Gå til innhold
Hundesonen.no

Aktiviseringsmengde


Aurum
 Share

Recommended Posts

Jeg har en jaktgolden på 6 måneder. Har helt fra starten av visst at denne type hund krever mye aktivisering og hodebry. Vi har jobbet mye med apportering og håper å kunne begynne med litt agility når hun runder ett år. Ellers går vi turer i skogen, trener søk og lærer triks.

Men det jeg lurer på er egentlig hvor mye aktivitet en hund på denne alderen burde få daglig? Jeg er veldig usikker på hvor mye forskjellig type trening og turer jeg burde utsette min hund for i løpet av en dag og er redd for både overstimulering, understimulering og stress. (det at jeg er så redd for stress hos hunden, gjør meg nesten litt stresset selv,haha).

Så hvor mye aktivisering gir dere valpen deres i løpet av en dag og er det viktig med rutiner?

Håper på noen hyggelige og hjelpsomme svar!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

På den alderen så tenker jeg det gjevne. Hva an jeg klare å gi unghunden daglig av mosjon og anne aktivitet og legger mef\g ca der. Legger også inn en dag hvor det er mye mer ro. Det er gjerne dagen etter at vi har hatt høyere aktivitet enn gjenomsnittet i uka.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei! Vi har også jaktgolden, hun er nå rundt 17 mnd. Vi fikk mange gode tips fra både oppdrettere og jaktgoldeneiere før vi fikk valpen, så vi trente ingenting med henne før hun ble ett år. Hun fikk så lange turer vi orka, løs, i skogen. Vi satte ingen begrensninger for hvor mye hun fikk bevege seg, men lot henne gjøre det på eget initiativ. Begynte hun å tusle rundt beina våre, fikk hun en pause.

Det eneste vi trente på det første året var innkalling, bli-øvelser (selvkontroll/passivitet), kontakt og litt kroppskontrolløvelser for sitt/dekk/stå inne. Litt lek, men bare for kos - ikke trening. Særlig når hun var på alder med din, trappa vi opp med selvkontroll/passivitet.

Nå er hun en fantastisk treningshund i jakt og lydighet, med en helt knall lek! Samtidig er hun en helt avslappa og avbalansert hund i hverdagen; får kommentarer om at hun umulig kan være en jaktgolden fordi det ikke finnes stress i henne :P Hun takler alt fra lange trenings/konkurransedager til slappe sykedager uten å tilte det minste; selv om hun er av rimelig intense linjer. Jaktgoldens kan jo fort stresse seg opp, og bli hakket slitsomme - men jeg tror vi fikk veldig gode råd; hun har vent seg til at å slappe av er normalen, og at det kun er gjennom å være rolig at noe gøy kan skje ;) Så det er bare å senke skuldrene med tanke på hodebry, og heller lære unghunden deres at dere sørger for at hun får det hun trenger av fysisk aktivitet, - og at hun ellers bare kan slappe av og nyte livet som bare en retriever kan :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar!

Kan nok hende jeg ha kjørt litt for hardt på med trening og apportering. Men har alltid hørt at man skal gi dem så mye mental trening fordi det er det eneste de virkelig blir litt slitne av. Føler nok litt også presset på å være veldig flink ettersom jeg stadig får se filmer av hennes søsken som utfører avanserte øvelser og er så flinke att det er ikke måte på.

Er litt redd for hvordan hun reagerer, men skal prøve en uke uten trening, bare turer og kos. Så får vi se hvordan det går :)

Koselig at det er flere med jaktgolden her! Det er ikke så mange av dem i Norge har jeg skjønt ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn uten og ha peiling på jaktgolden så tenker jeg, slutt og tenk så mye, se på hunden din. Det vil alltid være variasjoner i både hva de behøver og hva de takler og den beste til og se hva som er for lite, passelig og for mye er jo du :) Man har som regel litt spillerom, og har stort sett ingen grunn til og gå rundt og være redd for over/under stimulering på samme tid. Hva hunden blir skikkelig sliten av er det heller ingen som kan fortelle deg før de kjenner hunden, blir den feks sliten av en tur i skogen så spiller det jo ikke noen rolle hva andre mener, og er hunden sliten så ser du det :)

Vell så viktig som mengde aktivitet er jo type aktivitet, mye fart og herjing (kan trigge) stress, så hos noen individer kan det være nødvendig med litt ekstra motvekt der for og holde bena og hodet på bakken, men det merker du nok.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også fått jaktgolden, så takk for tips:)

Ja, det har du vel! Gratulerer, du har vært skikkelig heldig :D Kjenner godt til linjene, fantastiske retreivere! (Min Scala og Supra er fra nesten identiske kombinasjoner, og jeg kjenner et av Dreams avkom fra tidligere parring - det her må bli knall! ;) )

Takk for svar!

Kan nok hende jeg ha kjørt litt for hardt på med trening og apportering. Men har alltid hørt at man skal gi dem så mye mental trening fordi det er det eneste de virkelig blir litt slitne av. Føler nok litt også presset på å være veldig flink ettersom jeg stadig får se filmer av hennes søsken som utfører avanserte øvelser og er så flinke att det er ikke måte på.

Er litt redd for hvordan hun reagerer, men skal prøve en uke uten trening, bare turer og kos. Så får vi se hvordan det går :)

Koselig at det er flere med jaktgolden her! Det er ikke så mange av dem i Norge har jeg skjønt ;)

Jeg har tenkt at en hund med så masse energi også må lære seg å slappe av selv om den ikke er sliten :P Gir jeg henne "alt" hun vil ha, venner hun seg bare til det og vil ha mer, så det har jeg bare måttet legge fra meg :) Prøv en uke med bare turer, gå langt og la henne gå løs. Du skal nok se at hun roer ned - vi merker også at energinivået til vår synker når jeg ikke trener med henne på en stund, hun blir generelt heitere når det er mye trening. Det man vil, er at hundene skal venne seg til at det er normalen. Så kan man heller dra dem opp når det er trening :)

Kjenner meg veldig igjen i det med presset ved at alle som har søsknene er så himla flinke. Jeg syns det var kjempeekkelt. Men man skal leve og trene/konkurrere med hunden lenge, og det er ingen hast! Heller bruke lang ting og gjøre ting rett, enn å forte seg og få en hund som er vanskelig å få til å få til å fokusere... Vi var forøvrig de første i kullet som debuterte i konkurranse - 4 mnd etter at vi begynte å trene ordentlig. Og vet du hva? Vi hadde det kjempegøy i ringen, og nå trener vi mot LP2 :D

Sånn uten og ha peiling på jaktgolden så tenker jeg, slutt og tenk så mye, se på hunden din. Det vil alltid være variasjoner i både hva de behøver og hva de takler og den beste til og se hva som er for lite, passelig og for mye er jo du :) Man har som regel litt spillerom, og har stort sett ingen grunn til og gå rundt og være redd for over/under stimulering på samme tid. Hva hunden blir skikkelig sliten av er det heller ingen som kan fortelle deg før de kjenner hunden, blir den feks sliten av en tur i skogen så spiller det jo ikke noen rolle hva andre mener, og er hunden sliten så ser du det :)

Vell så viktig som mengde aktivitet er jo type aktivitet, mye fart og herjing (kan trigge) stress, så hos noen individer kan det være nødvendig med litt ekstra motvekt der for og holde bena og hodet på bakken, men det merker du nok.

Jeg er helt enig med deg, Malamuten - man må se an hunden. Samtidig er jeg veldig uenig :D

På den ene siden finnes det naturligvis jaktgoldeneiere som trener hundene fra tidlig alder, og som får avbalanserte, harmoniske hunder. På den andre siden - jeg kan love deg at om du spør noen som har en totalt elektrisk jaktgolden, så har de trent og satsa med hunden fra den var valp. Noe kan selvfølgelig være arv. Samtidig, linjene til Scala er kjent for å ha stor motor kombinert med en fantastisk avknapp; likevel er det mange hunder i Scalas slekt som er hektiske, stressa og absolutt ikke klarer å ha alle beina plassert på bakken samtidig. Eierne er ikke nødvendigvis førstegangseiere, eller førstegangs brukshundeiere. Så hvorfor?

Jeg tror det er vanskeligere å se stress på jaktgoldens, og jeg tror det skal mindre til for å få varige endringer i stressnivået enn på mange andre raser. Retrievere takler ikke stress på samme måte som mange andre raser, feks gjeterhunder - og jaktgoldens er nok de (kanskje med unntak av toller, men de reagerer annerledes på stress og virker å ha mer selvkontroll) som har lettest for å gå i taket av stress pga trening og pushing. Det kan være vanskelig å se stress på en unghund, fordi det ikke foregår inni hunden, det er mer armer og bein og fysisk energi. Det kan lett forveksles med overskuddsenergi/understimulering eller valpete adferd - og derfor overses det.

Hadde jeg starta på nytt med ny jaktgolden, hadde jeg ikke vært så redd for å trene valpen min fra den var ung. Men jeg hadde fortsatt ikke trent heftig med fart og mye lek - kun ro, presisjon og uten krav (og ikke klikkertrening!), og jeg hadde tatt det ekstremt rolig med jakt/apporteringstrening. Jeg er ENORMT glad for at jeg bare tok det rolig det første året :) I forhold til søskne som har blitt satsa med fra første stund, står ikke Scala noenting tilbake i forhold til hva hun kan, og hvor kul hun er å trene med, og hun er den perfekte hunden i hverdagen. Så jeg syns ikke jeg har tapt noe på det heller :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det har du vel! Gratulerer, du har vært skikkelig heldig :D Kjenner godt til linjene, fantastiske retreivere! (Min Scala og Supra er fra nesten identiske kombinasjoner, og jeg kjenner et av Dreams avkom fra tidligere parring - det her må bli knall! ;) )

Jeg har tenkt at en hund med så masse energi også må lære seg å slappe av selv om den ikke er sliten :P Gir jeg henne "alt" hun vil ha, venner hun seg bare til det og vil ha mer, så det har jeg bare måttet legge fra meg :) Prøv en uke med bare turer, gå langt og la henne gå løs. Du skal nok se at hun roer ned - vi merker også at energinivået til vår synker når jeg ikke trener med henne på en stund, hun blir generelt heitere når det er mye trening. Det man vil, er at hundene skal venne seg til at det er normalen. Så kan man heller dra dem opp når det er trening :)

Kjenner meg veldig igjen i det med presset ved at alle som har søsknene er så himla flinke. Jeg syns det var kjempeekkelt. Men man skal leve og trene/konkurrere med hunden lenge, og det er ingen hast! Heller bruke lang ting og gjøre ting rett, enn å forte seg og få en hund som er vanskelig å få til å få til å fokusere... Vi var forøvrig de første i kullet som debuterte i konkurranse - 4 mnd etter at vi begynte å trene ordentlig. Og vet du hva? Vi hadde det kjempegøy i ringen, og nå trener vi mot LP2 :D

Jeg er helt enig med deg, Malamuten - man må se an hunden. Samtidig er jeg veldig uenig :D

På den ene siden finnes det naturligvis jaktgoldeneiere som trener hundene fra tidlig alder, og som får avbalanserte, harmoniske hunder. På den andre siden - jeg kan love deg at om du spør noen som har en totalt elektrisk jaktgolden, så har de trent og satsa med hunden fra den var valp. Noe kan selvfølgelig være arv. Samtidig, linjene til Scala er kjent for å ha stor motor kombinert med en fantastisk avknapp; likevel er det mange hunder i Scalas slekt som er hektiske, stressa og absolutt ikke klarer å ha alle beina plassert på bakken samtidig. Eierne er ikke nødvendigvis førstegangseiere, eller førstegangs brukshundeiere. Så hvorfor?

Jeg tror det er vanskeligere å se stress på jaktgoldens, og jeg tror det skal mindre til for å få varige endringer i stressnivået enn på mange andre raser. Retrievere takler ikke stress på samme måte som mange andre raser, feks gjeterhunder - og jaktgoldens er nok de (kanskje med unntak av toller, men de reagerer annerledes på stress og virker å ha mer selvkontroll) som har lettest for å gå i taket av stress pga trening og pushing. Det kan være vanskelig å se stress på en unghund, fordi det ikke foregår inni hunden, det er mer armer og bein og fysisk energi. Det kan lett forveksles med overskuddsenergi/understimulering eller valpete adferd - og derfor overses det.

Hadde jeg starta på nytt med ny jaktgolden, hadde jeg ikke vært så redd for å trene valpen min fra den var ung. Men jeg hadde fortsatt ikke trent heftig med fart og mye lek - kun ro, presisjon og uten krav (og ikke klikkertrening!), og jeg hadde tatt det ekstremt rolig med jakt/apporteringstrening. Jeg er ENORMT glad for at jeg bare tok det rolig det første året :) I forhold til søskne som har blitt satsa med fra første stund, står ikke Scala noenting tilbake i forhold til hva hun kan, og hvor kul hun er å trene med, og hun er den perfekte hunden i hverdagen. Så jeg syns ikke jeg har tapt noe på det heller :)

Takk:) Ho er super så langt. Bare kjenner litt på forventingspress her jeg også......

Takk igjen for alle tips- trenger de.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fint å høre at det er flere enn meg som sliter litt med dette fryktelige forventningspresset! Synes det er fælt at det skal være sånn, blir en slags konkurranse mellom alle som har hund fra disse oppdretterne, og det vil ikke jeg være med på. Føler vi trenger å ta det veldig med ro en liten stund fremover nå, bare tur og lek :)

Synes det litt vanskelig å vite når hun begynner å bli sliten, for hun er ikke den typen som viser at hun er sliten ved å roe ned og begynne å tusle. Hun holder heller på så lenge hun kan og får et skikkelig ras på slutten. Hun slapper heller ikke veldig av når vi kommer hjem, men med en gang vi lukker henne inne på kjøkkenet, binder henne fast eller putter henne i buret, roer hun seg med en gang.

Tror vi bare skal gå på noen turer og så får jeg prøve å avslutte før hun får disse rasene sine, slik at det ikke blir for mye vandring også :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://www.spleis.no/project/445754 Jeg har null venner å minimalt med familie så jeg har ingen nettverk så håper på at dere kan være så snille å hjelpe meg å dele. Forventer ingenting og setter ekstremt stor pris på all hjelp vi får ❤️ Bucky kom inn i livet mitt som en liten sjarmør med et stort hjerte. Han er min bestevenn, min lille baby og midtpunktet i livet mitt. Han har gitt meg utallige smil, trøstet meg når livet har vært tøft og spredd mye glede til alle han møter Etter jeg kom hjem fra operasjon på Jack (andre hunden min) på tirsdag så jeg at Bucky ikke var i form å det var rett inn på dyresykehuset med han. Viste seg at han hadde svulst med veske i buken. Etter en rekke prøver og bilder så kom de frem til at han har kreft i leveren. Jeg tokk da valget i å prøve å gi han en kjanse da han fortsatt har mye livsglede igjen. Han ble operert på torsdag og de fikk ut hele kreften. Han mener at det er den possitive typen men vi vet ikke mer før prøvene kommer tilbake om 3-5 uker. Han så heller ikke tegn til noe flere kuler men vi må ta ct om noen uker/måneder igjen for å se om det er flere inni leveren. Men så langt så virker alt bra å jeg får kanskje hente han hjem i morgen ❤️ På tlf i sta så nevnte veterinæren at regningen er nå på nærmere 90 000kr (ink ligge over til mandag). Jeg har igjen ca 50 000kr på forsikringen i tillegg til noe på buffer konto men det er ikke nokk da jeg måtte ha en operasjon på Jack som blir delvis dekket og har måtte ut med en del penger i sommer da hvitevarer røyk og måtte spyle tett rør osv.. Så har valgt å prøve å spørre om hjelp selv om jeg syns det er flaut å ikke liker å spørre om hjelp..  Har over lengre tid prøvd å selge det jeg eier på finn uten hell så tviler på at jeg plutselig får solgt noe mer der nå, skal prøve å male bilder å selge men sliter mye med kronisk migrene utmattelse depresjon osv.. så vet ikke hvor mye jeg får til der. plukker også sopp på bestilling men var helt tørka ut når jeg skulle inn å se på onsdag så max uflaks. Har også valgt å kutte ut behandlinger,legetimer og medisiner fremover for å ta vare på Bucky å få betalt ned det jeg evt må ta opp i lån  
    • Det er masse ekle planter der ute. I områder med f.eks. borree (urt), hundegress eller boress (også gress) er det høyst sannsynlig noe plantemateriale som sitter fast i svelget. De nevnte gressartene har blader som kan forårsake skader, men det finnes mange flere gressarter som har frø med mothaker fra *******. 
    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...