Gå til innhold
Hundesonen.no

Gyldne Golden Retrivere?


Lana

Recommended Posts

  • Svar 86
  • Created
  • Siste svar

Den gyldne goldenen er kun å oppspore i engelske field trial-linjer. Det er veldig få oppdrettere i norden som avler på denne typen - dessverre, men det er noen få i Danmark, jeg veit om en i Sverige, en del i Canada og noen i England. Dette er den opprinnelige goldenen, og det er synd at den er borte, for det er en fenomenal jakthund og brukshund. Den hvite utstilingsvarianten er ikke like fantastisk i jakt. Her er noen bilder av jaktgolden gutten til en i Vestfold retrieverklubb, vi deltok på samme working test-kurs. Sjekk kroppsholdninga hans, formen hans og musklene!

jaktgolden.JPG

jaktgolden2.JPG

jaktgolden3.JPG

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes de gyldne jakt-goldene var nydelige' date=' ser ut som en skikkelig hund - en aktiv hund, ikke bare en sofagris som endel vanlige familie-golden i norge desverre er blitt...[/quote']

Enig! De er jakthunder, slik de er avlet opp for å være. Eksteriøret er funksjonelt for jakt/bruks, i motsetning til utstillingsvarianten som blir litt for tung og treg både fysisk og mentalt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig! De er jakthunder' date=' slik de er avlet opp for å være. Eksteriøret er funksjonelt for jakt/bruks, i motsetning til utstillingsvarianten som blir litt for tung og treg både fysisk og mentalt.[/quote']

Hehe - ja, jeg glemmer aldri en sort, småfet lab som bodde i nabolaget vårt før. Når de var ute og leket, og lab'en sprang det forteste den bare maktet, løp vår Breton i ringer rundt den og ertet...hehe...komisk syn.

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehehe' date=' stakkars labbisen da! Huffameg. Breton'en er jo superrask, slik en fuglehund skal være. Flott rase![/quote']

Ja, denne Breton'en var ekstrem - selv på sine gamle dager løp den lett ifra den mye yngre engelsksetteren vi hadde - selv om setteren var mye mer langbent og normalt rask til setter å være.

I sine yngre dager pleide Breton'en å fange fugler - dumme pippiper trodde at om de fløy, så kunne de bare fly en drøy meter over hodet hans, så var de trygge..... men de hadde ikke tatt hans spenst og fart med i beregningen, desverre for dem, lunch for ham... :oops:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei nei nei! De skal jo ikke spise fuglen' date= de skal bære den!! :)

Jakter du med disse stående hundene dine?

Hehe - joda, men den luringen klarte å skille mellom rype og små-pippiper tydeligvis. Var aldri bitemerke i rypene fra den gutten faktisk.

Og til jakt: disse hundene er hunder vi hadde mens jeg ennå bodde hjemme hos mor og far - og da var jeg ikke begynt med jakt ennå. Så det er far som hadde gleden av denne breton'en på jakt, ikke jeg desverre. Nå er jeg blitt eldre og "klokere" ( :wink: ) og er nå på utkikk etter egen jaktkamerat.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis fruen din er interessert i redning, så tror jeg at en jaktretriever ville vært midt i blinken. Men da får du kun en apporterende hund, ikke en som gjør forarbeidet på jakt. Men det spørs jo litt hva slags jakt det er snakk om. På andejakt er retriever'n uunnværlig, på duejakt/fasanjakt er den også veldig kjekk da det faller fugler hele tiden. På rypejakt (avhengig av hvor man drar) blir det lite å gjøre for retriever'n når den kun skal hente en og annen rype. Noen dager er det kanskje ingenting og andre dager er det 4-5 stk.

Men ikke for det, en GS/IS/ES osv er sikkert fint brukbar i redning, men jeg innbiller meg at en retriever er enklere å jobbe med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men ikke for det' date=' en GS/IS/ES osv er sikkert fint brukbar i redning, men jeg innbiller meg at en retriever er enklere å jobbe med.[/quote']

Jo, du har nok rett i det. Mange stående fuglhunder sliter med å kombinere redning og fuglesøk - for oppfører den seg etter instinktene, så er det rett ene dagen, feil den neste. Litt forvirrende for en stakkars hund - særlig hvis det er en såpass enkel hund som en ES :wink:

Da hadde jeg faktisk hatt mer tro på både vorsteh, breton og münsterland'erne - uten at jeg vet sikkert. IS og GS har jeg ikke vært mye borti, så de skal jeg ikke uttale meg så mye om.

Etter å ha sett denne tråden og tidligere tråder om jakt-retrivere, så har absolutt den seilet opp som en aktuell kandidat. Vi vurderte også i første omgang å satse på en turkamerat som hun kan prøve å trene til redningshund, og så glemme jakta litt - kanskje til den dagen vi skal ha to, hehe. Men etter å ha sett bilder av jakt-retrievere i aksjon, ser jeg jo muligheten til å få i pose og sekk - selv om det betyr at jeg "mister" hundens egenskaper til å gjøre forarbeidet..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det er Utrolig synd at de gyldne goldnene nesten er forsvunnet!

Personlig syns jeg gyldne golden er den peneste fargen på golden, det må da være en grunn til at det heter "golden" :D

Min morfar har selv hatt 2 gyldne golden, de herligste, roligste og flotteste hundene en kan tenke seg :)

Når jeg ser bildene Charlotte har lagt ut syns jeg utseende til golden har forandret seg Drastisk de siste årene.

Her er bilder av den ene goldenen til morfaren min:

http://www.piczo.com/katakozi2?g=14348090&cr=1

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 months later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tiden flyr og lille bebbisen blir snart året. 😱 Hun er fremdeles kanskje 6mnd i sitt eget hode da. 😂 Dagens agenda så slik ut 😴 etter å ha trent litt på fokus med bestekompis whippeten Leo som distraksjon, og så gått ett spor i nytt terreng etter en god times pause i bilen. 😁    Tidligere i mars når vi passet på ett lite småbruk. Fant en fin foss!   et par fra den lille uka vi hadde snø her sørvest. 😂
    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...