Redd hund på ett år.

[bikkjene]

Er det vanskelig å få en redd og usikker hund på ett år "Trygg"? Hunden er redd for alt nytt og nye mennesker men når hunden først har godtatt en så er den en venn for livet. Hunden har nesten ikke fått ordentlig sosialiering eller miljøtrening ifølge eierne. Det er en liten chihuahua. Siden hunden ikke har fått den treninga den trenger så er det ikke rart at den er redd og usikker. Noen som har opplevd dette? Hvordan trene?

[Malamuten]

Jeg opplever at det er veldig forskjellig fra individ til individ, det vil også være store forskjeller i hvordan redsel/usikkerhet slår ut og dermed også hvor greit det er og ha og trene slike hunder før det evnt blir bedre.

Hvilke redsler er det snakk om og hvordan takler hunden situasjoner hvor den blir redd?

[Gjest]

Det kan gå, enten med litt eller mye bedring - men det krever oftest mye innsats i form av både tid, tålmodighet og energi. Før en begir seg utpå et slikt lite prosjekt, så bør en være motivert for det. En del ting vil kanskje aldri bli bra, men det er mye en kan gjøre for at hunden takler livet bedre. Noen ting vil kanskje kreve tilpasninger resten av hundens liv.

En god hundeinstruktør som er flink på atferd kan være en fin start. Noen med erfaring som kan se hunden i hverdagen sin, og som kan komme med konkrete treningsforslag og råd. Jeg anbefaler absolutt å lese ett par gode hundebøker for å øke kunnskapen, slik som bøker hvis behov for å øke generell hundespråk, f eks Hundens dempende signaler, skrevet av Rugås. For å jobbe med usikkerhet er f eks boka "Slipp kontrollen løs" skrevet av McDevitt god. Bibliotek kan ha et utvalg med hundebøker hvis en ikke kan kjøpe hundebøker eller låne fra hundevenner. Ellers så anbefaler jeg å dra på aktuelle foredrag og temakvelder som gjerne arrangeres av hundeskoler, veterinærklinikker o.l. hvis interessen er sterk for å lære mer.

Det er mange veier til Rom, men sånn generelt er det vel bra å bygge selvtillit og da legge til rette for at hunden mestrer mest mulig. Skjerm i begynnelsen, og lett til rette for at hunden takler det den blir utsatt for. Ikke press den, men gjør det enklest mulig. Dette er jo et stort og interessant tema, så det er ikke veldig enkelt å beskrive forslag til løsninger i et lite innlegg

[Khela]

Det kommer vel an på redslene og individet i seg selv. Vi har ei tispe som jeg tror var bare redd, selv om en del andre mente hun var aggressiv, hun utagerte mot mennesker og andre hunder da hun kom til oss. Det hun trengte var forståelse, tid og respekt til å forstå at vi ikke ville være slemme mot henne, og heller ikke andre hunder. Hun ble mobbet av de andre hundene hun bodde med tidligere, så hun tok valget med å prøve å ta alle andre før noen tok henne. Nå er hun nesten helt trygg og fin, kan havne i klammerier med andre tisper fortsatt, men det er veldig sjelden.

I vår situasjon begynte jeg med å bare være der. Vise henne at jeg respekterte grensene hennes og ikke kom for nær. Hun skulle selv få velge å "utsette" seg for det som var skummelt. Hun stod i hundegården sammen med de andre hundene, men siden alle står i kjetting til huset var det slik at hun fikk ha dem i nærheten uten å ha dem for nær. I møter med skumle ting var jeg der, viste at jeg ikke syntes noe var skummelt og at jeg passet på henne. Dette måtte hun bare skjønne at ikke var farlig, at alle ikke var ute etter å ta henne, og at vi mennesker var der for å passe på og være sjef.

Men hvordan man skal gå frem med hunden du snakker om er jeg usikker på, vet ikke nok om redslene/reaksjonen. Men mitt beste råd er rett og slett å la hunden møte det skumle bit for bit, litt etter litt, og hele tiden være rolig og den trygge personen som ikke syns det er noe å kimse av. Tid er viktig. Mestringsøvelser er jo fint for å få opp selvtilliten til hunden.