Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hvis han ikke "gidder" å løse problemet så enkelt, så får dere bare leve med det :)

Det blir jo ikke å løse problemet, det blir å rømme fra det. Og som Ingvild skriver, så reagerer han ikke på røyken FRA røyken, han reagerer på at han ruller, og at han tenner i. Med en gang han røyker, så slapper hunden av igjen. Da er ikke problemet løst ved at han går ut og røyker, for det er jo rullingen og lighteren som er problemet. Han kan ikke si ordet "lighter" uten at hunden reagerer heller. "Gir du meg lighteren" "Har du lighter" Blir disse setningene brukt så hopper hunden til. Jeg kan si det så mye jeg vil, uten problem.

Skrevet

Ville enten kjørt full ignorering av problemet, eller prøvd å floode hunden med det. La gubben sitte og rulle røyk mye mer enn han røyker i løpet av en dag, og leke med lighteren konstant en periode. Se om hunden går lei av å reagere.

  • Like 1
Skrevet

Ville enten kjørt full ignorering av problemet, eller prøvd å floode hunden med det. La gubben sitte og rulle røyk mye mer enn han røyker i løpet av en dag, og leke med lighteren konstant en periode. Se om hunden går lei av å reagere.

Ja det kan funke.. Har prøvd å ignorere, men da bare fortsetter han som vanlig, og gir seg som han pleier..

Skrevet

Ikke uenig med deg, men da skulle det vell vært like ille når ts røyker inne, og forklarer ikke hvorfor hunden gjør forskjell. Det forklarer heller ikke hvorfor den stopper når røyken er tent og bare stresser mens den rulles.

Har dessverre absolutt ingenting og bidra med på hvorfor eller løsning.

Men jeg tror ikke TS sa noe om at hun også røyket inne, i det første innlegget. Men ja, det er jo skikkelig rart!

Skrevet

Hvis han ikke "gidder" å løse problemet så enkelt, så får dere bare leve med det :)

:rolleyes: Ja, dette et et av verdens problemer som har kun én eneste løsning.

Synes å overse var en god ide. Evt at dere er i forkant, kaster ut noen godbiter han kan søke etter rett før mannen begynner å rulle.

Hvorfor det har blitt sånn er vel egentlig irrelevant. Det kan være helt tilfeldig, han kan ha blitt skikkelig skremt en gang samtidig som det ble rullet røyk og så koblet han de to feilaktig sammen.

  • Like 1
Skrevet

Deilig for antirøykerne å ha en tråd å boltre seg i ser jeg - en "konstruktiv" løsning formulert ørten ganger mer eller mindre likt - hjelpsomt .. (ironisk/sarkastisk her)

Jeg har litt tro på det Mari sier, at det skal ikke noe mer til enn at hunden er blitt skremt av et eller annet, på en for hunden guffen vis (og det er ikke slikt vi mennesker trenger å ha lagt merke til en gang), i akkurat den settingen. Men jeg tror jeg hadde kjørt omvendt, latt sigarettpapir-knitring bli et slags "klikker signal", papirknitring=gobit kommer rett etterpå. Når det er etablert kan man så kreve en dekk feks før godbiten kommer osv.. utvikle en adferd på det. Da har hunden noe å gjøre istedenfor å hause seg opp.

  • Like 4
Skrevet

Har han prøvd å be hunden om å kutte ut masingen? Som å f.eks be hunden om å legge seg ned (evt i et annet rom)? Det ville jeg gjort hvis bikkja maser.

EDIT: det er absolutt ikke usannsynelig at hunden reagerer på det lille "klikket" fra lighteren (og har lært seg at det skjer etter røyken er rullet). Jeg har en hund som blir klin kokos og supermasete/nervøs av lighterklikk. Det skjedde helt plutselig. Prøv å bare klikke/tenne lighteren og se hvordan hunden reagerer.

  • Like 1
Skrevet

Tenkte på det samme som borderen.. Jeg vet om noen beardiser som har vært livredd for klikkingen av lightere (og forsåvidt kameraer). Bruker dere samme lighter?

Sikkert utrolig "søkt" å tro det er noe slikt når hunden er vel voksen, men man vet jo aldri. Hunden kan ha fått en strekk i et ben, mageknip eller noe annet akkurat idet mannen din rullet en røyk og forbundet det med rullingen el. lighteren, liksom.

Susanne

.

Skrevet

Merkelig sak! Kan det ha skjedd noe rart når samboern har rullet røyk før? Aldri hørt om noe lignende før. :P

Og synd at samboeren ikke vil røyke ute. Vet det er forsket på at hunder med lange snuter er utsatt for nesekreft, mens hunder med korte snuter er utsatt for lungekreft, hos røykere der hundene er utsatt for røyken. Definitivt en høyere frekvens enn hunder hos ikke-røykere og folk som røyker ute. (Lurer på om det var svensk forskning?)

Nå skal jeg også si at både jeg og samboeren/eksen røyker, vi røyker i bilen(da med vinduene på gløtt alltid), og vi røyker inne på badet, der det er avtrekk. Ellers røyker vi ute. Både for huset sin del og for hundene sin del. :)

Håper dere finner ut av det, at dere finner en løsning. Avledning kan jo være en løsning. Eller kanskje du må rulle alle røyk? ;)

  • Like 2
Skrevet

Takk for svar! Er mulig han er blitt skremt av noe, men ikke lagt merke til det nei..

Vi bruker som oftest samme lighter, og ikke noe reaksjon når jeg bruker den. Å ignorere funker i den grad at han roer seg, men han holder på like lenge. Vi har bedt han om å gå og legge seg, men da ligger han seg nærmest mulig, og fortsetter å syte.

Igår prøve jeg på at når han rullet røyk, så koste jeg med hunden. Det funker noenlunde, men han er fremdeles veldig fokusert på røyken. Han begynner allerede når han tar opp tobakken, hadde det kun vært lighteren kunne vi i det minste prøvd fyrstikker :)

Å sette han i annet rom funker ikke, da tygger han dessverre på alt som er der. Buret er i stuen og har ikke plass andre steder, så får ikke sjansen til å sette det ett sted der han ikke ser noe :/

Men skal absolutt prøve med godbiter! :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...