg. Og dette er en av de mer omgjengelige av spisshundene. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei! Vi har hatt en japansk spisshund, tispe. Men for oss ble det for mye lyd! Både når hun var spent og glad (når vi skulle ut) og med å varsle både inne og ute. Har hatt mange hunder, og alltid klart å ha det stille inne. Også spisshund (pomeranian). Men med henne ble det umulig. Vi prøvde å ignorere, men klarte det ikke. Til slutt innså vi at det var urettferdig for hunden å bo hos noen som ikke klarte å la være å bli forbanna av så mye bråk, så hun kom til en annen familie som tolererte lyden (de hadde en fra før!). De trives godt med henne.

Kan hende vi var uheldige. Men har vært på utstilling noen ganger, og i og rundt japanerringen er det mye støy!

Så tenk over om dere kan takle en løsmunnet hund før dere velger denne rasen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://www.spleis.no/project/445754 Jeg har null venner å minimalt med familie så jeg har ingen nettverk så håper på at dere kan være så snille å hjelpe meg å dele. Forventer ingenting og setter ekstremt stor pris på all hjelp vi får ❤️ Bucky kom inn i livet mitt som en liten sjarmør med et stort hjerte. Han er min bestevenn, min lille baby og midtpunktet i livet mitt. Han har gitt meg utallige smil, trøstet meg når livet har vært tøft og spredd mye glede til alle han møter Etter jeg kom hjem fra operasjon på Jack (andre hunden min) på tirsdag så jeg at Bucky ikke var i form å det var rett inn på dyresykehuset med han. Viste seg at han hadde svulst med veske i buken. Etter en rekke prøver og bilder så kom de frem til at han har kreft i leveren. Jeg tokk da valget i å prøve å gi han en kjanse da han fortsatt har mye livsglede igjen. Han ble operert på torsdag og de fikk ut hele kreften. Han mener at det er den possitive typen men vi vet ikke mer før prøvene kommer tilbake om 3-5 uker. Han så heller ikke tegn til noe flere kuler men vi må ta ct om noen uker/måneder igjen for å se om det er flere inni leveren. Men så langt så virker alt bra å jeg får kanskje hente han hjem i morgen ❤️ På tlf i sta så nevnte veterinæren at regningen er nå på nærmere 90 000kr (ink ligge over til mandag). Jeg har igjen ca 50 000kr på forsikringen i tillegg til noe på buffer konto men det er ikke nokk da jeg måtte ha en operasjon på Jack som blir delvis dekket og har måtte ut med en del penger i sommer da hvitevarer røyk og måtte spyle tett rør osv.. Så har valgt å prøve å spørre om hjelp selv om jeg syns det er flaut å ikke liker å spørre om hjelp..  Har over lengre tid prøvd å selge det jeg eier på finn uten hell så tviler på at jeg plutselig får solgt noe mer der nå, skal prøve å male bilder å selge men sliter mye med kronisk migrene utmattelse depresjon osv.. så vet ikke hvor mye jeg får til der. plukker også sopp på bestilling men var helt tørka ut når jeg skulle inn å se på onsdag så max uflaks. Har også valgt å kutte ut behandlinger,legetimer og medisiner fremover for å ta vare på Bucky å få betalt ned det jeg evt må ta opp i lån  
    • Det er masse ekle planter der ute. I områder med f.eks. borree (urt), hundegress eller boress (også gress) er det høyst sannsynlig noe plantemateriale som sitter fast i svelget. De nevnte gressartene har blader som kan forårsake skader, men det finnes mange flere gressarter som har frø med mothaker fra *******. 
    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...