Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

For et par mnd siden strakk Stella (6 mnd) korsbåndet sitt da vi gikk tur. Etter det holdt jeg henne i ro i 2 uker (kun tisseturer i hagen). Foten ble god igjen den, og vi begynte å gå tur på ny. Har gått tur i omtrent 3 uker nå, hvor stella har vært like aktiv som hun var før hun fikk vondt i foten. I går peip hun plutselig til igjen, og begynte å halte. Har snakket med oppdretter, som mener at jeg sannsynligvis har begynt å gå lange turer før skaden var helt god igjen. Så nå er det en ny runde med å være innendørs. Dette er greit nok, jeg har lært og skal ikke gå lange turer på leenge :hmm:

Men, det som jeg stusser litt over er hvordan hun reagerer på dette. Nå, som sist virker hun helt nedstemt. Hun vil bare ligge i sofaen eller under sengen vår. Helst vil hun sitte på fanget. Hun virker redd da jeg bærer henne ut i hagen for å tisse. Hun er ikke interessert i lek, og tørr ikke nærme seg gangen i frykt for at jeg skal ta henne med på tur. Ikke en gang maten er interessant da den står i gangen..
Hun virker rett og slett deprimert, og har en helt annen atferd enn det hun har utenom. Forrige gang forsvant hvertfall denne rare atferden med smertene i foten.

Jeg har hatt hund med strekk før, men aldri opplevd en slik atferd. Har noen opplevd noe liknende? Er det vanlig at hunder reagerer så voldsomt på smerter? Jeg synes det er forferdelig å se lille valpen min slik :cry:

Skrevet

Var hos veterinæren ved forrige runde. De mente det var korsbåndet, men at det kunne være osteokondrose hvis det ikke ble bedre. i så tilfelle måtte vi inn igjen til røntgen. Hun ble jo helt god (så vidt jeg kunne se hvertfall) en periode. Ifølge oppdretter er det helt vanlig med strekk hos sheltier (har vært borti det flere ganger på den andre hunden min også), og at hun sannsynligvis har pådratt seg en kraftig strekk som har blitt belastet for fort. Men nei, helt sikker er jeg jo ikke.

Begynte med smertestillende i går, så får se om det hjelper. Forrige gang varte denne perioden med frykt og nedstemthet i 3 dager, så er ganske sikker på at det er smerter som gjør det. Hun kvikner litt til nå på kvelden, ligger her å tygger på et bein akkurat nå. Så det svinger litt..

Hun er jo en megamammadalt og superpyse fra før av, så vet ikke om hun reagerer ekstra sterkt på det meste :P Men synes det er litt ekstremt allikevel

Skrevet

Hunder reagerer forskjellig på smerte og dette er nok måten hun reagerer på, men trøst deg med at det bare er i ca 3 dager, noen har hund som går sånn en stund før de har funnet diagnose på hunden.

Også ville jeg fått dyrlegen til å finne ut så fort som mulig HVA det er med beinet, ta feks et røntgen neste gang, det er du som bestemmer hva som skal gjøres med hunden din ;)

Guest Belgerpia
Skrevet

Jeg ville kommet meg til veterinær og fått tatt røngten jeg, for jeg synes det høres rart ut at hun skal ha sånne smerter at hun blir helt innover. Høres ikke normalt ut.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...