Gå til innhold
Hundesonen.no

Gyldne Golden Retrivere?


Lana

Recommended Posts

  • Svar 86
  • Created
  • Siste svar

Den gyldne goldenen er kun å oppspore i engelske field trial-linjer. Det er veldig få oppdrettere i norden som avler på denne typen - dessverre, men det er noen få i Danmark, jeg veit om en i Sverige, en del i Canada og noen i England. Dette er den opprinnelige goldenen, og det er synd at den er borte, for det er en fenomenal jakthund og brukshund. Den hvite utstilingsvarianten er ikke like fantastisk i jakt. Her er noen bilder av jaktgolden gutten til en i Vestfold retrieverklubb, vi deltok på samme working test-kurs. Sjekk kroppsholdninga hans, formen hans og musklene!

jaktgolden.JPG

jaktgolden2.JPG

jaktgolden3.JPG

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes de gyldne jakt-goldene var nydelige' date=' ser ut som en skikkelig hund - en aktiv hund, ikke bare en sofagris som endel vanlige familie-golden i norge desverre er blitt...[/quote']

Enig! De er jakthunder, slik de er avlet opp for å være. Eksteriøret er funksjonelt for jakt/bruks, i motsetning til utstillingsvarianten som blir litt for tung og treg både fysisk og mentalt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig! De er jakthunder' date=' slik de er avlet opp for å være. Eksteriøret er funksjonelt for jakt/bruks, i motsetning til utstillingsvarianten som blir litt for tung og treg både fysisk og mentalt.[/quote']

Hehe - ja, jeg glemmer aldri en sort, småfet lab som bodde i nabolaget vårt før. Når de var ute og leket, og lab'en sprang det forteste den bare maktet, løp vår Breton i ringer rundt den og ertet...hehe...komisk syn.

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehehe' date=' stakkars labbisen da! Huffameg. Breton'en er jo superrask, slik en fuglehund skal være. Flott rase![/quote']

Ja, denne Breton'en var ekstrem - selv på sine gamle dager løp den lett ifra den mye yngre engelsksetteren vi hadde - selv om setteren var mye mer langbent og normalt rask til setter å være.

I sine yngre dager pleide Breton'en å fange fugler - dumme pippiper trodde at om de fløy, så kunne de bare fly en drøy meter over hodet hans, så var de trygge..... men de hadde ikke tatt hans spenst og fart med i beregningen, desverre for dem, lunch for ham... :oops:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei nei nei! De skal jo ikke spise fuglen' date= de skal bære den!! :)

Jakter du med disse stående hundene dine?

Hehe - joda, men den luringen klarte å skille mellom rype og små-pippiper tydeligvis. Var aldri bitemerke i rypene fra den gutten faktisk.

Og til jakt: disse hundene er hunder vi hadde mens jeg ennå bodde hjemme hos mor og far - og da var jeg ikke begynt med jakt ennå. Så det er far som hadde gleden av denne breton'en på jakt, ikke jeg desverre. Nå er jeg blitt eldre og "klokere" ( :wink: ) og er nå på utkikk etter egen jaktkamerat.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis fruen din er interessert i redning, så tror jeg at en jaktretriever ville vært midt i blinken. Men da får du kun en apporterende hund, ikke en som gjør forarbeidet på jakt. Men det spørs jo litt hva slags jakt det er snakk om. På andejakt er retriever'n uunnværlig, på duejakt/fasanjakt er den også veldig kjekk da det faller fugler hele tiden. På rypejakt (avhengig av hvor man drar) blir det lite å gjøre for retriever'n når den kun skal hente en og annen rype. Noen dager er det kanskje ingenting og andre dager er det 4-5 stk.

Men ikke for det, en GS/IS/ES osv er sikkert fint brukbar i redning, men jeg innbiller meg at en retriever er enklere å jobbe med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men ikke for det' date=' en GS/IS/ES osv er sikkert fint brukbar i redning, men jeg innbiller meg at en retriever er enklere å jobbe med.[/quote']

Jo, du har nok rett i det. Mange stående fuglhunder sliter med å kombinere redning og fuglesøk - for oppfører den seg etter instinktene, så er det rett ene dagen, feil den neste. Litt forvirrende for en stakkars hund - særlig hvis det er en såpass enkel hund som en ES :wink:

Da hadde jeg faktisk hatt mer tro på både vorsteh, breton og münsterland'erne - uten at jeg vet sikkert. IS og GS har jeg ikke vært mye borti, så de skal jeg ikke uttale meg så mye om.

Etter å ha sett denne tråden og tidligere tråder om jakt-retrivere, så har absolutt den seilet opp som en aktuell kandidat. Vi vurderte også i første omgang å satse på en turkamerat som hun kan prøve å trene til redningshund, og så glemme jakta litt - kanskje til den dagen vi skal ha to, hehe. Men etter å ha sett bilder av jakt-retrievere i aksjon, ser jeg jo muligheten til å få i pose og sekk - selv om det betyr at jeg "mister" hundens egenskaper til å gjøre forarbeidet..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det er Utrolig synd at de gyldne goldnene nesten er forsvunnet!

Personlig syns jeg gyldne golden er den peneste fargen på golden, det må da være en grunn til at det heter "golden" :D

Min morfar har selv hatt 2 gyldne golden, de herligste, roligste og flotteste hundene en kan tenke seg :)

Når jeg ser bildene Charlotte har lagt ut syns jeg utseende til golden har forandret seg Drastisk de siste årene.

Her er bilder av den ene goldenen til morfaren min:

http://www.piczo.com/katakozi2?g=14348090&cr=1

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 months later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...