Gå til innhold
Hundesonen.no

Gyldne Golden Retrivere?


Lana

Recommended Posts

  • Svar 86
  • Created
  • Siste svar

Den gyldne goldenen er kun å oppspore i engelske field trial-linjer. Det er veldig få oppdrettere i norden som avler på denne typen - dessverre, men det er noen få i Danmark, jeg veit om en i Sverige, en del i Canada og noen i England. Dette er den opprinnelige goldenen, og det er synd at den er borte, for det er en fenomenal jakthund og brukshund. Den hvite utstilingsvarianten er ikke like fantastisk i jakt. Her er noen bilder av jaktgolden gutten til en i Vestfold retrieverklubb, vi deltok på samme working test-kurs. Sjekk kroppsholdninga hans, formen hans og musklene!

jaktgolden.JPG

jaktgolden2.JPG

jaktgolden3.JPG

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes de gyldne jakt-goldene var nydelige' date=' ser ut som en skikkelig hund - en aktiv hund, ikke bare en sofagris som endel vanlige familie-golden i norge desverre er blitt...[/quote']

Enig! De er jakthunder, slik de er avlet opp for å være. Eksteriøret er funksjonelt for jakt/bruks, i motsetning til utstillingsvarianten som blir litt for tung og treg både fysisk og mentalt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig! De er jakthunder' date=' slik de er avlet opp for å være. Eksteriøret er funksjonelt for jakt/bruks, i motsetning til utstillingsvarianten som blir litt for tung og treg både fysisk og mentalt.[/quote']

Hehe - ja, jeg glemmer aldri en sort, småfet lab som bodde i nabolaget vårt før. Når de var ute og leket, og lab'en sprang det forteste den bare maktet, løp vår Breton i ringer rundt den og ertet...hehe...komisk syn.

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehehe' date=' stakkars labbisen da! Huffameg. Breton'en er jo superrask, slik en fuglehund skal være. Flott rase![/quote']

Ja, denne Breton'en var ekstrem - selv på sine gamle dager løp den lett ifra den mye yngre engelsksetteren vi hadde - selv om setteren var mye mer langbent og normalt rask til setter å være.

I sine yngre dager pleide Breton'en å fange fugler - dumme pippiper trodde at om de fløy, så kunne de bare fly en drøy meter over hodet hans, så var de trygge..... men de hadde ikke tatt hans spenst og fart med i beregningen, desverre for dem, lunch for ham... :oops:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei nei nei! De skal jo ikke spise fuglen' date= de skal bære den!! :)

Jakter du med disse stående hundene dine?

Hehe - joda, men den luringen klarte å skille mellom rype og små-pippiper tydeligvis. Var aldri bitemerke i rypene fra den gutten faktisk.

Og til jakt: disse hundene er hunder vi hadde mens jeg ennå bodde hjemme hos mor og far - og da var jeg ikke begynt med jakt ennå. Så det er far som hadde gleden av denne breton'en på jakt, ikke jeg desverre. Nå er jeg blitt eldre og "klokere" ( :wink: ) og er nå på utkikk etter egen jaktkamerat.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis fruen din er interessert i redning, så tror jeg at en jaktretriever ville vært midt i blinken. Men da får du kun en apporterende hund, ikke en som gjør forarbeidet på jakt. Men det spørs jo litt hva slags jakt det er snakk om. På andejakt er retriever'n uunnværlig, på duejakt/fasanjakt er den også veldig kjekk da det faller fugler hele tiden. På rypejakt (avhengig av hvor man drar) blir det lite å gjøre for retriever'n når den kun skal hente en og annen rype. Noen dager er det kanskje ingenting og andre dager er det 4-5 stk.

Men ikke for det, en GS/IS/ES osv er sikkert fint brukbar i redning, men jeg innbiller meg at en retriever er enklere å jobbe med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men ikke for det' date=' en GS/IS/ES osv er sikkert fint brukbar i redning, men jeg innbiller meg at en retriever er enklere å jobbe med.[/quote']

Jo, du har nok rett i det. Mange stående fuglhunder sliter med å kombinere redning og fuglesøk - for oppfører den seg etter instinktene, så er det rett ene dagen, feil den neste. Litt forvirrende for en stakkars hund - særlig hvis det er en såpass enkel hund som en ES :wink:

Da hadde jeg faktisk hatt mer tro på både vorsteh, breton og münsterland'erne - uten at jeg vet sikkert. IS og GS har jeg ikke vært mye borti, så de skal jeg ikke uttale meg så mye om.

Etter å ha sett denne tråden og tidligere tråder om jakt-retrivere, så har absolutt den seilet opp som en aktuell kandidat. Vi vurderte også i første omgang å satse på en turkamerat som hun kan prøve å trene til redningshund, og så glemme jakta litt - kanskje til den dagen vi skal ha to, hehe. Men etter å ha sett bilder av jakt-retrievere i aksjon, ser jeg jo muligheten til å få i pose og sekk - selv om det betyr at jeg "mister" hundens egenskaper til å gjøre forarbeidet..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det er Utrolig synd at de gyldne goldnene nesten er forsvunnet!

Personlig syns jeg gyldne golden er den peneste fargen på golden, det må da være en grunn til at det heter "golden" :D

Min morfar har selv hatt 2 gyldne golden, de herligste, roligste og flotteste hundene en kan tenke seg :)

Når jeg ser bildene Charlotte har lagt ut syns jeg utseende til golden har forandret seg Drastisk de siste årene.

Her er bilder av den ene goldenen til morfaren min:

http://www.piczo.com/katakozi2?g=14348090&cr=1

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 months later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det har jeg ikke tenkt på, men jeg tror du har rett i at folk har blitt skjøre etter noen tiår med kontorarbeid. Hundene Bamse og Bob ble dømt til døden for å ha hoppet opp på folk og laget risp med en klo. Luna og Luk lagde blåmerker, Luk er avlivet og eier til Luna kjemper videre for henne, saken skal til lagmannsretten etter dom i tingretten hvor Luna ble dømt til avliving etter et lite blåmerke oppdaget to dager etter Luna var i nærheten av mannen. Folk har blitt pyser og hundene avlives av dem som skal forvalte loven men selv bryter den for å tilfredsstille anmelder, med en dose maktmisbruk inkludert i avgjørelsene. Hunder har lite rettsvern og når det lille som er blir oversett er det farlig å være hundeeier, det koster flere hundre tusen kroner å føre en sak gjennom rettssystemet og utfallet er mer som russisk rulett enn at man er sikret en riktig dom basert på det som virkelig skjedde.
    • En skulle tro det ville være nødvendig at hunden påførte en faktisk skade langt verre enn et blåmerke for å bli begjært avlivet. Det burde holde med en bot til hundeeier for å ikke ha kontroll på den.  Spesielt når det kommer til "bitt" er det for lav terskel. Et "bitt" er jo ikke et bitt. En hund kan klype med kontrollert styrke som et avstandsskapende signal uten å å påføre skader. Det tilsvarer å dytte bort en innpåsliten person som ikke respekterer verbal kommunikasjon om intimsoner. Hunden har ikke hender og bruker munnen istedenfor. Midlertidige fordypninger i huden og eventuelt bloduttredelser ved skjøre blodkar etter ett sånt klyp er ikke for skade å regne i mine øyne. Hvor skjøre har folk blitt? Noen tiår med kontorarbeid og folk synes et udramatisk blåmerke er en skade? Rifter i klær fra å ha hoppet opp for å hilse? Bot og erstatning.  Å avlive en hund for sånne småting er som å gi mennesker 21 år for en bitchslap. Hunder er en så integrert del av kulturen vår at hunders kroppsspråk og adferd er naturlig å legge inn i læreplanen i grunnskolen, så tidlig som mulig. Hvorfor lærer ikke barn hundens språk og adferd på skolen? ..så har de det med seg i voksenlivet og slipper være hysterisk redde.   
    • When Dickhead Awakes  Kapittel 1 Planen var å vente til milepælen 'løfter beinet for å tisse' før neste entry. En annen milepæl fikk æren av å utløse trangen til terapeutisk hamring på tastaturet istedenfor. Sir Edeward har blitt mer og mer Eddie lately. Han enten hører ikke, eller later som han ikke hører, eller gjør et poeng av å ignorere. At hunder bare er distre og ikke også med overlegg tester grenser i puberteten er en myte. Han er distre, no doubt, men han tester også alle grenser han kjenner for tiden. Dette har pågått en stund og er ingen overraskelse. Hva som kom mer uforutsett, på tross av samme erfaring fra tidligere hund, var at han plutselig tisset inne, to dager på rad. Rager 76 cm på manken og veier over 40 kg nå. Dette er i en helt annen liga enn valp som tisser inne.  Første tilfellet skjedde i går. Uheldig sammentreff mellom et massivt politioppbud utenfor pga en nabos mystiske og bekymringsverdige forsvinning, og Edes wake from sleep og potty time. Ikke en passende situasjon å ta ham med ut i, men må man så må man.  Mens jeg tar på ham selen og han er supergira på å ut for å inspisere den uventede og uvanlige situasjonen han hører på utsiden, med banking og rop og prat i en emosjonell tone som ikke helt stemmer med de menneskelige interaksjonene han kjenner fra før, så velger han å bare tisse rett på gulvet ^^ Antakelig en kombinasjon av å ikke ha lyst til å sette seg ned sårbar og tisse foran masse fremmede i en sånn stemning, og en helmax plan om å ha gjort unna det ærendet der først, så han var klar til enhver action som potensielt kunne skje utenfor den døren.  Det å miste turen ut fordi han fjernet motivet, medførte emo og pønkråkk vokal sutring, langt fra den myke Eddie Vedder vokalen jeg håper han modner til med tiden.  Så skjedde det igjen i dag. Han så utover territoriet sitt gjennom vinduet, og markerte det på sengen inne -_- Mens vaskemaskinen går for fullt, og jeg er takknemlig for at den finnes og virker, så trøster jeg meg med at dette er en fase. Pubertal tissing inne har skjedd før, og det gikk fort over igjen.  Om naboen blir funnet, og i hvilken tilstand, det er en større bekymring. 
    • Kan jeg spørre hvilken medisin hun gikk på? Har selv en hund på 3 år som allerede har fått påvist alvorlig grad av HD. Gått fast på Previcox hittil, men synes virkningen kan diskuteres. Ønsker gjerne innspill på smertestillende - ev injeksjonsbehandlinger som gir tilstrekkelig med lindring uten noe særlig bivirkninger. Vet en del av smertestillende som blir forskrevet i behandling HD og artrose blant annet er  NSAIDS som igjen gir ofte belastning på lever, og nyre over tid. Synes det er vanskelig å finne rette behandlingen da hunden er relativt ung.
    • Du kan nok ta det helt med ro ang. rosa nese.  Jeg har hatt flere valper med rosa nese og de har blitt fullpigmentert fram mot leveringstid, noen litt senere, men sorte har de blitt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...