Gå til innhold
Hundesonen.no

Japansk spisshund erfaringer?


Vår48
 Share

Recommended Posts

Hei. Eg og familien min har tenkt å skaffe oss hund. Vil har sett litt på japansk spisshund. Er det noen av dere som har erfaring med denne rasen ?

Det blir vår første hund. Vi har barn på 13 og 18 også oss to foreldre i 40-50 åra. Vi kommer til å få med oss hunden ut på tur flere ganger daglig, men han må greie å vere aleine 6-9 timer på morningen menst ungene er på skule og oss foreldre på jobb.

Som sagt, har noen erfaringer med denne hunden? Passer den for oss? og korleis greier den seg i varmen ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en japaner. Jeg synes det høres ut som om de kan passe dere. Ikke undervurder at de er små - de tåler lange og gode turer! Pelsen er lettere å holde enn man skulle tro, og er de skitne er et fuktig håndkle nok i massevis da pelsen er såkalt selvrensende og ordner seg for det meste selv.

De kan som de fleste hunder vennes til å være alene hjemme, men japaneren er en selskapshund som elsker å få være med overalt - Ozu vil helst være med meg på badet!

Det er vel litt forskjellig hvordan de takler varme, Ozu er ikke spesielt god på det. Blir det 23+ så legger han inn årene og jeg får ham ikke med på tur. Men på den andre siden så har han null problem med kulde, regn, hagl, vind eller snø.

Jeg vil tro det viktige er å tenke på er at dette er en spisshund. Dvs at de har en sterk personlighet, sterk vilje og er individualister. De er lettlærte og intelligente når man finner det som motiverer dem, men det er ikke snakk om en førerorientert schäfer eller border collie. De er sta og egne, men også veldig sjarmernede og søte.

Det andre som er verd å tenke på er at disse er vandrende innbruddsalarmer. Bjeffingen kan dempes og reduseres med trening, men kan nok aldri fjernes helt. Det er inngrodd hos dem i generasjoner.

Ellers er japaneren en herlig sosial skapning, overraskende lettlært og en fantastisk turkamerat. Og, ikke minst, det herligste smilet i hundeverdenen. Sånn helt objektivt. :wub:

1391473_10151654940576721_1085912017_n.j

2013-09-21%2014.46.40.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar! Ozu virker som ein trivelig liten kar, så utrolig skjønn :kiss:

Takk! Ja, han er trivelig. Utrolig søt og en herlig kompis. Men han er mer krevende enn jeg ville trodd, den lille hårballen. Samarbeidet blir tusen ganger bedre hvis du har holdningen om at japaneren er nettopp en kompis, ikke en tjener. For det er slik de oppfører seg. Og dette er en av de mer omgjengelige av spisshundene. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei! Vi har hatt en japansk spisshund, tispe. Men for oss ble det for mye lyd! Både når hun var spent og glad (når vi skulle ut) og med å varsle både inne og ute. Har hatt mange hunder, og alltid klart å ha det stille inne. Også spisshund (pomeranian). Men med henne ble det umulig. Vi prøvde å ignorere, men klarte det ikke. Til slutt innså vi at det var urettferdig for hunden å bo hos noen som ikke klarte å la være å bli forbanna av så mye bråk, så hun kom til en annen familie som tolererte lyden (de hadde en fra før!). De trives godt med henne.

Kan hende vi var uheldige. Men har vært på utstilling noen ganger, og i og rundt japanerringen er det mye støy!

Så tenk over om dere kan takle en løsmunnet hund før dere velger denne rasen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...