Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Iza er helt GAL etter stein. Det går nesten ikke an å ha henne utenfor huset. Vi har grus i innkjørselen.

Her om dagen hadde hun en "uhell" på gulvet. Vi rakk henne ikke i tide. Det sa "klirr klirr" på gulvet og ut rompa kom to- tre steiner ca- 2cm størrelse. Jeg er et nervevrak!

Munnkurv? Hun er jo bare 9 uker gammel. Ikke særlig keen på det, da. Munnkurv på en valp ute på tur :S

Vi vokter henne som rovfugler når hun er ute for å gjøre i fra seg, men vops, så tok hun opp en stein og jaggu er hun snar med å svelge den når vi kommer for å ta den ut.

What to do?

Skrevet

Trene bytting med stein kanskje? Altså begynne med bytting av leke for supergod godbit, så tyggepinne mot supergod godbit, for å lære inn at å bytte er verdt det, og så stein mot supersupergod godbit? At hun begynner å heller vil gi fra seg en stein enn å spise den? :P kan hende du får litt apport på stein da.. Klør sikkert i tennene, andre harde ting å tygge på? Margbein med marg i e.l. med ut så hun heller spiser/tygger på det, enn stein, når hun begynner å se etter noe å tygge på?

  • Like 1
Skrevet

Har ikke tenkt på det for jeg er redd hun svelger steinen for så å forvente godbit :P Margbein har hun og masse leker i forskjellige hardheter og former, men stein er jaggu tingen her, altså :P Kan jo gjøre et forsøk på bytte- lek :)

Skrevet

Jeg hadde trent inn melding framfor byttelek på stein, hvis jeg hadde måtte valgt å trene noe spesielt på dette. Jeg ville nok aller helst prøvd å unngå singel og steinbefengte områder i en tid mens valpen får seg sunnere interesser og er mer kontrollerbar. Oftest er steinspising bare en frustrerende valpedille som går over av seg selv med litt tid, heldigvis. Dritskummelt, så forstår engstelsen din. Å begynne å fokusere på steinen nå med trening, det høres litt risikabelt ut. Går det ikke an å unngå singel i en liten periode da? Avlede når dere må passere singel i hage/vei? Trene inn en suveren kontaktlyd til å avbryte når du ser valpen kommer på den ideen, og FØR den kommer i gang med steininteressen sin?

Skrevet

Min var helt mongo etter stein de to første ukene jeg hadde han. Plukka stein ut av kjeften på han konstant, omtrent. Jeg tok han under arma om vi måtte gå et stykke på singel/grus. Og ikke minst "nei" en million ganger. Benyttet aldri noen byttelek. Nå tar han kanskje en stein i uka og bærer den fra A til B.

Skrevet

Min var også sånn, jeg sa rett og slett i fra at jeg ikke aksepterte sånn. Men nå var min hund en sånn type som tålte å bli snakka til.

Skrevet

Jeg sier "nei" til henne klart og tydelig, men idet jeg skal plukke ut steinen, svelger hun den. Her må vi sikkert unngå grus 100% om vi skal unngå problemet. Hun tåler tilsnakk, men jeg prøver å ikke "bruke opp" ordet. Leit om det blir slik at "Nei" betyr: "Nå må du skynde deg, for nå kommer jeg og tar deg".

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...