Gå til innhold
Hundesonen.no

Gyldne Golden Retrivere?


Lana

Recommended Posts

  • Svar 86
  • Created
  • Siste svar

Den gyldne goldenen er kun å oppspore i engelske field trial-linjer. Det er veldig få oppdrettere i norden som avler på denne typen - dessverre, men det er noen få i Danmark, jeg veit om en i Sverige, en del i Canada og noen i England. Dette er den opprinnelige goldenen, og det er synd at den er borte, for det er en fenomenal jakthund og brukshund. Den hvite utstilingsvarianten er ikke like fantastisk i jakt. Her er noen bilder av jaktgolden gutten til en i Vestfold retrieverklubb, vi deltok på samme working test-kurs. Sjekk kroppsholdninga hans, formen hans og musklene!

jaktgolden.JPG

jaktgolden2.JPG

jaktgolden3.JPG

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes de gyldne jakt-goldene var nydelige' date=' ser ut som en skikkelig hund - en aktiv hund, ikke bare en sofagris som endel vanlige familie-golden i norge desverre er blitt...[/quote']

Enig! De er jakthunder, slik de er avlet opp for å være. Eksteriøret er funksjonelt for jakt/bruks, i motsetning til utstillingsvarianten som blir litt for tung og treg både fysisk og mentalt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig! De er jakthunder' date=' slik de er avlet opp for å være. Eksteriøret er funksjonelt for jakt/bruks, i motsetning til utstillingsvarianten som blir litt for tung og treg både fysisk og mentalt.[/quote']

Hehe - ja, jeg glemmer aldri en sort, småfet lab som bodde i nabolaget vårt før. Når de var ute og leket, og lab'en sprang det forteste den bare maktet, løp vår Breton i ringer rundt den og ertet...hehe...komisk syn.

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehehe' date=' stakkars labbisen da! Huffameg. Breton'en er jo superrask, slik en fuglehund skal være. Flott rase![/quote']

Ja, denne Breton'en var ekstrem - selv på sine gamle dager løp den lett ifra den mye yngre engelsksetteren vi hadde - selv om setteren var mye mer langbent og normalt rask til setter å være.

I sine yngre dager pleide Breton'en å fange fugler - dumme pippiper trodde at om de fløy, så kunne de bare fly en drøy meter over hodet hans, så var de trygge..... men de hadde ikke tatt hans spenst og fart med i beregningen, desverre for dem, lunch for ham... :oops:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei nei nei! De skal jo ikke spise fuglen' date= de skal bære den!! :)

Jakter du med disse stående hundene dine?

Hehe - joda, men den luringen klarte å skille mellom rype og små-pippiper tydeligvis. Var aldri bitemerke i rypene fra den gutten faktisk.

Og til jakt: disse hundene er hunder vi hadde mens jeg ennå bodde hjemme hos mor og far - og da var jeg ikke begynt med jakt ennå. Så det er far som hadde gleden av denne breton'en på jakt, ikke jeg desverre. Nå er jeg blitt eldre og "klokere" ( :wink: ) og er nå på utkikk etter egen jaktkamerat.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis fruen din er interessert i redning, så tror jeg at en jaktretriever ville vært midt i blinken. Men da får du kun en apporterende hund, ikke en som gjør forarbeidet på jakt. Men det spørs jo litt hva slags jakt det er snakk om. På andejakt er retriever'n uunnværlig, på duejakt/fasanjakt er den også veldig kjekk da det faller fugler hele tiden. På rypejakt (avhengig av hvor man drar) blir det lite å gjøre for retriever'n når den kun skal hente en og annen rype. Noen dager er det kanskje ingenting og andre dager er det 4-5 stk.

Men ikke for det, en GS/IS/ES osv er sikkert fint brukbar i redning, men jeg innbiller meg at en retriever er enklere å jobbe med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men ikke for det' date=' en GS/IS/ES osv er sikkert fint brukbar i redning, men jeg innbiller meg at en retriever er enklere å jobbe med.[/quote']

Jo, du har nok rett i det. Mange stående fuglhunder sliter med å kombinere redning og fuglesøk - for oppfører den seg etter instinktene, så er det rett ene dagen, feil den neste. Litt forvirrende for en stakkars hund - særlig hvis det er en såpass enkel hund som en ES :wink:

Da hadde jeg faktisk hatt mer tro på både vorsteh, breton og münsterland'erne - uten at jeg vet sikkert. IS og GS har jeg ikke vært mye borti, så de skal jeg ikke uttale meg så mye om.

Etter å ha sett denne tråden og tidligere tråder om jakt-retrivere, så har absolutt den seilet opp som en aktuell kandidat. Vi vurderte også i første omgang å satse på en turkamerat som hun kan prøve å trene til redningshund, og så glemme jakta litt - kanskje til den dagen vi skal ha to, hehe. Men etter å ha sett bilder av jakt-retrievere i aksjon, ser jeg jo muligheten til å få i pose og sekk - selv om det betyr at jeg "mister" hundens egenskaper til å gjøre forarbeidet..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det er Utrolig synd at de gyldne goldnene nesten er forsvunnet!

Personlig syns jeg gyldne golden er den peneste fargen på golden, det må da være en grunn til at det heter "golden" :D

Min morfar har selv hatt 2 gyldne golden, de herligste, roligste og flotteste hundene en kan tenke seg :)

Når jeg ser bildene Charlotte har lagt ut syns jeg utseende til golden har forandret seg Drastisk de siste årene.

Her er bilder av den ene goldenen til morfaren min:

http://www.piczo.com/katakozi2?g=14348090&cr=1

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 months later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...